Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2021

Oktober 2020 | Januar 2021 | April 2021

Januar 2021Rediger

Kongepokalvinnere i kappgangRediger

Jeg fortsetter med å nominere flere av de gjennomarbeidede listene med kongepokalvinnere som Slangore (diskusjon · bidrag) står bak; sammen med mange andre wikipediaarbeidere som har skrevet på biografiene gjennom tidene. Tidligere i desember har vi hatt kandidatprosesser for badminton, vektløfting og styrkeløft. Og nå samtidig med denne her, nominerer jeg også Wikipedia:Kandidatsider/Kongepokalvinnere i skiskyting. Alle disse listene er helt i tråd med målet for arbeidet med Gode Lister: bred, systematisk dekning av enkeltartikler i en relevant struktur. M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2020 kl. 10:05 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2020 kl. 10:05 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 27. des. 2020 kl. 00:03 (CET)
  3.   For Fin liste! Helge Høifødt (diskusjon) 27. des. 2020 kl. 15:23 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:33 (CET)


Kongepokalvinnere i skiskytingRediger

Jeg fortsetter med å nominere flere av de gjennomarbeidede listene med kongepokalvinnere som Slangore (diskusjon · bidrag) står bak; sammen med mange andre wikipediaarbeidere som har skrevet på biografiene gjennom tidene. Tidligere i desember har vi hatt kandidatprosesser for badminton, vektløfting og styrkeløft. Og nå samtidig med denne her, nominerer jeg også Wikipedia:Kandidatsider/Kongepokalvinnere i kappgang. Alle disse listene er helt i tråd med målet for arbeidet med Gode Lister: bred, systematisk dekning av enkeltartikler i en relevant struktur. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2020 kl. 10:07 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2020 kl. 10:07 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 27. des. 2020 kl. 00:16 (CET)
  3.   For Fin liste! Helge Høifødt (diskusjon) 27. des. 2020 kl. 16:07 (CET)
  4.   For Pent arbeid! --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2020 kl. 15:49 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:33 (CET)


Liste over kunst på norske frimerkerRediger

Dette prosjektet har stått på to do-lista mi siden mai 2010. Det springer nok ut fra den samme jakten på kanon/det viktigste som mange av de andre liste-prosjektene mine, helt siden malerne i 2006. Jeg var frimerkesamler som barn, og de mange malerkunst-seriene med frimerker fra 1974 til 1987 ga meg en slags følelse av å møte nøye utvalgte høydepunkt fra kunsthistorien. Det skjedde imidlertid ikke noe med ideen om ei slik liste før GAD tok initiativ, og opprettet Bruker:GAD/kladd1 i 2015 med en begynnelse på ei liste.

Arbeidet med lista har delvis bestått i å utvikle selve lista, og å opprette 14 nye artikler, slike som Eevahenna Aalto. I tillegg har jeg gått gjennom og revidert og løftet de fleste av biografiene (som Per Krohg og Haukeland); og lastet opp en del bilder. Det kan kanskje synes litt inkonsekvent hvilke kunstverk som har egne artikler, men jeg har forsøkt å ikke opprette miniartikler bare for å ha gjort det; jeg har heller lagt vekt på at frimerkene skal være nevnt i biografiene (som ved Anne Grimdalen).

Kilde for lista er Norgeskatalogen, hvor opplysningene om alle frimerkemotivene er gjengitt. Kriteriene for utvalget i lista er nevnt i artikkelteksten: kunst som allerede fantes utenfor frimerkeformatet, som gjengis for kunstens skyld, eller som illustrasjon på noe annet. Dette er min kandidatartikkel nr 100, visstnok. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 19:03 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 19:03 (CET)
  2.   For Veldig oversiktlig og forbilledlig.-- NordboerBonde (diskusjon) 29. des. 2020 kl. 20:34 (CET)
  3.   For Fin den! Annerledes type liste som WP er særlig godt egnet til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2020 kl. 13:21 (CET)
  4.   For Nyttårsaften, fullmåne og Orlands stjerne nr. 100! Vakkert på alle vis. Kjersti L. (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 14:38 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 17:32 (CET)
  6.   For Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 08:53 (CET)
  7.   For Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 11:43 (CET)

