Bohus fästning
Bohus fästning (norsk: Båhus festning, opprinnelig norrønt Bágahús etter Bagaholmen som den ligger på, deretter Båhus) er en festningsruin beliggende på en 40 meter høy klippe på Bagaholmen i Göta älvs nordre utløp Nordre älv, ved Kungälv i Sverige. Festningen ble bygd som Norges grensefestning mot Sverige i middelalderen og var på 1400-tallet landets sterkeste festning. Den har gitt navn til lenet Båhuslen, senere det svenske landskapet Bohuslän.
| Bohus fästning | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Kungälv kommune[1] | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Befestning, borg, citadell | ||
| Arkitekt | Hans van Steenwinckel den eldre | ||
| Stilretning | Renessansearkitektur | ||
| Etablert | 1308 (Julian) | ||
| Kart | |||
 Båhus festning 57°51′43″N 11°59′58″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (sv) | ||
Påbegynt i 1308 rediger
Den norske kongen Håkon V Magnusson startet byggingen av festningen i 1308 for å overvinne Ragnhildsholms festning like ved, som den svenske hertug Erik av Södermanland hadde kontroll over. «Huset» (festningen), som til å begynne med var av tre, ble etterhvert kraftig forsterket med bruk av stein og ble etterhvert et av Nordens sterkeste festningsverk. Borgen som kontrollerte grenseelven Göta älven ble snart en av Norges viktigste. Bagaholm – holmen hvor festningen ligger – var opprinnelig et tingsted for Vikens lagdømme. Høvedsmannen på Bohus styrte først over søndre og senere også nordre del av dette landskapet, som etter hvert fikk navnet etter borgen, Bohuslen.
Viktig for naborikene rediger
Bohus kom til å få stor betydning for begge naborikenes forhold til hverandre, fredelige såvel som fiendtlige. På Bohus trådte det norske riksrådet sammen i 1331 for å erklære Magnus Eriksson myndig. Der ble hans sønn Håkon VI Magnusson hyllet i 1344 som Norges konge, og der mottok Håkons enke dronning Margrete i 1388 de svenske stormennenes tilbud om Sveriges krone. Året etter ble den svenske kongen Albrekt av Mecklenburg avsatt og satt i fangenskap på festningen. På Bohus ble den svenske stormannen Karl Knutsson Bonde utropt til norsk konge i 1449. 1455–56 var slottet et trygt tilfluktssted for dansker og nordmenn under den svenske anføreren, riksråden Tord Bonde.
Båhuslen måtte betale for sitt eget forsvar. Det var et rikt område, men ettersom befolkningen var nokså liten, var det færre å fordele byrden på. Av alle nye skatter i Norge rundt år 1500, falt 90 % på bygdene i festningens nærområde. Ingen annen norsk landsdel betalte noe tilsvarende i skatt som Båhuslen.[2]
Beleiret 14 ganger rediger
Festningen er blitt beleiret hele 14 ganger, men aldri inntatt av fiendtlige styrker. På 1400-tallet ble den regnet for Norges sterkeste festning. Den hadde fire høye hjørnetårn og en sammenhengende, tre meter bred ringmur som lå tilpasset i terrenget i en høyde av 8 til 12 meter. Første gang borgen ble beleiret var i 1482. Den danske adelsmannen Jørgen Lauritssøn, som var høvedsmann på festningen, nektet å overgi borgen til Det norske riksrådet i forbindelse med valget av ny konge. Kristian II beleiret den i 1531, og svenskene forsøkte fem ganger i løpet av den nordiske sjuårskrigen (1563–70) å storme festningen. Lengst kom de i mars 1566, da Nils Boije og Nils Sture etter flere forsøk lyktes sammen med 250 soldater å innta et av hovedtårnene, «Fars hatt» som også fungerte som kruttkammer. Idet tårnet ble inntatt, sørget imidlertid den norske kommandanten for at tårnet, og dermed de svenske soldatene, ble sprengt i luften. Dette fikk han til gjennom å sende en frivillig til å fyre opp ammunisjonslageret under tårnet. Dermed ble det svenske angrepet drevet tilbake. Som belønning fikk den frivilliges familie et stykke land som fremdeles er i etterkommernes eie. I Norge kalles eksplosjonen for «svenskesmellen», i Sverige «Den bohusiska smällen».
