Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt

1723-1776

Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt (født 20. oktober 1723, død 17. september 1776) var en norsk adelsdame, gift grevinne Wedel-Jarlsberg.

Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt
Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg - Norsk portrettarkiv - Riksantivkaren - W000170.jpg
avfotografering av oljemaleri, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født20. okt. 1723[1]Rediger på Wikidata
Christiania, Danmark-Norge
Død17. sep. 1776[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Sønderskov Hovedgård, Danmark
Ektefelle Frederik Christian Otto Wedel-JarlsbergRediger på Wikidata
Far Hartvig HuitfeldtRediger på Wikidata
Mor Karen de WerenskioldRediger på Wikidata
Søsken Matthias Wilhelm HuitfeldtRediger på Wikidata
Barn Frederik Anton Wedel-Jarlsberg, Juliane Wilhelmine Wedel-JarlsbergRediger på Wikidata
Gravlagt Det Wedelske gravkapellRediger på Wikidata
Våpenskjold
Sophie Rigborg Amalie Huitfeldts våpenskjold

FamilieforholdRediger

Hun var datter av offiser Hartvig Huitfeldt og hustru Karen de Werenskiold, senere overhoffmesterinne hos dronning Juliane Marie. Sophie tilhørte en velstående slektskrets som tellet eldre og nyere adel,[2] på morssiden nedstammet hun fra de rike trelasthandlere og skogeiere Werner Nilssøn og Nils Wernersøn, stamfar til familien Werenskiold.[3]

JarlsbergRediger

19. mai 1745 giftet hun seg i Frederikstad (Fredrikstad) med offiser (senere general) Frederik Christian Otto lensgreve Wedel-Jarlsberg, til grevskapet Jarlsberg. De slo seg ned på Jarlsberg hvor de holdt et selskapelig hus og var flinke til å bruke penger.[4] Paret var de første av Jarlsbergs grevepar som talte og skrev på dansk-norsk og som bodde der i lengre tid av gangen.[2]

Greven kjøpte i 1775 Sønderskov Hovedgård ved Ribe, Jylland. Her døde grevinnen den 17. september 1776. To måneder senere døde ektemannen samme sted. De ble begravet i Folding kirke, men kistene ble senere flyttet til gravkapellet ved Sem kirke.

TriviaRediger

Grevinneveien i Tønsberg er oppkalt etter grevinne Wedel-Jarlsberg.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Danmarks Adels Aarbog, bind 1887[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 149. ISBN 8200063240. 
  3. ^ a b Tank, Roar (1930). Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne. Gyldendal. s. 156–158. 
  4. ^ Valebrokk, Eva (1997). Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn. s. 257. ISBN 8276940234.