Darre var en eller flere norske adelsslekter i middelalderen. Etternavnet Darre brukes nå av en rekke familier, med ukjent forbindelse om noen, til de som brukte navnet i middelalderen. Navnet Darre er avledet av det gammelnorske ordet darr, som betyr spyd.[1][2]

Det hevdes at familien Darre er en av de eldste nålevende norske slekter, og det hevdes at de stammer fra uradelen. [3]

Den mest kjente brukeren av etternavnet Darre er riksråden Jon Darre, som er omtalt i skriftlige kilder fra perioden 1387 til 1407.[4] Senere er slektsnavnet Darre brukt av blant annet eidsvollsmannen og sognepresten Jacob Hersleb Darre (1757–1841) og hans sønn biskop Hans Jørgen Darre.

De første som brukte navnet DarreRediger

Tore Darre var kong Sverres sysselmann. Han ble drept i en kamp med baglerne i Rugsund i Bremanger.[5] Det var i 1197.[trenger referanse] Tore var kong Sverres sysselmann i Nordfjord.[trenger referanse]

Jon Darre er oppført som en tidlige eier av en fole 13. april 1331. Dokumentet kan være fra Konghelle.[6]

5. juni 1347 undertegnet Olaf Darre et vitnebrev om en grensegang i Rakkestad.[7]

Reidar Jonsson Darre var skattmester i Nidaros i 1358.[trenger referanse] Reidar Jonsson Darre er omtalt i 1359 som futBåhus.[8] I 1363 hadde han gjeld.[9] Han var død i 1369.[trenger referanse] Reidar Jonsson Darre er rimeligvis far til Jon Reidarsson Darre.[10]

 
Seglet til Jon Darre fra 1401. Tegningen er laget av Jacob Langebæk.[11]

Jon Reidarson Darre nevnes i 1373 og 1381.[trenger referanse] Han ble i 1388 med i det norske riksrådet. Han var med å kåre dronning Margrete til Norges regentinne i Oslo 2. februar 1388.[trenger referanse] I 1389 var han sysselmannTønsberg.[trenger referanse] I 1392-1397 var han høvedsmannBergenhus.[trenger referanse] På denne tid ble Bergen overfalt av de såkalte ”Fatalie-brødre” fra Wisman og Rostock, som i april 1393 med 18 store slagskip la inn i Vågen i Bergen, og gikk i land med 900 skyttere som plyndret og røvet overalt og tente til slutt på byen.[trenger referanse] Borgerne ble ledet av Jon Darre som viste stor tapperhet, men ble såret og tatt til fange.[trenger referanse] Fra dette fangenskap måtte han fri seg med en stor pengesum og kom først i frihet ved påsketider 2. april 1396.[trenger referanse] Han synes å ha vært på frifot før den 17. juni 1395.[trenger referanse] Hans fangenskap opptok den lengste tiden av de årene han var høvedsmann på Bergenhus. I året 1397 deltok han i riksdagen (unionsmøtet) i Kalmar slott, hvor han den 13. juli var vitne til utnevnelsen av kong Erik av Pommern til felles konge i de tre nordiske riker.[trenger referanse] Han undertegnet sammen med 66 andre riksråder vedtaket.[12] Han ble på samme tid slått til ridder av kong Erik, som på sin kroningsdag opphøyet 133 personer til denne verdighet.[trenger referanse] I 1401 var Reidar Jonsson Darre til stede ved dronning Margretes besøk i Oslo. I 1403 var Jon Darre fortsatt høvedsmann på Tønsberg. Han nevnes tidlig i den instruksjon som dronning Margrethe ga kong Erik av Pommern til hans reise til Norge i 1404. Han bodde i 1407 på sin gård Bjelland i Tossene sogn i Båhuslen. Han døde ca. 1407.[trenger referanse] Jon Darre var gift med Ingerid Karlsdotter.[trenger referanse] De hadde muligens følgende barn, som kan være født omkring år 1400:[trenger referanse]

  • Kristine Jonsdotter, gift med Jakob Augustin i 1430.[13][14] Så gift med adelsmannen Kolbjørn Gersts.[15] Hun var enke i 1471.[trenger referanse] De hadde trolig datteren Beke Kolbjørnsdatter.[16]
  • Karl Jonsson Darre, omtalt fra 1422.[trenger referanse] Han døde senest i 1430 uten livsarvinger.[17]
  • Margreta (Jonsdotter), gift med Guttorm Eivindsson.</ref>7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.
  • fru Elene Jonsdotter (Darre?) gift med Nils Hallkjellsson. I 1459 solgte de to gårder i Viken, som fru Elene hadde fått i morgengave.[18]

