Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/April 2021

← Januar 2021 | April 2021 | Juli 2021 →

April 2021

Kanonprisen

Gaz (diskusjon · bidrag) er en av de systematiske, grundige heltene som gjør at Wikipedia lever opp til folks forventninger: vi vet hvem som vant hvilke priser når. Tidligere har han fullført artikkelserier om Spellemannprisen og Gullruten, og jeg vet han jobber med Amandaprisen.

Jeg sier denne gang som jeg sa ved Wikipedia:Kandidatsider/Gullruten i 2017: Dette er en type struktur av liste/hovedartikkel/årstallsartikler osv som er i grenseland mellom Anbefalt artikkel og God liste, men som vi vanligvis regner som en God Liste: det er lister over vinnere, og blå lenker i de aktuelle listene. M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 22:17 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 22:17 (CEST)
2. For Ulf Larsen (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:22 (CEST)
3. For Pmt (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 18:19 (CEST) men med kommentar som nedenfor
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 11:10 (CEST)

Kommentarer

Litt småpirk først:

• Kanskje litt om Kosmoram, hvem står bak, hva er målet utover å være en filmfestival?

Har kopiert inn tekst fra Kosmorama-artikkelen--Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• en fast del av festivalen siden starten av festivalen i april 2005, heller en fast del av festivalen siden starten i april 2005.

Endret --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• ...blant medlemmer av de ulike fagforbundene tilknyttet bransjen. Prisen blir derfor noen ganger kalt filmbransjens egen pris. Heller bransjeorganisasjonene, ikke alle organisasjoner innen for film nevnt her er fagforbund virke produsentforening er jo arbeidsgiver. Og da henger det sammen med neste setning også.

Endret --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• ufullstendig setning I tillegg deles det ut flere priser til lokale og unge filmskapere, blant dem NTNUs filmpris som er blitt delt ut til filmskapere i Trøndelag siden 2016. Enkelte av disse prisene har blitt delt ut under utdelingen av Kanonprisen. Under kosmoramafestivalen har det også blitt delt ut...

Flyttet setningen om at prisene blir delt ut under Kanonprisen + litt fiks. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• På grunn av arrangement(s)restriksjoner under koronaviruspandemien valgte Kosmorama å avlyse utdelingen av Kanonprisen 2020. Prisen skulle vært delt ut i mars 2021, men festivalledelsen forventet lavere inntekter som følge av restriksjonene og valgte derfor å ikke arrangere prisutdelingen dette året for å redusere kostnader Kan kansje tones ned. Om noen år der ikke dette så framtredende å ta medte. I 2020 ble prisen ikke utdelt er kansje nok, dette er jo om Kosmoramfestivalen egentlig?

Lar stå hvis ikke andre har innvending. Gjelder årets Kanonpris, selve festivalen ble arrangert. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• I motsetning til de øvrige klassene hvor fagforbundene kårer vinnerne, er prisklassen som ved første utdeling hadde navnet beste film en publikumspris hvor publikum stemmer fram vinneren. Ufullstendig setning? Heller
  
• I motsetning til de øvrige klassene hvor/der bransjeforbundene kårer vinnerne, har prisklassen som ved første utdeling hadde navnet Beste film nå blitt gjort om til en publikumspris der/hvor publikum stemmer fram vinneren.

Skrevet om. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• Alle tittler bør vel vær i kursiv gikk under navnene Beste film, Folkets filmpris og Folkets kanonpris og med stor forbokstav?

Har skrevet navn på klasser uten formatering og uten stor forbokstav på samme måte jeg har gjort for Spellemannprisen, Gullruten og andre priser. Har ikke funnet noe i stilmanualer e.l. som sier noe annet. Vil være omfattende arbeid å endre det nå. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• Vinneren av denne klassen ble kåret av en egen jury. Hvem satt i og hva var denne egne juryen?

Finner ikke noe info om hvordan juryen blir satt sammen. Finner medlemmer for enkelte år, men vil ikke liste dem opp her, kan evt. ta dem med i artikkel per år. Har lagt til ordet frittstående. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

• Nåværende prisklasser... ikke tidløs. Heller prisklasser i 2021?

Har lagt til infotekst Oppdatert etter Kanonprisen 2019. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 11:04 (CEST)

Pmt (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 18:14 (CEST)

Heller anbefalt artikkel enn god liste

Et godt stykke arbeid, men til det som nevnes i nominasjonsteksen, «Dette er en type struktur av liste/hovedartikkel/årstallsartikler osv som er i grenseland mellom Anbefalt artikkel og God liste, men som vi vanligvis regner som en God Liste», er jeg prinsipielt uenig. Denne og de andre tilsvarende bør være markert som anbefalte artikler og ikke gode lister. Jeg er også skeptisk til interne henvisninger som toppnotisen «For en oversikt over prismottagere det enkelte år, se årstallslenkene nederst på siden», som jeg mistenker tildels er en følge nettopp av at disse artiklene har fått en status som gode lister (– siden leseren da spør seg «hvor er listen?»). Dette er ikke ment som kritikk av artikkelen – tvert i mot mener jeg den står seg helt fint som «artikkel» med god dekning av underartikler/relaterte artikler, og så er det sekundært at disse underartiklene primært er i listeform. Jeg mener da også at de andre parallelle artiklene som allerede har fått utmerkelsen «god liste» kan omgjøres til «anbefalt artikkel» uten videre prosess. --2A02:587:B93C:F12E:75FB:C758:803C:9F1D 4. apr. 2021 kl. 12:11 (CEST)

Vi andre som har jobbet med dette, og deltatt i de tidligere kandidatvurderingene, har også tenkt gjennom dette mulige dilemmaet flere ganger, og konkludert annerledes. Den interne henvisningen i toppnotisen finnes i mange lignende konkurranse- og prisartikler, helt uavhengig av om de er god liste eller ikke. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 19:59 (CEST)

Jeg antok at det hadde vært diskutert før siden det var flere tilsvarende artikler. Vi kan jo bare la prosessen gå sin gang siden den nå er nominert til liste, så kan det heller vurderes igjen ved en senere anledning. Jeg mener uansett at hvis vi bestemmer oss for å skifte til anbefalt artikkel på et senere tidspunkt, er det ikke nødvendig med en ny «stemmerunde». --2A02:587:B93C:F12E:E180:B5D8:C5AE:5C5D 4. apr. 2021 kl. 20:38 (CEST)

Enkeltformuleringer

• «Prisen ble delt ut første gang da festivalen ble arrangert for første gang i april 2005 for filmåret 2004»: Må gjerne omformuleres så vi unngår gjentagelsen «første gang» samt at filmåret 2004 knyttes tydeligere til prisen. Kanskje er det ikke så viktig å få med at det også var første gang festivalen ble arrangert (interesserte kan klikke seg til festivalens artikkel)? I så fall kanskje helt enkelt «Prisen ble delt ut første gang i april 2005 for filmåret 2004».

Endret setning. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 13:21 (CEST)

• «Prisen deles ut per kalenderår»: Kanskje overflødig? Det gjelder vel stort sett alt av slike priser.

Gjelder ikke alle priser. F.eks. gjelder Amandaprisen for perioden juli-juni (ca.). Ønsker derfor å beholde setningen. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 13:21 (CEST)

• «bransjeorganisasjonene tilknyttet bransjen»: Fjerne det pleonastiske «tilknyttet bransjen»?

Endret til «bransjeorganisasjonene tilknyttet norsk filmproduksjon». --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 13:21 (CEST)

• «Festivalen skal styrke filmmiljøet og filmen i Midt-Norge, samt bidra til nyskaping i skjæringspunktet mellom kultur og næring»: Er dette en type offisiell programerklæring (hørtes litt sånn ut på språket)? I så fall ønskelig med nøyaktig sitat i anførselstegn samt kilde.

Lagt inn kilde og anførselstegn. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 13:21 (CEST)

• «Prisen deles ut i samarbeid med bransjeorganisasjonene tilknyttet filmbransjen»: Samme som over. Kan man si «filmbransjeorganisasjonene»?

Endret til filmbransjeorganisasjonene. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 13:21 (CEST)

Skal prøve å gå gjennom resten senere. --2A02:587:B93C:F12E:75FB:C758:803C:9F1D 4. apr. 2021 kl. 12:40 (CEST)

Har gjort litt småretting direkte i artikkelen. Jeg lurer på om man i listen over mestvinnende personer bør ha hakeparentes for de innerste parentesene, altså (2008, 2009 [2 stk]) osv. Men avventer med å endre dette da jeg ikke er sikker på om det finnes faste regler. --2A02:587:B93C:F12E:11A2:732C:16B4:9542 4. apr. 2021 kl. 19:43 (CEST)

Takk for hjelp. Kjenner ikke til at det er noen regler for parentesene, det er vel litt hva som ser best ut. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 20:00 (CEST)

Er det en bevisst rekkefølge for prisene i tabellen? Hvis det var etter viktighet, ville jeg tenkt at Filmwebs Kanonpris (=Beste film?) kanskje var den aller viktigste, fulgt av hovedroller osv. og så de «tekniske» til sist. Men kanskje er denne prisen «høydepunktet» og dermed naturlig til sist? Nå virker den litt bortgjemt på midten, men jeg skjønner jo at det også er tildels kronologisk rekkefølge og at noen priser ikke var der i 2004. Er det en fast rekkefølge prisene overrekkes i under selve seremonien? Vet at dette er flisespikkeri, men det er jo tross alt en prosess for å få frem det beste vi har å by på. :-) --2A02:587:B93C:F12E:E180:B5D8:C5AE:5C5D 4. apr. 2021 kl. 20:50 (CEST)

Har bevisst lagt den tilslutt av de opprinnelige prisene. Har fått et inntrykk at den er en slags tilleggspris siden det er en publikumspris og kåringen er blitt håndtert av Adressa/Filmweb. Den ble heller ikke utdelt i en periode og listes som regel alltid tilslutt i listene jeg har funnet. Tviler på det er en fast rekkefølge under utdelingene. --Gaz (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 21:12 (CEST)

Bra, da virker det som det er gjennomtenkt. Er neppe noe fasitsvar for dette uansett. --2A02:587:B93C:F12E:E180:B5D8:C5AE:5C5D 4. apr. 2021 kl. 21:22 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:28 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Biosfære

Det er fint at Frankemann (diskusjon · bidrag) har mot til å gå løs på store og kompliserte emner. Det er heldigvis også slik at han etterhvert har blitt en meget rutinert bidragsyter, som lærer av hver kandidatprosess, og videreutvikler arbeidsformen sin. Mitt første- og andre-inntrykk er at dette er solid stoff. M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)
2. For Foreløpig votum!--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:58 (CEST)
3. For Pent arbeid som vanlig! --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2021 kl. 13:44 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)
2. For Virkelig et imponerende arbeid. Tusen takk! 👏🏼 – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. apr. 2021 kl. 05:35 (CEST)
3. For -- NordboerBonde (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:28 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 23:51 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:27 (CEST)
6. For Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:50 (CEST)
7. For --Trurl (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 09:05 (CEST)

Kommentarer

Så langt som jeg har kommet, virker dette bra og gjennomarbeidet; fint og oversiktlig.

Et par spørsmål:

• Hvis jeg skulle gjettet, ville jeg anta at det er akkurat de samme abiotiske faktorene som er avgjørende for populasjoner som for økosystemer (i og med at samlingen av populasjonene i et område nettopp utgjør økosystemet). Er det korrekt? Kan man isåfall skrive dette eksplisitt, at det er de samme faktorene som gjelder?

Jeg tror også det, men jeg oppfatter det jeg har skrevet slik at populasjoner (antall individer) avgjøres av mengden av abiotiske og biotiske forhold. Altså desto mer intens plantevekst, jo flere individer kan vokse opp. Økosystemers omfang og kompleksitet kan være bestemt av en rekke minimumsfaktorer, men selv med flere sesonger med lav produktivitet blir ikke enkeltarter borte. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Det står som eksempler, ikke fremhevet som forskjell. Avhengig av hvordan man leser setningen kan man til og med lett tolke det som mengden sollys isolert, uten å forstå at mengde også gjelder de andre faktorene. Jeg fortstår fortsatt ikke helt hvordan mengden kan være viktig for populasjoner, men ikke for økosystemet? Vil ikke dette i høyeste grad høre sammen, dvs. at mengden også påvirker økosystemet som helhet, fordi det påvirker populasjonene som hører til der? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

@Frankemann: Dette er ikke kjempeviktig, og skal ikke stoppe noen stjerne, men jeg synes fortsatt dette er noe uklart og sitter fortsatt igjen med spørsmålet om det egentlig er det samme eller ikke? Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:29 (CEST)

@Mewasul: Har skrevet litt om slik at det med mengde kommer bedre frem. Jeg mener at mengden av sol og næringsstoffer kommer både populasjoner og økosystemer til gode. Men si at det regner lite ett år, populasjoner kan nok da bli redusert, men strukturen på økosystemet blir vel ikke så mye endret av den grunn. Derimot vil en varig endring av klima, med andre ord en klimaendring, endre hele økosystemer både i struktur og omfang. Kommer ikke det frem av teksten? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 19:18 (CEST)

@Frankemann: Jeg begynner å skjønne, godt forklart – kan dette eksempelet legges inn, kanskje? Eller et lignende et?

Det jeg tenker på er at hvis man ser på setningene Abiotiske begrensende faktorer er de fysiske og kjemiske forholdene i miljøet. Eksempler er mengden sollys, årlig nedbørsmengde, tilgjengelige næringsstoffer, oksygennivå og temperatur. fra avsnittet «Populasjoner og samfunn» og Abiotiske forhold er i denne sammenhengen fysiske og kjemiske faktorer som sollys, vann, temperatur, jord, vind, breddegrad og høyde over havet. Biotiske forhold har med andre levende organismer å gjøre. fra avsnittet «Økosystemer» så fremstår de fortsatt som ganske like, men med noen flere faktorer for økosystemer. Jeg ville ikke tolket ordet mengde (sollys og nedbør) som sentrale forskjeller på hva som påvirker populasjonene isolert sett versus økosystemene som en helhet. Mewasul (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 19:41 (CEST)

@Mewasul: Har forsøkt med et lite tillegg i forklaringen i teksten. Tror at noe av problemet er at begrepene går en del over i hverandre. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 21:53 (CEST)

• (Detalj) «Tropiske gressletter forekommer i varme klima som i Afrika og svært begrensede regioner i Australia.» – betyr dette at de ikke finnes andre steder i verden i hele tatt? Eller er dette eksempler?

Ja, det er nok et eksempel, ordet «som» er markør for at eksempler listes opp, men mulig at «svært begrensede regioner i Australia» får leseren til å underes. Imidlertid kan den interesserte leser se på artikkelen Savanne som er nevnt i samme avsnitt, og se utbredelsen der. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Det var «svært begrensede regioner» som fikk meg til å stoppe opp – det virker som et veldig spesifikt eksempel. Er tropisk gresslette det samme som savanne? Jeg tenkte faktisk at savanner stort sett ikke var tropiske, min assosiasjon med tropisk er mye mer frodig enn savanner – hvordan defineres disse i kildene? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

Savanne er i utgangspunktet tropiske gresssletter med spredte trær. Av og til brukes ordet om lignende vegetasjon andre steder, men det er en avledet betydning. Sør-Amerika har også store savanner (llanos), så jeg tilføyer det.--Trurl (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:52 (CEST)

• «En viktig årsak bak livet på jorden er at den ligger i solens beboelig sone, altså at den verken er for nært eller for langt unna til å motta energi som er avgjørende for kjemiske reaksjoner.» – ... nok energi, men ikke for mye, til de kjemiske reaksjonene som skal til for at liv kan eksistere? For alle planeter mottar jo energi fra solen, bare i veldig ulik grad? Og hvilke prosesser er viktigst? Det kan gjerne stå her innledningsvis.

God mulig at dette er en litt i korteste forklaring, men en tekst som enkelt forklarer hva som er de viktigste prosessene for livet på jorden kan jeg ikke huske å ha sett. Husk at det må være uhyre mange slike prosesser, så det er neppe så lett å utpeke de aller viktigste. Dog er noen biogeokjemiske sykluser nevnt lengre ned. Det artikkelen forteller lengre ned er at om det blir for varmt på en planet, altså at den er nært solen, så er et problem at vannet fordamper og blir borte. For langt unna blir det for kalt klima for liv. Den engelske artikkelen Circumstellar habitable zone går i detalj. Som jeg forventet er dette mye mer komplisert enn det (latterlig) enkle artikkelen her nevner. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Den siste delsetningen gir likevel ikke helt mening, fordi det som skrives der faktisk vil gjelde alle planeter (i vårt solsystem ihvertfall). Men kan man ikke skrive om setningen til at det er i en temperatursone der man kan finne flytende vann? Det virker mer sentralt og relevant enn at det veldig generelle «kjemiske reaksjoner» kan forekomme? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

Enig, har benyttet informasjon fra britannica.com for å kildebelegge dette poenget. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 10:40 (CEST)

Mewasul (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 19:56 (CEST)

«Nær ekvator er temperaturen lite sesongavhengig, mens nedbøren ofte er årstidsavhengig.» – hva menes med sesongavhengig? Altså, hvordan skille det seg fra årstidsavhengig? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 20:22 (CEST)

Her hadde jeg nok valgt forskjellige ord for variasjonens skyld, jeg mener altså at sesongavhengig = årstidsavhengig. Poenget var å forklare at temperaturen ved ekvator er nokså stabil over året, men at det er sesongavhengig nedbør. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 12:12 (CEST)

I avsnittet Klima og sirkulasjon lurer jeg på om, for balansens og disposisjonens skyld,

1. Kan avsnittet om «Solen varmer opp jordoverflaten og luftmassene [...]» forkortes litt og skrives sammen med «Kraftige luftstrømmer omfatter ikke bare ekvator [...]»? Her har én celle fått et avsnitt mer enn de andre. Eventuelt kan man skrive mer om de andre, men det kan fort bli ganske langt – og er jo uansett også beskrvet i atmosfærisk sirkulasjon.
2. Havstrømmene nevnes innledningsvis her, men beskrives mest i det neste (likeverdige) avsnittet. Kanskje de to første avsnittene («På jorden vil klimaet på [...]» og «Dersom det hadde vært strålingsbalanse [...]») kan flyttes opp til overskriften Energistrøm, og endre overskriften Klima og sirkulasjon kan endres til Atmosfærisk sirkulasjon?

1. Har satt sammen disse avsnittene, men ikke så lett å forkorte, synes jeg. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 12:12 (CEST)
2. Enig, gode innspill! Har endret slik som du foreslår. Se gjerne over og se om det flyter bedre nå. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 15:14 (CEST)

Mewasul (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 08:31 (CEST)

Engelsk tekst, bakgrunn viser salinitet, men det er png-format og ikke mulig å endre teksten

Ingen tekst, hvit bakgrunn, svg-format – så her er det lett å legge på norsk tekst

I illustrasjonene av havstrømmene (til høyre), hvor viktig er det å få med informasjonen om saliniteten? Det er jo uten tvil relevant informasjon, men jeg kunne laget en norsk versjon av svg-filen. Da går noe informasjon tapt, men kanskje det er verd det likevel ..? Mewasul (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 08:49 (CEST)

Jeg tror ikke at folk legger så mye til slike fargenyanser. Det viktigste er nok gode tekster, så følg gjerne den planen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 15:14 (CEST)

Ingress

Jeg synes at ingressen omfatter litt for meget og blir for detaljert - og presis («gjennomsnittlig tykkelse på rundt 20 kilometer»). Jeg ville skrevet de to første avsnittene slik:

«Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter dermed alle levende organismer. Liv kan finnes på og i bakken, vannet og luften. Biosfæren omfatter dermed deler av litosfæren, hydrosfæren og de nedre delene av atmosfæren.

Det er vanlig å anse at biosfæren strekker seg fra bunnen av havene til de høyeste fjelltoppene, et lag på ca. 20 kilometer. Størsteparten av de levende organismene lever imidlertid innenfor et belte fra ca. 500 meter under havets overflate til omtrent 6 kilometer over havet.» Det lukkede system må lengre ned, dersom det skal med i det hele tatt ingressen.

Jeg kan komme tilbake til andre avsnitt, men det om livets opprinnelse finner jeg svært uklart.

Billedteksten er en fin tanke, men kanskje bør vi gå mer rett på sak. Mye av bildets magi er at det er selvforklarende. Det går an å skrive for eksempel dette som billedtekst: «Biosfæren har sin utbredelse i tre av de fire elementene: Jorden (litosfæren), vannet (hydrosfæren) og luften (troposfæren, altså de nedre deler av atmosfæren). I det fjerde elementet, ilden, blir biosfæren ødelagt.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 22:51 (CEST)

Det står følgende i ingressen: «Biosfæren er i praksis et lukket system med hensyn til materie. Stoffer som trengs for å holde livsprosessene i gang, så som vann, karbon, nitrogen og fosfor, går i kretsløp kalt biogeokjemiske sykluser.» Er opplysningen om at vann, karbon etc går i «biogeokjemiske sykluser» en forklaring på at biosfæren er et «lukket» system? Jeg forstår nemlig ikke denne teksten. Dersom vi tenker oss en elev på videregående som leser dette, vil hun eller han 1) forstå dette og 2) føle seg fristet til å gå videre i artikkelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 16:26 (CEST)

@Trygve W Nodeland:, dessverre har jeg holdt på såpass mye med teksten at jeg ikke ser uklarheter så lett lengre. Uten at jeg er en systemteoretiker, så er det nok slik at der en har kretsløp, og ikke noe kommer inn eller ut utenfra, så snakker en om lukke systemer. Jeg tenker at det er lett å tenke på jordkloden som et objekt i verdensrommet uten noe stoffutveksling med verdensrommet i det helle tatt. Så er det ikke helt slik allikevel, noen kg av atmosfæren forlater jorden og det kommer ny masse inn hele tide. Mengdene er imidlertid så liten i forhold til jordens masse at det blir som ingen ting å regne, dermed sier en at det er et lukket system. Derimot er jordsystemet åpent når det kommer til energi, som solen gir kontinuerlig. Jeg er enig i at det er vanskelig å se koblingen mellom ordene «kretsløp» og «lukket». Imidlertid lurer jeg på om dette er noe av ingressen som kan klippes vekk. Se diskusjon lengre ned med Ulflarsen.

