Frederik Anton Wedel-Jarlsberg (1748–1811)
Frederik (Fritz) Anton lensgreve Wedel-Jarlsberg (1748–1811) var en norskfødt godseier og diplomat.
| Frederik Anton Wedel-Jarlsberg | |||
|---|---|---|---|
 Avfotografering av Tischbeins oljemaleri fra 1781, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 26. juni 1748 Jarlsberg | ||
| Død | 7. apr. 1811 (62 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Ektefelle | Catharine von Storm | ||
| Far | Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg | ||
| Mor | Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt[1] | ||
| Søsken | Juliane Wilhelmine Wedel-Jarlsberg Louise Sophie komtesse Wedel-Jarlsberg Catharine Wilhelmine komtesse Wedel-Jarlsberg Hartvig Frederik baron Wedel-Jarlsberg | ||
| Barn | 6 oppføringer
Herman Wedel-Jarlsberg
Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han ble født på Jarlsberg som sønn av Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg og Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt. Han valgte en militær løpebane, men på grunn av et svakt helbred skiftet han over til diplomatiet.[2] Greven virket som gesandt i Napoli, Haag, London og Wien, og i dette omflakkende liv vokste hans barneflokk opp. I 1772 hadde han giftet seg med den frisinnede Catharine von Storm, datter av kammerherre Caspar Herman Storm og Ida Sophie von Mangelsen (1736–1766). Familien bodde kun sjeldent på Jarlsberg.
Hustyrann
redigerGreven var en påholdende mann, og sparsommelig med utgiftene til familien. Han hadde lite til overs for de nye politiske og sosiale strømninger, i motsetning til sin kone, som ofte uttalte seg frimodig under selskapelig samvær. Han oppførte seg tyrannisk overfor familien, hvilket innimellom førte til ubehagelige opptrinn.[3] I 1797 endte det med et brudd mellom ham og hustruen, hvoretter grevinnen flyktet til Danmark. To år senere reiste sønnene, under dramatiske omstendigheter, etter sin mor.[4]
Bortsett fra en lengre permisjon i årene 1802–03, beholdt han sin post i London frem til 1807. Her varetok han de vanskelige forhandlingene opp til Englandskrigene, uten å utvise større diplomatiske evner eller politisk dømmekraft. Han savnet oppbakning fra hjemlandet, og var i perioder svekket av sykdom.[2]
Nytt ekteskap
redigerI 1803 hadde han giftet seg i Travendahl med komtesse Nicoline Wilhelmine von Luckner (1780-1873), datter av grev Nikolaus Luckner og grevinne Adamine Gottlobine, født Wedell-Wedellsborg. Syd for Sem kirke ved Jarlsberg lot han oppføre en oktogont gravkapell, for seg selv og sin nye familie.[5] I 1809 reiste han som gesandt til keiserhoffet i Wien. Her døde han i april 1811, og kom derfor ikke til å hvile i sitt gravkapell i Norge.
Referanser
rediger- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jesper Thomassen (2000). «Wedel» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 1997–99: 623.
- ^ Nielsen, Yngvar (1901). Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Fabritius. s. 7–20.
- ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 161. ISBN 8200063240.
- ^ «Sem og Slagen bygdebok - annet bind, kulturhistorie: første del». www-bib.hive.no. Arkivert fra originalen 1. oktober 2011. Besøkt 26. juni 2021.