KommentarerRediger

Avsnittet «Avgrensing» er nok nødvendig men har et visst OR-preg. Finnes det kilder som dette kan forankres i? Avslutningen av avsnittet liker jeg ikke så godt:

«I denne lista er det tatt med alle forekomster av kategoriene 1 og 2. Grenseoppgangen mot kategori 3 kan noen ganger være vanskelig. Eksempel: Er Kjell Aukrusts Ludvig-motiv fra 1988 tidligere publiserte tegninger, eller er de nytegnet for frimerkene?»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2020 kl. 13:23 (CET)

Minn meg på: Hva står OR for? Kjersti L. (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 14:41 (CET)
Åriginal resørtsj. Burde altså hett ÅR. --GAD (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 14:47 (CET)
OR er «original research»; original forskning. Som er et fyord i Wikipedia-sammenheng. Erik har nok rett i at denne er i et grenseland, i og med at det ikke foreligger noen ekstern liste med dette utvalget. Kriteriene for utvalget er utviklet under arbeidet med lista. Hvorvidt det å utforme utvalgskriterier for ei liste skal betraktes som original forskning på samme måte som å skrive inn en egenutviklet tolkning (jfr Daniels bok den siste uka) eller forklaringsmodell, kan kanskje diskuteres. Vi har jo utvalgskriterier for andre lister også; f.eks. «bruer over 400 meter», et fastsatt utvalg av filmpriser, o.l.; og litt bruk av skjønn i denne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 14:52 (CET)
Jeg synes listen er helt kurrant og flott arbeid med å sammenstille en slik interessant liste! (selv om det ville vært fint med kilde til avgrensingen) Ja, OR er et fyord, også OR «by synthesis» som er mer subtilt. WP er avhengig av at vi kontinuerlig gjør helt kurrante logiske/numeriske operasjoner feks 1+1=2 eller at Jens Stoltenberg omtalt i Aftenposten i 1993 er den samme som Jens Stoltenberg omtalt i Dagbladet i 2012. Gitt en tydelig avgrensing av listen er det en relativt enkel sak (ikke OR) å fastslå hva som hører til på listen. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2020 kl. 15:21 (CET)

Denne setningen: «Felles for dem er at kunstverkene deres både er gjengitt som kunstverk, og som representanter for andre anledninger.», stusser på som representanter for andre anledninger. Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 17:41 (CET)

Denne setningen: ««Kunst på frimerker» kan bety fire ting:» - jeg undres, fordi punktene under ikke synes nærliggende å omtale som ting. Hva med å endre det til for eksempel dette: ««Kunst på frimerker» kan bety følgende:». Ulf Larsen (diskusjon) 31. des. 2020 kl. 17:45 (CET)

Hei, Ulf. Takk for innspill. Jeg har endret det første momentet ditt til «for å markere andre anledninger». Når du spør om «ting» ble jeg litt usikker, og måtte sjekke med bokmålsordboka. Der står det at «ting» både kan bety gjenstand og sak/forhold, som i «jeg har et par ting jeg skal ta opp med ordføreren neste gang jeg treffer henne.» Hvis du likevel mener at setningen bør omskrives, er det helt greit for meg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 12:47 (CET)

Godt nytt år. Det er lett å starte på et prosjekt, men ofte et slit å fullføre det på en skikkelig måte. Derfor en hjertelig takk til Haugen som har gjort denne lista til noe både større og bedre enn jeg noen gang hadde tenkt. Når det er sagt, har jeg et par mindre merknader. Flere har kommentert dette med avgrensing. Jeg synes nok at det å ha en slik diskusjon som et eget kapittel, virker litt sært. Muligens kunne en klart seg med å ha introduksjonssetninga mer entydig, f.eks.: «Liste over kunst på norske frimerker er en oversikt over norske frimerker der hovedmotivet (eller en vesentlig del av motivet) er hele eller utsnitt av et kunstverk som ikke er skapt spesielt for frimerkeutgivelsen.» Drøftinga kan eventuelt flyttes over til diskusjonssida. Kanskje er det også en ide å endre ordet «kunst» til «kunstverk» i tittelen.

