Wikipedia

Tønder (slekt)

Tønder er en borgerlig dansk-norsk slekt med opphav i den danske (den gang slesvigske) landsbyen Tønder i Sønderjylland, hvorfra Christopher Nielssen (1587–1656) kom da han flyttet til Norge og døpte sine sønner Tønder. En del av hans etterkommere har havnet i Danmark igjen, så det finnes Tøndere begge steder.

Tønder
LandNorge, Danmark og USA
OpprinnelsesstedTønder, Danmark
FounderChristopher Nielssen Tønder

Flere av slektens etterkommere har hatt sentrale offentlige embeter i både Norge og Danmark, særlig innen militæret og kirken. Mange Tøndere har også vært godseiere i begge land.[1]

Etter unionstiden har flere Tøndere vært virksomme innen handel, kultur, jordbruk og politikk. I norsk politikk har samtlige vært stortingsrepresentanter, statsråder og ordførere.[2] Eidsvollmennene Hans Midelfart og Christian Hersleb Hornemann var etterkommere av Tønder-slekten.[3]

Tønder-slekten har historisk hatt en sterk posisjon i Midt-Norge og Nord-Norge.

Forbindelser til andre slekter

rediger

Gjennom giftemål har slektens etterkommere forgreininger i andre kjente norske slekter som: Anker, Angell, Astrup, Hornemann, Coldevin, Lysholm, Midelfart, Greve, Hersleb, Nissen, Schjelderup, Parelius, Collin, Gude, Bull og til etterkommere av den gamle adelsslekten Benkestok.[4][1][5][6][7][8]

Samtlige av disse slektene tilhørte som Tønder Handelspatrisiatet i Søgaden, og mange regnes i tillegg som nordlandsslekter. Mange av slektenes medlemmer pleide tett omgang, og giftet seg med hverandre for å sikre at rikdom og sosial status gikk i arv.[9][10][2]

Noen av Tønder-slektens medlemmer i Nord-Norge er samtidig etterkommere av sorenskriver Christen Jensen Hveding. Susanne Augustinusdatter Tønder etterlot seg en stor etterslekt gjennom ekteskapet med Jochum Greve (Hvedings barnebarn).[11] Den nordlandske slektslinjen har samtidig slektskap til den danske slekten Busch.

Etterkommere av Christopher Nielsen og hans kone Karen Olufsdatter Schriver fra andre ekteskap (1612-1656) har også røtter i adelsslekten Darre.[4][12]

Våpenskjold

rediger

Slektens våpen viser en due stående på en stubbe og med løftede vinger.[13]

Slektsgrenen i Nord-Norge

rediger

En gren av slekten i Nordland forvaltet en periode Dønnesgodset og Tjøttagodset.[14] Tønder-slekten rådet også over Dønnes kirke på Helgeland frem til 1700-tallet. Til kirken skaffet slekten en stor kirkeklokke fra Nederland som fremdeles er i bruk. Flere av slektens medlemmer ligger i familiemausoleet i kirken, som er Norges største private mausoleum. Mausoleet ble brukt av slektens etterkommere frem til 1860-tallet, og inneholder totalt 22 kister.[15] En av dem er Peder Tønder som var amtmann i Nordlandene (Nordland og Troms). Tønder-slekten har mange etterkommere i Nord-Norge.[16][17] Slektsgrenen i Nordland representerer en klassisk nordlandsslekt.[18][19][20][21]

 
Slekten rådet en periode over Dønnes kirke i Nordland

Tønder-slekten etablerte seg i den nordlige landsdelen gjennom besittelse av offentlige embeter.[22]

Slektslinjen etter Augustinius Olsen Wivel og Christiane Charlotte Tønder

rediger

Augustinius Olsen Wivel (1660–1738), sønn av sognepresten til Lødingen Oluf Augustinussen Wivel, kom i tjeneste hos Peder Tønder på Dønnes i 1680. Wivel forvaltet og bestyrte Dønnesgodset for Tønder familien i flere år. I 1695 ble han gift med en av Tønders arvtakere, Christiane Charlotte Tønder. I 1704 flyttet han til Vandve der han drev skipperbruk til han døde i 1738. Barna deres tok morens pikenavn Tønder og fra disse nedstammer slekten Tønder på Helgeland i Nordland.[23][6][15][24]