En annen ting Trygve W Nodeland, har jeg drømt at det var du som mente at underkapittelet Livets opphav var vanskelig å forstå? Mener så tydelig at noen skrev noe slik, men kan ikke finne det nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:03 (CEST)

Ingressens avsnitt som begynner med «ursuppen» er uklart synes jeg. Dette avsnittet er på sju linjer og bør kuttes ned til to, slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 09:28 (CEST)

SNL skriver i sine anbefalinger om ingressens utforming at den bare unntaksvis bør overstige 700 tegn. Se mer om dette her: [1] Vi må alltid passe på å gjøre det bedre enn SNL. I dette tilfellet betyr det å skriver kortere ingresser! Innholdsfortegnelsen vil også være nyttig for den leseren som etter å ha lest ingressen blir sulten på mer informasjon. Dersom hun eller han kjører seg fast i innfløkte formuleringer og fremmedord, klikker de bare videre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:46 (CEST)

Vel, pga. innspillene lengre ned på siden her, så tror jeg denne delen av ingressen kan tas vekk. Det er andre ting som er mer interessant å fortelle i ingressen. Usikker på om det er avgjørende for å bli bedre enn snl.no, at ingressene blir vesentlig kortere enn de har vært til nå. Imidlertid er jeg enig i at for innfløkte forklaringer gjør at folk gir opp. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

Jeg har som du ser, strøket ordet levende foran organismer, idet jeg vel oppfatter organisme som noe levende. Så kan det nok av og til forsvares å kalle noe for døde organismer, altså «dødt liv», men det er vel som oftest for å forklare hva det døde opprinnelig har vært. Og vi skal være bedre enn SNL i alle ledd, jeg er enig i at det burde vært presisert! --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:35 (CEST)

«forenklinger» av enkelte formuleringer

@Frankemann: og andre. Jeg tillater meg å gjøre noen justeringer rett i teksten når jeg forestiller meg at det kan oppleves som forenklinger. Jeg føler det er enklest å prøve en formulering rett i teksten, i stedet for å skrive den her først. Jeg ønsker ikke å overvurdere mine egne evner, så jeg vil ikke på noen måte bli støtt eller lei meg hvis noen velger å tilbakestille en endring jeg gjør. Det tar jeg med et smil, og med lua i hånda! – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. apr. 2021 kl. 11:30 (CEST)

@Abuluntu: Takker for hyggelige ord i avstemningen over! Å korrigere rett inn i teksten er den vanligste, så lenge det er snakk om omformuleringer er det helt greit. Men følg samme prosedyre som de andre gjør, ved at du setter inn forklaringer til redigeringene dine. Er det derimot setninger eller hele avsnitt som virker merkelige, uforståelige, dårlig forklart, selvmotsigende eller lignende, så kopier teksten inn her for diskusjon. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 15:41 (CEST)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Ingressen er etter min mening for lang. Å skjære ned på det man har skrevet er en vanskelig øvelse. Men om det er slik (som jeg antar), at de fleste av våre lesere kun leser ingressen, så er det et arbeid som kan gi god avkastning. Om ingressen er for lang, så leser de ikke hele, ergo må den være så konsis og kort som mulig. Et mulig utgangspunkt er å se på artikkel om samme på Store norske leksikon - «biosfæren».

Et praktisk eksempel på beskjæring av ingressen er i artikkel om første verdenskrig, se dagens artikkel og versjon før beskjæring. Det var med tungt hjerte jeg foretok den beskjæringen, da jeg syntes (og synes) det var mye stoff der som brukerne burde lese. Men i erkjennelsen av at det hjelper ikke om ingressen er god, om den ikke blir lest, så kuttet jeg kraftig. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 17:51 (CEST)

@Ulflarsen: OK, forslag til beskjæring: Denne teksten og resten av det som står i første avsnitt fjernes: «Biosfæren er i praksis et lukket...» Deretter flyttes avsnittet under som begynner med «Tradisjonelt regnes biosfæren fra bunnen av havene...» opp i første avsnitt. I tillegg fjernes hele siste avsnitt. Høres det greit ut? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:03 (CEST)

Den er god. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:45 (CEST)

Se hvordan det ble etter endringen. Nå ble jeg selv littegrann missfornøyd, ble den ikke litt i korteste laget? Uvant med så kort ingress for en lang artikkel. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 20:00 (CEST)

Innspill fra sidelinjen: Det er mange prinsipper som skal veies opp mot hverandre når man skriver en innledning. Den skal være kort og konsis, og samtidig inneholde det viktigste. Hvis jeg sammenligner disposisjonen i artikkelen og i innledningen er det ganske forskjellig. Det må ikke være likt, men det kan være til hjelp å vurdere hvorfor det ikke skal være likt? Mitt forslag er altså å samordne overskriftene (==-nivået) med dispsisjonen i innledningen, og om man avviker fra det være bevisst på hvorfor ikke.

• Begrepsavklaring hører sammen med definisjonen i første setning; dette er helt ok som det står.
• Informasjon fra Biosfærens sammensetning og Prosesser i biosfæren er ikke gjengitt i innledningen i hele tatt. Kanskje de kunne fått 1–2 setninger hver?
• De to første avsnittene er i stor grad hentet fra Biosfærens karakteristika, som kommer etter Biosfærens historie, som er ledende for det siste avsnittet. Kanskje enten overskriftene eller teksten i innledningen kan byttes om, altså bytte plass?

Mewasul (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 09:35 (CEST)

Kommentar til Mewasuls punktliste:

• Ja, dette er nok som regel vesentlig å ha med.
• Disse to delene utgjør en stor del av artikkelen, men det trengs stor plass for å forklare om prosesser i biosfæren. Imidlertid er kat viktigste å forklare at næringsstoffer sirkulerer rundt i atmosfæren og at energi strømmer gjennom den og går «til spille», mest som varme med lav temperatur. Da er vi tilbake til noe av det aller første jeg hadde med, men tok vekk. Kan prøve å ta det med igjen og samtidig en liten del om atmosfærens sammensetning.
• Skal tenke på det, men nå er jeg mest innstilt på å ta vekk hele det siste avsnittet i ingressen.

Forsøker med en ny ingress i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

Til Mewasul: Enig i at de helt sentrale punktene i artikkelen bør gjenfinnes i ingressen, gjerne i samsvar med disposisjonen, hardt redigert ned så den ikke blir for lang. Samtidig tror jeg det er viktig at den som er hovedansvarlig selv tar grep om ingressen, det er jo hun eller han som best kjenner stoffet, og vet hva som er vesentlig. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 10:25 (CEST)

Jo, men innspill er fint. Forsøker med en ny ingress i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

God dag Mewasul, Ulflarsen og Trygve Nodeland, nå har jeg laget en ny versjon av ingressen. Så fint om dere som enda har energi igjen vil ta en titt. Jeg har skrevet et nytt avsnitt og tatt tilbake (og forbedret) ett som var med for noen dager siden. Nye bilder i ingressen etter samme mønster som i tidligere store artikler har jeg også tatt med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:54 (CEST)

Vi er vel litt tilbake til start, men dette er jo et personlig uttrykk også, og vi har ingen bestemte definisjoner av hvordan en ingress skal utformes.

Første og siste avsnitt synes jeg er de mest lettleste. Det er ikke gjennomført en konsekvent bruk av utrykket «levende organismer» vs. «organismer». Organismer er vel levende, slik at jeg mener den første versjonen er en pleonasme. «Døde organismer» har derimot en betydning i vanlig språkbruk.

Andre avsnitt inneholder så vidt jeg kan se, tre temaer: «Lukket system», «åpent system» og «overføring». Forbindelsen mellom de to første og den siste er ikke åpenbar, og overgangen til temaet overføring er ikke tydeliggjort. Det siste kan rettes ved å gjøre bruk av et eget avsnitt - uten videre utvikling av teksten.

Tredje avsnitt bør gjøres enklere. Jeg ville gjort det slik: «Biosfæren kan deles inn i forskjellige nivåer. Den øverste nivået er biomene som har et bestemt klima, og kjennetegnes ved organismer som er unike for området. Et biom er oppdelt i økosystemer, som er samfunn av levende organismer som samhandler med hverandre og med miljøet. Det tredje nivået er populasjoner, som består av et visst antall individer av samme art i et gitt område. Antall arter er estimert til 8,7 millioner, hvorav de langt fleste er innsekter og mikroorganismer. Alle organismer har det felles at de formerer seg, og bruker DNA i denne prosessen. »--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 10:41 (CEST)

Har endret dette stort sett slik du etterspør og foreslår, Trygve Nodeland. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 10:12 (CEST)

En kommentar til først avsnitt under overskrifta Atmosfærisk sirkulasjon. Jeg forstår ikke hva som menes i setningen: «Cellene rett nord og sør for ekvator kalles hadleycellene, og gir fuktig varmt klima, mens ferrelcellene ved midlere bredegrader assosieres med tørt klima og polarcellen ved nord- og sørpolen kjennetegnes ved fuktig og kjølig klima.» Det stemmer jo ikke. Hadleycellene strekker seg fra 30. breddegrad der klimaet er tørt med de subtropiske ørkenbeltene til ekvator der klimaet er vått med tropisk regnskog. Sørpolen er et av de aller tørreste stedene på jorda. Bør vel sjekkes mot kilden? --Trurl (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:38 (CEST)

Skal se mer på dette Trurl, men mener å huske at når den nedre del av hadleycellene har sveipet over den delen av jordoverflaten som går fra 30. breddegrad mot ekvator, så er luften blitt fuktig. Dermed blir det varmt og mye nedbør ved ekvator. Mulig noe allikevel har blitt ofret i streben for kortfattet tekst. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

God kveld Trurl, nå har jeg korrigert teksten etter å ha sjekket kildene. Du hadde helt rett, så jeg er meget glad for at du reagerte på teksten her! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 17:22 (CEST)

Nitrogensyklus, mulig å oversette?

Om mulig synes jeg vi bør oversette alt, også illustrasjoner. Så langt synes dette godt ivaretatt, bortsett fra én illustrasjon, som viser nitrogensyklusen. Den er lagret som SVG, så bør være mulig å få oversatt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 10:33 (CEST)

Jeg har satt den på min mentale liste over figurer som bør oversettes; jeg hadde tenkt til å ta den sammen de andre figurene i artikkelen, men denne hadde ganske mye tekst og det er ofte det å oversette som tar tid. Så jeg kan ta denne, men ikke sikkert det blir før artikkelen får stjerne. Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 19:58 (CEST)

Her ser jeg at jeg har skrevet kommentarer både her og der, så fortsetter litt nederst igjen: Jeg lurer litt på avsnittet om Gaia-hypotesen. Hvor sentralt er det egentlig? Det er første gang jeg har hørt om denne teorien – ikke at det i seg selv er noe argument, men jeg klarer altså ikke å sette den i noen sammenheng. Det nevnes i en bisetning at noen tror livet er skapt av en guddom (det er det jo mange som tror), og for meg virker dette litt i samme gate. Men det har altså fått ganske mye større plass.

Om det er sentralt, kan det kanskje settes i sammenheng der det har fått innflytelse? Og om det ikke er så sentralt, er et forslag fra min side å opprette artikkelen Gaiateori eller Gaiahypotesen, flytte over teksten slik at den ikke går tapt (for det er jo en god tekst, og faktastoff vi gjerne vil ha), og forkorte avsnittet ellers til et par setninger. Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 19:58 (CEST)

Gaia-hypotesen blir etter hva jeg kan se, ofte nevnt både i sammenheng med utviklingen av livet på jorden og i sammenheng med biosfærens reguleringsmekanismer. Jeg har prøvd å skrive litt om begge disse forholdene. På sikt har jeg tenkt å opprette en ny artikkel med tittel Gaiahypotesen, forhåpentligvis basert på oversettesle av den engelske versjonen. Jeg har veldig lyst til å ha med dette i artikkelen, da jeg oppfatter at teorien refereres til og diskuteres mye. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 10:12 (CEST)

Min første tanke når jeg så avsnittet om Gaia-hypotesen, var å forslå å slette alt. Store kanoner som Richard Dawkins og Stephen Jay Gould har avvist hypotesen som uvitenskapelig tullball. Lærebøkene i økologi som brukes på universitetene, er vel også svært avvisende. Men ved nærmere ettertanke er jeg helt enig i det Frankemann sier ovenfor. Begrepet er så mye brukt at det må være med i artikkelen, og vi bør få en egen artikkel om Gaiahypotesen.

Litt på siden, men et ønske fra min side: Nå er det sikkert 25 år siden jeg leste Lovelocks bøker, men det jeg husker best er det han skriver om saliniteten i havene. Lovelock sier at den har vært konstant i hundrevis av millioner år, til tross for platetektonikk, klimaendringer og endringer i havnivå. Stemmer det? Og er det noen som har funnet en god forklaring? --Trurl (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:24 (CEST)

@Trurl:, salinitet i havet, nei det vet jeg ikke noe om. Men den godeste Howard T. Odum, mener jeg å huske, var den første til å påpeke hvor forbløffende stabile en del stoffkonsentrasjoner har vært over svært lange geologiske tider. Interessant dette her! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:23 (CEST)

@Frankemann: Forståelig, og det får bli din vurdering 100 %. Og da har jeg lært noe også, om noe som var helt ukjent for min del – så det anser jeg som en personlig bonus. Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:29 (CEST)

En siste ting: Den siste seksjonen var noe lang og uten oppdeling i underoverskrifter. Jeg gjorde et forsøk på å legge inn noen, men jeg er ikke helt sikker på om det er den beste inndelingen, så gjør gjerne om igjen på dette om du vil (tilbake til opprinnelig løsning eller med andre valg). Avsnittet om hvordan biosfæren en gang i fremtiden virker ikke egentlig koblet til mennesker/sivilisasjon; jeg skjønner at det er naturlig å avslutte artikkelen med dette avsnittet (avslutning) men samtidig kan det kanskje heller knyttes til biosfærens historie? Eller at man gjør det om til et helt eget avsnitt, kanskje? Ikke sikker på beste løsning her, men det er ihvertfall noen av muligheten jeg ser for meg. Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:54 (CEST)

@Mewasul: Helt fin inndeling i kapitler! Har endret litt. Bra du fikk høre og lære om Gaiahypotesen. Jeg har vært veldig fascinert av den, men vet også at det kun er en teori. Når det gjelder siste avsnitt om biosfærens varmedød, så er det jo saker og ting som vil kunne påvirke menneskelig sivilisasjon i fremtiden. Tenker spesielt på nye istider. Jeg lar dette avsnittet stå som det gjør nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 21:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Alma Siedhoff-Buscher

Dette er en interessant biografi som samtidig er en fin innfallsvinkel til større emner som design- og kunsthistorie og tysk historie i første halvdel av 1900-tallet. Ryddig og veldokumentert skrevet av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag). Og noe av Wikipedias sjarme/egenart ved at vi velger selv hva vi vil fordype oss i, kommer fram når vi ser at denne norske versjonen av biografien er grundigere enn både den engelske og den tyske versjonen. M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 07:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 07:26 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 13:44 (CEST)
3. For --Kjersti L. (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 12:21 (CEST) Bra dame! Bra artikkel!
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2021 kl. 21:46 (CEST)
5. For Fint arbeid. Frankemann (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 22:30 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

• Ikke verdens viktigste sak, men jeg tror ikke dette kan være korrekt oversatt? Barnelek blir ikke vel ikke til voksne i arbeid, men vil gradvis vokse ...? «Was ist Spiel? Spiel ist Arbeit. – Arbeit (gern getane Arbeit) ist Spiel. – Kindesspiel ist allmähliches hinein wachsen in Arbeit.» Kjersti L. (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 09:52 (CEST)
  • Jo, det er viktig og du har helt rett. Jeg syntes det var vanskelig å oversette til godt språk, men det skyldtes at jeg satte meg fast i en misforståelse av ordet. Takk skal du ha, og se gjerne på det nå. (Jeg har selv alltid sett på lek som arbeid og arbeid som lek, så jeg leste det slik). --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 10:48 (CEST)
  • Sånn, litt etter litt vokser det kanskje frem en riktig oversettelse? --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 10:55 (CEST)
• Jeg er glad i å utstyre biografier, opprettet av meg selv eller andre, med portrettbilder. Denne artikkelen har mange andre fine og illustrerende bilder, men mangler fruen selv. Er ikke dette falt i det fri, så det kan brukes fritt? Kjersti L. (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:36 (CEST)
  • Bilder er viktig å ha på Wikipedia. Jeg er ikke så god på disse reglene, men forstår at jeg må bli det. Det er notert som en oppgave!--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:40 (CEST)
• Ang. byggeklossene. Hun designet tydeligvis et Grosses Schiffbauspiel også, noen år senere. Det besto av 39 klosser. Jeg finner ikke igjen kilden nå. Ellers: I bildeteksten skriver du at klossene danner et «sammenhengende kvadrat», en litt rar formulering. Jeg tror dessuten det er et rektangel, ut fra de bildene jeg har sett av esken. «passer inn i hverandre og danner et rektangel ...»? Kjersti L. (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:53 (CEST)
  • En liten oversettelsesfeil igjen. Ordet er Quader (kvader), altså blokk, i dette tilfellet rektangulær. --[[Bruker:Trygve W Nodeland|Trygve Nodeland] (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:36 (CEST)
• Ang. kastedukkene: Det ser litt passivt ut at de «ble patentert». Hvem fikk patentet? Neppe Alma, eller …? Kjersti L. (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 12:21 (CEST)
  • Jeg er usikker på hva du mener med passivt, men vi må gå ut fra at det var Bauhaus som fikk patentet. Poenget er vel i kilden (og fra min side) å vise at dukkene hadde verkshøyde tilstrekkelig til å bli patentert.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:30 (CEST)
• @Kjersti Lie: Du har endret mester til lærer, og jeg retter ikke tilbake med en gang, selv om mester (Meister) er det «riktige». De kalte seg «Bauhaus Meister», og jeg tror kanskje fordi det jo var håndverket som var deres ideal. Tittelen er således av en litt romantisk karakter. Jeg skal finne en måte å si det på, men det kan kanskje best utvikles i artikkelen om Bauhaus. Lærer er ikke feil, men mangler den «valør» som ordet mester skulle gi uttrykk for. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:48 (CEST)

Ulf Larsens kommentar

Så raskt at hun var innrullert i Wehrmacht, men kan ikke se at kildene dekker det, ser heller ikke noe nevnt om Wehrmacht i tilsvarende artikkel på engelsk eller tysk. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 11:13 (CEST)

Da har jeg lagt til en kilde som nok er falt ut under en omredigering, og det er vel den som utvikler dette best, slik jeg husker det. Artikkelen i Deutschlandradio sier blant annet dette: «Nach Ausbruch des Zweiten Weltkriegs wird sie dienstverpflichtet und muss in einer Fabrik bei Frankfurt Drillich-Anzüge für die Wehrmacht nähen. Dort kommt Alma Siedhoff-Buscher am 25. September 1944 bei einem Bombenangriff ums Leben.» Hun er altså ansett tjenestepliktig og syr drellik-dresser (uniformer) for Wehrmacht. Jeg har lest dette som at hun tjenestegjorde i Wehrmacht. Dersom det er en upresis angivelse av tjenestegren, må man gjerne bidra med kunnskap. (Vi mangler en artikkel for drellik!). Det står ikke så mye om henne på de øvrige språkene, og vår egen «Bokhylla» er tom.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 11:43 (CEST)

Den er god. Ser at Store norske leksikon har en artikkel om drellik: «drellik», i første omgang setter jeg en kort forklaring i parentes. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 13:09 (CEST)

Denne setningen: «Under et bombeangrep mot Buchschlag fire dager senere, den 25. september 1944 mistet hun livet.»

-fikk meg til å undres. Jeg så på Buchschlag, og med mindre det lå et svært viktig anlegg i landsbyen, så synes det å ha vært lite å hente på å bombe stedet. Men når en ser på kartet, så er det kun rundt 7 kilometer i luftlinje til sentrum av Frankfurt am Main, og det var jo en av de tyske byene som de allierte bombet mest under andre verdenskrig, rundt 30 tusen tonn med bomber, kombinert britisk-amerikansk. Avstanden er heller ikke avskrekkende, nøyaktigheten var stort sett pluss/minus flere kilometer.

Ergo tviler jeg på at det var et direkte angrep på Buchschlag, men i artikkel om bombing av Frankfurt am Main på engelsk- og tyskspråklig Wikipedia er det heller ikke nevnt noe større tokt den dagen. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 13:43 (CEST)

Det står ikke «direkte» eller «større» i teksten. Ett sted har jeg lest at bombeflyet var på vei «hjem» og slapp sine bomber over skogen slik at det traff huset hun befant seg i, men jeg finner det ikke igjen. Hva piloten ønsket å treffe vet jeg ikke, heller ikke omfanget av angrepet som vel ikke er så viktig i sammenhengen. Det var krig, og det ble sluppet bomber. Veveriet var vel et legitimt mål, om det nå var der hun befant seg. Hun selv også, ettersom hun var innrullert i krigstjeneste. Teksten nå er formet i samsvar med kildene. Denne kilden [2] står det at «Siedhoff-Buscher was the victim of a bombing raid in Buchschlag near Frankfurt am Main». Anette Bussmann (I Frauenbiographieforschung) skriver at «Vier Tage später, mit 45 Jahren, starb Alma Siedhoff-Buscher während eines Bombenangriffs.» Her (den tyske ambassaden i USA): «She performed freelance work after leaving the Bauhaus and died in an air-raid in 1944». --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 15:29 (CEST)

Jeg sendte en epost til Dreieich og fikk dette svaret: Dear Mr. Larson, thank you for your e-mail. We have fund the death record from Alma Johanna Margarete Siedhoff. She was killed 25.09.1944 at 12:00 h a.m.. This is normaly the time of the american air forces. We have no more informations about your questions. Sincerely Reinhard Pitterling, Fachbereich Verwaltungssteuerung & Service, Archiv & Stadtgeschichte, Hauptstraße 45, 63303 Dreieich

Det er jo en detalj, men eventuelt kan man anføre at hun døde under et amerikansk bombeangrep. Det samsvarer jo også med hva som var den generelle fordelingen, britene bombet om natten, amerikanerne om dagen. Ulflarsen (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 20:52 (CEST)

Takk for opplysningen. Nå vet vi mer om at det finnes kilder til en mening om dette, litt usikker riktignok («normaly the time»). Jeg er nok selv ikke så opptatt av om bomben som tok hennes liv, var amerikansk eller engelsk. Den måten hun dør på er så oppsiktsvekkende at man ikke kan unnlate å nevne den. Men de nærmere detaljer synes jeg ikke bør tas med i en relativ kort artikkel, og vi er slett ikke ute etter gjerningsmenn. Som nevnt ovenfor er det mulig det var et enkelt fly, på vei hjem, men vi kan jo ikke være sikre på det heller. Bomben inngår imidlertid i rekke av hendelser som gjør at vi kan si at Alma hadde mye «uflaks»: satt på oppsigelse av Gropius på tross av sitt ubestridelige talent, noe som såret henne inderlig, for deretter å måtte reise mange år fra by til by, for mann og barn. Ble hun bitter? Neida, sier hun, det er dumt å være bitter. Vi får tro hun mente det. Hun skapte kunsthåndverk som aldri vil bli glemt, og kanskje visste hun det selv. Fortellingene om damene i Bauhaus er sterkt gripende, og vi bør få frem flere av dem. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 10:18 (CEST)

Til:Trygve Nodeland: Jeg ser selvfølgelig at dette er en detalj, for henne var det å være på feil sted det vesentlige. Samtidig var det mange i hennes kategori, det man på engelsk omtaler som collateral damage. Jeg har nettopp lagt til en tekstboks i artikkel om andre verdenskrig - luftkrig over Tyskland - og det var over 600 tusen som ble drept av alliert bombing, stort sett britisk/amerikansk. Ergo er det to forhold jeg ser en viss verdi i: at det sannsynligvis var et amerikansk angrep, og at selv om det rammet Buchschlag, så er det tvilsomt om det var mot bydelen Buchschlag, eller byen Dreieich, fordi områdebombing var så upresist.