I illustrasjonsspalten kan det virke litt forvirrende at det dels er frimerket, dels kunstverket som er avbilda. Her er det i noen tilfeller kan hende rettighetsspørsmål, men jeg ser ikke at det er noen logikk i f.eks. at tre av Munch-merkene fra 1963 er gjengitt som frimerker og ett ikke. Endelig trur jeg det trengs en gjennomgang av bruken av anførselstegn i spalten «Kunstverk», enda om det kan være vanskelig å finne ut hva som er egentlig navn et verk og hva som er en beskrivelse. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 22:41 (CET)

Takk til GAD for gode innspill. Jeg har fulgt opp flere av dem. Først om illustrasjonsspalten: De frimerkene som er lastet opp til Commons faller innenfor to kriterier: kunstneren død for mer enn 70 år siden, og frimerket utgitt før 1.7.2002, da Posten Norge gikk fra å være forvaltningsetat til AS. Jeg er ganske trygg på at det gamle postverkets virksomhet faller innenfor Category:PD Norway Government, men jeg er usikker på AS'et. Dermed ble Abelfrimerket fra 5. juni 2002 de siste som faller innenfor kriteriene. Nå er de fleste aktuelle frimerkene lastet opp, med et par pussige unntak: Snorre-frimerkene fra 1941, og Malerkunst-seriene fra 1974 til 1987 (samt noen frimerker i samme format fra samme periode).
Avgrensingsdiskusjonen er flyttet til diskusjonssiden, og åpningssetningen er nå utformet i tråd med GADs forslag. Videre har jeg også satt «anførselstegn» rundt alle eksplisitte verktitler i tredje kolonne. Det er mulig at det er et par grensetilfeller her.
Det ene som da gjenstår er spørsmålet om tittelen på lista. Jeg har ikke så sterke meninger selv om hvorvidt den bør hete Liste over kunst på norske frimerker eller Liste over kunstverk på norske frimerker. Det er mulig at alternativet med kunstverk er med på å understreke premissene i lista og kriteriene i utvalget!? Hva tenker dere andre? Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:18 (CET)
Jeg synes kunstverk er bedre. Det viser (IMØ) klarere at det dreier seg om et eksisterende kunstverk. Kjersti L. (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:41 (CET)

Interessant og god liste :) To ting jeg kunne tenkt meg, uten at det skal komme i veien for en for-stemme:

  • Bildene er ganske små, ihvertfall hos meg – gitt at disse er såpass sentrale i denne sammenheng, kunne de kanskje fått litt mer plass?
  • At bildet er kommet med på et frimerke burde nevnes i hver artikkel, i dette tilfelle stort sett om kunsteren, hvis aktuelt også om kunstverket. Har sett på noen stikkprøver, og ofte er det nevnt, men ikke overalt.

Mewasul (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 11:43 (CET)

Takk for gode innspill, Mewasul. Jeg har forstørret bildene fra 60px til 90px, og håper det gjør en positiv forskjell. Ideen min var at alle biografiene og artiklene om kunstverk skal ha omtale av frimerkeutgivelsene, men jeg ser at jeg har fulgt det opp i mindre grad enn jeg trodde. Jeg skal ta en ny runde med det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 16:00 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 19:06 (CET)