Christiane Charlotte Tønder (1679-1749) var datteren til sognepresten i Trondheim Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schjelderup (av slekten Schjelderup). Hun var barnebarnet av slektens stamfar Christoffer Nielssen Tønder. På morssiden nedstammet hun direkte fra biskopen i Trondheim Peder Jensen Schjelderup (1571–1646), og fra borgermesteren og rådmannen i Trondheim Hans Gjertsen Busch (1585-1649).[6][15][24]

Olsen Wivel var selv av dansk herkomst. Moren hans kom fra København, og morfaren hadde virket som kjøpmann og possementmaker i Amager. Morfaren hadde enerett til å være possementmaker i mange år.[15][24]

Nordlandske Tønder-etterkommere i København

rediger

I kildene finnes en Hans Tønder som var handelsmann i den danske hovedstaden i 1750-årene. Hans Tønders niese Anna Marie Greve er en annen etterkommer; hun ble døpt i København i 1753, der familien bodde en periode i embets medfør. Dette er en av flere linjer av slekten som har vendt tilbake til Danmark.[23][11]

Noen etterkommere

rediger
Slektstre med aner og noen fotografi til mest av de kjente Tønderne
Treliste
  • Christopher Nielssen (1587–1656) flyttet til Norge og ble toller og fogd på Nordmøre. Gift i København i 1613 med Sidsel Andersdatter (1600–30) og i 1631 med Karen Olsdatter Schriver (1612–)
    • Niels Christophersen Tønder (1613–1649) borgermester i Trondheim
      • Anna Nielsdatter Tønder (1644–1701) gift med kjøpmann Henrik Hornemann (1644–1716)
        • Anna Henriksdatter Hornemann (1671–1766) gift med kjøpmann og skipsreder Ebbe Carstensen fra Flensburg
          • Niels Ebbesen Tønder (1700–65) sogneprest i Vår Frue kirke, gift Margrethe Hass
            • Ellen Margrethe Tønder (1725–87) gift med kapellan Lauritz Lund
            • Ebbe Carsten Tønder (1726–85) sogneprest på Stranda, gift Susanne Angell av Angell (slekt)
              • Nicolaus Tønder (1764–1832) stabskirurg i Danmark gift Anna von Saldern
                • Arnold Nicolai Caspar Tønder (1796–1869) dansk overetatsråd
                  • Niels Johan Tønder (1835–1925) dansk korpslege, gift Julie Neergaard
                    • Thyra Tønder (1872–1955) dansk malerinne
                  • Ebbe Holger Valdemar Tønder (1836–1921), dansk oberst og kammerherre
        • Hans Horneman (1688–1786) rådmann i Trondheim, gift Mette Bonsach
    • Anders/reas Christophersen Tønder (1615–1696) magistratspresident, borgermester og stiftsskrifer i Trondheim, eide Bakke gård, gift Karen Madsdatter Lund (1628–98), datter av Mads Jensen Midelfart
      • Jørgen Andreasen Tønder (–1698) gift Martha Olsdatter Pharo
      • Raphael Andersen Tønder (–1700) løytnant gift med Margrethe Bull
      • Mads Mathias Andreassen Tønder (1643–1720) gift Margrethe von Grabow
        • Andreas Mathias Tønder (1686–1738) gift med Sophie Juul