For å avslutte, så aksepterer jeg, uten videre diskusjon, om du ikke synes dette er verd å ta med, og jeg er uansett enig i at Bauhaus, personene bak, og særlig damene, er interessant og fortjener flere artikler. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 18:37 (CEST)

Eriks innspill

Jeg liker å hyppige overskrifter slik det blir lett å navigere. Kanskje tematisk eller kronologisk. Særlig for en litt knapp AA vil det være fint å gjøre tydelig at den er tematisk dekkende. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2021 kl. 21:49 (CEST)

Sånn kan man se det litt forskjellig. Jeg tror kanskje mange biografier over kunstnere er disponert slik som denne, og vi var nettopp blitt enige om dette. Artikkelen er jo dessuten knapp, som du sier, så det skulle være greit å få oversikt. Hun var også begavet, så det lar vi bare stå. Men ordet «talentfull» er ingen anglisisme, tror jeg. Det er derimot det samme ordet som talent (penger) som er maskulinum, kunstnerisk talent er neutrum. Ibsen: «denne kunstner er en talentfuld mand» se NAOB: https://naob.no/ordbok/talentfull. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 23:22 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 08:24 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mai 2021

Howard T. Odum

En forsker-biografi, som en del av det store arbeidet med å gjøre Wikipeida velorientert innenfor økologiske fagområder. M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 23:07 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 23:07 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 22:23 (CEST)

Kommentarer

Det som kunne være interessant var pikenavnet til hustru nummer to. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:04 (CEST)

Ja, enig Mbakkel2, har tilføyd informasjon om henne. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 09:43 (CEST)

Denne setningen i ingressen på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia:

«He is known for his pioneering work on ecosystem ecology, and for his provocative proposals for additional laws of thermodynamics, informed by his work on general systems theory.»

Delen med «provocative proposals for additional laws of thermodynamics» synes ganske sterk kost, er det noe som bør inn i ingressen på bokmål? Ulflarsen (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 20:18 (CEST)

Jeg har forstått det slik at i den akademiske verden blir folk husket og æret for det geniale de gjør, mens man ikke dveler for mye med det som ble feil. Det kan jo også være en god regel i mange sammenhenger. Synes derfor det ikke skulle nevnes i ingressen, dessuten er det nok ikke godt kildebelagt at det er disse tingene han huskes for. Han var jo svært produktiv, så hvordan kan noen påstå at akkurat dette er det han huskes for? Jeg har skrevet om dette i kapittelet «Ettermæle», men mulig det har blitt for mye fokus på de merkelige han kom opp med. Har nå balansert en del allikevel. --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 09:57 (CEST)

Denne setningen: «Økologisk modellering (Odum 1960a)» - hva betyr a til sist i parentesen? Ser samme er brukt på engelsk, men ingen forklaring til det. Ulflarsen (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 20:28 (CEST)

Ta en titt nede i «Artikler», så ser du at han publiserte to artikler i 1960. For å gjøre forskjell mellom dem er det satt inn 1960a og 1960b. --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 09:57 (CEST)

Har gjort denne endringen i oversettelse av et sitat:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Howard_T._Odum&type=revision&diff=21475072&oldid=21475033

-synes som hovedbidragsyter har bommet litt på anticipated i originalsitatet:

«analysis of the global circulation of strontium, [and] anticipated in the late 1940s the view of the earth as one great ecosystem.» - for ordens skyld vil jeg tilføye at det ikke er gitt at oversettelsen med dette er korrekt, fint om andre, kanskje Mewasul kan ta en titt, antar hun besitter betydelig bedre kunnskaper i det engelske språk enn jeg. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 20:46 (CEST)

Ok, bra du går grundig gjennom ordbruken Ulflarsen. Veldig fint om Mewasul kunne tatt en titt. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 09:57 (CEST)

Hei, og takk for tilliten :) Forutse er nok den mest direkte oversettelsen av anticipate, men jeg synes ikke ordet helt fanger betydningen av hele setningen – kanskje anse eller se på? Jeg forstår det som at han litt forut sin tid ser på verden som ett økosystem, hvor det viktige er at han ser på strontiumkretsløpet i lys av et slikt syn. Kanskje man ikke trenger et direkte sitat her? Hva med På 1940-tallet utførte han en meteorologisk analyse av den globale sirkulasjonen av strontium – eventuelt det globale strontiumkretsløpet – , der han så på jorden som ett stort økosystem, hvilket senere ble en allment akseptert teori.? Mewasul (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 11:14 (CEST)

PS: Det er ikke nødvendig å titulere noen med postdoktor – hvis man arbeider som postdoktor er det et nivå som kommer like etter at man har fått doktorgrad (før man eventuelt får fast stilling), så doktor/dr. holder i massevis. Vanligvis holder man nok på doktor-tittelen helt til man eventuelt blir professor, selv om det finnes flere ansettelsesnivåer. Det er heller ikke feil å bare bruke vanlig navn i en slik tekst.

Hei Ulflarsen og Mewasul, takk for innspillene her. Har endret slik dere foreslår. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 18:37 (CEST)

Synes som det er flere tilfeller av gjentatt tekst. Se f.eks Enewetak Atoll-studien, det overlapper delvis neste seksjon, Feltstudie av den tropiske regnskogen i Puerto Rico. Samme i Den økologiske analogien av Ohms Lov, der overlapper noe tekst med neste, Maksimal effekt-teorien og forslag til flere lover om termodynamikk og energistrøm.

Ja, dessverre en del gjentagelser har, har endret. --Frankemann (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 18:37 (CEST)

I seksjonen Den økologiske analogien av Ohms Lov har jeg konsekvent endret analog til analogi, da jeg regner med at det er sistnevnte det siktes til. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 22:23 (CEST)

Ja, det skal stå analogi, bra du så dette. Frankemann (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 18:37 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2021 kl. 22:22 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bukkeblad

bruker:Abuluntu har den siste tida gjort et flott arbeid med å utvikle og utdype artiklene om norske nytteplanter og folkemedisinplanter (se Bruker:Abuluntu/Sankewiki). To av artiklene har tidligere vært kandidater: Wikipedia:Kandidatsider/Vanlig løvetann i januar og Wikipedia:Kandidatsider/Bergmynte i februar. Jeg tror at det kommer flere.

Her er enda en artikkel om en av de vanligste nytteplantene, og brukeren er innstilt på å følge opp spørsmål og råd i løpet av kandidatprosessen, dersom du synes at noe må utdypes. M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:51 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:51 (CEST)
2. For Znuddel (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 15:38 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 00:09 (CEST)
4. For Frankemann Fint arbeid! Frankemann (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 16:56 (CEST)

Kommentarer

Kommentarer fra Frankemann

Fin artikkel og jeg tror det er helt greit at den er kort. Kunne tenkt meg litt mer informasjon: Ser at Legeplanter på Nordkalotten nevner hvilke dyr som spiser planten, det er jo alltid interessant å vite. Du kan jo også beskrive smaken i naturell form (bitter) og at de er appetittvekkende (i alle fall om du stoler på den informasjonen). Cappelens lille fjellflora nevner at den ble brukt til å spe ut mel med, omtrent som barkebrød. Urter til mat og medisin gir også forklaring på navnet. Spesielt gøy om du greier å finne betydningen av det latinske navnet. Ser at denne siden LADY BIRD JOHNSON forteller litt om bruken i andre land enn Norge. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 20:59 (CEST)

Hei Abuluntu, skal du ikke ta en titt på mine kommentarer over? Tenkte at det jeg kom med har en viss relevans. Jeg har jo også lyst til å avgi stemme før det er for sent. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 22:17 (CEST)

Jeg har skrevet en del om navnet etter kommentaren din, og det om mel til barkebrød er allerede nevnt under bruk. Er det mulig å beskrive bitter så mye nærmere? Bruken i andre land i Norge er også tatt med en del om. Er det noe spesielt ut over det som står i artikkelen du kunne tenke deg at jeg skriver mer om? Jeg kan gå over å se litt nærmere på det i morgen. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 5. mai 2021 kl. 22:32 (CEST)

@Frankemann: Jeg setter pris på innspillene. Jeg gikk inn for å nevne flere av de tingene du foreslo kort etter at du kom med dem. Jeg var litt sløv med tilbakemeldingene her på siden, men se om ikke disse endringene jeg gjorde etter din kommentar kan være det du etterspør: dyr, smaken, navnet, mer om navnet, enda mer om navnet. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 6. mai 2021 kl. 16:39 (CEST)

Ok @Abuluntu:, ser at du har føyd til en hel del av det jeg etterspurte og vel så det. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 16:55 (CEST)

Spørsmål fra Abuluntu

Det europeiske legemiddelbyrået har publisert et utkast til en «Europeean union herbal monograph» hvor jeg forstår at det tas stilling til bruken av plantens blader i urtemedisin slik den allerede markedsføres i flere europeiske land. Det er foreløpig vurdert at den muligens har virkning på tre tradisjonelle bruksområder. Jeg har ikke klart å bli helt enig med meg selv om det er for tidlig å inkludere informasjonen i utkastet. Hva mener dere? – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 2. mai 2021 kl. 15:02 (CEST)

@Abuluntu: jeg tenker at det er helt naturlig å fortelle at det pågår en prosess, så lenge vi er tydelige om hvor mye/lite som er avklart. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2021 kl. 19:16 (CEST)

Spørsmål

Denne setningen er uklar, synes jeg: «Det har nok sammenheng med at den har vært omtalt i legebøker, og av embetsmenn slik har allmennheten satt de lærdes navn i forbindelse med planten de har kjent fra sin egen utmark» --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 22:46 (CEST)

Det kan du trygt si. Jeg skjønner knapt hva jeg mener selv😂. Kilden påpeker en rekke planter hvis systematiske navn har blitt assimilert i norsk. Tepperot framheves spesielt fordi det er en vill plante som ikke har vært dyrket i klosterhager. Det virker derfor underlig at en plante som var velkjent for folk flest skulle ende opp med navnet som bare lesekyndige ville bruke. Hvis bukkeblad har vært dyrket i klosterhager er poenget borte. Jeg må sjekke det litt nærmere. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 3. mai 2021 kl. 23:05 (CEST)

Planten og planta brukes i artikkelen, hovedbidragsyter bør være konsekvent, enten det ene, eller det andre. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 00:08 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 13:35 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Anna von Gierke

Vi sier ofte at «historie er mer enn grenser og generaler», men det er ikke så ofte vi klarer å etterleve dette ønsket om et bredere samfunnsperspektiv på sosialhistorie i leksikonarbeidet. Men her er en liten perle om tysk sosialpolitikk i mellomkrigstida. Interessant bidrag fra Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) - og hvor mange av oss hadde hørt om Anna von Gierke før? M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 22:48 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 22:48 (CEST)
2. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2021 kl. 20:45 (CEST)
3. For Interessant tema og god artikkel. Helge Høifødt (diskusjon) 4. mai 2021 kl. 20:47 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 00:15 (CEST)
5. For --Frankemann (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 11:23 (CEST)

Kommentarer

Noen kommentarer som kanskje ikke er mulig å gjøre noe med:

• Ingressen gjør ikke så tydelig hvordan hun var viktig, men bruker plass på å forklare skolefritidsordning. Er det mulig å løfte noen tydelige hovedpunkter til toppene?
• Jeg lurer litt på «arisk» brukt så tidlig som 1920, jeg trodde dette var et av nazistenes fjollete påfunn senere?
• Etter 1934: Hun døde i 1943, altså under krigen, og da lurer man på om det var krigshandlinger. Og hva skjedde fra 1934 til 1943 - det står nok der, men litt underforstått?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2021 kl. 20:50 (CEST)

• Hennes pionerarbeid for skolefritidsordningen, altså «Hort-systemet» er nok noe av det viktigste som står igjen etter henne. Dessuten var hun med i Weimarforsamlingen. Endelig har jeg nevnt hennes konservative grunnholdning og mål for arbeidet. Var det noe spesielt du hadde i tankene?
• For øvrig finnes det nok mer å si om hennes konservative holdninger. Hun ville nok vært skeptisk til De Castbergske barnelover, fordi det ville være å slå beina under ekteskapet. Det finner jeg ikke tydelig i tilgjengelige kilder på nettet, bare i artikler på dewp. De er (som vanlig) uten kilder!
• Kildene er klare på at hennes «nichtarischer Abstammung» var grunnen til at hun blir utelukket. Arisk ble vel brukt som begrep i Europa allerede fra 1700-tallet. I dette tilfellet blir det brukt i et konservativt parti, DNVP, for å utelukke en kvinne med en jødisk mor, altså i negativ, diskriminerende hensikt. Rasisme ganske enkelt. I Tyskland fantes det allerede under keisertiden et uttalt antisemittisk parti, Deutschsoziale Partei.
• Det finnes en opplysning i artikkelen på engelsk om at hun døde av hjerteslag, men den er uten kildehenvisning. Opplysningen var inne i vår artikkel en periode, men jeg tok den ut, fordi jeg ikke kunne kontrollere riktigheten av den. Dødsårsaken er ikke nevnt i noen av de kilder jeg har funnet. Folk døde jo av naturlige årsaker også under krigen.
• Hun ble i 1933 fratatt alle verv og mistet sin pensjon. Noen videre samfunnskarriere var derfor utelukket. Men hun levde altså av feriekolonien Finkenkrug, der hun blant annet skjulte jødiske barn. Det må jeg forresten få med. Hun engasjerte seg i en kirke som var stiftet for å balansere mot en annen, nazifisert kirke. Og i familiens hus sentralt i Berlin, samlet det seg opposisjonelle. Relativ aktivt synes jeg, omstendighetene tatt i betraktning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 09:15 (CEST)

Det står: «I bygningen fantes også barnesenger og barnehager», men hva menes med barnehager i denne sammenhengen? Er ikke helt konseptet her at barna er i en stor barnehage? Enten tror jeg dette må forklares nærmere, eller om kilden er uklar kan kanskje ordet tas vekk? Spesielt viktig virker denne informasjonen ikke. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 11:23 (CEST)

@Frankemann: En Kinderhort inneholdt åpenbart plasser for alle barn. Der fantes barnehager, men også, og kanskje særlig plasser for eldre barn, det vi vil kalle for skolefritidsordning. Mødrene rakk ikke hjem fra fabrikken før skolen var slutt. Skal se om det kan gjøres tydeligere.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 23:33 (CEST)

Undres om det er en interessant dimensjon i artikkelen som kan utvikles? Denne setningen - «Hun levde av inntektene fra feriestedet for ungdommer i Finkenkrug, som hun drev sammen med sin kollega og livsledsager Isa Gruner.» - synes å indikere at de to kvinnene hadde et forhold. I dagens Europa er jo ikke det noe spesielt, men før og under andre verdenskrig må det ha vært så, særlig i Tyskland. Ser forøvrig at Isa Gruner har en artikkel på tysk: «Isa Gruner». Nok en side ved dette er vel også kontrasten mellom en tydeligvis konservativ kvinne, og det å leve i et forhold med en fra samme kjønn, om det er hva som var tilfelle.

Og for ordens skyld, artikkelen er selvfølgelig AA, med god margin, slik den står. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 22:56 (CEST)

@Ulflarsen:Tja, det er vel ikke typisk «radikalt» å gi etter for kjærligheten, er det det? Kanskje hadde hun ønsket å gifte seg? Jeg har oversatt ordet «Lebensgefährtin» med livledsager, selv om det burde vært livsledsagerske. Som du ser på Tinget i diskusjonen om Xavier Bettel, er dette ikke alltid like enkelt å håndtere. Det er uansett slik det behandles i kildene - med et enkelt ord, og jeg synes det er tilstrekkelig for dette temaet. Om det var vanskeligere i Tyskland enn noe annet sted, er jeg usikker på. Karin Boye tok sitt eget liv etter konflikten med kirken som fordømte hennes samboerskap, sies det. Lida Gustava Heymann og Anita Augspurg la vel ikke skjul på noe, men klarte seg. Interessant tema for sammenliknende forskning, men litt for stort for denne artikkelen, synes jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 08:05 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 09:03 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Richard Bradley (botaniker)

Et interessant glimt fra botanikkens historie. Artig lesning i balanse mellom eksotisk og vesentlig. Fint oversatt og utvidet av Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 20:16 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 20:16 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 18:49 (CEST)
3. For Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 20:35 (CEST)
4. For – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 15. mai 2021 kl. 16:55 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

Jeg gleder meg til å lese hele artikkelen, men føler allerede sterkt for en forklaring av hva mekanistisk/mekanisk filosofi er. Det er verken nevnt i artiklene om Descartes, filosofi eller rasjonalisme. Det var også litt uklart for meg hvorfor andre forskeres syn på filosofi plutselig dukket opp, men OBS! Jeg har ikke lest hele artikkelen ennå. Kjersti L. (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 21:15 (CEST)

Hei Kjersti L. se disse artiklene Mechanical philosophy, Mechanistisches Weltbild og mekanisk (filosofi). Disse mangler vi dessverre på nors WP, til tross for at det er en viktig retning i filosofien, i alle fall rent historisk. Bør jeg opprette en enkel artikkel som forklarer det helt vesentlige? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 17:33 (CEST)

Takk for div. lenker, Frankemann. Du tok meg helt bokstavelig, ser jeg. Jeg er i stand til å google meg til det meste(?) av det jeg lurer på. Det var i artikkelen jeg savnet det. Tja. Jeg tror ikke du trenger å skrive en egen artikkel, men en forklarende bisetning hadde gjort seg. HVIS du altså skal ha det med. Det virket litt malplassert på meg. Jeg har fortsatt ikke lest videre. Liv Grannes-kandidatprosessen kom i veien! Snart nå! Kjersti L. (diskusjon)

DA har jeg lest! Takk! Interessant! Noe pirk/noen spørsmål fra meg, som vanlig:

• «Det ble ordnet slik at Bradley fikk reise til Nederland». Hvordan? Av hvem ble det ordnet?

Har omformulert slik at det ble mer forståelig at det var James Petiver som hjalp til. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «men siden mange han møtte i Nederland trodde han var lege, valgte han å heller hjelpe folk med medisiner.» Hvordan gjorde/kunne han det?

Kilden sier dette: «Bradley’s hope to support himself entirely by exchanging biological specimens between collectors was overly optimistic, and since people who met him assumed he was a physician, he supplemented his income during his 5 months abroad by practicing medicine. He even wrote to Petiver for recipes for medicines for his patients, and Petiver obliged him (Egerton 1970a).» Det var nok ikke så mange yrkestitler som var beskyttet i de hinne hårde dager, så ville han dele ut noen medisinplanter og gi noen praktiske råd, så var det nok fritt frem. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «Han refererte ikke til publikasjonene fra senere 1600-tallet om planteanatomi av Marcello Malpighi eller Nehemiah Grew». Nei vel? Burde han det?

Ja, det tipper jeg er en kardinalsynd for en vitenskapelig artikkel å ikke saklig referere til hva andre tidligere har funnet ut. Det er nok med for å fortelle at han, i alle fall på dette tidspunktet, var en nybegynner innenfor akademia. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «treet dør hvis dette laget blir skadet over treets omkrets.»?

Altså at denne delen av trestammen blir skadd rundt hele dets omkrets, om bare en sektor skades går det bra. Tips til bedre formulering mottas. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

Hva med: «treet dør hvis en skade i dette laget strekker seg helt rundt stammen»?– Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 12. mai 2021 kl. 22:59 (CEST)

• «Kunstig varme vil gi bevegelse til noen av disse på den kaldeste tiden.» Planter eller dyr? (Eller begge)

Originalen sier: «“The Seasons of Motion in Plants are the same with those Animals which sleep during the Winter. An Artifcial Heat will give Motion to either of these in the Coldest time.”» Mulig jeg er for ustø i engels til å gi en god nok oversettelse. Mewasul, det er deg vi roper på når vi trenger hjelp med vanskelige engelske tekster. Kan du se på denne setningen? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

@Frankemann, Kjersti Lie: Jeg leser definitivt denne som begge (tror either refererer til både planter og dyr). Mewasul (diskusjon) 12. mai 2021 kl. 11:01 (CEST)

• «vokser hver time i fem dager»?

Ja, slik formulerte han seg. Meningen var å uttrykke dette som et ikke-ordrett sitat. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «Balle hadde fortalt Bradley om Nehemiah Grew som hadde beskrevet i The Anatomy of Plants muligens formerer seg ved kjønnet formering.» Her mangler noe. «at planter muligens ...»?

Ja, dessverre viktige ord som hadde falt ut. Har rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «hvor nær plantene skulle plantes ut» hvor tett, kanskje?

Enig, tett høres bedre ut. --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

• «han advarte: «vi mister halvparten av vår fortjeneste.» ... når? hvis? ved å ...?

Ja, du kan så si, men orginalen er slik: «The Neglecting to contrive a due Succession of Crops [is a mistake]; for in that Case, we may lose half the Profit of our Ground, which ought never to lie idle.» Kan du hjelpe Mewasul, denne oversettelsen ble vel utfordrende for meg. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:53 (CEST)

@Frankemann, Kjersti Lie: Jeg tror det betyr at det å ikke benytte seg av Auccession planting kan føre til at fortjenesten ble halvert i forhold til hva den kunne ha vært. Så spørsmålet blir kanskje hva succession planting er på norsk? Jeg kan søke meg til et par treff på arveplanting, men det finnes ikke i NAOB eller bokmålsordboka. Så er ikke helt sikker her, men man kan kanskje prøve seg på å bruke det ordet, eventuelt med det engelske i parantes eller fotnote? Mewasul (diskusjon) 12. mai 2021 kl. 11:01 (CEST)

Jeg foreslår «suksessiv planting» eller «suksessiv såing». Det uttrykket brukes av bioforsk. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 12. mai 2021 kl. 23:26 (CEST)

Mange takk til Mewasul og Abuluntu! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «løvet på turnipsen deres,» heter det løv? Holder det ikke med «blader»

JO, selvsagt blader! --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «Bradley hadde stor økonomisk usikkerhet gjennom hele sitt liv». Omformulere?

Ja, bedre med «Bradley hadde pengeproblemer hele sitt liv...» --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «Standart forkortelse for botanisk autornavn er Bradley» Turde ikke endre. Skal kanskje være «standard» med d? Ikke nødvendig med et "hans" i setningen et sted?

Yes, «standard» med d! --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «Bradley med eller hoved forfatteren» noen feil her? Skal det stå at han er med- eller hovedforfatter? (merk bindestrek og sammenskriving)

Takk, slik må det være. --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «(appeared in fifteen issues and later collected into three volumes from 1721–1724)» Oversettelse avglemt? Det er et par andre engelske ord/uttrykk i samme liste: Cookery; second edition corrected

Ja, dessverre avglemt. --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• «Hans mest varige arbeid kan ha vært i studiet av smittsomme sykdommer. Når mange forskere fortsatt holdt fast på idealene av mekanisk filosofi,» Jeg skjønner fortsatt ikke hva den mekaniske filosofien har med studium av smittsomme sykdommer å gjøre, men det er kanskje bare meg.

