Åpne hovedmenyen

Jens Schielderup Sneedorff

dansk skribent
Jens Schielderup Sneedorff
Jens Schielderup Sneedorff.jpg
Født22. august 1724[1][2]
Sorø[3]
Død5. juni 1764[1][2] (39 år)
Beskjeftigelse Skribent, historiker
Nasjonalitet Danmark

Jens Schielderup Sneedorff (født 22. august 1724, død 5. juni 1764) var en dansk forfatter, professor i statsvitenskap og lærer for prinsen. Sentral skikkelse i opplysningstidens Danmark-Norge.

BiografiRediger

Sneedorff ble født i Sorø som sønn av den siste rektor for Sorø Akademi. Moren døde i barselseng. Sneedorff gjorde store boklige framskritt og kom senere på latinskole og universitetet.

Etter å ha ervervet magistergraden i København reiste Sneedorff til det kun ti år gamle Georgia Augusta-universitet i Göttingen, som især var kjent for sine statsvitenskapelige studier. Universitetet var dessuten et av den tyske opplysningsbevegelses arnesteder.

Tilbake i Danmark-Norge ble han på Ludvig Holbergs foranledning ansatt som lærer i noe man i dag vil betegne som statsvitenskap på det gjenopprettete, nå «ridderlige» akademi i Sorø. Akademiet huset i samme periode blant annet den tyske pedagog Johann Bernhard Basedow, den senere statsmann Ove Guldberg og filosofen Jens Kraft.

Sneedorffs undervisning og på det tidspunkt ekspanderende forfatterskap var især preget av Charles Montesquieus statsvitenskapelige hovedverk Om lovenes ånd, likesom han oversatte og lot seg inspirere av Voltaire. I det hele tatt var Sneedorff i perioden en særdeles aktiv formidler av fransk, men også engelsk opplysningstenkning, men dog alltid tilpasset det eneveldige danske monarki og preget av den statslojale, såkalt kameralistiske embetsmannstenkning, som Sneedorff må antagelig å ha fått bestyrket i Göttingen.

Sneedorff skrev med en sosial brodd, men fremfor alt mot den gamle adel med dens patetisk og overfladiske aristokratkultur og undertrykkelse av bondestanden. I sitt syn på bøndene var Sneedorff påvirket av de franske fysiokrater, blant annet Mirabeau, som Sneedorff henviser til i sitt tidsskrift, Den patriotiske Tilskuer.

Karakteristisk for opplysningstidens intellektuelle var Sneedorff en ivrig skribent som beskjeftiget seg med en særdeles bred vifte av spørsmål. I det politiske hovedverk Om den borgerlige Regiering fra 1757 skisserte Sneedorff et ideal om det velregjerte eneveldesamfunn. Boken er inspirert av John Locke og frem for alt Charles Montesquieu, men han avviser begges tanker om en deling av makten, noe Sneedorff oppfattet som å ville basere staten på «borgerkrig». I stedet foreslår Sneedorff et samfunn hvor borgerne nyter en viss frihet, men frem for alt er oppdratt til patriotisk å sette egennytte til side til fordel for det felles beste som garanteres av en uinnskrenket eneveldemonark. Borgerne i denne stat har videre særskilte funksjoner og retningsgivende æresbegreber innenfor henholdsvis bonde-, borger-, preste- og adelsstand.

I Breve stiller Sneedorff en rekke moralske dårlige dommer av det eksisterende eneveldesamfunnet, og i det innflytelsesrike tidsskriftet Den patriotiske Tilskuer søker han å utbre sine forestillinger og forslag til samfunnsmessige forbedringer.

Andre av Sneedorffs hovedanliggender var rensning av det danske språk, «smagens forbedring» via fremme av dansk litteratur, med mere. Hos Sneedorff finner man ikke en i moderne forstand nasjonal innstilling, men han vender seg mot omflakkende, statsløse individer, «herreløse riddere som man kun finder i eventyr». Langt det meste i Sneedorffs forfatterskap er dog velkjente opplysningstemaer, som glider sammen i en form for politisk-pedagogisk prosjekt. Som meget i perioden er forestillingene ikke originale, men innrettet på å skulle kommuniseres til den lokale virkelighet.

Mens han utgav sitt tidsskrift, var Sneedorff lærer for arveprins Frederik, inntil han selv døde som 39-årig av en barnesykdom i 1764.

Sneedorff fikk fem barn, hvorav Frederik Sneedorff ble en kjent historiker og øyevitne til den franske revolusjon.

Gjennomslagskraft i 1700-talletRediger

Sneedorffs forestillinger ble delvis forsøkt realisert gjennom Den store Landbokommission, som innledet landboerreformene på 1780-tallet. Også Københavns fattigforsorg bærer Sneedorffs merke, likesom Ove Mallings meget benyttede oppdragelsesverk Store og gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere er tydelig påvirket av Sneedorffs politisk-pedagogiske prosjekt. Endelig må Sneedorff betraktes som en av de vesentligste ideologer bak den såkalte patriotiske bevegelse, der utgjorde en hovedstrømning innenfor opplysningen i Danmark-Norge.

Også på litteraturen hadde Sneedorff innflytelse. Dels som medstifter av Selskabet til de Skiønne og Nyttige Videnskabers Forfremmelse, også kalt «Det smagende Selskab». Selskapets utgivelser var en viktig plattform for utviklingen av en ny dansk prosa og poesi, og dels ved sine bestrebelser på å forbedre modersmålet. Her spilte Den patriotiske Tilskuer tilsynelatende en viktig rolle som modell for et moderne og mere funksjonelt dansk.

ForfatterskapRediger

  • De natura et necessitate satisfactionis (1742)
  • De fundamento securitatis in communi hominum infirmitate, et iure, quod exinde oritur (1744–45)
  • Idea generalis nexus atqve originis doctrinæ et philosophiæ antiqvæ de providentia, sive principio motus atqve perceptionis in materia (1746)
  • Essai d’un traité du stile des cours, ou reflexions sur la maniere d’ecrire dans les affaires d’état (1751)
  • Om den borgerlige Regiering (1757)
  • Breve (1759)
  • Fortsættelse af Babues Syn (1759) (etterfulgt av to brevsvar til Tyge Rothe)
  • Fortsættelse af Babues Breve (1759)
  • Jubel-Tale, holden den 18 Octobr. 1760
  • Den patriotiske Tilskuer (1761–63)
  • Fragmenter, efterladte af Forfatteren til den patriotiske Tilskuer (1769)
  • Samling af Professor Sneedorffs smaa Skrifter, afdeelt i tvende Bind (1770)
  • Sneedorffs Samtlige Skrivter (1775–77)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. mai 2014
  2. ^ a b CERL Thesaurus, 9. okt. 2017, Jens Schjelderup Sneedorf, cnp01946182
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 22. des. 2014

LitteraturRediger

  • Johs. Lollesgaard: Sprogfilosoferen og Sprogforsken i Danmark ved det 18. Aarhundredes Midte, København 1925.
  • K.F. Plesner: Jens Schelderup Sneedorff. En litterærhistorisk monografi, København 1930
  • Erik Stig Jørgensen: «Den lærde stand i Jens Schelderup Sneedorffs forfatterskab» i Festskrift til Povl Bagge. 1972. Side 157-79.
  • Øystein Sørensen: Frihet og enevelde. Jens Schielderup Sneedorffs politiske teori, Oslo 1983

Eksterne lenkerRediger