Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1841–1922)
Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1841–1922) var en norsk stamhusbesitter og øverste kammerjunker.
| Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg | |||
|---|---|---|---|
 Oslobilder, Byhistorisk samling, Oslo Museum | |||
| Født | 8. feb. 1841[1] Jarlsberg | ||
| Død | 10. nov. 1922 (81 år) Jarlsberg | ||
| Beskjeftigelse | Kammerjunker | ||
| Far | Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg | ||
| Mor | Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker | ||
| Søsken | Karen Anne Juliane Hedvig Wedel-Jarlsberg Ida Wedel Jarlsberg | ||
| Barn | Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg Peder Anker Wedel-Jarlsberg | ||
| Gravlagt | Store Gullkrone | ||
Han fødtes på Jarlsberg som sønn av grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker. I sin tidlige ungdom, studerte han malerkunsten under opphold i Karlsruhe og Göttingen, en interesse han bibeholdt hele livet.[2] I Tyskland traff han en annen kunstner, den høyadelige polskættede Helene Louise Celine Radetzka-Miculicz (1847–1931) hvis far var russisk kammerherre.[3] Paret giftet seg i 1867, hvoretter de bosatte seg på gården Rise under Jarlsberg, og flyttet senere inn til Christinia.[2] I 1893 arvet han Jarlsberg etter faren hvoretter paret slo seg ned her. Han ble herigjennom den første med tittelen stamhusbesitter.[4] I 1904 ble han utnevnt til øverste kammerjunker.[5]
Paret foretrakk det stille privatliv, men i 1905 ble gården sentrum for store begivenheter.[6] Da fikk de besøk av kong Haakon VII og dronning Maud på vei hjem fra kroningen i Trondhjem.
De var begge musikalske og hadde sosiale interesser. Johan Caspar Hermans kunstneriske åre kom blant annet til uttrykk ved landskapsmalerier på suppraporter i Jarlsbergs stuer.[3] I anledning av ekteparets gullbryllup, fikk de opprettet et legat for husmenn og arbeidere i Jarlsbergs tjeneste.[2]
Kammerjunkeren døde på Jarlsberg 82 år gammel, hvoretter han ble bisatt i Store Guldkrone.
Referanser rediger
- ^ Danmarks Adels Aarbog, bind 1997-99[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Aftenposten: Ugens nyt 1922.11.14». Christiania. 1922.
- ^ a b Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 76–77. ISBN 8200063240.
- ^ Andreassen, Mari Pettersvold (1990). Jarlsberg hovedgård: 1000 bein i fjøset og 40 mann i arbe'. Vestfold grafiske. s. 15. ISBN 8299227003.
- ^ Tank, Roar (1930). Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne. no#: Gyldendal. s. 184.
- ^ Valebrokk, Eva (1997). Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn. s. 262. ISBN 8276940234.