Takk for et nytt bekjentskap! Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 20:31 (CEST)

Enig i at dette blir noe utilgjengelig informasjon, har forkortet. --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

• – og én kommentar til: Jeg er veldig svak for gamle vitenskapelige illustrasjoner. Er det ikke mulig å få gjengitt noen av plantetegningene hans? Kanskje British Museum tillater det? Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 20:37 (CEST)

Fant en fin illustrasjon som nå er satt inn. --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

Jeg kommenterer setninger/ord jeg mener bør klargjøres i artikkelen, men det er selvsagt interessant å lese hva du forklarer og svarer her på kandidatsiden også, Frankemann. Kjersti L. (diskusjon) 12. mai 2021 kl. 11:17 (CEST)

Ja, prøver å se gjennom alle korrigeringer som flittige wikifanter gjør rett inn i artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

Abuluntus kommentarer

En flott artikkel om en spennende karakter. Tydeligvis lagt ned mye arbeid i denne. Jeg har likevel noen betenkeligheter med å stemme for den foreløpig. Mitt inntrykk er at språket kan bære preg av oversettelse, og/eller være litt dunkelt. Under følger noen eksempler på hva jeg mener.

• «Han skrev blant annet artikler om produktiviteten for planter og husdyr og om hvordan man skulle maksimere utbyttet.»

• Foreslår teksten: «Noen av artiklene han skrev behandlet metoder for økt produktivitet innenfor jordbruk og husdyrhold.»

• «I sine artikler og bøker ga han beskrivelser som minner om tenkning innenfor økologi, blant annet hadde han en oppfatning om balansen i naturen…»

• Foreslår teksten: «Beskrivelser han gav i mange av sine artikler og bøker var forut for sin tid, og minner om senere tenkning innenfor økologi. For eksempel uttrykte han en oppfatning om balansen i naturen…»

• «Mange forskere på Bradleys tid holdt fast på idealene om en mekanistisk filosofi, men han foretrakk heller empiriske studier og eksperimenter.»

• Foreslår teksten: «Mange forskere blant Bradleys samtidige holdt fast ved en mekanistisk filosofi, mens Bradley lot seg heller lede av det han oppdaget ved empiriske studier og eksperimenter.»

• «Lite er kjent om Bradleys barndom, bortsett fra at han tidlig hadde interesse for hagearbeid, dessuten at han vokste opp i nærheten av London, en by som på den tiden hadde mange amatørforskere.»

• Foreslår teksten: «Lite er kjent om Bradleys barndom, annet enn at han fikk interesse for hagearbeid i ung alder og vokste opp i nærheten av London, en by som på den tiden hadde mange amatørforskere»

Jeg håper jeg ikke oppfattes som overdrevent kritisk, men jeg mener det er mulig å gjøre en del mindre justeringer som jeg opplever som språkvask. Jeg kunne gjort dem rett i teksten, men ville forsikre meg om at jeg ikke er alene om å oppleve omformuleringene som forbedringer. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 14. mai 2021 kl. 16:29 (CEST)

Takk for det Abuluntu, men disse omformuleringene tror jeg var såpass lite inngripende at du like godt selv kunne gjord dem direkte i artikkelen. Du får se på kandidatprosess som en språkvask-dugnad, det er jo mye av det vi holder på med i disse rundene. Jeg er redd at jeg oversetter så mye og leser så masse engelsk, at mine egne tekster infiseres med anglisismer jeg knapt greier å se selv om noen peker dirket på dem. Spesielt er jeg overasket denne gangen fordi andre gode korrekturlesere har sett over før deg. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2021 kl. 19:41 (CEST)

Ok! @Frankemann: Da vet jeg litt hvor grensen går for hva som oppfattes som forbedringer og hva som kan oppleves som en okse i porselensbutikk, (for å gripe til et godt engelsk uttrykk). Jeg er jo ny og ulærd på en del kutyme. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 14. mai 2021 kl. 19:58 (CEST)

Hva betyr «…den senere naturforskeren Hans Sloane.»? Det vekker flere spørsmål enn svar hos meg. Ble han naturforsker på et senere tidspunkt? Eller sikter det til at han døde senere? Han omtales som innnflytelsesrik på det tidspunktet boken vakte hans interesse. Hadde boken betydning for hans interesse for natur slik at han brukte sin innflytelse for å hjelpe Bradley? Hvis kildene svare på dette kan det kanskje utdypes, ellers er det kanskje unødvendig og kalle ham en «senere naturforsker»? – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 14. mai 2021 kl. 22:28 (CEST)

Det skal være «Boken vakte interesse hos innflytelsesrike personer som apotekeren James Petiver, og senere naturforskeren Hans Sloane.» Pinlig feil. Har dette fra den oversatte artikkelen som viser til kilder jeg ikke har adgang til. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. mai 2021 kl. 22:51 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 13:32 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Liv Grannes

De fleste har vel sett forhåndsomtalen av filmen om «Nordlands Jeanne d'Arc», eller kanskje dere så filmen i går kveld? Sidevisningsstatistikken gjorde i alle fall et hopp mens filmen gikk på tv. Her har Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) laget en pen og ryddig biografi om en interessant kvinne. Klar AA med tilstrekkelig bruk av relevante kilder. M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 20:11 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 20:11 (CEST)
2. For Helge Høifødt (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 21:33 (CEST)
3. For Velskrevet som alltid. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 22:59 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 23:57 (CEST)
5. For Bra arbeid! --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2021 kl. 16:56 (CEST)
6. For Fin og interessant artikkel! Frankemann (diskusjon) 16. mai 2021 kl. 21:59 (CEST)

Kommentarer

Skulle gjerne hatt noen flere detaljer og opplysninger om hennes motstandsarbeid under avsnittet Motstandskamp ..., men kildene gir vel ikke noe mer. Meget lesverdig og bra artikkel. Helge Høifødt (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 21:33 (CEST)

Takk for pene ord. AA-nominasjon var ikke i mine tanker da jeg skrev, så kanskje skrev jeg litt nødtørftig om dette viktige arbeidet. Jeg skal se om det er mer å finne. Kjersti L.

Denne setningen: «Sammen med to venninner mottok og avleverte hun dessuten meldinger og utførte enkle kuréroppdrag, som å frakte en radiosender i ryggsekken fra Mosjøen til Majavatn.» - jeg stusser på betegnelsen «enkle kuréroppdrag» - Norge var okkupert, og det var ikke noe okkupasjonsmakten så overbærende på. Et alternativ er å sløyfe enkle, et annet er å en annen vinkel, «tilsynelatende enkle» osv. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 23:39 (CEST)

Ulflarsen, som nevnt over, skrev jeg nok ikke så utfyllende om alt – i første omgang. Frakting av radioen hørte inn under «enklere transporter» som Grannes og to venninner utførte for Milorg. Jeg skal utdype nå. Inntil jeg gjør det, endret jeg til «enkelte». Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 08:02 (CEST)

Det er en blanding av England og Storbritannia i artikkelen. Det er for så vidt ikke feil, men er det ikke best å bruke Storbritannia, hvis det ikke spesifikt er knyttet til England? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 00:14 (CEST)

Det er i de aller fleste tilfeller knyttet til England. Jeg lot «britisk» stå om flyet (endret fra «fra Storbritannia»), ettersom flyvåpenet selvsagt var britisk, ikke engelsk. Resten dreier seg om England, så jeg skrev dét, slik bl.a. Grannes selv skriver i sitt kapittel i Spor etter mødrene. Jeg ville også ha presisert om hun skulle til/var i Skottland. Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 08:02 (CEST)

Tok sjansen på å legge inn et bilde av den legendariske Catalinaen «Vingtor», siden det nevnes i artikkelen at hun skulle hentes ut av en Catalina. Om hovedbidragsyter ikke synes det passer, så må det gjerne fjernes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 00:29 (CEST)

Flott! Jeg prøvde å finne omtale av catalinafly i Wikipedia, – uten hell. Det burde kanskje ha vært rødlenket, for å inspirere noen til å skrive om det? Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 08:02 (CEST)

Da har jeg lagt inn en hel del opplysninger om Grannes' virksomhet, men det ble ikke lang tid til gjennomgang. Jeg håper Helge Høifødt – og gjerne andre – kan se om dette var informasjonen som var ønsket.Kjersti L. (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 16:06 (CEST)

Passe mye nytt og spesifikt, nå synes jeg det er god balanse i omtale av motstandskampen, som jo er det som gjør henne verdig artikkel, og annet. Og det nye gir et fint innblikk i kvinners og menns vilkår i den kampen. Helge Høifødt (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 22:50 (CEST)

Prisverdig arbeid av Kjersti. Enig med et par kommentarer ovenfor om at konkretisering av motstandsarbeidet er bra, nå ser jeg at det er tilføyd mer stoff. En detalj: Birger Sjøberg omtales bare som Sjøberg, og man må lese litt nedover for å få vite at hans egentlige navn var Nils Berdahl (slik det står i infoboksen) og at han ga seg ut for å være svensk. Det er litt vanskelig å holde tråden i familierelasjonene fordi biografien stort sett er kronologisk, kanskje gi et resyme av familierelasjoner og navn ett sted? Biografien om Berdahl sier at de ble gift i 1944 (feil?). Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2021 kl. 17:06 (CEST)

Først bryllupet: De giftet seg i sjømannskirken i London 5. juni 1943, iflg hennes sønn Jørgen Chr. Hauges bok om damen.

Ang. Birger Sjøbergs plass i historien/familien. Jeg hadde litt problemer med å gjøre av ham. God idé med en aldri så liten utvidelse av informasjon om familierelasjoner. Bare godværet nå kan gi seg, så vi kommer tilbake til normalen og iMacen (skjer visst i morgen), skal jeg prøve å tydeliggjøre. Takk! Kjersti L. (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 18:34 (CEST)

Da er regnet kommet, og Macen kalte meg til dyst! Jeg har nå flyttet ektemennene frem til en utvidet bakgrunn- og familie-seksjon. Hjalp dét, Erik d.y.? Jeg beholdt endel om Sjøberg i avsnittet om SOE, ettersom han var del av "bildet". Selv om Hauge var Milorg-sjef og viktig under krigen, møtte Liv G. ham først i 1958, så der holder det med lenke til artikkelen om ham. Synes jeg. Kjersti L. (diskusjon) 12. mai 2021 kl. 17:40 (CEST)

Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mai 2021 kl. 17:53 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 13:33 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Karve

Interessent og passe lang artikkel om en nytteplante. Dette er fjerde kandidatartikkel hvor Abuluntu (diskusjon · bidrag) har stått for mye av arbeidet. M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 05:52 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 05:52 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 23:10 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2021 kl. 17:09 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 20:50 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2021 kl. 18:51 (CEST)

Kommentarer

• Teksten forteller oss at karven setter frø helt opp til tregrensa og helt nord til Finnmark. Det burde være referansebelagt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 10:22 (CEST)

• Artiklene våre bør ha et globalt omfang. På denne bakgrunn er artikkelen etter min oppfatning litt i ubalanse ved at den vektlegger så sterkt norske forhold. Men det som står er godt kildebelagt og oversiktlig skrevet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 10:22 (CEST)

Tusen takk for gode innspill til forbedringer. Norgesfokuset er knyttet til at de fleste kildene så langt har vært norske, men jeg er begynt å søke en del videre for å finne gode kilder. Mange av kildene er litt for spesialiserte til å bidra mye til utvidelsen av artikkelen. Jeg skal se om jeg kan omformulere noen avsnitt slik at norgesfokuset dempes, uten å gå ut over det kildene gir rom for. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 13. mai 2021 kl. 10:58 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Har du noen synspunkter på det jeg har gjort for å gjøre artikkelen mer global i stilen? Hvis du har anledning ville jeg satt pris på en tilbakemelding som kan hjelpe meg til å finne den rette balansen. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 16. mai 2021 kl. 13:23 (CEST)

Spørsmålet om artiklenes eventuelle «Norgesfokus» verserer av og til. Det er helt tydelig flere mulige syn her, som alle får lov til å leve side om side. Mitt synspunkt er at Norgesfokus er helt legitimt (ja, endog forventet) overfor et publikum av mennesker som leser tekster på norsk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. mai 2021 kl. 16:23 (CEST)

Jeg synes denne artikkelen er blitt riktig fin etter hvert. Det er nå engang slik at det globale ståsted er et utgangspunkt for Wikipedia, men litt er det nok også hvordan vi er skrudd sammen. Selv er jeg ikke så opptatt av norske forhold som sådan, men om man forklarer hvordan sammenhengen er med det vi finner her og verden utenfor, får man meg som tilhører. For eksempel tror jeg man drikker mer karvebrennevin i utlandet enn i Norge. Ingen tekst er fullkommen, men denne er god nok. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2021 kl. 18:50 (CEST)

Tusen takk for tilbakemeldingene. Jeg vil gjøre mitt beste for å skrive om den store verden for et norsktalende publikum, kanskje bosatt i Norge. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 16. mai 2021 kl. 19:35 (CEST)

Jeg har flikket på språkdetaljer og satt TR på lengre, viktig avsnitt uten kilde. Fint om det tilføyes henvisning til kilder. Noen flere detaljer:

• «Vinmonopolet produserte i sin tid en ren karveakevitt. Denne gikk ut av produksjon i 1947.» - at det er "ren" karveakevitt, betyr det ingen andre krydder?
• «... setter den modne frø på setervangene helt opp til tregrensa og helt nord til Finnmark.» - det er litt upresist hvor lavt i terrenget den vokser.
• «Trolig har ordet kommet til Vest-Europa via arabisk karawya» - skal det her stå «fra arabisk»?

Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2021 kl. 17:09 (CEST)

Takk for disse tilbakemeldingene. De nevnte opplysningene har jeg ikke selv funnet fram til, men jeg er enig i konklusjonen din. Jeg skal se hva jeg kommer over i kildene.

• Usikker på detaljene om den «rene» karveakevitten.
• Utbredelsen varierer med mange faktorer, mest naturtype. Jeg har nylig plukket karve ved sjøkanten i Nord-Norge, men det er jo litt originalforskning, jeg skal se nærmere på temaet;-)
• Det skal nok stå fra arabisk.

– Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 13. mai 2021 kl. 18:06 (CEST)

Ikke avgjørende punkter, men greit å ha alt på stell! Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2021 kl. 19:26 (CEST)

Bare noen småtterier fra Frankemann:

• Det står «Når Skule jarl (1189-1240)<ref>{{Kilde bok|tittel = Ville vekster. Røtter i kulturhistorien. Oslo|etternavn = Skard O.|fornavn = |utgiver = |år = 2003|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> krevde inn skatt, kunne en del av denne betales med karve.» Men er fotnoten plassert riktig? Denne plasseringen indikerer at referansen gjelder Skule jarls fødsels- og dødsår, men det er vel hele meningsinnholdet i setningen som har henter informasjon fra denne referansen?
• Det står «Karvon består av to...» interessant nok, men spander noen ord om at stoffet finnes i karve og eventuelt om hva det er.
• Forbinder karve med ungarsk mat, kunne det vært nevnt? Har inntrykk av at det lukter karve på alle restauranter i det landet.

Ellers en fin artikkel som gir mye interessant til leseren! --Frankemann (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 20:49 (CEST)

Takk for gode innspill, har sett på punktene og forbedret litt. Jeg er usikker på koblingen til Ungarn, hvorvidt den er framtredende i forhold til andre land. Jeg stoler på nesen din 😆, men finner ikke noen kilder til den informasjonen med min begrensede ungarskkunnskaper. Ifølge google-translate er det ikke nevnt det i den ungarske artikkelen om karve, så da er det kanskje ikke noen grunn til at vi skal nevne det?

Nei, enig Abuluntu, uten kilder er det ikke vert og ta med. Hilsen Frankemann (diskusjon) 16. mai 2021 kl. 08:49 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 13:35 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Elizabeth I av England

Denne kandidatprosessen er ikke en «vanlig» kandidatprosess. De fleste kandidatprosessene er nyskrevne eller nylig utvidet, og de har en aktiv hovedbidragsyter som følger den gjennom prosessen. Denne er ikke nødvendigvis slik; den har i lengre tid stått oppført i mine notater som en mulig AA/UA, uten at jeg har fått gjennomslag for dette i dialog med hovedbidragsyterne. I dennne artikkelen er det meste av arbeidet gjort før 2017.

Jeg synes det har en viss egenverdi å få satt ei AA-stjerne på en god artikkel, og håper dere kan være med meg på at denne artikkelen her (og den samtidige nominasjonen av Wikipedia:Kandidatsider/Johann Sebastian Bach er verdt en rask og enkel prosess på vei mot AA-status. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:30 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:30 (CEST)
2. For Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 10:16 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:37 (CEST)
4. For Solid artikkel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2021 kl. 15:44 (CEST)

Kommentarer

Kjempebra at denne løftes frem! Den er også oppført på Vital articles på en:wp, så det er nok flere som tenker at denne er viktig! Imidlertid ser jeg at den engelske FA-artiklen ikke har blitt vurdert siden 2007, hvilket gjør at den kun i begrenset omfang kan tjene som en modell for oss. Jeg har bare en helt perifer interesse for temaet, så jeg vet ikke hvor mye jeg kan bidra. Etter å ha tatt et kjapt blikk på vår artikkel her, må jeg si at bildene er litt sjenerende satt opp. Det er mye sandwiching av bilder og tekst, og jeg vet ikke helt hvordan det blir seende ut på små skjermer. Nutez (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:40 (CEST)

Kommentar: Artikkelen bærer nok litt preg av at den er basert på engelske (og USA-amerikanske) kilder. "Hennes regjeringstid var en kjærkomment stabil tid for den engelske kongedømmet"? Dette ville vi vel slått ned på som blomsterspråk i andre steder. Sam Vimes (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 08:57 (CEST)

Solid og omfattende artikkel, har ikke tid til å finlese eller bidra særlig men noen overfladiske punkter som det med fordel kan gjøres noe med:

• Ingressen er for lang/tung, bør strammes og forenkles noe
• Artikkelen har generelt godt av mer disposisjon, med flere avsnittsinndeling og mellomoverskrifter (det er tyngre å lese lange tekstblokker på skjerm enn på papir)
• En del vesentlige opplysninger mangler referanser, ikke stort problem for en artikkel som dette, dog.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2021 kl. 15:48 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Jeg har gjort flere korrigeringer rett inn i teksten. Håper at noen tar på seg arbeidet med en kontroll av disse. Det er mange anglisismer i teksten og det tar lang tid å lese. Her er mine kommentarer så langt:

• Sammenhengen her skjønner jeg ikke: «Anne hadde blitt kronet med Sankt Edvards krone, ulikt noen annen av Henriks gemalinner, mens hun var gravid med Elizabeth. Historikeren Alice Hunt har antydet at dette skjedde på grunn av at Annes graviditet var synlig under kroningen og at man håpet hun bar på en mannlig arving.» Anne ble altså kronet og fikk en spesiell krone på hodet, dette har mulig sammenheng med at hun var gravid ved kroningen. Det er vel helt fint å være gravid ved en kroning, men kanskje ikke helt greit ved giftemål? Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

• Nja. Jeg har prøvd å skrive om. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:57 (CEST)

Fint! --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Det står «Elizabeth var 2 år og 8 måneder gammel da hun ble frarøvet sin mor...» Hva menes med «frarøvet»? Kan «mistet sin mor» eller «morløs» være formuleringer som den jevne leser fatter lettere? Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Bra omformulering sin fikk frem den grusomme sannheten i klarspråk. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Denne overgangen tror jeg er litt vel subtil: «Hun ble imidlertid avsatt etter å ha regjert som dronning i kun ni dager. Den 3. august 1553 red Maria i triumf inn i London med Elizabeth ved sin side.» Den unge dronningen får sitte i ni dager, deretter rir søstrene inn i London i triumf. OK, men triumf fordi en av dem skal få krone? Er det opplagt deres ankomst til London legger til rette for noe som helst? Hvem sendte bud på dem og hva er omstendighetene rundt? Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Fin omformulering. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Noen lesere er gode på å huske og holde personer fra hverandre, selv når det blir mange personer og til og med noen med samme navn. Her opptrer flere personer med navn Maria, burdet ikke hun som omtales som Maria Tudor blitt omtalt med hele navnet alle steder? De andre Mariane gjerne også konsekvent med sine «etternavn». For meg har det i alle fall krev en del energi å holde de forskjellige Maria-ene fra hverandre. Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Maria (uten navn) var jo britisk dronning og Elizabeths søster, så syns det er greit at hun er den "viktigste" Maria uten etternavn. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:50 (CEST)

Kan være enig. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Det står «I 1563 fortalte hun et sendebud fra keiseren...» Hvilken keiser er det snakk om (navn)? Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Står ikke i kilden. De fleste jeg finner sier for øvrig at sitatet er attributed, så jeg har svekket utsagnet litt. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:50 (CEST)

Fin omformulering. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Dette sitatet krever mye av leseren: «Vi ville aldri ha tenkt (hadde vi ikke sett det ut fra erfaring) at en mann oppdratt av oss selv og ekstraordinært favorisert av oss, over enhver annen undersått av dette landet, ville på et slikt foraktelig vis brutt vårt bud i en sak som i så stor grad berører vår ære…» Er det mulig med en forenkling? Det samme med dette sitatet: «Mitt elskede folk, vi har blitt overtalt av noen som er bekymret for vår trygghet, å ta omhu i av frykt for forræderi hvordan vi engasjerer oss ved store bevæpnete mengder; men jeg forsikrer dere, jeg ønsker ikke å leve for å mistro mitt trofaste og kjærlige folk… Jeg vet jeg har kroppen av en svak og hjelpeløs kvinne, men jeg har hjertet og magen av en konge, og også av en konge av England, og tenker med stor forakt om Parma eller Spania, eller hvilken som helst prins av Europa som våger å invadere grensene til mitt rike.» Her er det nok flere anglisismer som gjør lesningen meget strevsom. Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Sitatet er ganske håpløst på engelsk også - monarkisk og 1500-tallsspråk - så sliter litt med en god oversettelse. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:50 (CEST)

Da får det fremstå som noe formulert i en fjern fortid. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Skal tittelen virkelig være «løytnant-general». På norsk er det da generalløytnant som brukes? Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Fikset. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Det står «Lord Willoughby ignorerte i stor grad dronningens ordre...», men kan det ikke sies noe kort om hva slags kar dette var? Uten egen artikkel på norsk finner en ikke ut mye, og et søk på nettet gir heller ikke noe sikkert treff som helt med det samme. Mulig at bare en tittel ville vært nok. Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Fikset. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Dette sitatet er ikke lett å forstå: «ble brakt til slik fortvilelse at et hvilket som helst hjerte av stein ville ha angret på det samme.» Kan forstå det om et hjerte av stein ville ha sørget. Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Fikset. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Sitatet her skiller seg fra de andre sitatene i teksten: Elizabeth «ble enige om å selge krigsmateriell til Marokko, og hun og Mulai Ahmad al-Mansur snakket til og fra om å gå sammen om en operasjon mot spanjolene.» Det ser ikke ut til å være et sitat fra en person som levde på Elisabeths tid? Kan det være et sitat fra referansen? I så fall blir leseren forvirret. Kan ikke teksten bygges litt om slik at det ikke blir et plagiat, dermed vil unngås at teksten plutselig få et sitat der leseren må vri hodet for å skjønne hvem som har sakt ordene. Frankemann (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 21:23 (CEST)

Det er tatt rett ut av referansen ja. Tvilsomt nær plagiat. Har skrevet om. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:50 (CEST)

Fikset. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

• Denne setningen er vanskelig: «sikre seg hjertet til den høyeste, til hvis kjønn og beskaffenhet intet er så upassende som være seg nytteløse utlegninger om eller overdreven interesse for hennes egne handlinger.» --Frankemann (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 20:29 (CEST)

Jeg skjønner ikke hva det står på Tudor-engelsk heller "Cecil coached the impatient James to humour Elizabeth and "secure the heart of the highest, to whose sex and quality nothing is so improper as either needless expostulations or over much curiosity in her own actions"", så har skrevet om dette óg. Sam Vimes (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 11:50 (CEST)

Fine greier. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:36 (CEST)

Gode bidrag og observasjoner, Frankemann. Og ettersom vi ikke har non tilstedeværende hovedbidragsyter, er det fritt fram til å omskrive eller til å ta bort uforståelige setninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 14:24 (CEST)

Jo, takk M O Haugen. Jeg har endret på ganske mye i artikkelen, men disse var vanskeligst. Håper at noen vi hjelpe med disse formuleringene. --Frankemann (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 20:29 (CEST)

Jeg ser det er et ønske på Torget om mer tid til å vurdere kandidatartikler, men denne har ikke vært redigert på 3,5 døgn, så jeg avslutter i god tro og i beste mening slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 09:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Bärbel Bohley

Dette er både en vesentlig biografi innen nyere tysk historie, og en slags «eksempelbiografi» fra den tyske gjenforeningens dager. Jeg følte nærmest at jeg hadde sett henne i Weissensee når jeg begynte å lese biografien. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:23 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:23 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 14:53 (CEST)
3. For Frankemann (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 15:23 (CEST)
4. For Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 21:28 (CEST)

Kommentarer

Kjersti-kommentarer

Jeg har såvidt begynt å lese, men har et spørsmål med en gang: Kan man egentlig stifte bevegelser? "... stiftet flere borgerrettighetsbevegelser" så litt rart ut. Kjersti L. (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 16:25 (CEST)       

Man kan vel håpe på det? Nei, jeg er enig i at jeg har latt meg lure av tilbakeblikket. Nå virker det som om hun stiftet folkebevegelsen, men det var en gruppe hun stiftet, denne utløste en og flere folkebevegelser. Mange takk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 17:19 (CEST)

Trygve, rent sprogmessig har jeg et problem med at en "gruppe" blir "stiftet" - en gruppe kan organiseres, tas initiativ til, grunnlegges, eller formes - men stiftes ??? (Og så tror jeg du glemte et "ikke" mellom "hun" og "stiftet"...). I artikkelens ingress leste jeg nå "grunnla (en) gruppe"; den formuleringen fungerer greit for meg... --Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:18 (CEST)

Ulf L. påpeker at DDR bør forklares. Det samme gjelder vel Stasi. Ved rask «blafring» så jeg ikke engang en internlenke. (Blafret kanskje for raskt). Kjersti L. (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:12 (CEST)

• Dette kan du selvsagt bedre enn meg, men det så litt rart ut: Heter det «rettsoppgjør mot de ansvarlige»?

