Åpne hovedmenyen

Frederik Anton Wedel Jarlsberg

1694-1738
Frederik Anton Wedel Jarlsberg
Frederik Anton Wedel Jarlsberg 1694-1738.jpg
Født9. mars 1694
Død29. september 1738 (44 år)
Far Georg Ernst von Wedel-Jarlsberg
Søsken Christian Gustav Wedel Jarlsberg, Georg Ernst Wedel Jarlsberg
Barn Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg, Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg
Nasjonalitet Norge, Danmark

Frederik Anton lensgreve Wedel Jarlsberg (født 9. mars 1694Jarlsberg, død 22. september 1738 på Konnerud Sølvværk) var en dansk-norsk offiser og godseier.

Han var sønn av grev Georg Ernst Wedel Jarlsberg og Wilhelmine Juliane von Aldenburg (1665–1746). Etter å ha studert i Utrecht valgte han den militære løpebane; 1715 ble han som kaptein sendt til den danske hær i Pommern hvor han fikk kompani ved jyske (tidligere Wedelske) Infanteriregiment. To år senere gikk han videre til Grenaderkorpset og i 1719 ble han oberst og sjef for oldenborgske hvervede Regiment, som fikk garnison i Rendsborg. 1721 ble han kammerherre og 1727 ridder av Dannebrog.[1]

Grevskapet JarlsbergRediger

Da hans eldre bror Christian Gustav var falt i Slaget ved Gadebusch i 1712, og faren døde i 1717 (samme år som farfaren Gustav Wilhelm), ble Frederik Anton i 1717 den annen besitter av Grevskabet Jarlsberg. Samme år ble han gift med Louise Raben (1696–1736), paret ble skilt i 1727.

I 1729 måtte Wedel Jarlsberg fratre kommandoen pga. uregelmessigheter i regimentsadministrasjonen, men allerede i 1730 ble han sjef for Grenaderkorpset, året etter brigader. I 1732 gikk han som envoyé extraordinaire til Madrid for å ordne et gammel pengemellomværende med den spanske regjering. Han kom for sent til å delta i et felttog til Korsika, men fulgte i stedet Marquis de Santa Croce på felttog i den spanske regjerings tjeneste til Afrika. Her var Wedel Jarlsberg med i forsvaret av Ceuta og Oran, hvor han ble rammet av en forgiftet pil som lammet hans venstre hånd.[1]

Under sitt besøk på Jarlsberg i 1733, gjorde kong [[Christian VI av Danmark og Norge]Christian VI]] Wedel Jarlsberg til generalmajor, og da greven året etter vendte tilbake fra det afrikanske eventyret, skjenket kongen ham en kårde med et diamantinnbefattet portrett og inskripsjonen: Mancus ubivis gentium Ceuta O ranunque quæ sivit gloriam Virtutis Proemium Rosenburgi.[2]

Fra 1731 var Wedel Jarlsberg medeier i det nyanlagte bly- og sølvverk ved Konnerud, Drammen, som han fra 1736 ble eneeier av. Her døde han på Wedelsgaard den 22. september 1738, antagelig som følge av såret han hadde pådratt seg i Afrika.[1] Han ble stellet og balsamert i Drammen, og liket ble seilt til Jarlsberg hvor han ble bisatt i Sem kirke.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Bricka, Carl Frederik. «315 (Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 7. august 2019. 
  2. ^ Jesper Thomassen (2000). «Wedel» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 1997-99: 619. 
  3. ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 147–148.