Ole Christophersen Tønder
Ole Christophersen Tønder, også omtalt som Oluf (født 1633 på Bremsnes ved Kristiansund, død 14. januar 1684 i Trondheim), var stiftsprost, medlem av Trondhjems domkapittel , og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim.[1][2][3]
| Ole Christophersen Tønder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1633 Bremsnes | ||
| Død | 14. jan. 1684 Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | Stiftsprost i Trondheim | ||
| Far | Christopher Nielsen Tønder | ||
| Søsken | Peder Christophersen Tønder | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Liv og virke rediger
Familiebakgrunn og utdannelse rediger
Han var av slekten Tønder som sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver. Faren var en dansk embetsmann og offiser fra Tønder bosatt i Norge, og fungerte en periode som fogd på Nordmøre, der Tønder ble født. Moren var datteren av Trondheims borgermester Oluf Jensen Schriver, og hun var selv av dansk herkomst fra Slesvig.[1][4][2]
To av Tønders brødre endte opp som borgermestere i Trondheim, Niels Christophersen Tønder og Andreas Christophersen Tønder. En annen bror, Peder Christophersen Tønder, ble senere amtmann i Nordlandene.[1][4]
Tønder giftet seg med Maren Jørgensdatter Schjelderup (1640-1701). Hun var av slekten Schjelderup, og var barnebarnet av biskop Peder Jensen Schjelderup. Gjennom farsleddet var hun også etterkommer av lagmann og borgermester Nils Lauritsen. Fra morssiden var hun barnebarnet av borgermester Hans Gjertsen Busch (1588-1649) av den dansk-norske slekten Busch.[4][2]
Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse.[1][5]
Prestevirke rediger
Tønder ble ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest for Den norske Hær i 1657, som da var under mobilisering for krig mot Sverige. Han fungerte i denne stillingen frem til 30. november 1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapittel til kongehyllingen i 1661. Senere ble han valgt til sogneprest for samme menighet, der han blir en populær skikkelse.[1][5]
Tønder tok i 1675 magistergraden, og ble i 1679 stiftsprost i Trondheim. Dette embete beholdt han til sin død. Som stiftsprost var han overhode for alle prestene i dette store stiftet. Han tok samme år over Kannikegården som lå der byens rådhus ligger i dag.[1][5]
Etterslekt og eierskap av Dønnesgodset rediger
Gjennom sine mange barn med Jørgensdatter Schjelderup, oppgitt til 12, ble Tønder stamfar til en tallrik og vidt forgrenet etterslekt. En slektslinje etter Tønder ble godseiere av Dønnesgodset i Nordland i flere generasjoner.[1][4][2]
Barn:
- Christopher Tønder (1660-1740), offiser i infanteriet
- Karen Tønder (1661-1735)
- Ole Olsen Tønder (1663-1725), sogneprest i Meldalen
- Anna Maria Tønder (1667-1691)
- Gidsken Olsdatter Tønder (1675-1734). Olsdatter Tønder var moren til amtmann Christian Ulrik Tønder (1699-1751)
- Åshild Olsdatter Tønder (1670-1674)
- Susanne Dorthea Tønder (1674-1723)
- Aarsille Olsdatter Tønder (1676-1753)
- Arnoldus Olsen Tønder (1675-1711), godseier til Dønnesgodset i Nordland. En direkte kognatisk etterkommer var godseier Hans Emahus Tønder Coldevin
- Christiane Charlotte Olsdatter Tønder (1679-1749). Olsdatter Tønder etterlater seg mye slekt i Nordland, særlig i Helgeland. En av disse var stortingspolitiker Johan Augustinussen[4]
- Reinhold Fredrich Tønder (1682-1704)
- Olava Marie Tønder (1684-1757)
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g Dahl, Svein Erik (2000). Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700. S.T. Dahl. s. 36–37.
- ^ a b c d Biographiske Efterretninger om den Nordenfjeldske Geistlighed. Forlagt af Guldberg & Dzwonkowski. Trykt hos W.C. Fabritius. 1844. s. 63–66.
- ^ Trondhjems 900 aars Jubilæum. 1897. s. 154–155.
- ^ a b c d e Brandt, Wilhelmine (1904). Slægten Benkestok. Parmann & Co. s. 258–259.
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon. Aschehoug. 1975. s. 242–243.