@Kjersti Lie:«Med», tror jeg nok.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• Jeg vet ikke om du tenker riksmål, men bring/tilbringe bøyes nå braKte/tilbraKte. Dessverre. Jeg endret ikke fordi jeg var usikker på din holdning til riksmål her.

Resignert. Har rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• «Bohley ble født som datter av konstruksjonsarbeideren Fritz og den hjemmeværende husmoren Anneliese Brosius.» Omformulerer litt? Det ser ut som den hjemmeværende husmoren hadde et aldri så lite sidesprang med konstruksjonsarbeideren Fritz.

Også gamle fru Bohley, nei vet De hva! Rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• «Hun var motstander av å omorganisere Neues Forum fra det som var blitt til en folkebevegelse til et parti». Mangler noe? ... blitt til SOM en folkebevegelse?

Forsøkt rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• Dette er nok superpirk, men du har brukt både den høye representanten og høyrepresentaten.

Begge går visstnok, men jeg har valgt et av alternativene. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• Like pirkete: Både gjenoppbygNing og gjenoppbygGing er brukt. Rettet ikke. Visste ikke hvilken variant du foretrakk.

Er nok bygging.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

• språk igjen: Figurlig er litt uvanlig, hva med halvfigurative-abstrakte ...? Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 21:27 (CEST)

Rettet. Takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 21:11 (CEST)

Kommentar fra Ulf Larsen

Ingressen har en lenke til DDR, et begrep som er velkjent for oss 60+, men kan vi gå ut fra at alle kjenner til det? Hva med i stedet å skrive følgende: Den tyske demokratiske republikk (DDR), også kjent som Øst-Tyskland. Har tatt sjansen på å legge inn et par internlenker i ingressen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 08:19 (CEST)

Enig, har tilføyd det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 16:31 (CEST)

Denne setningen: « Etter tilbakekomsten ble det 14. september 1988 arrangert fest i hennes atelier, der de fleste fra opposisjonen i DDR deltok.» - gir vel inntrykk av at opposisjonen i DDR kunne rommes i et enkelt rom, så få var de vel neppe? Hva med de sentrale personene i opposisjonen? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 14:06 (CEST)

Nå vet ikke jeg hvor mange rom fru Bohley hadde, men det er dette kilden sier: «17. September 1988 Wiedereinreisefest im Atelier von Bärbel Bohley, fast die gesamte Oppositionsszene kommt zur Begrüßung.» P.t. note 25 Zeittafel. Jeg antar folk kom og gikk, blant de som turde. Så veldig mange er det vel ikke sikkert det var som viste seg frem. Kunstnere kanskje, noen intellektuelle. Et opphold i Hohenschönhausen virket nok avskrekkende på mange. Honecker ga etter Helsingfors ordre om ikke å slå fangene, for det kunne synes. Derfor opprettet de et ovalt rom og slo av lyset. Fangene mistet stedssansen, og etter en viss tid møtte de sin egen avføring når de krabbet rundt i rommet. Etter 14 dager i det rommet sprakk de. Så ikke fru Bohley.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 16:42 (CEST)

Denne setningen: «Etter løslatelsen ble hun denne gang umiddelbart utvist fra DDR, og fikk visum på seks måneder i Storbritannia.» er utvilsomt korrekt, men kanskje den kan utdypes noe? Et europeisk land kan jo - iht. FNs menneskerettserklæring og den europeiske menneskerettserklæring - ikke utvise egne borgere. Antar det ikke er alle våre lesere som er kjent med det, hva med f.eks en faktaboks som informerer om det, tilsvarende som i slaget om Frankrike? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 14:12 (CEST)

Det er en god ide, men trenger en del arbeid. Jeg kjenner ikke til hjemmelsgrunnlaget de påberopte seg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 18:59 (CEST)

@Ulflarsen:Deutsches Historisches Museum har en artikkel om Ausbürgerung, altså at det ble fratatt sitt statsborgerskap, slik det for eksempel skjedde med Wolf Biermann. Det er ikke det ordet som brukes om Bohley, bare at hun ble utvist (abgeschoben) og hun kom seg jo inn igjen. Jeg tror vi må la det i og for seg interessante temaet ligge lengre enn denne prosessen tar.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 10:04 (CEST)

Denne setningen: «Bohley regnes blant de hundre viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til Tysklands demokrati.» er en utfordring, tydeligvis har noen gjort en vurdering, med andre ord har vi en ramme for en god liste! Om jeg har rett mht. utvalget, får vi se om hovedbidragsyter tar utfordringen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 14:17 (CEST)

Kanskje, det er et samarbeid mellom institusjoner i Tyskland som påminner om personer og steder som har delaktighet i dagens demokrati. Det er Tysklands «kulturminister» som støtter dette. Et mottiltak overfor den antidemokratiske bevegelse som blir tydelig mange steder i Europa, herunder Tyskland, tror jeg. Jeg liker det godt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 18:59 (CEST)

Vi har artikkel om Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße, bør vel være relevant, Bohley er vel knyttet til etableringen av det? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 14:50 (CEST)

Takk, jeg har laget lenker. Det var der de sultestreiket for å få ut «mappa si». Det er ikke sagt noe sted at hun har med opprettelsen av stedet som museum å gjøre. Da var hun nok over alle hauger til neste bistandsprosjekt i Bosnia-Hercegovina!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 08:41 (CEST)

Avsluttende kommentar: Dette er en både god og viktig artikkel, den beskriver vel emnet så utfyllende at den grenser mot utmerket artikkel (UA). Når jeg har lagt til noen kommentarer, så er det ikke noen kobling til stemme for AA, artikkelen passerer med glans, men heller forsøk på innspill som kanskje kan bidra til å forbedre den. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 13:12 (CEST)

Frankemann-kommentarer

God dag Trygve Nodeland! Bra noen har skrevet artikkel om en så sentral person fra oppløsningen av DDR. Jeg har litte faglig å komme med, men har bare noen kommentarer vedrørende det formelle:

• Her er det vel en del folk som mangler etternavn: «Hun deltok sammen med Peter Grimm, Lotte og Wolfgang Templin, Ralf Hirsch, Gerd og Ulrike Poppe, Werner Fischer og Reinhard Weißhuhn...» En felles tittel på alle disse hadde også vært greit for å forstå konteksten. --Frankemann (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 13:35 (CEST)
  • De manglet nok i og for seg ikke etternavn; Lotte og Wolfgang Templin har samme etternavn fordi de var gift. Jeg har lagt til etternavnet på alle, og endret setningen noe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 14:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2021 kl. 18:36 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Juni 2021

Johann Sebastian Bach

Denne kandidatprosessen er ikke en «vanlig» kandidatprosess. De fleste kandidatprosessene er nyskrevne eller nylig utvidet, og de har en aktiv hovedbidragsyter som følger den gjennom prosessen. Denne er ikke nødvendigvis slik; den har i lengre tid stått oppført i mine notater som en mulig AA/UA, uten at jeg har fått gjennomslag for dette i dialog med hovedbidragsyterne. I dennne artikkelen er det meste av arbeidet gjort før 2017.

Jeg synes det har en viss egenverdi å få satt ei AA-stjerne på en god artikkel, og håper dere kan være med meg på at denne artikkelen her (og den samtidige nominasjonen av Wikipedia:Kandidatsider/Elizabeth I av England) er verdt en rask og enkel prosess på vei mot AA-status. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:33 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:33 (CEST)
2. For Åpenbart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2021 kl. 15:44 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 10:21 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 23:04 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 18:49 (CEST)

Utmerket

1. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 10:21 (CEST)
2. For Frankemann (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 18:49 (CEST)
3. For M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2021 kl. 19:52 (CEST)

Kommentarer

Bra å få markert AA på slike viktige tema, denne er vel i omfang UA-kandidat. Jeg har ikke sett så nøye, men småting i full fart:

• Bilder både til høyre og venstre på samme sted funker ikke så godt.
• Heter det «grav» når kisten er satt ned i kirkegulvet?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2021 kl. 15:48 (CEST)

 Redigeringskonflikt  Så bra at denne løftes frem! Den får nok mange visninger per dag, vil jeg tro, uten å ha sjekket. Jeg må komme med samme kommentar som ved Elizabeth I: det er litt mye klabb med bilder og tekst. Kanskje også litt mange bilder? Alle galleriene (og listene som plutselig dukker opp [bosted f.eks]) kan skape tilgjengelighetsproblemer for de som bruker skjermleser eller smarttelefon. Nutez (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:53 (CEST)

Kjersti-kommentarer

Jeg har foreløpig bare latt meg imponere over omfang, og ikke lest grundig, men jeg har søkt på endel ord og uttrykk for å se om det finnes analyser, stilkritikk, sammenligninger med samtidige komponister – og det finnes en del av dette. Er det ikke aktuelt å vurdere UA også? Kjersti L. (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 16:37 (CEST)

@Nutez, Kjersti Lie: jeg har gjort litt med bildene. Angående UA: sålenge det ikke er non hovedbidragsyter til stede i diskusjonen, kan vi nøye oss med AA. Så er det eventuelt mer å gå på i en eventuelt senere runde. Men hvis mange sier UA i denne prosessen, så er det naturlig å lytte til det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 17:35 (CEST)

Kanskje ikke så lett å løfte den til UA dersom det ikke er noen som er dypt inne i temaet. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2021 kl. 18:24 (CEST)

Kommentar fra Haros

Aria fra Goldbergvariasjonene

Video fra en konsert

Jeg har ikke lest artikkelen, men bare ved å bla gjennom den legger jeg merke til en mangel. Artikkelen er slik at den godt kunne vært trykket i en bok. Vi burde gå lenger enn som så. Vi har et svært stort antall lydfiler tilgjengelig på Commons. Hvorfor ikke legge til noen eksempler på passende sted i artikkelen slik som denne fra starten på Goldbergvariasjonene? Vi kan kanskje også spandere på oss en eller annen video, som det andre eksemplet jeg legger ved. Merk, det er bare eksempler på at vi har media, ikke spesielt utvalgt hvilke filer som burde brukes. Haros (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 19:48 (CEST)

Signerer Haros, se for eksempel denne artikkelen - Barokken (musikk) - den har en rekke eksempler på musikk. Ulflarsen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 20:40 (CEST)

Kommentarer fra Trygve

Jeg har lest artikkelen og den er noe av det mest velskrevne jeg har funnet på Wikipedia til nå. Jeg kan se at artikkelen på tysk har gitt hovedforfatteren en viss inspirasjon, men det er umulig å se den som en oversettelse i vanlig forstand, for det står en virkelig fortellere bak alt man leser. Jeg vet ikke mye om Bach, men jeg har sunget Juleoratoriet mer enn 40 ganger, så litt vet jeg! Bach er så stor at det ikke er mulig å skrive alt om ham i en artikkel, eller en bok for den del. Dette er skrevet av noen som kan mye om Bach, og som har klart å begrense seg. Jeg synes dette er en utmerket artikkel. Artikkelen er skrevet for en stund siden, så den har ikke like tett med referanser over alt, slik vi er blitt vant til å ha det. Jeg synes vi skal se bort fra det. Den svakeste del av artikkelen er ingressen. Det byr allerede i andre avsnitt på et halvt dusin fremmedord som jeg synes må bort. Ingressen er litt «gammeldags» og «skolemesteraktig». Dersom vi kan få fjernet disse ordene («gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker») så har vi åpnet resten av fortellingen for de som er nysgjerrige, ikke stanset dem i forsøket. Det beste? Avsnittet «Bach og begrepet 'musikalische Wissenschaft'»! - Les mer og du skal forstå enda mer, står det! Sånn er det med Bach. Det finnes ingen slutt, det bare fortsetter og fortsetter inn i en vidunderlig verden. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 21:51 (CEST)

Jeg viser til det ovenstående, og kan bare på si at jeg ikke er i stand til å finnen noen feil, dette er et selvstendig arbeid i det beste språk. Vi får noen forklaringer på hva han står for, men en kritisk gjennomgåelse av hans verker kan vi ikke kreve. For meg er dette utmerket! --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 10:26 (CEST)

Kommentar fra Ulf Larsen

Hva med å flytte en del av bildene inn i gallerier, for derved å gjøre plass til enda flere eksempler på Bachs musikk? Det er jo en sterk side ved Wikipedia at vi gjennom Wikimedia Commons har tilgang til mye fri musikk, og i denne artikkelen vil det bidra til å underbygge teksten. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:13 (CEST)

God idé med mer musikk, men da kanskje like godt motsatt, altså med musikken samlet? --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 08:40 (CEST)

Jeg antar (noe som ikke nødvendigvis er korrekt) at om vi ønsker å vekke musikkintressen hos de som ikke allerede er kjent med Bach, så er det beste å ha lenker til musikk, der det nevnes. Jeg la inn en slik lenke nå, ved omtalen av Capriccio i B-dur (Bach), i slutten av seksjonen Lüneburg. Ulflarsen (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 00:39 (CEST)

Har lagt inn nok et eksempel, «Air», ved omtalen av «A Whither Shade of Pale», en av de mest populære poplåter noensinne.

En annen sak, i teksten er det dels brukt Johann Sebastian, dels Sebastian - forvirrende - om andre er enig så endrer jeg det til Johann Sebastian når han kun omtales med fornavnet. Ulflarsen (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 23:47 (CEST)

Artikkelen har brukt Gulden gjennomført, hvilket er i samsvar med vår artikkel om samme, men om vi ser på artikkel om samme emnet på SNL tror jeg det er feil - se «gylden». Om andre er enig, så endre jeg til gylden, med liten forbokstav. Ulflarsen (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 00:25 (CEST)

Synes som artikkelen ikke følger våre konvensjoner mht enkeltstykker/verk (anførselstegn/kursiv) konsekvent, se for eksempel Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 739), for meg synes det som et enkeltstykke, altså anførselstegn. Ulflarsen (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 00:51 (CEST)

En annen sak, vedrørende verket over, i artikkelen er det angitt som BWV 739, mens i vår artikkel om samme - Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach) - er det BWV 1. Noen som vet hva som er korrekt? Ulflarsen (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 00:54 (CEST)

Begge deler. BWV 1 er kantaten med orkester og kor. BWV 739 er den samme kantaten omskrevet til kun orgel. Skal se nærmere på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 09:33 (CEST)

(redigeringskonflikt) Et svar på det siste spørsmålet finner du på nn:Bach-Werke-Verzeichnis. BWV 1 er en kantate og BWV 739 er et koralpreludium. Du finner også svaret på det på commons:Category:Wie schön leuchtet der Morgenstern hvor det for sikkerhets skyld er underkategori for begge. Så svaret er litt jatakk begge deler. Men hvis det er BWV 739 må du ikke lenke til BWV 1. Vi har et lydeksempel også for 739 kan det se ut til men jeg har ikke sikkert sjekket at det virkelig er det. Lastet opp for 2 måneder siden og lagt i felleskategorien, men er orgel. Orgelverket finnes på YouTube også, men en annen innspilling enn den på Commons. Så det ser for meg ut som om det lydeksemplet fra BWV 1 som finnes rett under partituret for BWV 739 ikke hører hjemme der, eller kanskje det gjør det? I det tilfellet hadde det kanskje vært verd med noen ord om at kantaten faktisk er i slekt med orgelverket, hvis det nå er det. Hvis slektskapet mellom de to verkene er større enn at de har samme navn hadde det jo vært interessant å vite, men jeg vet ikke. Litt mer om dette står det her. Haros (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 10:19 (CEST)

@ Trygve Nodeland - jeg føler meg ikke sikker på om du har rett i at det er kantaten som er omskrevet, ettersom manuskriptet til orgelverket er det eldste eksisterende fra Bach. Trenger i så fall kilde. Haros (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 10:22 (CEST)

Du har helt rett i at jeg tar feil. BWV 1 som er kantaten vi har artikkel over, er fra 1725. BWV 739 som korrekt nevnes fra Arnstadt-tiden er fra 1704. De har samme navn. Den tidligste er en slags orgelfantasi, tror jeg, mens den siste, med det laveste BWV-nummer, er en kantate med kor og orkester. Verkene har samme navn, men jeg har ikke funnet at det er kommentert noen steder. Det kan jo ha noe med kirkeåret å gjøre. BWV 1 er skrevet til Maria bebudelsesdag.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 10:29 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «På slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags.» - den var vel ikke blitt gammeldags, men av samtiden ansett som gammeldags, ettertiden har jo vist at det er svært stor interesse for barokkens musikk. Bør omskrives. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 22:40 (CEST)

Noen småtterier fra Frankemann

Har lest nøye gjennom nå og kan være enig med Trygve Nodeland i at artikkelen er velskrevet. Det er gledelig at en så viktig artikkel bli løftet frem. Jeg er selvsagt også enig i at eksempler å lytte til hadde vært på sin plass. Her er noen mindre ting som jeg håper noen vil være med å se på:

• Som subjekt i brødteksten er det brukt «vi» og «man», jeg mener det er problematisk å veksel mellom formene i samme artikkel. Dessuten at «man» passer mest leksikalsk. Uansett, det viktigste er kanskje at hele brødteksten overhales som det er påpekt over.
• En viss Hermann Graf von Keyserlink er omtalt, men uten tittel eller lenke. Ikke mange treff med et nettsøk på dette navnet, kan det værer en feilskriving av navnet? Kan se ut som om det er Hermann Carl von Keyserlingk som omtales, denne personen skal ha hatt en relasjon til Goldbergvariasjonene.
• Det siste delkapittelet I det 20. og 21. århundre har noen få formuleringer som kanskje ikke er helt leksikalske, men vanskeligst synes jeg er med sitatet som ikke er oversatt fra engelsk. Tror en skal være litt god i engelsk for å helt få grep på hva som menes. Mewasul, om du ikke har tid til å ta hele artikkelen, kunne du sett på dette sitatet spesielt og oversatt det til norsk? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 19:04 (CEST)

Noen kom meg i forkjøpet med tanke på oversettelse, ser det ut som – og det ser jo korrekt ut. Jeg la originalteksten i fotnote for det. Ellers korrekt gjettet at tiden er litt knapp for tiden – det er eksamestid, som nesten må prioriteres :) Mewasul (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 22:00 (CEST)

Ser ut som om de småtingene jeg påpekte for lengst er rett opp nå. --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 18:48 (CEST)

Kritisk gjennomgang av Bachs verk

@ Trygve Nodeland - du har rett i at her mangler det noe. Målet burde være å få en artikkel om alle Bachs hovedverk, med en kritisk gjennomgang av hvert av dem, men hovedartikkelen burde absolutt få med noe på et overordnet plan. Jeg har foreløpig forsøkt å legge til noen ord på et over-overordnet plan, i ingressen altså. Mener å minnes at det sto noe der fra før, men ingressen var fryktelig oppstyltet og er blitt mye bedre med de forenklingene som er gjort i prosessen. Kaitil (diskusjon) 30. mai 2021 kl. 11:15 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 14:13 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Adolf Eichmann

Enda et solid og grundig bidrag til Erik den yngre (diskusjon · bidrag)s arbeid med Holocaust. Såvidt jeg forstår har han 4-5 artikler til som også er like godt gjennomarbeidet og ferdige for senere kandidatprosesser. M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:14 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:14 (CEST)
2. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:51 (CEST)
3. For H@r@ld (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 23:59 (CEST)
4. For Ranværing (d) 1. juni 2021 kl. 19:05 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:14 (CEST)
2. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:51 (CEST)
3. For H@r@ld (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 23:59 (CEST) god biografi, vil fortjene UA når den er litt bedre kronologisert
4. For Ranværing (d) 1. juni 2021 kl. 19:05 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 00:22 (CEST)
6. For Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2021 kl. 23:01 (CEST)

Kommentarer

Interessant artikkel, skal lese mer gjennom senere. Jeg synes imidlertid at dette avsnittet fra ingressen blir for detaljert til å være der:

Midt i oktober 1944 ble Miklós Horthy avsatt som statsoverhode i Ungarn og Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Rudolf Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.» Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg paranoid: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.