I 1398 levde en Henrik Darre.[trenger referanse]

Det var også en Øyvind Darre i Båhuslen som synes å ha vært bror til en Reidar Darre.[trenger referanse]

I 1420 var en Halvard Darre vitne i Råde i Smålenene.[19]

Ragnhild Darre var gift med Peder Finde, som var høvedsmann på Bergenhus.[trenger referanse] Han skrives i anetavler til den adelige setegård Enuvims i Sunnhordland.[trenger referanse]

Karl Darre er omtalt i 1465 i Kopervik som Hartvig Krummedikes tjener.[20]

Oluf Darre er omtalt i perioden 1603-1612 på Røneid i Gaupne i Luster. Han var en av de rikeste bøndene i bygda.[21]

De yngre DarreneRediger

Riksråd Jon Reidarson Darre hevdes å ha hatt en sønn ved navn Bjørn Jonson Darre som den nåværende familie hevdes å nedstamme fra, men det er ingen som vet mer om ham.[trenger referanse] Trolig er dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre. Bjørn Darres sønnesønn hevdes å være Rolf Olufsen.[trenger referanse] Trolig er også dette en oppdiktet konstruksjon for å skaffe en lenke tilbake til Jon Darre.

Olaus Schmidt hevdet at Rolf Olufsen i eldre slektsopptegnelser var slektens eldste kjente mann, men at det ikke lengre lar seg bekrefte.[22] Rolf Olufsen var borgermester i Oslo, og er omtalt fram til 1572.[23]

Rolf Olufsen var far til Bjørn Rolfsen, som var rådmann i Oslo.[trenger referanse] Hans sønn Christopher Bjørnson ble borgermester i Trondheim i 1625.[trenger referanse] Han hadde to sønner som to forskjellige grener av familien stammer fra, den den ene i Norge og den andre i Danmark.

SlektsvåpenRediger

 
Våpen for den den såkalte sønnenfjeldske greinen av slekten Darre. Fra samlingen med våpentegninger fra 1800-tallet hos Hans Cappelen , med ukjent bruker av seglet, samt ukjent samler og tegner.

Darre-slekten som er etterkommere til Christoffer Bjørnsøn[24][trenger bedre kilde] (død 10. mai 1642) ("den nordenfjeldske gren"). Han hadde et slektsvåpen i skjoldet med en hjort fremkommende fra et tre. Med "fremkommende" menes at en figur kommer fram fra et skjolds kant eller fra en delelinje. Som hjelmtegn brukes en oppvoksende hjort.[trenger referanse] Etterkommere etter Christoffer Bjørnsøn lever fortsatt i Norge.

Mentz Christophersen Darre var sogneprest i Trondheim. Etterkommerne hans utdøde på mannssiden (agnatisk) i Norge i 1809 eller 1810 ("den sønnenfjeldske gren"), men det er fortsatt en agnatisk grein i Danmark.[trenger referanse] De brukte et slektsvåpen med en avhogd stubbe med tre oppvoksende kvister med eikenøtter. I hjelmen brukes også eikenøttene. På hjelmen har noen bare eikenøttene, men noen har også med stubben.[25]

Våpnene er forskjellige fra riksråden Jon Darre førte i sitt segl, og som bestod av ”et i fire felt skrådelt skjold”.[26] Slike uoverensstemmelser blir vanligvis brukt som et tegn på at de ikke i slekt i direkte mannslinje.

