Hartvig Krummedike
Hartvig Krummedike (død 1476) var en ridder, riksråd og rikshovmester i Norge i senmiddelalderen. Hartvig Krummedike var lensherre på Akershus festning og en av Norges største godseiere. Han var far til Henrik Krummedike.
| Hartvig Krummedike | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1476 Akershus slott og festning | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Far | Erik Krummedige NN Krummedige[1] | ||
| Søsken | Margareta Eriksdatter Krummedige | ||
| Barn | Henrik Krummedike[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bakgrunn og familie rediger
Hartvig Krummedike tilhørte slekten Krummedike (også skrevet Krummedige) fra Holstein i dagens Tyskland. Slekten hadde navn etter borgen Krummendick eller Krummendiek ved Itzehoe. Hartvig var sannsynligvis sønn av Erik Krummedike (død 1439) og Beate von Thienen, selv om det også har blitt foreslått at han stammet fra en svensk gren av slekten.[2] Lite er ellers kjent om hans bakgrunn.
I 1430-årene kom Hartvig Krummedike til Norge, hvor han oppholdt seg mesteparten av tiden frem til sin død. Her ble han gift med den norske adelskvinnen Katarina Bukk. Med henne fikk han store jordeiendommer, blant annet Brunla gård i Vestfold. Senere ble han også gift med to ulike danske adelskvinner; Karen Andersdatter Hak og Anne Henriksdatter. Hans eneste overlevende barn var sønnen Henrik, som han fikk med Karen Hak i 1463 eller 1464.
Politisk karrière rediger
Hartvig Krummedike ble raskt medlem av den norske riksrådet, og fikk Lista len i slutten av 1430-årene. Ved kroningen av kong Kristoffer i 1442 ble Krummedike slått til ridder og fikk Hardanger len. I 1445 fikk han Akershus festning og Akershus len, som var Norges viktigste slottslen, i tillegg til Skiensysla.
Da kong Kristoffer døde i 1448, delte det norske aristokratiet seg i to leirer etter hvem de støttet som ny norsk konge. Den ene støttet danske Christian I, og den andre støttet svenske Karl Knutsson Bonde. Hartvig var blant Christians fremste støttespillere. På den andre siden befant blant andre erkebiskop Aslak Bolt seg. Dette førte til store konflikter, spesielt mellom Krummedike og erkebiskopen. Aslak Bolt fikk Karl Knutsson valgt til norsk konge i Trondheim i 1449, men Karl hadde mindre støtte på Østlandet, og allerede året etter måtte han oppgi sine krav på Norge.[4] Hartvig Krummedike var med på å få Christian I valgt til norsk konge i 1450. Med Christian som norsk konge styrket Norge sine bånd til Danmark, og Krummedike spilte dermed en viktig rolle i hendelser som førte til Norges langvarige konge- og unionsfellesskap med Danmark.[5]
Konfliktene i forbindelse med kongevalget førte også til at Krummedike fikk mange fiender. Han stod trolig bak drapet på Erik Sæmundsson. Dette førte til en langvarig feide med Eriks venner og slektninger, først og fremst Alv Knutsson fra slekten Tre Roser. Gjennom sitt ekteskap med en norsk kvinne hadde Krummedike skaffet seg adgang til det norske riksrådet, men han var upopulær i Norge, selv om han hevdet at han, takket være kongens megling, var forsonet med sine gamle uvenner i Norge, og at all strid var bilagt «unntatt de anklager herr Alv Knutsson påstår å ha mot meg». Også dette ønsket han å ordne opp i, og i fastetiden i 1461 stilte han hver dag i en uke på Oslo rådhus med ønske om en forsoning med Alv Knutsson etter kongens betingelser. Knutsson kom til Oslo om lørdagen, men nektet å møte Krummedike. Da riksrådet møttes i Mariakirken i Oslo om mandagen, med begge parter til stede, gjorde Krummedike et siste fremstøt. Knutsson nektet bryskt: «Når det ikke skjedde lørdag, skal det ikke skje i dag!» Så hendte det midtvinters at Krummedikes fogd Lasse Jenson traff på Knutsson på Hedmarken. 50 år senere brukte bøndene fortsatt Alv Knutssons drap på fogden til å tidfeste hendelser, og drapet bedret ikke forholdet mellom de to stormennene.[6]
Fiendskapet gikk i arv til neste generasjon. Presset fra alle Krummedikes fiender førte til slutt til konflikt med kong Christian, og i 1458 mistet Hartvig Krummedike lenene sine. Han var imidlertid tilbake som høvedsmann på Akershus i 1461, og satt trolig i den posisjonen helt til sin død i 1476.
Referanser rediger
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benedictow, Ole Jørgen. (2009, 13. februar). Hartvig Krummedike. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. april 2017.
- ^ Krummendiek på kartet
- ^ Mardal, Magnus A. (2017, 9. februar). Karl 1 Knutsson Bonde. I Store norske leksikon. Hentet 12. april 2017
- ^ Mardal, Magnus A. (2017, 12. april). Hartvig Krummedike. I Store norske leksikon. Hentet 12. april 2017.
- ^ Øystein Hellesøe Brekke: Knut Alvssons krig (s. 36-37), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2017, ISBN 978-82-419-1453-8