Ingressen bør være summary style, og ikke gå tett inn på endringer i personlig atferd. Nutez (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 15:19 (CEST)

FiksetFlyttet, hører ikke hjemme i ingress. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. mai 2021 kl. 15:22 (CEST)

Jeg har merket et par ord «til stedet» med {{mal:uklar}} for jeg tror det er en feilskrift. I hvert fall er det uklart for meg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:50 (CEST)

Fikset Typo. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2021 kl. 08:39 (CEST)

I artikkelen brukes uttrykket «på samvittigheten», som vel er negativt. Vi kan si at han «hadde millioner av jøder på samvittigheten», men jeg tviler vel på at han sa det selv? I så fall ville det tydet på at han hadde dårlig samvittighet, og det hadde han vel nettopp ikke? --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:50 (CEST)

Fikset Det er en talemåte som brukes selv om vi ikke vet om han faktisk hadde dårlig samvittighet. Det står faktisk slik i kilden: «han hadde 6 millioner på samvittigheten noe som var kilde til ekstraordinær tilfredshet». Men dette er sitert fra et delvis upålitelige vitne (Wisliceny). Skriver litt om. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2021 kl. 08:39 (CEST)

Endelig lurer jeg på ordet «mord». Jeg vet det heter folke- og massemord, men de enkeltstående handlinger er vel «drap»? Mord, trur eg, har vel et (foreldet) juridisk innhold. Litt usikker her, men likevel.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mai 2021 kl. 22:50 (CEST)

Fikset Byttet til «drap», som bare beskriver den faktiske handlingen og ikke strafferettslig. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2021 kl. 08:42 (CEST)

God artikkel! Litt rot i kronologiseringen (hopper til Wannsee, så tilbake og så til Wannsee igjen), så litt motstridende info om han faktisk prøvde å lære seg jiddish.

Skal fikse kronologien, akkurat det har blitt ganske rotete. Ja infoen om hans kunnskaper i jiddisch er rett og slett uklare (mulig at han bløffet eller at han ble tillagt mer kunnskaper enn han hadde), klarer antakelig ikke å fikse.--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2021 kl. 22:59 (CEST)

Fikset Ryddet opp i Wannsee-konferansen, der var det lapskaus. Er nå plassert etter Madagaskar og før Hellas, slik at tidslinjen blir rett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 20:44 (CEST)

I Cesarini-biografien var det litt lettere (enn i denne artikkelen) å følge utviklingen hans trinn for trinn fra emigrasjonsbyråkrat til massedrapslogistiker. Det er jo sentralt for å forstå hvilke motiv han hadde. I artikkelen mye omtale av når han (kan) ha gitt nåde til enkelte ofre for som forhandling, slik at det blir vanskelig å få oversikten i radikaliseringsprosessen. H@r@ld (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 23:59 (CEST)

Godt poeng. Biografien her legger vel mest vekt på konkrete handlinger/virksomhet, mindre om hvordan radikaliseringen egentlig foregikk («kumulativ radikalisering» er en teori om årsak til holocaust). Kanskje jeg burde lese hele Cesarani (den er vel utgitt på norsk) for å få grunnlag for å beskrive radikaliseringsprosessen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 12:33 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Kan gå noen dager før jeg får lest alt sammen, men skriver inn kommentarer fortløpende:

• Det er noe pussig her: «Tretten år gammel ble han omtalt i lokalavisen i Wermingrode etter at han var med i en guttegjeng som banket opp den jødiske gutten Ulrich Cohn. Ulrich Cohn ble 20 år senere drept under Holocaust. På en videregående skole i Linz var han i spissen for en guttegjeng som, opphisset av lærerens antisemittisme, banket opp en jødisk gutt.» Er den siste setningen en gjentagelse av det som står først? Eller skjer det nye trakasseringer senere på videregående skole? Det er også uheldig at det står «han» i den siste setningen, for rent logisk kan en lure på om det er Ulrich Cohn eller Adolf Eichmann som leder guttegjengen som banker opp den jødiske gutten. Forsøk å forkorte fremfor å bruke flere ord eller setninger på forklaring. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 22:52 (CEST)
  • Fikset Forenklet, ble for mye detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 17:38 (CEST)
• Drev farens hans virkelig både med bensinstasjon og gruveselskap (Untersberger Bergbaugesellschat), samtidig som han var «direktør i byens trikke- og elektrisitetsselskap»? Det lyder nesten utrolig? Kan dette forenkles eller eventuelt forklares (med få ord?) --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 22:52 (CEST)
  • Fikset Ganske riktig i følge kildene. Selskapene faren drev var små og det virker som faren hoppet fra det ene til det andre på kort tid. Har laget en utdyping, men skal seg om det kan forenkles. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 18:54 (CEST)
• Også nesten ikke til å tro at en kar med så svak formalkompetanse (han hadde jo mislyktes med all skolegang) som den unge Adolf Eichmann, kunne få gode stillinger i disse prestisjefylte selskapene? Var det faren som via vennskap og bekjentskap ordnet arbeid til sin sønn? Usikker på om dette behøves og nevnes i artikkelen, men vurder om det kan nevnes uhyre kort. Var det faren som trakk i tråder er det jo interessant å få med. --Frankemann (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 22:52 (CEST)
  • Mulig at det var via faren han fikk jobb, men jeg er usikker på hvor gode jobbene egentlig var. Mulig at det var ganske selvstendige selger-jobber der mye kom an på hans egen innsats og kreativitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mai 2021 kl. 23:01 (CEST)
  • Fikset Tilføyd opplysning fra Stangneth om at familien hjalp ham å finne en passende jobb. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 19:02 (CEST)
  • Jeg fjernet opplysningen om at Vacuum Oil Company AG var datterselskap av Standard Oil. Det er ikke helt feil, men tidslinjen er vanskelig pga oppdeling (amerikansk anti-trust-lovgivning) og sammenslåinger med dertil hørende navnskifter (Mobil, Esso, Chevron, Amoco...). Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 18:11 (CEST)
• I avsnittet som begynner med «I SD arbeidet Eichmann blant annet med et kartotek...» Har jeg store problemer med å nøste opp i hvem som er hvem. Det brukes subjekt «han», men en kan lure på om det menes Mildenstein, Eichmann eller Heydrich. --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 11:48 (CEST)
  • Fikset Ja, uheldig å bruke pronomen når det er et stort persongalleri. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2021 kl. 21:44 (CEST)
• General Heslényi gir bare få treff på Google, og da for dine artikler, sikker på at ikke norsk skrivemåte bør være Heszlényi? Han har jo egen engelsk artikkel: József Heszlényi med ungarsk stavemåte --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 11:48 (CEST)
  • Takk for grundig lesing! Ja det må være riktig, stemmer med andre kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 19:14 (CEST)
• Det står «Han og familien levde i relativt beskjedne kår i Argentina og var ikke sammen blant nazieliten i Buenos Aires.» Er det opplagt hvem dette er? Kunne det vært tilføyd kort, f.eks. nazieliten fra tyskland og litt om hvorfor de kan betegnes som elite. Jeg kan enten tenke meg at de var nazister nokså høyt oppe i systemet i nazi-Tyskland eller at de ble en økonomisk og sosial elite i Buenos Aires. Interessant å vite. --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 18:48 (CEST)
• Avsnittet som begynner med «Etter at Eichmann var sikkert identifisert...» og avsnittet rett under «Da den israelske statsministeren...», har mye dublert informasjon. Se om du kan flette disse sammen til ett avsnitt. --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 18:48 (CEST)
• Avsnittet som begynner med «Dieter Wisliceny tok i april 1937 over ledelsen... » er nesten som en oppsummering av informasjon lengre opp. Jeg ble fristet til å beskjære kraftig, men tenker det er best at du gjør det. --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 18:48 (CEST)
  • Fikset Takk. Ja der ble det rot i kopiering på kryss og tvers. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 09:17 (CEST)
• Det står «Abba Kovner vitnet i saken.» Men når dette ikke er etterfulgt med noe mer, virker det ikke som noe interessant informasjon. I tillegg virker det meste som står i fortsettelsen av avsnittet ikke særlig relevant. Kunne ikke mye/alt vært tatt ut? --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 20:48 (CEST)
• Forslag: Artikkelen er meget lang og jeg har brukt ganske mange timer på å lese. Jeg tror at det vil være en ide å vurdere å dele opp artikkelen: Ta ut teksten som omhandler jakten og restsaken mot Eichmann og opprett en ny artikkel med tittel som f.eks. Jakten og rettsaken mot Adolf Eichmann. Dette utgjør omtrent halve artikkelen og står seg godt som en egen leseøkt. Rettsaken og påfølgende psykologiske analyser av Eichmann jo som en egen retning innenfor juss, filosofi og psykologi å regne. Beklager å mase på deg om dette, men resultatet vil bli to UA-artikler. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 20:48 (CEST)
  • Takk for grundig og konstruktivt arbeid. Ja oppdeling i to artikler er absolutt noe jeg har tenkt på. Selv om rettssaken handlet om personen, handlet om veldig mye mer, ikke minst en del juridiske spørsmål. Dette er eksempel på en biografi der det biografiske strengt tatt er underordnet, biografien er et lite vindu inn til et enormt tema. Jeg har allerede tatt ut en del stoff og lagt i Eichmann i Jerusalem. En del av ettertidens debatt handler mer om Arendts enn egentlig om Eichmann, kanskje kan flytte over enda mer. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 21:03 (CEST)
• Søkte på nettet etter navnet Michael Selzer, men få treff. Er du sikker på at navnet er bokstavert riktig? --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 22:27 (CEST)
  • Jepp: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/0449010X.1962.10702939 https://www.proquest.com/openview/3a6415610f35498b58ab56a84c89c555/1?cbl=1816657&pq-origsite=gscholar Ikke forveksles med Michael Seltzer som er faren til Thomas! Vennlig hilsen Erik d.y. 24. mai 2021 kl. 23:01 (CEST)
• Nedover i artikkelen er det en innledende ingress for hvert hovedkapittel. Jeg synes det er en veldig leservennlig måte å legge opp artiklene på. Det blir mer og lese totalt, men gir bedre oversikt. Synes du må lage noen slike ingresser også for de første hovedkapitlene. --Frankemann (diskusjon) 24. mai 2021 kl. 22:27 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Det er et par feil som rapporteres i artikkelen - se denne lenken - i bunnen, bør fikses av hovedbidragsyter. Ulflarsen (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 22:58 (CEST)

• Fikset Takk for tips. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 12:34 (CEST)
  • Skal være fikset, men henger igjen i Xtools. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 09:46 (CEST)

Ingressen. Min påstand er at flertallet av våre lesere får med seg kun den. Det vesentlige må være der, men ikke noe mer. Og vi som er 60+ kan ikke forutsette at de yngre vet hva krigen osv. er - det må vi forklare - om det er viktig. Ulflarsen (diskusjon) 25. mai 2021 kl. 23:42 (CEST)

• Fikset delvis. Presisert «andre verdenskrig» flere steder for å gjøre ting entydig.Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 13:10 (CEST)

Infoboksen. Dette er Wikipedia på norsk bokmål, det kan ikke stå Ayalon Prison, må være Ayalon fengsel. Under barn står Ricardo Eichmann, han hadde vel flere enn ett barn? Ulflarsen (diskusjon) 26. mai 2021 kl. 00:53 (CEST)

• Fikset Endret til Ramla som er byen, men får ikke frem landet i infoboksen. Har lagt forespørsel på Torget. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 13:29 (CEST)

Litteraturlisten, denne oppføringen: «Arendt, Hannah og Bernt Hagtvet (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.» - boken er vel ikke skrevet av Arendt og Hagtvet i fellesskap, bør korrigeres. Ulflarsen (diskusjon) 26. mai 2021 kl. 01:02 (CEST)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 13:33 (CEST)
• Angående barn: Bare Ricardo nevnt på WD (se også en:Ricardo Eichmann) og den eneste jeg har sett omtalt i ettertid.Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 15:06 (CEST)

Har endret tekst for en internlenke i ingressen, så rettssaken mot Eichmann blir synlig, leserne bør i størst mulig grad kunne se hva internlenker går til. Ulflarsen (diskusjon) 1. jun. 2021 kl. 22:27 (CEST)

• --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2021 kl. 17:17 (CEST)

Infoboks militær person er brukt. Men var Eichmann militær? Når jeg ser på tilsvarende artikler på engelsk og tysk, ser jeg ikke noe nevnt om Waffen SS (som det står i infoboksen i denne artikkelen at han var medlem av). Det synes som Eichmann kun var medlem av allgemeine SS, og i så fall tviler jeg på at det er riktig å omtale han som militær. Se tilsvarende infoboks på engelskspråklig Wikipedia. Om dette er korrekt, bør det brukes en annen infoboks (infoboks biografi eventuelt) og om de uansett fremkommer så må våpenart, militær grad og kommandoer fjernes. Ulflarsen (diskusjon) 1. jun. 2021 kl. 22:40 (CEST)

• Nei, han var ikke vanlig militær, selv om SS var halvmilitært, under krigen tjenestegjorde han vel egentlig i Gestapo. Jeg tror heller ikke han var med i Waffen SS, det står i infoboksen med data fra WD. I artikkelen peker tvertimot på at han unngikk å havne i Waffen-SS. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2021 kl. 17:24 (CEST)

Holocaust er ikke skrevet konsekvent, noen ganger står det Holocaust, mens ellers brukes det holocaust. Bortsett fra når ordet står som innledende i setninger bør det vel konsekvent skrives holocaust. Ulflarsen (diskusjon) 1. jun. 2021 kl. 23:31 (CEST)

• Språkrådet sier liten forbokstav: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/holocaust/ --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 11:45 (CEST)
• Fikset Endret til liten forbokstav (dog ikke referansene). --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:06 (CEST)

Denne setningen: «Ifølge Eichmann ble vekten etter lagt på praktiske (det vil si jødisk utvandring) fremfor teoretisk tema.» - vekten etter? Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 00:21 (CEST)

• Fikset «Vekten detter dette».

Denne passasjen: «Mot slutten av året ble han valgt ut til å delta i ledelsen av Rasse- und Siedlungshauptamt (RuSHA, «Sentralkontoret for rase og omplassering» under Gestapo). Kontoret skal ha vært Eichmanns idé og ble lansert for Heydrich.» - hvordan kan kontoret ha vært Eichmanns idé, når det ble opprettet i 1931, og Eichmann ikke ble medlem av SS før året etter, i 1932, og da som rekrutt, laveste nivå? Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 14:33 (CEST)

• Fikset Takk for observant lesing! Rasse- und Siedlungshauptamt henger igjen fra en tidligere versjon (uten kilde) og har ved en glipp blitt koblet sammen med utvandringskontoret i Wien. Har flyttet rundt på setningene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2021 kl. 19:55 (CEST)

Transport til konsentrasjonsleirer

Kart oversatt, for ordens skyld...

Under seksjonen Wannsee-konferansen er det brukt et kart, med tysk tekst. Originalen finnes i svg-format, bør om mulig oversettes til norsk (se kart til høyre). Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 15:34 (CEST)

• Fikset av Ulflarsen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:07 (CEST)

I seksjonen Regimeskifte i Ungarn er det to overlappende seksjoner, den som begynner med Midt i oktober 1944 og neste, må slås sammen så gjentakelse unngås. Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 19:47 (CEST)

• Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:14 (CEST)
• I seksjonen Oppsporet av nazijegere er det mye overlappende informasjon med foregående avsnitt, bør beskjæres betraktelig. Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 22:03 (CEST)

I omtalen om rettssaken står dette fra Norge: «Advokat Johan B. Hjort og jussprofessor Edvard Hambro mente at pågripelsen i Argentina og rettssaken i Jerusalem var i strid med folkeretten blant annet fordi staten Israel ikke eksisterte da forbrytelsene ble begått. Forfatter og journalist Ragnar Kvam var oppbragt over disse formelle innvendingene som Kvam karakteriserte som selvrettferdig «skolemesterreaksjon». I Norge var vurderingene stort sett at rettssaken var legitim.» - jeg mener det bør fjernes. I denne sammenhengen er hva norske jurister og andre mener, av minimal interesse. Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 22:48 (CEST)

• Fikset Flyttet til Rettssaken mot Adolf Eichmann der reaksjoner internasjonalt er et stort tema. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:16 (CEST)

I omtalen om rettssaken står dette: «Til Wisliceny skal Eichmann ha sagt at han (Eichmann) ville gå i graven med et smil fordi tanken på at han hadde fem millioner liv på samvittigheten var svært tilfredsstillende.[56] I fengselet i Bratislava utarbeidet Wisliceny over 100 tettskrevne sider med detaljer om Eichmann, holocaust, stormuftien av Jerusalem og andre tema.» - har vært omtalt før, bør tas ut. Ulflarsen (diskusjon) 2. jun. 2021 kl. 22:50 (CEST)

• Fikset Ryddet i lapskaus og flyttet til Rettssaken mot Adolf Eichmann. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:16 (CEST)

Jeg synes det er en mangel på konsistens i artikkelen når det gjelder omtalen av Hans Globke, i seksjonen Politiske forhold presenteres dette som et forsøk fra Sovjetunionen på å slå politisk mynt på oppmerksomheten rundt rettssaken, mens i Frigitte hemmelige dokumenter fra 2006 gis - slik jeg leser det - anklagene mot Globke, langt på vei dekning. Dette bør samordnes, begge kan ikke være rett. I bakhodet mener jeg man bør ha at samtidig som Forbundsrepublikken over tid beveget seg i riktig retning, ble det tatt en del valg som i ettertid må sies å ikke ha vært heldige - som myten om det rene Wehrmacht. Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 00:07 (CEST)

• Fikset Flyttet alt om Globke til underartikkel om rettssaken. Forøvrig er jeg ikke sikker på om det er inkonsistent. Såvidt var Globke i embets medfør i kontakt med Eichmann innenfor naziregimet særlig på 1930-tallet, mens angrepet fra kommunistregimene fremstilte Globke som Eichmanns samarbeidspartner under holocaust fra 1941. Kilden sier: «The direct target was Hans Globke, who was considered Chancellor Konrad Adenauer’s right-hand man. The aim was to implicate Globke in the Holocaust and make him appear a collaborator of Eichmann». --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:39 (CEST)

I seksjonen Stangneths_biografi står først følgende: «Stangneth er uenig med Arendt, som vurderte Eichmann som lite intelligent, og fremholder at Eichmann fremstilte seg som en forsiktig byråkrat bare i rettssaken i Jerusalem.», så følgende: «Eichmanns forsøk på å fremstille seg selv som en ren kontorist og et tannhjul i maskineriet, lurte ikke Arendt eller domstolen, ifølge Stangneth.» - for meg virker det som det første sitatet hevder at Stangneth mener Arendt ble lurt - for så å ikke mene det - kan det være noe med underliggende kilde? Bør klargjøres. Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 00:20 (CEST)

• Fikset Jeg sjekket kilden på nytt og poenget er for spissfindig, endret til: «Stangneth fremholder at Eichmann fremstilte seg som en forsiktig byråkrat bare i rettssaken i Jerusalem...» --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 20:16 (CEST)

I referansene er det to som er rødmerket, bør fikses. Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 00:27 (CEST)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 20:08 (CEST)

Avsluttende kommentar: En viktig artikkel, og honnør til Erik d.y. for at han har gitt seg i kast med et så tungt materiale, desto mer fordi dette er en av mange artikler om folkemordet på de europeiske jødene han har skrevet. Over tid bør de frivilliges innsats på Wikipedia føre til anerkjennelse fra myndighetene i ulike former, som kongens fortjenstmedalje, Erik d.y. bør være én av kandidatene. Med vennlig hilsen, Ulflarsen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 00:35 (CEST)

Takk for hyggelig melding! Wikipedia er jo et fellesprosjekt og vi tar ulike roller i ulike artikler, og denne gangen er det flere blant annet Ulf og Frankemann som har gjort en kjempejobb med finlesing av teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2021 kl. 10:57 (CEST)

Til Erik d.y.: Ser at du ikke har kommentert ut en del av det jeg har nevnt over, og ser at noe av det står (Holcaust/holocaust, altså blanding stor/liten bokstav), og rødmerkede referanser (totalt seks i bunn av referanseseksjonen). Om du har en regel på hva som skal brukes - holocaust eller Holocaust - så kan jeg godt endre det, mens rødmerkede referanser står jeg over. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 09:57 (CEST)

@Ulflarsen: Undertegnede og MO Haugen gjorde noen større grep med flytting til underartikkel og sletting av stoffet som ikke funket. Når dette nå er gjort hadde jeg tenkt å gå gjennom de gjenstående enkeltpunktene og rette brudd i referanser. Blant annet pga av det fine været etc har det ikke blitt gjort så raskt. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 11:09 (CEST)

Mewasuls kommentar

Jeg har ikke kapasitet til å lese igjennom hele, men jeg så på følgende ved rask overblikk og tenkte bare å kommentere dette: Det står i ett avsnitt Etter at Eichmann var sikkert identifisert [...] og deretter starter et nytt avsnitt Da den israelske statsministeren David Ben-Gurion fikk vite [...]. Når det står splittet i to avsnitt på denne måten fremstår det som to ulike hendelser, men dette er vel antagelig samme sak? Kan disse to avsnittene flettes? Mewasul (diskusjon) 26. mai 2021 kl. 19:35 (CEST)

• Fikset Takk for observasjon! --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2021 kl. 18:37 (CEST)

Splitte i to artiker

Frankemann har et konstruktivt forslag om å splitte i to artikler (ta ut arrestasjon og rettssak som utdypende artikkel), altså: 1) Biografien (med rettssaken i hovedtrekk) og 2) rettssak (inkludert arrestasjon) og etterspill. Hva sier dere andre? M O Haugen? PS: Mye av etterspillet er kommentarer til Arendts bok, så enda flere detaljer om dette kan muligens flyttes dit. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 09:41 (CEST)

@Frankemann, Erik den yngre: det kan være en god løsning. Artikkelen er stor nok til å tåle å deles i to artikler som fremdeles er solide og grundige på AA/UA-nivå. Det er du, Erik, som kjenner stoffet best, og vet hvordan en deling eventuelt kan gjennomføres. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 09:46 (CEST)

Bør vi vente til etter kandidatprosessen? Eller kan vi håndtere dette under ett? Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 09:48 (CEST)

Når ideen først ligger på bordet, og dersom du er motivert for å følge det opp, så synes jeg det er ryddig å gjøre det nå. Det kan med en viss rett sies at det ville være rart å gjennomføre et større strukturelt inngrep i artikkelen etter at den har vært gjennom en kandidatprosess. Fristene for når kandidatprosessen skal være ferdig, er ikke så viktig. Den kan vi forlenge dersom det føles naturlig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 12:56 (CEST)

Jeg er helt enig med M O Haugen, det er nå oppdelingen må gjøres. Selv om det er meldt svært godt vær i Oslo og ølkranene åpnes, så skal jeg forsøke å bidra så godt jeg kan med gjennomlesning. Kan det være en ide om teksten som tas og settes opp i en ny artikkel, settes opp som en egen kandidatprosess? Så må det lages en forkortet versjon av arrestasjon og rettssak i denne artikkelen, som jeg og andre må se over. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. mai 2021 kl. 15:59 (CEST)

Da splitter jeg ut en egen artikkel med fokus på rettssaken inkludert kontekst og etterspill Rettssaken mot Adolf Eichmann, så får M O Haugen vurdere om den utdypende artikkelen også kan være kandidat. Det vil naturlig nok bli en del overlapp. Jeg kan gjøre dette nokså kjapt uten å forstyrre kandidatprosessen for mye og uten at de gode bidragene fra Frankemann mfl er bortkastet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2021 kl. 18:35 (CEST)

Da har jeg laget en ny artikkel med følgende hoveddeler:

• Bakgrunn inkl arrestasjon
• Selve rettssaken (nokså strippet for andre ting enn prosessen, altså fakta)
• Kommentarer og konsekvenser i samtid og ettertid (altså en gode del vurdering og analyser)

Jeg trenger nok en god uke til å for å få polerte herværende artikkel (kandidaten), så M O Haugen kan gjerne vente med å avrunde prosessen. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mai 2021 kl. 17:47 (CEST)

Hei Erik d.y., skal du ikke dra ut teksten du flyttet over til Rettssaken mot Adolf Eichmann fra denne hovedartikkelen? Først når det er gjort kan vi lese over artikkelen slik som den endelig vil fremstå. Om noen kommer inn nå for å delta i kandidatprosessen, så leser de jo på en artikkel som når som helst vil bli endret mye. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. mai 2021 kl. 10:18 (CEST)

@Frankemann: Jeg er i gang med å kutte stoff om rettssak og etterspill fra denne hovedartikkelen. Må bruk skalpellet slik at noen hovedpunkter blir stående igjen. Går kanskje et par dager før jeg er noenlunde ferdig med kuttingen. Flott om du og de andre deretter har mulighet til se over om det er grei balanse mellom de to artiklene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mai 2021 kl. 11:17 (CEST)

Den nye artikkelen om Rettssaken mot Adolf Eichmann ser veldig bra ut, Erik d.y. Men jeg må spørre for å være sikker: du har planer om videre nedkorting av avsnittet om rettssaken her i biografi-artikkelen også, ikke sant? Nå i kveld utgjør teksten i dette rettssak-avsnittet 98 linjer på min skjerm. I og med at det er etablert en egen underartikkel for detaljene, ser jeg for meg at dette avsnittet bør forkortes ned til ca 15 linjer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2021 kl. 22:09 (CEST)

Ja jeg holder på, men har ikke tid før om noen dager til den konsentrasjon som trengs for den eksersisen. Detaljene om rettssaken, om Arends reportasje og om politiske forhold vil bli kondensert drastisk eller kuttet helt. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jun. 2021 kl. 22:42 (CEST)

Har planen klar, men fint om kandidatprosessen drøyes litt. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jun. 2021 kl. 23:01 (CEST)

@Frankemann, Orland: Jeg har kondensert det som gjelder jakten, arrestasjon og rettssaken. Synes det er greit å gjengi hovedpunktene for de som ikke vil lese underartikkelen. Hva synes dere? Er det passe eller koke enda mer ned?

