Regent
Regent (fra latin regens, genitiv regentis)[1] er en fungerende hersker.[2] I et monarki regjerer vanligvis regenten mens monarken er fraværende, uskikket eller mindreårig.
I Norge er kronprinsen regent mens kongen er utenlands eller syk. Kronprins Olav var kronprinsregent fra 1955 til kong Haakon VIIs død i 1957. Kronprins Haakon var kronprinsregent i kong Haralds sykdoms- og rekonvalesensperiode i 2003–2004, og holdt således også nyttårstalen det året.
...er kongen i utlandet og kronprinsen fungerer som regent, flagges det med kronprinsflagget...
—Erik Lundesgaard, Skikk og bruk, 2005[1]
I Finland og Ungarn fungerte militære offiserer som regenter når monarken var fraværende. Da forbindelsene mellom Danmark og Island ble brutt som følge av andre verdenskrig, ble en regent (riksforstander) oppnevnt i 1941 av Alltinget for å ivareta monarkens fullmakter på Island. Ordningen varte til landet ble republikk i 1944.
I San Marino, som er en selvstendig republikk totalt omringet av Italia, er forfatningen slik at to såkalte «kapteinregenter» (italiensk Capitani Reggenti) sammen alltid utgjør landets statsledere.[3] Disse er ingen egentlige regenter, men to sam-presidenter med en valgperiode på seks måneder om gangen. En variant er i monarkiet i Liechtenstein, der en kompetent monark kan velge å tildele regentskap til sin eldre arving, og overlate majoriteten av deres ansvar for å forberede arvingen for framtidig arv.[4]
Referanser
rediger- ^ a b «regent», NAOB
- ^ Harper, Douglas: "regency", Online Etymology Dictionary. Sitat: «early 15c., «government by regents,» from Medieval Latin regentia, from Latin regens (see regent). Notable instances were: France 1715–1723 (under Philip, Duke of Orleans), Britain 1811–1820 (under George, Prince of Wales, Prince Regent)...»
- ^ Reggenza Della Repubblica, Repubblica di San Marino
- ^ «Luxarazzi 101: Regency and Accession in Liechtenstein», Luxarazzi.com. 13. november 2013