ReferanserRediger

  1. ^ Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.
  2. ^ Gulbrand Alhaug: Darre i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2020 fra https://snl.no/Darre
  3. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/852390aa5025aa4fed59f47a31f675b4?lang=no#3] fra O. Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956
  4. ^ Nielsen, 1880, side x - www.nb.no/nbsok/nb/700487028813942d9a7b2176fe6f517f?index=1]
  5. ^ Sverres saga, kapittel 133 - https://heimskringla.no/wiki/Kong_Sverres_Saga_(C.C.Rafn). "Foraaret efter droge Biskop Nikolai og Sigurd Jarlsøn op paa Hedemarken, og sendte noget Krigsfolk fra sig nord over Fjeldet; de kom ned i Fjorden Alde indenfor Rugsund, og dræbte der Kong Sverres Sysselmænd, Thorer Dare og Einar Lygra, samt deres Trop; men Thorer Kral og Thorgils, som ogsaa vare Kong Sverres Sysselmænd, undflyede til ham; Baglerne Vendte tilbage til Oplandene".
  6. ^ Regesta Norvegica, bind 4, nummer 815 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=4211&s=n&str=
  7. ^ Dokument av 5. juni 1347 (DN II nr. 282) i "Rafneberg" - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1406&s=n&str=. Seglene mangler. Jamfør også Regesta Norvegica, bind 4, nummer 933 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_2020.cgi?b=5559&s=n&str=
  8. ^ 31. august 1359 (DN XI nr 48) i Bagaholm. Reidar Jonssön (Darre?), fut på Bagahus, kunngjør, at han oppnevnte 6 menn til at bestemme den erstatning, Tholf Helgessön skulde ha av kongens jordegods for ett markebol i Skyrbagar, hvor det ble regnet med fem øresbol i Upsale, hvor kongen var medeier; derimod utla da mennene ett markebol i kongens gård Tholotorp og bestemte i tillegg at Tholf skulle have de tre øresbolene, som kongen eide i, for full landskyld.
  9. ^ 29 Novbr. 1363 (XVIII nr 23). Reidar Darre erkjente å være Styrbjørn Jonssøn skyldig 24 mark i den nye gangbare mynt for to hester, pengene lovte han til førstkommende St. Hansdag til Styrbjørn eller hans søster Christina.
  10. ^ Kvitrud, 1998.
  11. ^ Tegningen er laget av Jacob Langebæk (født 1710, død 1775). Den er i håndskriftssamlingen i det danske Rigsarkivet i København, pakke XV. Foto: Arne Kvitrud, 2007.
  12. ^ [1] fra Kroningsbrevet av Erik og Dronning Margrete 1397 med Jon Darre i Roskilde.
  13. ^ 7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.
  14. ^ Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst
  15. ^ Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst
  16. ^ Erik Opsahl: Kolbjørn Gerst i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. desember 2020 fra https://nbl.snl.no/Kolbj%C3%B8rn_Gerst
  17. ^ 7 Juni 1430 (DN II nr 702) i Morland. Abbed Nils i Dragsmark, Knut Jonssön, Henrik Skakt, Kolbjörn Gest og Diderik Bære, som var væpnere, Jon Gautessön, som var lagmand i Viken, og to andre menn utstede et skriftebrev etter Hr. Jon Darre mellom Guttorm Eivindssön på hans hustru Margretas og hennes bror Karl Darres vegne, som hun var arving etter, og Jakob Augustin på hans hustru Kristina Jonsdatters vegne.
  18. ^ I 1459 i Skjulestad solgte Nils Halkelsson og hans hustru fru Elene Jonsdatter (Darre?) Hr. Kolbjörn Gerst til odelsløsning Rossøy og Gamlegård i Tjernøy sokn og Skediofs prestegjeld i Viken, som fru Elene hadde fått i morgengave. De hadde fått betaling. - DN IX nr 334 - https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8510&s=n&str=
  19. ^ 25 oktbr. 1420 (DN I nr 672) på Maktilderud. "Haluarder Darre" tar opp vitnemål. Fire menn vitnet at Andres i Spitalen førte tre vitner om gården Spitalens grense mot Maktilderud i Råde Sokn på Onsøy.
  20. ^ 4. september 146(5) (DN III nr. 871) i Kobberviken. Fire lagrettemenn avhører to vitner, som Hr. Hartvig Krummedikes tjener Karl Darre framførte, om at skipper Martin (fra Bolsverd i Frisland) hadde mottatt en del av Hr. Hartvigs trelast i sitt skip, men siden nektet for det.
  21. ^ 1603 bodde Oluf Darre på Røneid. 16.9.1605 er Oluf Darre vitne i en sak om soknepresten i Luster (Zachariassen, 1962, Bergen Domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624, side 10-13). 1611 er Oluf "Dari" omtalt i liste over leiledninger (Per Tang, Tidsskrift utgitt av historielaget for Sogn, 1910, side 91). I 1611 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 10.3). I 1612 eier Oluf "Darilld" 1 løp 9 meller (Bergenhus lensrenskap pakke 12.5). I 1624 var Brite enka til Oluf Darre. Hun eide 0,5 løper 8 merker smør (Kvitrud, 1998).
  22. ^ Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.
  23. ^ Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt, Trondheim 1956, side 7.
  24. ^ Christoffer Bjørnsøn
  25. ^ Kvitrud.no - http://www.kvitrud.no/P1080396%20Peder%20Maaneskjold%20anetavle.JPG (andre rad nummer tre fra venstre) og http://www.kvitrud.no/P1080266%20Ivar%20Dyre.JPG (nederste linje nummer to fra høyre) fra 1654.
  26. ^ Jacob Langebæk (født 1710, død 1775) i håndskriftssamlingen i det danske Rigsarkivet i København, pakke XV.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.