Omtalen av Stangneths og Cesaranis biografier omhandler person så det lar jeg ligge i denne artikkelen. Det har kommet til en del nytt stoff bl.a. om Peron og biografiske detaljer - dette må nok strammes litt mer og gjennomgås språklig. Jeg har flyttet noe til diskusjonssiden til senere bruk. Synspunkt?

Jeg siterer fra The other immigration to Argentina: The case of Adolf Eichmann: «The attempt to come to terms with the involvement of the Peronist regime in the process of the admission of Nazi immigrants was subject of CEANA (“Comisión para el Esclarecimiento de las Activitades del Nacionalsocialismo en la Argentina”; The Commission of Enquiry into the Activities of Nazism in Argentina)71 that was founded in 1997. .... » Det er mye her som angår både Eichmann og peroniststyret. Kanskje er også dette et emne for en egen artikkel, men jeg vet ikke helt hvordan det skal struktureres. Den klart rasistiske ideologien i Argentina, forklarer mye av hendelsesforløpet i historien om Eichmann. Kanskje kunne det også skrives mer om familien til Eichmann. Kona Veronika ble født den 3. april 1909 i Mladé, České Budějovice, Tsjekkia. En rekke detaljer er tilgjengelige, f.eks. her. Det kunne kanskje også lages en artikkel om selve bortføringen. Men jeg vet ikke. Det er mulig slike detaljer hører hjemme i egne artikler. Ranværing 7. jun. 2021 kl. 18:36 (CEST)

Ja det er en interessant kontekst hvorfor Peron tok i mot nazistene, etter alt og dømme med viten og vilje. Men detaljene om dette hører vel mest hjemme i Argentinas historie (en artikkel som trenger sårt utvidelse!) og kanskje Juan Perón. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 19:55 (CEST)

Artikkelen om rettssaken er nå nesten like lang (i bytes), kan kanskje gå som AA-kandidat i neste runde. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 11:11 (CEST)

Hei, Erik. Jeg skal se på dette i kveld, og gjøre et kraftigere barberingsforsøk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 16:02 (CEST)

Takk, M O Haugen. Tar gjerne en diskusjon om det er hele seksjoner som kan flyttes til annen artikkel. Jeg kaster sjelden godt kildebelagt stoff, bare flytter til annen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 16:08 (CEST)

Hei Erik d.y., som du allerede har registrert så har jeg lest over artikkelen fra og med overskriften «Flukt og arrestasjon». Jeg har forsøkt å se etter tekst som kan sløyfes, men det var ikke så lett. Av og til er det kanskje litt informasjon som ikke er helt vesentlig, men jeg fant ikke noe spesielt å foreslå fjernet.

Når det gjelder navn på personer er det en av mine kjepphester at det skal være konsekvent. Jeg har ved tidligere gjennomlesning hold meg til en regel om at alle omtales med tittel, fult navn, lenke og om nødvendig nasjonalitet første gang de nevnes. Deretter kun etternavn gjennom hele hovedkapittelet. Når personen omtales i hovedkapittel lengre ned, brukes på nytt fult navn og lenke første gang. Nå i kveld er jeg ikke konsentrert nok til å lese gjennom alt så systematisk at dette blir konsekvent, men har forsøkt.

Ser at M O Haugen skal se over i kveld, og da er jeg gjerne med på nye diskusjoner i morgen kveld. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 22:27 (CEST)

Bra jobba. Enig i dine kjepphester! Men når det jobbes i mange deler av artikkele og stoff flyttes hit og dit mister man lett oversikten. MO Haugen hjalp til med å rydde opp i delen om rettssaken der detaljene dekkes av underartikkel, den underartikkelen handler også om jakten og arrestasjonen fordi det henger nært sammen - så det er en del overlapp med mulighet for oppstramming. Stoffet om Peron tror jeg kan flyttes til artikkel om Argentinas historie og bare gjengis i resymeform her. Synspunkt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 22:46 (CEST)

Da jeg leste underkapittelet «Argentina under Perón» så var dette nyttig informasjon for meg. Først nå i kveld fikk jeg altså lære sammenhengen mellom Argentina og nazi-forbryterne. Mener at du må la dette underkapittelet stå som det gjør nå for at folk skal skjønne sammenhengen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 23:03 (CEST)

Absolutt. Dette var ny og interessant info for meg, har alltid undret meg over hvorfor Peron gladelig tok mot de gamle nazistene (inkludert verstinger). Skulle gjerne hatt historien utdypet med flere kilder i artikkelen om Peron og Argentina. Jeg lurte mest på hvor mye detaljer som trengs her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2021 kl. 09:55 (CEST)

Jeg har begynt på et avsnitt i artikkelen Argentinas historie, som handler om dette. Sammenhengen med Eichmann er noe man ikke umiddelbart ser. Men hvis man tenker seg om, så fantes det også i Ungarn, i Tsjekkia, Polen og Italia, støttespillere av Hitlers «tredje rike». Ungarns hærfører József Heszlényi er et eksempel på dette. Det samme gjelder Litauen og holocaust der. Det var støttespillere som gjorde folkemordet mulig. Og i Italia og den katolske kirke var det på samme måte støttespillere som gjorde Eichmanns flukt mulig. De utgjorde en gruppe gangstere i landene omkring nazismen, katolske prester fra ustasja, etc.; og som sådan hører de indirekte med i historien om holocaust.

For å sitere fra Argentina-artikkelen: «Perón er kontroversiell i dag hovedsakelig på grunn av sin sympati for nasjonalsosialismens ideologi. Han beundret Mussolini og uttrykte seg ekstremt antisemittisk. Under andre verdenskrig samarbeidet han seg med regjeringer som hindret europeiske jøder i å flykte fra holocaust til Argentina. Likevel var Argentina det viktigste tilfluktsstedet i Sør-Amerika, ofte gjennom ulovlig innvandring. Ifølge estimater måtte omtrent halvparten av de 45 000 europeiske jødiske immigrantene som ankom som flyktninger, komme inn i Argentina ulovlig ....» Ranværing 8. jun. 2021 kl. 18:10 (CEST)

Ja dette er en viktig del av den samlede historien. Nazister som unndro seg rettsoppgjøret ved å flykte til Sør-Amerika er nevnt i Rettsoppgjør etter Holocaust, men det mangler kontekst og bakgrunnshistorie (særlig hvorfor de reiste akkurat til Argentina). Flott om dette bygges inn feks i artikkelen om Argentinas historie, så kan hovedpunktene nevnes i artikkelen om rettsoppgjøret. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 11:22 (CEST)

Ja det er helhetsbildet jeg tenkte på da jeg flettet inn dette om Perón. Det er nesten umulig å forstå hendelsenes gang uten å forstå at Perón faktisk VAR nasjonalsosialist. Sympatiene gikk i alle fall den veien. Argentina opprettet gode kontakter med Tyskland i 1944, midt under krigen, etc. Ranværing 9. jun. 2021 kl. 22:54 (CEST)

Bruker:Ranværing laget artikkel om Willem Sassen så jeg kopierte stoffet om intervjuene dit og svettet ned her. Mulig at den seksjonen kan kortes enda mer.Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 17:17 (CEST)

Litteraturlisten må alfabetiseres. Nutez (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 18:57 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 19:09 (CEST)

Du må også bestemme deg for om du vil invertere forfatternavnene eller ei. Nutez (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 19:45 (CEST)

Det vanlige er etternavnt først, fint om du bidrar! Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 19:51 (CEST)

Det vet jeg utmerket godt – du trenger ikke belære meg. Jeg bare sa at du må være konsekvent, og velge én form. Akkurat nå er det et salig rot av Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Nutez (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 20:34 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 19:00 (CEST)

Videre oppstramming??

Takk M O Haugen for godt bidrag og beklager redigeringskollisjon! Biografien er nå like lang som artikkelen om rettssaken (ca 140.000 bytes). Flere forslag til oppstramming for å gjøre teksten mer kontant? Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 20:38 (CEST)

Det er jo alltid mulig, for den som har glede av sånt, å lese kritisk gjennom de fleste lange Wikipediatekstene og plukke bort noen detaljer og finpusse litt til. I stadig nye runder, for den saks skyld. Men jeg tenker at artikkelen står greit slik den gjør nå, som et hederlig stykke arbeid fra deg og alle andre involverte. Det har vært en litt arbeidssom prosess med mange endringer underveis. All ære til deg, Erik d.y., som har gjort en god jobb med å følge opp ideer og innspill. Jeg ser for meg at vi lar prosessen gå et lite døgn til, før vi avslutter. På den måten er vi sikre på at alle som har gikk sine {{for}}-stemmer har oppfattet endringene som har skjedd, og har gått god for dem. Deretter kan vi enten ta en pustepause eller gå rett videre til å kandidatnominere Rettssaken mot Adolf Eichmann. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jun. 2021 kl. 22:06 (CEST)

Ja flere har gjort en veldig god jobb etter at kandidatprosessen begynte. Det er komplisert artikkel preget av ulike faser og arbeidsformer, så veldig bra at Ulf og Frankemann har lest grundig. Det er fortsatt noen løse tråder særlig om oppsporingen i Argentina, tidslinje og fakta er ikke helt tydelig, men kanskje godt nok. Eichmanns radikaliseringsprosess er som nevnt av Bruker:H@r@ld ikke eksplisitt redegjort for, bare indirekte ved å beskrive det han konkrete gjorde. Innsikt i radikaliseringsprosesser er viktig tema i forskning på nazismen og holocaust, og Eichmann er et av de mest profilerte casene. Jeg får lese Cesaranis og Stangneths biografier når de mørke høstkveldene kommer og se jeg får til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 11:29 (CEST)

Enig i at det ikke er strengt å foreta korrigeringer i mange iterasjoner. Det aller viktigste nå er vel å få vekk de røde feilkodene i referansene? Jeg stemmer for UA nå i kveld, og regner med at røde referansemerker forsvinner nokså snart. Meget bra innsats Erik d.y. gjør med disse viktige artiklene! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2021 kl. 22:26 (CEST)

Det er noen enkeltpunkter nevnt ovenfor (blant annet av Ulf) som er satt på vent, håper å få klarert disse før M O Haugen avslutter prosessen. Men vi trenger ikke en full ny iterasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 11:15 (CEST)

OK, sjekket ut alle punktene nevnt av Ulf. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2021 kl. 20:31 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 09:55 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Clara Schumann

I etterkant av den fint gjennomførte kandidatprosessen for fader Bach har jeg fått tips om flere gode musikkartikler hvor den nå halvt wiki-pensjonerte Kaitil (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter. Jeg synes artikkelen om Clara Schumann har det som kreves av en AA: passe lang, godt kildebelagt og godt fortalt om en interessant person. M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2021 kl. 07:51 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. jun. 2021 kl. 07:51 (CEST)
2. For Sikkert noe å plukke på men helt kurant for AA Sam Vimes (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 13:19 (CEST)
3. For Godt fortalt, i godt språk. Bitte, Zugabe! --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 11:22 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 18:02 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen: « I 1874 tok hun en pause fra fog i 1875 gav hun bare konserter i Tyskland.» - noen som vet hva pause fra fog betyr? Ulflarsen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 17:46 (CEST) Det er brukt seksjoner både for kilder og litteratur, om mulig bør de vel samordnes. Ulflarsen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 18:00 (CEST)

"pause fra fog" er min cofvefe, og kan altså skje den verste. Takk for påpekningen! Jeg bruker alltid «kilder» om det jeg har lest og brukt, «litteratur» om utfyllende stoff (som jeg ikke nødvendigvis har lest). Foretrekkes en en annen overskrift for «litteratur» er det ok (avsnittet er heller ikke påkrevd og kan fjernes), men «kilder» er viktig. Kaitil (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 18:34 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 12:23 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Rødkløver

Dette er den femte kandidatartikkelen fra nyttevekst-aktivistenentusiasten Abuluntu (diskusjon · bidrag). Passe langt, interessant emne, godt skrevet, og med god bruk av relevante kilder. M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 19:03 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 3. jun. 2021 kl. 19:03 (CEST)
2. For Ulflarsen (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 20:16 (CEST)
3. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 22:17 (CEST)
4. For Flott med enda en interessant kulturplante-artikkel! Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2021 kl. 20:07 (CEST)

Kommentarer

Denne setningen i ingressen står litt uklar for meg: «En sjelden gang kan man finne «firkløver», men ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi man ikke leter så nøye.» Den inneholder to «men», og bare det skaper noe forvirring. Men, dersom hovedbidragsyteren kan tenke en gang til, vil vi nok få en løsning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 19:21 (CEST)

Jeg fikset det nokså enkelt under kyndig veiledning😊 Takk👍🏼 – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 6. jun. 2021 kl. 21:40 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Interessant artikkel, og bra du ble inspirert av artikkelen i KK som jeg tipset deg om. Jeg ble i fyr og flamme da jeg leste om rødkløverens samfunnsmessige betydning. Her er noen saker jeg stusset litt på:

Jeg ble inspirert av artikkelen du sendte. Veldig spennende! Tusen takk😊

• Denne setningen inneholder et uvanlig ord; «...og har et hinneaktig øreblad.» Kunne du spandert en bisetning eller bare en parentes for å forklare hva øreblad er for noe? --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 22:58 (CEST)

• Jeg fikser – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 09:28 (CEST)

Det ble en egen setning. Jeg er ikke så begeistret for paranteser fordi jeg opplever det ofte som en avbrutt tankerekke. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 10:41 (CEST)

• Hva betyr «subsp.», «var.» og «bv.»? Det er sikkert en forkortelse fra botanikkverden, men regelen er å unngå forkortelser. --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 22:58 (CEST)

• Forkortelsene subsp. og var. er botanisk nomenklatur, altså regler for rettskrivning, stilmanualen for organismer håndterer navn og vitenskapelige navn på organismer. Avsnittet Om underarter og varieteter innledes med en enkel og kortfattet forklaring: «Her følger en kortfattet omtale av underarter og varieteter.»

Jo, kunne tenke meg at en som har studert temaet vet hva «subsp.», «var.» og «bv.» står for. I avsnittet du viser til «Her følger en kortfattet omtale av underarter og varieteter» følger det ikke noe mer etter denne setningen som gjør at jeg forstår ordene. Men jeg kan tenke meg til at subsp. er forkortelse for Subspecies som på norsk betyr Underart. Her mener jeg det blir mye bedre å skrive: «T. p. med underarten pratense er registret i...» Da vil alle forstå dette med en gang. Og når vi er i gang med å unngå forkortelser, hvorfor ikke skrive «Trifolium pratense med underarten Trifolium pratense pratense er registret i...» Forkortelser er gjerne fine i en bok der en vil spare inn på både trykksverte og papir, men det trenger jo ikke vi å tenke på. --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 18:04 (CEST)

Ser poenget med at disse forkortelsene kan være fagord som er vanskelig å forstå, men jeg tror ikke det er riktig av wikipedia å forlate internasjonale rettskrivningsregler, en norm det er etablert praksis for å bruke på wikipedia på de fleste språk. Et alternativ er å lenke til artiklene om underart og varietet. Når det gjelder T. p. kan jeg godt skrive det helt ut i stedet for å bruke forkortelsen. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 18:12 (CEST)

Nå har jeg lagt inn «underart» og «varietet» der det passer, men ikke inne i selve navnene slik du foreslår. Som nevnt over ville det bryte med internasjonale rettskrivningsregler og i tillegg ville det ta bort et navn som er laget for å identifisere den eksakte arten i litteratur og oppslagsverk på tvers av forskjellige språk. En som er interessert i et avsnitt om underarter og varieteter vil på et eller annet tidspunkt bli tvunget til å sette seg inn i hva slike forkortelser betyr. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 18:41 (CEST)

OK, viste ikke at forkortelser i brødteksten er etablert praksis på wikipedia for disse helt spesielle begrepene. Nå synes jeg i alle fall at de endringene du har gjort vil gjøre teksten lettere for legfolk (som meg selv). Skal du ikke ta en titt på de setningene som har fått merket «[trenger referanse]»? Jeg stemmer for AA så snart dette er rettet opp. En annen ting: På tysk WP er det noen interessante illustrasjoner (Wiesenklee), vurder om noen av disse kan være aktuelle for vår norske artikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2021 kl. 20:21 (CEST)

• Her trengs en liten forklaring: «For eksempel kan kumarinene i rødkløver...» Hva i alle dager er kumarinene? Kanskje dette ordet burde vært forklart lengre opp der plantens karakteristika forklares? --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 22:58 (CEST)

• Godt innspill! Jeg skal fikse en nærmere forklaring eller en lenke til en passende artikkel! Det er et stoff som finnes i planter, blant annet kanel. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 09:28 (CEST)

Det var allerede en lenke til kumariner lengre opp, og der settes de sammen med andre «innholdsstoffer» i planten. Jeg lenket en gang til til kumariner siden de ble satt mer i fokus i den aktuelle uttalelsen. Igjen takk for gode innspill! – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 10:41 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 12:23 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Robert Whittaker

Ny biografi fra biologiens vitenskapshistorie. En anelse smalt, men i alle fall interessant og godt gjennomført av Frankemann (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 11:42 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2021 kl. 11:42 (CEST)
2. For – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 11. jun. 2021 kl. 20:12 (CEST)
3. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 12:57 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 18:21 (CEST)

Kommentarer

Abuluntus kommentarer

• Jeg synes den trenger litt korrekturlesning og generell språkvask, men synes ellers artikkelen er fin og dekkende. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. jun. 2021 kl. 22:57 (CEST)

• Det fortelles i artikkelen at hans system for inndeling av biomer er kjent som «Whittakers klassifiseringssystem» (egentlig «Whittaker Biome System»). Et søk på google gir bare treff i denne artikkelen. Kan det være et alternativ å la navnet være uoversatt innenfor sitattegn eller skrive «ble for ettertiden kjent ved hans navn»? – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 10. jun. 2021 kl. 08:35 (CEST)
• Jeg ser at snl bruker «inndeling» i stedet for «klassifisering», kan det være et alternativ som er mer norsk og mindre engelsk? – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 10. jun. 2021 kl. 08:39 (CEST)

Hei Abuluntu, har endret slik at det står «Whittaker Biome System», uten at det gis noe norsk begrep, bare en forklaring. Derimot er vel «klassifisering» et mye brukt ord i norsk? Jeg bruker det ordet mye... Bare se NAOB: «klassifisering» Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 19:25 (CEST)

Etter litt ettertanke går klassifisering gjennom med glans😅. Ellers vil jeg etterhvert får mange kameler å sluke😆 – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 11. jun. 2021 kl. 20:08 (CEST)

Erik jr.