Fordrivelsen av tyskere fra TsjekkoslovakiaRediger

Grundig og detaljert gjennomgang av en viktig del av etterkrigstida. M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 12:37 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 12:37 (CET)
  2.   For Litt inhabil, men AA må være greit. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 20:17 (CET)
  3.   For Synes dette var meget interessant lesning. God håndverk! Lurer litt på om ikke dette kunne vært en UA-kandidat? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:35 (CET)
  4.   For Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 12:26 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 00:48 (CET)

KommentarerRediger

Takk for nominasjon. Det er en del lange tekstblokker. Flott med hjelp til å dele opp i flere avsnitt, gjerne seksjoner med overskrifter for å lette lesingen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:31 (CET)

Trygve Ns kommentarerRediger

I avsnittet Forholdet til Tyskland: Setningen sier: «Tsjekkia innførte en lov om tilbakeføring av eiendom ekspropriert etter 1948 med unntak for ekspropriering av etniske tyskeres eiendom.» Setningen er litt pussig, for leddene henger dårlig sammen. Men kanskje mener man i siste setningsledd eiendom «ekspropriert av etniske tyskere»? Om vi nå besitter kilden. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 15:19 (CET)

1948 var året for kommunistenes kupp og det kommunistiske regimet eksproprierte formodentlig en god del eiendom. Eiendom ekspropriert av kommunistene kunne altså tilbakeføres, med unntak av eiendom tatt fra etniske tyskere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:29 (CET)

Her er teksten i kilden (kilden er av jurist så antar at det presist juridisk https://www.repository.law.indiana.edu/facpub/324/):

In 1992, Germany and the Czech and Slovak Federal Republics, both now free of Soviet influence, signed a Treaty on Good-Neighbourliness and Friendly Cooperation.49 The Czech Republic enacted a property restitution law covering expropriations after 1948 but exempting Decree related confiscations.50 A Czech constitutional court decision subsequently reaffirmed the validity of the Decrees as a foundation of the state and its values, 5I a view confirmed by the government.

Fotnote 50 sier: See Keith B. Richburg, Close to Joining EU, Czechs Confronted with Darker Past: Reparations Sought for Treatment of Ethnic Germans After WWII, WASH. POST, Nov. 19, 2002, at A 16. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:38 (CET)

Kanskje man da kan si: «Tsjekkia innførte en lov om tilbakeføring av eiendom ekspropriert etter 1948, med unntak for eiendom ekspropriert etter Benes-dekretene.»? Eventuelt tilføye «...som i det vesentlige var eid av etniske tyskere», dersom det er korrekt. Du kjenner disse dekretene bedre enn jeg. De gjaldt vel også ungarere?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 16:05 (CET)
  •   Fikset ....håper jeg. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:36 (CET)

Det står: «Bohmann var journalist for den ultranasjonalistiske Sudeten-Deutsch-avisen i etterkrigs-Tyskland». Kan det dreie seg om Sudetenpost? Det var et offisielt organ for Sudetendeutschen Landsmannschaft in Österreich. Se henvisningen de:Alfred Bohmann.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 09:52 (CET)

Godt mulig! Men denne kilden har jeg ikke kjennskap til. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 16:01 (CET)
Jeg fant avisen i artikkelen om Bohman på tysk. Om avisen er ultranasjonalistisk vet jeg ikke (abonnerer ikke), men jeg strøk det da jeg uansett ikke synes det var så presist. Vanskelig å si hva det betyr, kanskje kilden har utviklet det, men den er jo ikke sitert. Artikkelen forteller meg at jeg må lese «Forhistorien» av Siegfried Lenz på nytt!--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:44 (CET)
Ulf Larsens kommentarerRediger
 
Bør oversettes

Kartskissen til høyre er i formatet svg og bør oversettes, skal være enkelt for de som kan det, sies det. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 22:28 (CET)

 
Oversatt
Asav oversatte kjapt og GAD lærte meg metoden! --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 00:14 (CET)
Bra, det gjør seg best på norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)
  •   Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:50 (CET)

Har gjort et forsøk på å oversette et sitat av Churchill, se diff under:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&type=revision&diff=21045095&oldid=21045059