Under beleiringen ble borgen påført store skader, men ble raskt bygget opp som en mer tidsriktig renessanseborg. Forbedringer og tilbygg fortsatte i 1595 og 1605 samt i 1645, da svenskene under den såkalte Hannibalsfeiden beskjøt borgen. Festningen fikk en slottspreget borgkjerne med tre formede tårntak og høye murbastioner. Det sydvestre tårntaket het «Mors lue», og et firkantet tårn i nordvestre hjørne ble kalt «Fars hatt». Midt på vestre side reiste «Det røde tårnet» seg, der kirken var. Sett utenfra var festningen bygd som en uregelmessig syvkant. Slik så Bohus ut da det kom i svensk eie gjennom freden i Roskilde i 1658 og Karl X Gustaf holdt sitt inntog der den 30. mars.
Under den såkalte Gyldenløvefeiden kom festningen igjen under en siste beleiring, den vanskeligste av alle. Det varte i nesten to måneder (25. mai-22. juli 1678). Beleirerne var over 10 000 nordmenn under Gyldenløve. Beskytningen var intens, hele 20 000 til 30 000 kanonkuler, 2 265 bomber, 161 glødende kuler, 600 granater og 79 kurver med håndgranater ble avfyrt mot borgen. Den ville nok ha overgitt seg dersom ikke G.O. Stenbock var kommet til unnsetning. Rundt 1 000 norske soldater mistet livet i forsøkene på å innta festningen, mens de svenske tapene var på noen hundre. Festningen ble på nytt utbygd og var frem til 1700 residens for Bohusläns landshøvding, men mistet mye av sin militære betydning ettersom den ikke lenger var noen grensefestning. Under Karl XIIs regjering ble administrasjonen av Bohuslen flyttet til Göteborg. Han lot også kanonene flytte til Sundsborg (ved Svinesund), der han anla et «sterkt grensevern mot Norge». Etter hans død fikk Bohus tilbake sin bestykning.
Benyttet som fengsel rediger
Etter dette ble festningen en tid benyttet som fengsel. Borgens mest kjente fange var pietisten og predikanten Thomas Leopold som satt fengslet i flere perioder, totalt 42 år, hvorav 32 på Bohus, for sin formentlige vranglære. I 1789 var Sverige i økonomiske vanskeligheter, og Kungälvs innbyggere fikk da rett til å ta byggesten derfra; og i forbindelse med dette besluttet man at festningen skulle rives. Det eneste som ble spart var tårnet «Fars hatt». Raseringen ble stanset i 1796, men Kungälvs innbyggere fikk allerede året etter på nytt rett til å forsyne seg med stein. På 1800-tallet forsøkte man å bygge om «Fars hatt» til en mølle inntil Karl XIV Johan satte en stopper for videre ødeleggelser i 1838. Omfattende utgravnings- og konserveringsarbeider ble utført i årene 1898 til 1904. I 1934 ble et omfattende renoveringsarbeid påbegynt, og blant annet oppførte man hovedporten igjen.
Bohus fästning som turistmål rediger
I dag er Bohus festning åpen for allmennheten mellom april og september og er et populært turistmål i sommersesongen. Blant mye annet kan Thomas Leopolds celle besøkes.
700-årsjubileum 2008 rediger
I 2008 ble festningens 700-årsjubileum feiret.
Referanser rediger
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-fornmin&srlanguage=sv&srid=10156300090001; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 24. april 2017.
- ^ Øystein Hellesøe Brekke: Knut Alvssons krig (s. 143), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, ISBN 978-82-419-1453-9
Eksterne lenker rediger
- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Bohus fästning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bohus fästning – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
