Peder Anker Wedel-Jarlsberg

Norsk hoffsjef
Peder Anker Wedel-Jarlsberg
Peder Anker Wedel-Jarlsberg.jpg
Født18. august 1875
Død13. oktober 1954 (79 år)
Barn Hedevig Wedel-Jarlsberg
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Norge

Peder Anker Wedel-Jarlsberg (født 18. august 1875, død 13. oktober 1954) var hoffsjef i Norge fra 1931 til 1945, og knyttet til hoffet som en av kong Haakon VIIs nærmeste fortrolige i over 30 år.

FamilieRediger

Peder Anker Wedel-Jarlsberg var sønn av stamhusbesitter på Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922) og Helene Louise Celine von Radetzky-Mikulicz. Han var gift med Hermine Westye Egeberg, datter av industrimannen Einar Westye Egeberg og Birgitte Schou. Hermine Egeberg var også barnebarn av industrimannen Halvor Schou. Hun brakte blant annet eiendommen Esviken med inn i ekteskapet, hvor familien bodde store deler av året.

Peder og Hermine Wedel-Jarlsberg var foreldre til stamhusbesitter på Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–1970), Cecilie Helene Wedel-Jarlsberg gift Fossum (1904–2001), Harriet Celine Wedel-Jarlsberg gift Anker (1908–2001), Hedevig Wedel-Jarlsberg gift Paus (1913–1996) og Carl-Fredrik Wedel-Jarlsberg (1916–1994). Blant deres barnebarn er stamhusbesitter på Jarlsberg Gustav Wilhelm Wedel-Jarlsberg, skipsreder og investor Christopher Paus og oljeinvestor Peder Paus. De var også oldeforeldre til den nåværende stamhusbesitter på Jarlsberg Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg samt til designeren Pontine Paus.

Se også Wedel-Jarlsberg og Anker (slekt) for mer om Peders opphav

KarriereRediger

Han ble utdannet offiser i 1897, og ble adjutant hos kongen i 1913. Han ble utnevnt til kammerherre i 1926[1] og til andre hoffmarskalk i 1927. Han ble hoffmarskalk og hoffsjef i 1931.[1] Ved krigsutbruddet i 1940 fulgte han med kongen til Elverum. Wedel-Jarlsberg reiste med kronprinsesse Märtha til USA, og tjenestegjorde hos henne der resten av krigen.[1] Etter hjemkomsten i 1945 fratrådte han stillingen som hoffsjef.

UtmerkelserRediger

Wedel-Jarlsberg ble 23. november 1945 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særskilt tjeneste under hele krigen».[2] Han var innehaver av Deltagermedaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930, mottok storkors av den svenske Nordstjerneordenen, var kommandør av Dannebrogordenen, hadde storkors av Finlands hvite roses orden og var storoffiser av den franske Æreslegionen.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d VG, 14. oktober 1954, s. 5.
  2. ^ Norges Statskalender 1948, s. 1091.