          • Karen Birgithe Tønder (1736) født i København, gift Johan von Grabow
            • Jørgen Andreas Grabow (1773–1847)
    • Ole Christophersen Tønder (1633–1684) sogneprest Vår Frue kirke i Trondheim, gift med Maren Jørgensdatter Schjelderup (–1701) av Schjelderup (slekt). Maren arvet i 1694 Dønnesgodset etter svogeren Peder Tønder, og hennes sønn Reinholt var eier fra 1701 til sin død i 1704 da sønnen Arnoldus ble eier.[34]
      • Ole Olsen Tønder (1663–1725) gift med Elisabeth Melchiorsdatter Meldal
      • Arnoldus Tønder (1666–1711) fra Trondheim, eier av Dønnesgodset etter broren Reinholts død i 1704, gift Maria Emahus fra Dønnesgodset
      • Gidsken Olsdatter Tønder (1671–e. 1698) gift med Erik Madsen
        • Christian Ulrik Tønder (1699–) gift Anna Møllmann
          • Stinchen Tønder (1732–93) gift med Albrecht Angell Midelfart (1714–88) av slekten Midelfart
          • Anna Catharina Tønder (1735–1804) gift med kjøpmann i Trondheim Henrich Lysholm (1724–70) som også var kanselliråd
      • Christiane Carlotte Tønder (1679–1749) fra Herøy, gift Augustinius Wivel
        • Peder Augustinussen Tønder (1697–1736) lensmann Nesna,
          • Christiana Charlotta Pedersdatter Tønder (1724–95) gift Lars Jonssøn
            • Peder Tønder Larsen (1752–1812) fra Nesna, gift Marithe Jørgensdatter
              • Christiana Pedersdatter Tønder (1782–1873) gift Jens Eliassen
                • Johanne Tønder (1828–1901) gift gårdbruker og handelsmann Elias Olsen (1822–91)
        • Christian Ulrich Tønder (1699–1751) amtmann i Romsdals amt, gift med Helene Høyer
          • Rasmus Tønder (1746–1803) gift med Elen Parelius Dreyer
            • Helene Dorthea Tønder (1791–1867) gift med Christian Nicolai Nissen av slekten Nissen
      • Reinholt Tønder (1682–1704) arvet Dønnesgodset av moren Maren i 1701.
    • Peder Christophersen Tønder (1641–1694) tollkommissær i Trondheim, fra 1691 amtmann i Nordlandene, og fra 1675 eier av Dønnesgodset. Gift med Folchen Fremmersdatter (1625–86), enke etter forpakteren på Dønnesgodset. Ingen barn.
  •  
    Christopher Nielssen (1587–1656) flyttet til Norge og ble toller og fogd på Nordmøre
  •  
    Anna Nielsdatter Tønder (1644–1701)
  •  
    Anna Henriksdatter Hornemann (1671–1766)
  •  
    Niels Ebbesen Tønder (1700–65) ble sogneprest
  •  
    Anna Catharina Tønder (1735–1804)
  •  
    Jørgen Andreas Grabow (1773–1847)
  •  
    Jens Peter Tønder (1773–1836) ble filolog
  •  
    Henrik Lysholm (1790–1860) borgermester Trondheim
  •  
    Betzy Sneedorff (1790–1875) hoffdame
  •  
    Rasmus Tønder Nissen (1822–1882) ble professor og statsråd
  •  
    Ebbe Tønder (1836–1921), dansk oberst og kammerherre
  •  
    Olav Tønder (1926–2000) ble professor i medisin