Det blir selvfølgelig ikke det samme, men gitt at mange av våre lesere ikke leser engelsk mener jeg vi må oversette alt, om mulig. Jeg har satt originalsitatet inn, men grunnen malen som er brukt for noter blir det ikke helt som i for eksempel slaget om Frankrike, hvor det tydeligere fremgår at det følger en note rett etter sitatet. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 23:19 (CET)

Til Erik d.y.: Da har jeg forsøkt å oversette det andre sitatet på engelsk. Jeg skriver bevisst forsøkt, da jeg ikke er noen oversetter og ikke anser at jeg har særlig gode kunnskaper om engelsk. Så om flere kan se på de to oversettelsene, er det en stor fordel, se lenke til diffene under:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&diff=prev&oldid=21046697

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&type=revision&diff=21045090&oldid=21045059

Forsøker å varsle noen brukere som angir at de er gode i engelsk: @Te og kaker, Asav, Geanixx, 4ing:, så er det å håpe at eventuelle feil jeg har gjort i oversettelsen kan rettes opp.

Når det gjelder selve malen som brukes for noter i denne artikkelen, undres jeg om den som er brukt i slaget om Frankrike er bedre - <ref group="note"> - da den tydeligere viser at det er en note der. Om hovedbidragsyter synes det er greit, så kan jeg gjerne ta oppgaven med å endre så vi bruker den malen for artikkelens noter. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 18:17 (CET)

Takk for oversettelse, Ulf. Jeg har brukt {{efn|Blab bla}} som fotnoteformat. Om du vil ta jobben med å gjøre noten tydeligere i kontekst så er det fint! Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:44 (CET)
Jeg oversatte Churchills «clean sweep» med «full opprydning» (sweep betyr å koste bort). Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:50 (CET)
Den er god, jeg skal se på det i morgen, dvs. endre tag for fotnote. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 20:50 (CET)

Til Erik d.y.: Har forsøkt det, men ser ikke ut som det fungerer med referanser inne i noten, så har tilbakestilt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 12:56 (CET)

Jeg stusset på at det ikke var en seksjon for kilder, men de ligger vel i selve referansene. Det synes imidlertid som det mangler ett sentralt verk:

https://www.amazon.com/Orderly-Humane-Expulsion-Germans-Second-ebook/dp/B008740OQQ/ref=sr_1_fkmr1_1?dchild=1&keywords=Expulsion+of+Germans+from+Czechoslovakia&qid=1609616309&s=books&sr=1-1-fkmr1

Her er en video som presenterer boken - «Colgate University professor R.M. Douglas discusses his book». For min del synes artikkelen å være en klar AA, men UA bør vel avvente inntil professor Douglas bok, Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War, er innpasset i teksten. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 20:55 (CET)

Jeg bruker stort sett bare referanser direkte til det enkelte punkt i teksten. Kilder brukt mange ganger legger jeg av og til i en litteraturliste. Douglas' bok synes å være sentral, men den har jeg dessverre ikke tilgang til. Skal se om jeg kan ble litt via google books (Douglas, R.M. (2012): Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN: 978-0300198201). Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 21:42 (CET)
  •   Fikset Har forankret Douglas' bok i teksten. Boken fremholdes i omtalene som det store verket om temaet. Flere av de begavede unge forskerne DOuglas selv fremhever (Glassheim, Frommer, Bryant mfl) er sitert i artikkelen.Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 23:21 (CET)

Denne teksten: «De tsjekkiske myndighetene understreket fra krigens slutt at tyskerne måtte gjøres kollektivt ansvarlige for krigsforbrytelsene.[2] Utenriksminister Vladimír Clementis fremholdt at dette spørsmålet måtte løses før ethvert annet sosialt, økonomisk eller institusjonelt spørsmål kunne behandles. President Benes holdt i en tale 10. juni 1945 i Lidice, hele det tyske folk ansvarlig for nazismen.»

