Nils Berdahl

norsk motstandsmann fra andre verdenskrig

Nils Berdahl (født 29. oktober 1905 i Åfjord, død 9. juni 1944 i Vefsn), også kjent under navnet Birger E. Sjøberg, var en nordmann som ledet motstandsbevegelsen på Helgeland under andre verdenskrig.[2][3]

Nils Berdahl
Født29. okt. 1905Rediger på Wikidata
ÅfjordRediger på Wikidata
Død9. juni 1944Rediger på Wikidata (38 år)
VefsnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Soldat[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Liv GrannesRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kompani LingeRediger på Wikidata

Berdahl var opprinnelig fra Åfjord i Trøndelag. I perioden 1937 til 1939 bodde Berdahl i fjellbygda Bågnes, samt at han bodde alene i ei koie ved Bielite, ved Vilhelmina i Västerbottens lappmark i Nord-Sverige. Det er ikke kjent hva han gjorde i denne perioden. Sjøberg organiserte blant annet våpentransport fra kysten og til det indre av Helgeland. En vanlig rute var fra Visten og over fjellet til Eiterådalen i Vefsn. Han var blant annet involvert i Majavatn-affæren.[4][5] Berdal falt på flukt fra tyskerne i Eiterådalen i juni 1944.

Berdahl ble gift med Liv Grannes i 1943; hun ble senere gift annen gang i 1958 med tidligere Milorg-sjef Jens Christian Hauge (1915-2005).

Sjøbergmarsjen går årlig til minne om hans innsats. Den første marsjen gikk i 1984.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1022270931, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Arnt O. Åsvang (1998). Kapteinen : Nils Berdahl - Birger Sjøberg - hvem var han?. Åsvang småbokforlag. ISBN 8290310404. 
  3. ^ Fredrik Horn Akselsen og Tormod Halleraker. Det fullkomne bedrag : Birger Sjøberg og spillet om Nord-Norge. Spartacus forlag, 2021. ISBN 9788243010567
  4. ^ Egil Ulateig (1996). Med rett til å drepe. Tiden. s. 80-88. ISBN 8210041657. 
  5. ^ Egil Ulateig (1999). De gode mot de onde : verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. Forlaget Reportasje. s. 129-135. ISBN 8299529905. 
  6. ^ Magnar Solbakk (2013). «Sjøbergmarsjen x 30». Årbok for Helgeland. Helgeland historielag. s. 83-90.