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Tønder – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. desember 2021. 
  2. ^ a b «Handelsslekter i Nord-Norge – WikiStrinda». www.strindahistorielag.no. Besøkt 25. juni 2024. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k «Tønder». nose.dk. Besøkt 1. desember 2021. 
  4. ^ a b «Tøndernes Æt - det coldevinske slægtsregister fra Dønnes». www.tuxen.info. Besøkt 21. mai 2022. 
  5. ^ Ingstad, Olav (1943). Slekten Greve. Bergen. s. 24–25, 142–143. 
  6. ^ a b c Brandt, Wilhelmine (1997). Slægten Benkestok. Damms antikvariat. s. 30–31. ISBN 8290438079. 
  7. ^ «Oluf Christophersen Tønder (1633–1687) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 2. desember 2021. 
  8. ^ Bull, N.R (1886). Stamtavle over den trønderske Slægt Bull. Cammermeyer. s. 106–107. 
  9. ^ De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet: Bull, Ida (1998)
  10. ^ «Etterkommere etter Niels Mortensen Tønder». vestraat.net. Besøkt 28. mars 2024. 
  11. ^ a b Hveding, Johan (1995). Nordlandsætta Hveding frå 1580. Einride Hveding. s. 24–25. ISBN 8299352509. 
  12. ^ «Karen Olufsdatter Schriver». geni_family_tree (på engelsk). Besøkt 1. desember 2021. 
  13. ^ «Våpenrulle – Slektshistoriewiki». www.genealogi.no. Besøkt 28. april 2022. 
  14. ^ «Det Tønder-Coldevinske anegalleri». www.tuxen.info. Besøkt 21. mai 2022. 
  15. ^ a b c d Coldevin, Axel (1989). «Dønnes». Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Lokalhistorisk forlag. s. 134–135. ISBN 8274040279. «Hans betrodde mann i de første årene var Augistinus Olsen, en prestesønn fra Lødingen. Han var gift med Tønders brordatter, Christiane Charlotte Tønder. Dette ekteparet fikk en tallrik etterslekt, og fra dem nedstammer de fleste Tøndere i Nordland.» 
  16. ^ Moe, Knut (1981). Gård og grend i Meløy Bind 1. Meløy: Meløy kommune. s. 120, 176, 184, 390 og 396. 
  17. ^ Hazeland, Arnold J. (1965). Meløy på Helgeland. Meløy: Meløy kommune. s. 36–38, 41–43. 
  18. ^ Lind, Elin Åsbakk (5. mars 2019). «Åpnet kistene som modighetsprøve: Nå får de hvile i fred». NRK. Besøkt 1. desember 2021. 
  19. ^ «Dønnes Gård - Overnatting Dønna / Helgeland / Nordland». Dønnes Gård - Overnatting Dønna / Helgeland / Nordland. Besøkt 1. desember 2021. 
  20. ^ «Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Dønnes». oddso.nvg.org. Besøkt 3. desember 2021. 
  21. ^ Publisert, Skrevet av Knut Arild Johansen. «Familietreff i helga - Salangen-Nyheter». www.salangen-nyheter.com (på norsk). Arkivert fra originalen 10. januar 2022. Besøkt 3. desember 2021. 
  22. ^ «Peder Christoffersen Tønder (1641-94)». www.tuxen.info. Besøkt 21. mai 2022. 
  23. ^ a b c d e Brandt, Wilhelmine (1904). Slægten Benkestok. Parmann & Co. s. 258–259. 
  24. ^ a b c «Augustinius Olsen Wivel». geni_family_tree (på engelsk). Besøkt 7. februar 2022. 
  25. ^ «christopher Tønders barn.». groups.google.com. Besøkt 28. april 2022. 
  26. ^ «195. Drejø». wiberg-net.dk. Besøkt 29. april 2022. 
  27. ^ a b «Dynastier i bysamfunnet». Slekt & lokalsamfunn. Norsk lokalhistorisk institutt. 1998. s. 104–105. 
  28. ^ «Hans Nobel d.e. – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 19. april 2022. 
  29. ^ Sprauten, Knut (25. februar 2020). «Hans Horneman». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. april 2022. 
  30. ^ «Hersleb – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. april 2022. 
  31. ^ a b «Hersleb». nose.dk. Besøkt 25. juni 2024. 
  32. ^ «c Stinchen Tønder – Eidsvoldsmennenes Kvinner». Besøkt 29. august 2022. 
  33. ^ Haagen Krog Steffens (1916). Kristiania: Grøndahl http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708011.  Teksten «tittel Kragerø By's Historie, 1666–1916: Jubilæumsskrift» ignoreres (hjelp);
  34. ^ Axel Coldevin (1980). Dønna bygdehistorie. Solfjellsjøen: Dønna kommune. ISBN 8299068908. 

Litteratur

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tønder_(slekt)&oldid=24549840»