• Bibliografien er lang og bør formatteres på mer leservennlig måte.
• Det er lite bilder og illustrasjoner. Noe som kan live opp?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2021 kl. 16:53 (CEST)

Hei Erik d.y., brukte tid på å lese gjennom artikkelen i går og gjorde mange korrigeringer. Satte også inn bilder. Håper du har tid til å lese over nå som den forhåpentligvis er blitt mer lettlest. Når det gjelder biografien, har du forslag til forbedring? Hilsen Frankemann (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 18:37 (CEST)

Bibliografien trenger noe mer struktur. Hva med å ordne den tematisk i stedet for kronologisk? Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 12:57 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Denne setningen: « Det ene var strukturen i økologiske samfunn og økosystemer, foruten deres funksjon.», jeg leser den som han ikke forsket på deres funksjon, men det er kanskje feil? Bør eventuelt tydeliggjøres. Ulflarsen (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 19:32 (CEST)

Du kan sikkert gjøre dette tydeligere, Frankemann. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 09:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 09:04 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Nella Larsen

Forleden kom jeg over dette navnet - på et frimerke, faktisk – og ville lese mer om henne. Så førte google meg direkte til en god, norsk Wikipedia-artikkel, oversatt og etter hvert utvidet av Annelingua (diskusjon · bidrag). Annelingua har lang og god og solid fartstid her på Wikipedia, men har aldri tidligere vært hovedbidragsyter til en kandidatartikkel. Dette er en fin start. M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 23:12 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 23:12 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 10:55 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 23:04 (CEST)

Kommentarer

Trygve W Nodelands kommentarer

• Jeg savner noen ganger kategorien «AA+», og det gjelder i dette tilfellet. Hovedforfatteren gir oss en innholdsrik og meget velskrevet fortelling. For eksempel tar forfatteren seg tid på steder der jeg selv ofte haster forbi, for eksempel i beskrivelsen av objektets far og mor. I linje etter linje kommer det detaljer som det er interessant å lese. Vi får en fortelling i fortellingen. Det er noe å ta etter.
• Det er likevel noe jeg lurer på og det er bruken av anførselstegn. Der avviker bruken i denne artikkelen med det som vel er normen, se stilmanualen. Vi bruker «disse anførselstegnene» og er det «'sitater' i sitatet» viser vi det med en apostrof på hver side av det «indre» sitat, tror jeg. Kursiv kan vel også vurderes, for eksempel ved bruk av «n-ordet» negro.
• Det er skrevet om to av bøkene. Overskriften «handlingsresyme» er brukt i det korteste av kapitlene, og kanskje ikke nødvendig?
• Kapitlet om Quicksand er helt uten referanser, men det gir vel ikke uttrykk for så meget mer enn en objektiv gjengivelse av innholdet som man finner ut av ved å lese boka eller vaskeseddelen. Jeg mistenker hovedforfatteren for å ha lest boken, og det må være tillatt. Det kunne imidlertid ha vært fint om det her også fantes referanser til kritikker eller liknende.
• Romaners titler gjengis i kursiv, det er korrekt, men «novellers titler» settes i anførselstegn, jf stilmanualen.
• Sitatet under overskriften «Ekteskap og barn» er ikke oversatt, men det bør det vel være? Jeg er spent på hva «fraternities and sororities» betyr. En som kaller seg Annelingua klarer vel å fortelle oss det?--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 10:54 (CEST)
• Et part ting i tillegg:
  • Ingressen: Jeg mener at bruken av formen (1891—1964) ville stått seg her. Med denne kortformen kan man løfte de viktigste ting i biografien høyere opp. Jeg ville også beskåret ingressen for opplysninger om hennes yrke som «sykepleier og bibliotekar» og i hvert fall ikke begynt med det. Det er hennes litterære produksjon vi er opptatt av. De fleste forfattere har vært deltidsforfattere. At hun hadde liten litterær produksjon står kanskje i motstrid til popularitet, men jeg synes ikke det er noen god begynnelse på setningen. Det viktigste er at hun ble godt mottatt i samtiden, eller? At hun var en fremtredende skikkelse innen den amerikanske modernistiske bevegelsen, kan gjerne løftes høyere opp. Men det vil komme tydeligere frem dersom de mindre viktige opplysningene tas bort. I ingressen synes jeg at bruken av sitattegn ikke er så viktig, gitt at sitatet også forekommer lengre ned i artikkelen.
  • En viktig artikkel, det glemte jeg å si. Kanskje kommer jeg på mer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 11:11 (CEST)
    • @Trygve W Nodeland: til dette med referanser i handlingsreferatet. Jeg tenker at det finnes minst to typer handlingsreferat, hvis man kan snakke om karikerte ytterligheter. I det ene tilfellet er det et nøkternt, deskriptivt referat, slik jeg selv har forsøkt i artikkelen Hilderøya (først avsnitt i seksjonen Innhold). I det andre tilfellet er det snakk om en «tolkende gjenfortelling», slike tekstformer som jeg nylig fjernet fra en annen artikkel. I denne artikkelen synes jeg det er mest deskriptivt, men det hadde gjort seg med en referanse i alle fall. Noen steder er teksten grensende til analyse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 21:03 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Interessant lesning dette, og ganske trist også. Trygve Nodeland stusser på bruk av anførselstegn. Jeg tror at det er så kort tid siden sist jeg leste med opp på stilmanualen at jeg har turt å korrigere rett inn i teksten. Synes også at det var litt påfallende mange avsnitt uten referanse. Det burde hovedforfatter sett på. Hovedforfatter må også se over mine korrigeringer, kanskje jeg har vært for rask noen steder? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 20:30 (CEST)

Det er ikke verst for hovedforfatteren at en leksikonartikkel blir betegnet som trist, det bør oppfattes som en kompliment! Hvilke avsnitt tenker du på særskilt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:00 (CEST)

Nei, altså jeg tenkte det gjennom hele lesningen. Ikke noe lett liv afro-amerikanerne hadde, men de som kom i en kategori utenom og mellom flere andre fikk det ikke noe bedre. Ja, det var ment som et kompliment til den som skrev artikkelen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:14 (CEST)

Enig, det jeg egentlig lurte på, var hvilke avsnitt som mangler referanser, og om vi i så fall behøver disse referansene? Skal man kunne lese en bok og fortelle hva som står i den, boken finnes jo?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:43 (CEST)

Jo, Trygve Nodeland tror at fotnoter til en skjønnlitterær bok det refererer til kan være på sin plass. Men jeg skal ikke være påståelig i et tilfelle som dette. Fotnotene kan jo fortelle hvilke sider informasjonen er hentet fra, det kan være nyttig verifisering og for senere gjennomgang. Ser ut til at avsnittet om romanen Passing har fått referanser. Det får meg til å lure på konvensjonen som er brukt for referanser. Fotnote 27 står både i begynnelsen og slutten av siste avsnitt. Det får leseren til å lure på om det er benyttet andre referanser på noen av setningene mellom disse to fotnotene. Om ikke kan den første fotnoten i avsnittet fjernes. Hva er tenkt Annelingua? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 22:23 (CEST)

Jeg kommer til å utfordre Annelingua til å se videre på disse ønskene, men regner ellers med at vi kan avslutte denne. M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 13:28 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 13:28 (CEST)

---

Kjære M O Haugen, Trygve W Nodeland, Frankemann og Ulflarsen, mange takk for hyggelige og konstruktive ord og stemmer - jeg var litt "ute" av denne artikkelen og av Wikipedia en periode, men leste denne tråden nå. Jeg tar til meg innspillene om forbedringspotensial, og kommer til å gå tilbake til artikkelen for å løfte den ytterligere. (Skal bare gjøre litt på filmfronten først ...) Så vil jeg også understreke at "min" artikkel tok utgangspunkt i engelskspråklig Wikipedia - jeg var nysgjerrig på forfatteren, og fant en omfattende artikkel der. Altså er jeg litt redd for å ha fått ros som ikke rettelig tilkommer meg - men det stemmer at jeg fant en god del annen informasjon til den norske artikkelen, blant annet digitalt publiserte versjoner av verkene hennes, som jeg brukte som kilder. Alt innhold bygger på kilder - det er jo alltid en avveining om man skal sette inn referanse for hver setning, eller la tekstbolker få én referanse/de samme referansene under ett. Jeg får ta kildebelegget opp til ny vurdering! Mvh Annelingua (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 12:21 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ode til ensomheten

Brukeren AFNDG (diskusjon · bidrag) har laget mange fine artikler om norsk kunstmusikk fra 1900-tallet, og vi hadde en serie kandidatartikler fra hens hånd for 2,5 år siden. Jeg er spesielt imponert over at hen skriver med vekt på det musikkfaglige, slik at artiklene har noe å gi for både lesere og utøvere. M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 13:00 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 13:00 (CEST)
2. For Kort artikkel, men kanskje passe for et slikt verk? --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2021 kl. 13:59 (CEST)
3. For Ja, litt kort, men har artikkelforfatteren ment at det holder så stoler jeg på ham. Frankemann (diskusjon) 12. jun. 2021 kl. 17:18 (CEST)
4. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 13:17 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 16:06 (CEST)

Kommentarer

• Ingressen er litt knapp, jeg har utvidet litt.
• Det er en lang liste under «Se også». Hva med å lage en navigasjonsboks med lenker til Valen-verk i av ulike typer? Vi har ikke så mange slike maler for komponister av kunstmusikk, men for rock/pop har vi mange se feks Mal:Bruce Springsteen.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jun. 2021 kl. 14:02 (CEST)

Navigasjonsmal er en god ide, Erik. Men jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om den bør være i én kronologisk rekkefølge eller ha flere kronologier for ulike verktyper. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jun. 2021 kl. 18:22 (CEST)

Jeg ville nok laget noen hovedkategorier så kronologisk innenfor disse. Feks for Beethoven ville jeg klart ha listet symfoniene for seg, pianoverk for seg, konserter for seg, og "annet". Men det kommer jo litt an på antallet vi har artikler om, med et lite antall så er kronologi tilstrekkelig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 02:21 (CEST)

Jeg har lekt meg litt med å lage en navboks for Mozart ({{Mozart}}), og endte med å sette symfoniene i rekkefølge, mens operaene står alfabetisk. Ikke noen fasit på hva som er best. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 11:12 (CEST)

• Det er alltid mer å si, men når man leser om dette stykket i Berit Kvinge Tjømes Trekkfuglen, er det meste sagt - for «folk flest». En dypere analyse av musikken kan man lese hos henne. Tjøme har ellers notert 44 opusnumre og to verker uten nummer. Ett av de to uten nummer er Psalm 121. Tjøme bruker tittelen Salme 121, men verket ble utgitt første gang i Berlin i 1911, og da var tittelen Psalm 121. Med tanke på navigasjonsmal for Valen ville jeg fulgt opusnumrene i første omgang. Det blir 1, intet, intet, 2, osv. til 44.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 13:17 (CEST)
• Om man går for en navigasjonsmal heller jeg nok personlig mer til Eriks forslag med kategorier og verkene sortert kronologisk under hver kategori. Kategoriene vil jo naturlig nok variere fra komponist til komponist, avhengig av hva de skrev. Men for Valen kunne det f.eks. være Symfonier, Solokonserter, Andre orkesterverker, Kammermusikk, Klaververker, Orgelverker, Sanger, Korverker. Men dette er vel også smak og behag. Om man skulle lage en navigasjonsmal for Alban Berg med bare 6 opusnumre eller så, ville jo sikkert kronologi være mest hensiktsmessig. AFNDG (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 13:44 (CEST)
  • Jepp. Inndelingen i kategorier avhenger av hva komponisten har produsert mest av. Beethoven har feks bare en opera, men mange sonater, så da vil inndelingen der være anderledes enn for Mozart. Dessuten dekker navbokser helst bare artikler vi har, så det vil også avhenge av hva WP faktisk har. Og sikkert bra at inndelingen sjekkes av dere med musikkfaglig kompetanse, sjekke at gir musikkfaglig mening ("store" kategorier som symfonier og operaer klarer til og med jeg....). Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jun. 2021 kl. 16:55 (CEST)
    • Jeg har gjort et forsøk nå, med Mal:Fartein Valen. Kronologisk i to grupper. Men to bare med de verkene det allerede finnes artikler om, og jeg ser at AFNDG foreslår en annen struktur, så jeg regner med at mitt forsøk bare er et første utkast. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 18:54 (CEST)
      • Savner manglende wikidata-oppføring med tilhørende egenskaper og mulige identifikatorer ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 13. jun. 2021 kl. 20:53 (CEST)
        • Manglende WD er på plass. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 10:55 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 18:56 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Alma Mahler

En ny musikerbiografi-kandida fra tidligere arbeid av Kaitil (diskusjon · bidrag); en viktig del av europeisk kulturhistorie og musikkhistorie, framført som en interessant fortelling. M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 12:54 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 12:54 (CEST)
2. For Stor underholdning å lese dette! Hilsen Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 22:29 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 17:33 (CEST)

Kommentarer

Grei artikkel, men svært mange røde lenker, kanskje en tanke å fjerne de...? Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 17:33 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 18:56 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

AFI's Greatest Movie Musicals

Dette er den åttende kandidaten til God liste-status fra AFI's 100 Years…-kåringene (den forrige var Kandidatsider/AFI's 100 Years…100 Movie Quotes for 13 måneder siden). AFI-listene er den grundigste gjennomgangen vi har hatt for å kontrollere om vi har god dekning av filmer fra Hollywoods gullalder, og listene ligger svært nær poenget med gode lister: en god presentasjon av interessant stoff, kombinert med bred dekning av de relevante artiklene. Det er fint at Torfilm (diskusjon · bidrag) er tilbake, og jeg håper han blir så lenge at han både får med seg denne 49. kandidatartikkelen sin, og får laget nr 50. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 23:55 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 23:55 (CEST)
2. For --- Løken (diskusjon) 15. jun. 2021 kl. 00:37 (CEST)
3. For --Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2021 kl. 12:21 (CEST)
4. For Fin den! --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jun. 2021 kl. 13:45 (CEST)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 16. jun. 2021 kl. 11:00 (CEST)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 19:17 (CEST)

Kommentarer

Nå er bare AFI selv oppgitt som kilde. Kunne det være aktuelt med kommentarer til listen fra faglige kilder eller kilder i bransjen? Bare en strøtanke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jun. 2021 kl. 13:47 (CEST)

Godt innspill! Jeg skal lete rundt etter noen andre kilder på dette. --// Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jun. 2021 kl. 23:05 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2021 kl. 19:43 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Passacaglia (Irgens-Jensen)

Interessant, godt dekkende og faglig relevant om et av 1900-tallets viktigste kunstmusikk-verk. Skrevet for 2 år siden av AFNDG (diskusjon · bidrag), og hentet fram igjen nå i en raptus av nygamle AA-kandidater. Jeg er (som nevnt i forrige uke) spesielt imponert over at hen skriver med vekt på det musikkfaglige, slik at artiklene har noe å gi for både lesere og utøvere. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 19:47 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 19:47 (CEST)
2. For --Kaitil (diskusjon) 19. jun. 2021 kl. 09:30 (CEST)
3. For Artikkelen er skrevet med stigende vanskelighetsgrad! Veldig flott.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jun. 2021 kl. 16:34 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 21. jun. 2021 kl. 18:26 (CEST)
5. For Lyttet på verket mens jeg leste over. Fin musikk og god artikkel! Frankemann (diskusjon) 23. jun. 2021 kl. 22:13 (CEST)

Kommentarer

Fin artikkel om et sentralt norsk verk! Et par småting: det samme Stravinskij-sitatet er brukt to steder. Etter min mening fungerer sitatet best i den sammenhengen det kom. Artikkelens to siste setninger er forvirrende sammen: «TV-opptaket starter litt ute i verket, på slutten av innledningen. Men framførelsen har imidlertid med orgel, spilt av Nils Henrik Asheim». Menes ganske enkelt «TV-opptaket starter litt ute i verket, på slutten av innledningen. Framførelse med orgel spilt av Nils Henrik Asheim»? --Kaitil (diskusjon) 19. jun. 2021 kl. 09:30 (CEST)

Jeg har fulgt opp begge innspillene dine, Kaitil. I tillegg gjorde jeg en redigering her som AFNDG kan se på: jeg tror ikke det er nødvendig å videreføre en sannsynlig dateringsfeil i én kilde. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2021 kl. 18:27 (CEST)

Kildetilfanget er en smule svakt og ensrettet. Jeg har ikke nok kunnskap om emnet til å stemme imot (jf. denne kandidatvurderingen, hvor jeg faktisk kunne en del om emnet, og kunne se nøyaktig hva som manglet), men synes bare helt generellt at én enkelt forfatter blir litt tynt. Vollsnes er sikkert helt autoritativ og legitim å sitere, men er han den eneste? Bare en liten kommentar i forbifarten, take it or leave it. Nutez (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 00:41 (CEST)

Og hvis dette regnes som et nøkkelverk i norsk orkesterlitteratur og et av 1900-tallets viktigste kunstmusikk-verk, burde det vel være flere kilder å oppdrive? En helt annen ting er at artikkelen pr. dags dato er ganske utilgjengelig for blinde og svaksynte som bruker skjermleser. Ingen av bildene har blitt utstyrt med alt-tekst, og artikkelen blir veldig teknisk og listeaktig jo lengre ned man kommer, med flere noteark og kulepunkt. Jeg kan bare forestille meg hvordan dette vil høres ut når hele artikkelen blir lest ut høyt av programvaren. Det er også en grunn til å redusere overlenking (særlig av land og byer), siden disse blir opplest, og lytteren følgelig distrahert fra artikkelens narrativ. Nutez (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 00:55 (CEST)

jeg har fulgt opp noen av innspillene dine, Nutez, om flere kilder og om alt-tekst. At artikkelen blir mer teknisk jo lengre ned man kommer, blir av andre framhevet som et godt redigeringsgrep. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 22:45 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 22:45 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Wilhelm Furtwängler

Interessant biografi fra sentrum av tysk musikkliv på 1900-tallet. Skrevet for 7 år siden av Kaitil (diskusjon · bidrag), og hentet fram igjen nå i en raptus av nygamle AA-kandidater. M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 19:43 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. jun. 2021 kl. 19:43 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2021 kl. 23:33 (CEST)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 08:38 (CEST)
4. For --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2021 kl. 18:16 (CEST)
5. For Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 21:21 (CEST)

Kommentarer

Trenger litt flikk.

• Artikkelen bruker "direksjon" om dirigenters virke. Høres ikke ut som god norsk.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jun. 2021 kl. 14:13 (CEST)

Ifølge SNL og Gaukstads musikkleksikon er nok direksjon det riktige fremmedordet her. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2021 kl. 18:14 (CEST)

Referanser

• Det mangler referanser enkelte steder og enkelte steder er referanseformatet brukt for merknader.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2021 kl. 10:33 (CEST)

Jeg har tilføyd en del stoff. Fint om Kaitil og andre som har nærmere kjennskap til musikeren og musikken ser over at det er OK. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2021 kl. 18:16 (CEST)

Ingress

Artikkelens ingress inneholder det jeg oppfatter som en relativt streng dom over Furtwängler. Han hevdes å ha bidratt til å «legitimere regimets kulturpolitikk». Det var det jo noen som mente, men andre ikke. Opplysningen om at han forble i Tyskland i motsetning til «andre fremtredende tyske kunstnere» går vel i samme retning: Han burde ha reist. Han var ikke medlem av NSDAP, men... Jeg synes det er en krevende øvelse å beskrive tyskeres stilling under nasjonalsosialismen. De som reiste var vel som oftest jøder, som flyktet for sitt liv. Det trengte Furtwängler ikke frykte for, med mindre han, som alle andre tyskere, gikk for langt i å kritisere makthaverne. I dette tilfellet finnes det forklaringer på Furtwänglers handlinger og som er sitert i artikkelen på engelsk. Den jødiske kunstneren Ernst Lothar skal ha sagt:

«He was totally German and he remained so, despite the attacks. This is why he did not leave his defiled country, which was later counted to him as a stain by those who did not know him well enough. But he did not stay with Hitler and Himmler, but with Beethoven and Brahms»

Ifølge samme artikkel mente Goebbels at Furtwängler var en motstander av ham:

«Furtwängler has never been a National Socialist. Nor has he ever made any bones about it, which Jews and emigrants thought was sufficient to consider him as one of them, a key representative of so-called 'inner emigration'. Furtwängler['s] stance towards us has not changed in the least.»

Dersom Goebbels mente at Furtwängler ikke var nasjonalsosialist, hvordan kan vi tro at ingen andre så det samme? Dersom de så det samme som Goebbels, kan han da ha bidratt til å legitimere kulturpolitikken? Jeg finner ikke at noen av kildene støtter legitimeringspåstanden. Jeg er for å nevne alle mulige detaljer som viser hvilke konsesjoner som Furtwängler og andre mer eller mindre frivillig ga til makthaverne. Men vi skal ikke mene så mye om det. Kanskje ikke noe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2021 kl. 11:23 (CEST)

Enig i det, vi skal ikke mene noe. Men her var nok skribentens meningsytring bare tilsynelatende, fordi navnene på de som felte strenge dommer var forenklet bort i ingressen. Har forenklet videre, men fakta er (under tvil) beholdt. --Kaitil (diskusjon) 20. jun. 2021 kl. 18:26 (CEST)

Har lagt inn et sitat av Fred K. Prieberg, fordi det synes å spissformulere hva striden om Furtwänglers forhold til nasjonalsosialistene gikk på, er tatt fra tilsvarende artikkel på tysk. Om det skal beholdes, så bør det oversettes. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 08:40 (CEST)

Men dette sitatet målbærer jo bare synet til kritikerne av Furtwängler. De sier «og han hindret (...) dem». Priebergs hadde vel også en mening, visstnok omtrent den samme som Furtwängler selv. Jeg vet ikke om Prieberg «renvasker» Furtwängler, for jeg har ikke lest ham, men det som nå står, viser ikke det, slik brødteksten innvarsler. Selv om det ikke er vår egen mening vi skriver inn, viser vi nok noe av vår mening med de valgene vi gjør. Det gjelder for alle. Men vi må være oppmerksomme på det, og gjøre artiklene nøytrale. Hva kan vi kreve av et menneske, er hva denne historien dreier seg om. Hadde Thomas Mann noe å kreve av Furtwängler? Det kan vi «drøfte» her ved å vise flere, relevante synspunkter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 15:00 (CEST)

Til Trygve Nodeland: Jeg har kun kjennskap til dette fra en rask gjennomlesing av artikkelen, om du mener sitatet gir en feil vinkel på diskusjonen motsetter jeg meg ikke at det tas ut. Grunnen til at jeg tok sjansen på å legge det inn, var både fordi det er fra Prieberg, som om jeg forstår det rett, hadde forståelse for Furtwänglers valg om å bli, og at det ligger i tilsvarende artikkel på Wikipedia på tysk. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 15:06 (CEST)

Jeg la inn info fra en vitenskapelig artikkel av Christ Walton. Han beskriver Prieberg som forståelsesfull. For en omstridt figur som Furtwängler er jeg usikker på om det gir tilstrekkelig balanse, mulig at det bør balanseres med sitater fra mer forbeholdne eller kritiske biografer. Sitatet er også litt svulstig så det bør muligens settes enda tydeligere i kontekst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2021 kl. 15:28 (CEST)

Jeg har ikke noe i mot selve referatet, bare at det ikke uttrykker Priebergs syn på Furtwängler, men slik Prieberg oppfatter Furtwänglers kritikere, blant dem tilsynelatende Thomas Mann. I et tilfelle som dette, må man lese bøkene man refererer fra, deretter må man gi referater fra flere kilder. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 17:32 (CEST)

Tok vekk sitatet som jeg ukritisk oversatte uten å sjekke at det var misvisende slik det sto. Forholdet til naziregimet er ikke uviktig, men er temmelig typisk for hans generasjon tyskere og bør kanskje ikke være en stor sak i en kunstnerbiografi. Selv synes jeg det er best å kort redegjøre for at han vurderes ulikt av ulike forfattere/biografer, og så la leserne velge om de vil gå videre. Jeg har også forsøkt å forenkle detaljene rundt privatlivet. Noen ganger er mindre mer. --Kaitil (diskusjon) 26. jun. 2021 kl. 09:08 (CEST)

Har lagt til etter sitatet at det er fra Prieberg, og viser hans syn på Furtwänglers kritikere, om det kan tydeliggjøres ytterligere så må andre gjerne gjøre det. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 18:08 (CEST)

Noe rart helt nederst i artikkelen, rett over kategorifeltet står det en enslig referanse, bør fikses så det står med de andre. Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2021 kl. 08:57 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2021 kl. 23:34 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside