Wedel-Jarlsberg

norsk og dansk adelsslekt

Wedel-Jarlsberg eller Wedel Jarlsberg er en norsk og dansk adelsslekt. Slekten er en gren av den vidt forgrenede nordtyske slekten von Wedel/Wedell som kan føres tilbake til middelalderen,[1] og som trolig har sitt navn fra Wedel rett utenfor Hamburg.[2]

Wedel-Jarlsberg
von Wedel, von Wedell
LandNorge
OpprinnelsesstedTyskland
Jarlsberg hovedgård like utenfor Tønsberg i Vestfold, hvor grevene av Jarlsbergs har hatt sete.

Historie

rediger

Slekten antas å ha sin opprinnelse i Holsten og har blitt ført tilbake en klosterfogd ved navn Heinrich, som er nevnt i 1149 i Ottenbüttel, et stykke nordvest for Hamburg i dagens tyske delstat Schleswig-Holstein. Slekten er antatt å ha navnet fra landsbyen Wedel, en liten forstad til Hamburg. Slektsnavnet betyr kanskje vadested og er kjent som stedsnavn også andre steder.[3]

Fra 1400-tallet var slektsmedlemmer bosatt i Pommern. Slekten fikk første gang tilknytning til Norge på slutten av 1600-tallet da den pommerskfødte offiseren Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg (1641–1717) trådte i dansk tjeneste og ervervet eiendommer i Norge, men slektsmedlemmer bosatte seg ikke fast i Norge før langt senere. Gustav Wilhelm von Wedel var offiser i tjeneste i Fyrstbispedømmet Münster, som var alliert med Danmark i Den skånske krig. I 1678 satte biskopen av Münster 11 000 soldater inn i krigen mot svenskene, blant disse Wedel. Samme år døde biskopen og Wedel gikk da i dansk-norsk tjeneste. I 1681 ble han utnevnt til kommanderende general i Norge. Han kjøpte også godset og grevskapet Jarlsberg, som hadde blitt konfiskert fra den tidligere eier Peder Griffenfeld da han falt i unåde få år tidligere, og fikk 1684 patent som lensgreve av Jarlsberg. Gustav Wilhelm von Wedel bodde selv stort sett i den tyske byen Oldenburg og var også guvernør i de tyske grevskapene Oldenburg og Delmenhorst. Han bidro dermed til å forsterke fjernstyret av Norge som var typisk for perioden. Han ble stamfar for både en tysk slektsgren med navnet Wedel-Evenburg-Gödens og for en norsk slektsgren med navnet Wedel-Jarlsberg.[4] Gustav Wilhelm von Wedels bror Wilhelm Friedrich von Wedell ble stamfar for en dansk slektsgren med navnet Wedel-Wedellsborg. Slekten er inntatt i Danmarks Adels Aarbog.

Kjente medlemmer av slekten

rediger

Særlig på 1700-tallet og 1800-tallet hadde medlemmer av slekten fremtredende stillinger i det danske og norske samfunnet, hvorav ett av de mest kjente er lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg.

Kjent er også baron Fritz Wedel Jarlsberg, som hadde en ledende rolle under kongevalget i 1905 og som hadde en stor del av fortjenesten for at Norge i 1920 oppnådde herredømme over Svalbard, grunnen til at Wedel Jarlsberg Land er oppkalt etter ham. Han er også kjent for å ha gitt en større del av gården Skaugum i Asker i gave til kronprins Olav da han giftet seg med prinsesse Märtha.

Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954) var knyttet til hoffet som en av Haakon VIIs nærmeste fortrolige i mange tiår, og var blant annet hoffsjef. Han var gift med Hermine Egeberg, datter av industrimannen Einar Westye Egeberg, og har en rekke kjente etterkommere, herunder de tre siste stamhusbesitterne på Jarlsberg, sønnen Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–1970), sønnesønnen Gustav Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1931–1999) og oldebarnet Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973). Peder Anker Wedel-Jarlsberg var også morfar til de to investorene Christopher Paus og Peder Paus, og oldefar til designeren Pontine Paus.

Slektsvåpen

rediger
 
Slektsvåpen over døra til familiens gravkammer ved Sem kirke ved Jarlsberg Hovedgård.

Slektens gamle våpenskjold viser et tannhjul som etter hvert ble utvidet til å omslutte en halv eller mindre mannskikkelse med avhuggede armer, kardinalhatt og kledt i frakk. Ved utnevnelsen til greve ble dette våpenmotivet satt på hjerteskjoldets plass i et firedelt skjold av blått og gull, i 1. og 4. felt en borg med to tårn med hetter og med et flagg fra hvert av dem og alt av sølv, i 2. og 3. felt syv røde flagg (fire med rettskåren kant og tre med splitt) stukket gjennom en åpen gullkrone. På skjoldet en rangkrone og som skjoldholdere to opprette og tilbakeseende røde løver.

Slektens medlemmer har brukt rangkroner for grever eller friherrer. Flaggene i 2. og 3. felt er brukt med eller uten hvitt kors (Dannebrogsflagget), og de finnes også brukt med seks eller færre flagg. Skjoldholderne ses gjengitt stående på en gressbakke, på et postament eller på et bånd med valgspråket. De forekommer også som brune løver.

Slektens valgspråk (motto eller devise), som brukes sammen med våpenskjoldet, er 'Recte faciendo nihil timeas' – 'Gjør det rette, så har du intet å frykte'.

Slektstre og galleri

rediger
Slektstre (utvalgte personer)
Treliste
Noen familiebilder

Andre med navnet

rediger

Det finnes en rekke personer og slekter i Tyskland og Danmark med navnet Wedel eller Vedel, uten tilknytning til adelsslekten. Vedel er også et gammelt dansk ord for vadested (fra wæthel)[trenger referanse] og et eldre navn på bl.a. byen Vejle,[trenger referanse] og flere ikke-adelige slekter fra dette området har tatt navnet Wedel. Wedel er en tysk by. Lignende navn med ulik etymologi forekommer også i flere andre land.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Bratberg, Terje (17. juni 2020). «Wedel – slekt». Store norske leksikon. Besøkt 16. juni 2022. 
  2. ^ Jesper Thomassen (1997). «Wedel» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 99: 521. 
  3. ^ Wolfgang Laur, Die Ortsnamen im Kreise Pinneberg, s. 144, Wachholtz, 1978
  4. ^ Gustav Wilhelm von Wedel
  5. ^ Hoffrøken Alette Wedel-Jarlsberg, kort nekrolog i Norges Kvineder den 6. mai 1930. Hun døde den 1. mai i Stockholm.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger