Åpne hovedmenyen

Postament er i heraldikken forskjellige typer figurer som skjoldets underkant kan stå på eller sveve rett over. Samtidig er det da vanligvis også skjoldholdere som står på dette postamentet. Postamentet kan være en fast del av et våpenskjold, men kan også være et rent dekorativt element i en våpenavbildning, i et ikke-heraldisk segl eller i en annen framstilling.

Et postament kan være en bygningskonstruksjon, en kartusj, en grassbakke, et fjell, bølger, liggende dyr, militære våpen, redskaper og andre grafiske figurer. Postamentet er vanligvis avbildet nokså naturalistisk og ikke i streng heraldisk stil. På eller inntil postamentet kan det være plassert ordenskjeder og flagrende bånd med motto skrevet på.

Enkle postamenter forekommer i senmiddelalderen, men fra 1700-tallet ble de stadig mer kompliserte og kunstferdige. Postament finnes i noen adelsvåpen fra unionstiden med Danmark, men er ellers lite brukt i Norge – og finnes ikke i riksvåpenet, kongevåpenet eller kommunevåpnene.

Både i Islands riksvåpen og i nabolandenes kongevåpen brukes postament. Vi kan også i Norge finne noen utgaver av det gamle dansk-norske unionsvåpenet med de to villmennene som står på former for postament. Vi ser en god del bruk av postament i mange ikke-europeiske riksvåpen og i engelsk heraldikk.

Et postament regnes som skjoldenes ytre utstyr og er blant de såkalte «praktstykker». Ofte er de bare kort nevnt, eller ikke nevnt, i de fagmessige våpenbeskrivelsene, blasoneringene. Isåfall er det helt opp til den enkelte tegner og våpeneier hvordan de ønsker at postamentet skal bli utformet. Noen våpeneiere som har postament og annet ytre utstyr i sine våpen, bruker likevel bare skjoldet.

I mange segl fra 1700- og 1800-tallene er det satt former for postament under skjold eller symbolske figurer. Postamentet kan da være et rent dekorativt element. Dette ses bl.a. i flere av eidsvollsmennenes segl på Norges Grunnlov av 17. mai 1814, bl.a. i seglene til Valentin Sibbern, Frederik Schmidt og Nicolai Wergeland.

GalleriRediger

LitteraturRediger

  • Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814
  • Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 , side 202-203 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
  • Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001, side 79
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med avbildninger av seglene og kommentarer til hvert enkelt segl