Ida Wedel Jarlsberg

Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg (født 12. september 1855Jarlsberg gods ved Tønsberg, død 29. januar 1929 i Oslo) var en norsk maler og forkjemper for fattige, kvinners rettigheter og avholdssaken.

Ida Wedel Jarlsberg
Født12. sep. 1855[1]Rediger på Wikidata
Død29. jan. 1929[2]Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarPeder Anker greve Wedel-Jarlsberg
MorHedevig Betzy Annette Sigismunda Anker
SøskenKaren Anne Juliane Hedvig Wedel-Jarlsberg
Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg
NasjonalitetNorge

Hun var datter av godseier og greve Peder Anker greve Wedel Jarlsberg (1809–93) og Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker (1819–79). Hun vokste opp på Jarlsberg gods. Faren var Norges siste greve og hadde rett til å bruke tittelen så lenge han levde, ettersom han var født før adelen ble avskaffet i Norge i 1821. Ved hans død ble grevskapet omgjort til et stamhus. Ida som var født etter avskaffelsen, skulle strengt tatt ikke kalt seg «komtesse», men det gjorde hun. Hennes bror, stamhusbesitter Johan Caspar Herman, var kammerherreOslo slott hos Oscar 2, og baron Herman Wedel JarlsbergBogstad gård[3] var hennes farbror. Før fylte tyve år hadde hun gått på malerskolen til Knud Bergslien (1827–1908) i Kristiania noen år. I 1875 var hun hos sin onkel Hans Gude i Karlsruhe, før hun 1875-77 gikk i lære hos Eilif Peterssen i München og delte hybel med Asta Nørregaard (1853–1933). Her var mange andre norske kvinnelige malere. I 1877 dro hun videre til Karl Gussow i Berlin hvor også Christian Krohg var elev på den tiden.[4]

I januar 1880 ankom Hamsun for første gang Kristiania,[5] og snart la han kveldsturen forbi St. Olavs plass 2 for - i likhet med hovedpersonen i Sult - å kikke forsiktig opp mot vinduene. I andreetasjen bodde Ida Wedel Jarlsbergs fetter, og trolig var det Ida som inspirerte Hamsun til romanfiguren Ylajali. Men alt i mai 1880 var han reist videre til Toten for å prøve seg som veiarbeider.[6]

I 1878 ble Ida av foreldrene[7] presset til å være hoffdame for dronning Sofie (1836–1913) som bodde på Stockholms slott og var svært from og pietistisk.[8] Ida ble permittert fra hoffet i 1885 fordi hun hadde nektet å gå til middag med statsminister Joahn Sverdrup som hun oppfattet som en oppvigler.[9] Hun flyttet tilbake til Kristiania for å male bilder og kjempe for de fattige fra bygdene som led vondt i byene. Hun sendte også fine små oppmerksomheter til innsatte i fengselet.[8] Sammen med naturforskeren Birgitte Esmark (1841–97) fra Brevik åpnet hun et hjem der kvinner kunne være på søndagene og lære seg engelsk. De to startet Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS) i 1894 med Ida som leder, det ble senere til Kristelig Forening for Unge Kvinner (KFUK). Hun ble i 1887 første kvinne i styret for Det Norske Totalavholdsselskap[10] og i 1889 leder for det nystartede Norske Kvinders Totalavholdsselskap – Det Hvite Bånd.[11]

Etter 1900 gjenopptok hun malingen og gikk i lære hos Harriet Backer. Hun bodde i Roma 1916-23, der hun også hadde oppholdt seg flere ganger i årene før den første verdenskrig, for hun hadde astma, og klimaet der gjorde henne godt.[8] Hennes fetter kammerherre Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852–1909) var også bosatt i Roma fra 1882 med kona Edle Frederikke Rosenørn-Lehn (1860–1921).

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, oppført som Ida Wedel-Jarlsberg, KulturNav-ID 0f9ff3a1-e755-4a1e-b15e-93e2aabd69d0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://bogstad.no/bogstads-historie
  4. ^ Krohgs hilsen til Gussow
  5. ^ Hamsun i 1880
  6. ^ Unn Conradi Andersen: «Ingen spor etter Hamsun», Dagbladet 9. juni 2001
  7. ^ Kvinnelig og kunstnerliv av Anne Wichstrøm på Gyldendal, 1997.
  8. ^ a b c Det er Arne Prøis som i boka Langs gledens stjernesti fra 1993 kaller svenskedronninga for pietistisk.
  9. ^ Nilsen, Else-Britt (27. januar 2023). «Ida Wedel Jarlsberg». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. april 2023. 
  10. ^ Pionerer blant norske kvinner av Gjerdtrud Fladset i 1932.
  11. ^ Else-Britt Nilsens utdypende artikkel om Ida i Store norske leksikon.

Se også rediger