Teksten er tydelig koblet til året 1945, og det står «Utenriksminister Vladimír Clementis», men han ble ikke utenriksminister før i 1948, etter Jan Masaryks død. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)

Hmm, ja den er jeg usikker på. Det er uklart hva som er kilden, så det er vanskelig å sjekke. Men jeg forandret iallefall til «politikeren Clementis». Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 23:25 (CET)

Til Erik d.y.: Det er én referanse i ingressen, den bør flyttes ned i selve artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 23:32 (CET)

Vedrørende ingressen så bør den dekke hele artikkelen, nå er det knapt noe stoff om etterspillet. Noe inspirasjon kan hentes fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 23:34 (CET)

Under tabellen «Tysk befolkning i Tsjekkoslovakia 1939 ifølge vesttyske Statistisches Bundesamt» står det en referanse, nummer 9. Hadde det ikke vært mer passende å satt den opp, sammen med referanse nummer 8? Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 00:20 (CET)

Denne setningen: «Høyreradikale tyske partier sto derimot for en konfronterende politikk, og i 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) forbudt av myndighetene, for å drive undergravende virksomhet.» - er dette et eget Sudettysk parti, eller det samme som Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei? I så fall bør vi bruke den betegnelsen - ikke Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 01:26 (CET)

  Fikset DNSAP var det sudettyske nazipartiet, samme navn som søsterpartiet i Østerrike og nesten samme navn som "moderpartiet" i Tyskland. Etterfulgt av Henleins parti. Har presisert. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2021 kl. 10:49 (CET)

Denne setningen: «Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 anerkjente Beneš' eksilregjering fullt ut, og tillot oppbygging av tsjekkoslovakiske militære styrker på sovjetisk territorium.» - anerkjent av hvem? Antar det var Sovjetunionen, men fremgår ikke klart av setningen. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 22:52 (CET)

  Fikset Ja, sidebytte. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 01:03 (CET)

Denne delen: «Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til Wehrmacht og Schutzstaffel (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. Også andre tsjekkoslovakiske borgere gikk okkupasjonsmaktens ærend.»

-er i to påfølgende avsnitt~(Münchenavtalen og Beneš i eksil & Riksprotektoratet Böhmen-Mähren), bør fjernes og/eller omskrives fra én av de. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:02 (CET)

Til punktet over, første avsnitt i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren er nesten identisk med nest siste avsnitt i Münchenavtalen og Beneš i eksil, må omskrives/beskjæres. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:05 (CET)

I seksjonen Planer og begrunnelse for fordrivelsen er det en del gjentakelser og motsigende påstander:

«Eksilregjeringen tok allerede i 1941 til orde for å fordrive hele den etnisk tyske befolkningen i Tsjekkoslovakia etter krigen, og fikk etter hvert tilslutning for sitt synspunkt av Sovjetunionen, Storbritannia og USA.»

- denne setningen kommer sist i første avsnitt, men det synes klart av det over at det allerede er beskrevet, foreslår at den sløyfes.

«Britiske myndigheter erklærte 5. august offentlig at de så bort fra grenseendringer gjort i 1938 eller senere.»

- samme innhold og referanse brukt i neste avsnitt, en av de bør fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:46 (CET)

«I 1943 sluttet Beneš seg til den populære ideen om at alle eller de fleste etniske tyskere måtte utvises.» - er vel tredje eller fjerde gang dette nevnes, bør sløyfes. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:51 (CET)

  •   Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 19:14 (CET)

«I juni 1943 bekreftet sovjetiske myndigheter Beneš at det støttet planen om fordrivelse og Beneš samtalte personlig med Stalin om saken senere i 1943.»

- flere problematiske sider ved denne avsluttende setningen i seksjonen Planer og begrunnelse for fordrivelsen, det er nevnt minst én gang før, og samtidig blir det over hevdet at dette skjedde i juni 1942, bør sjekkes av hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:51 (CET)

Jeg mener det siste avsnittet i seksjonen De alliertes holdning har lite å gjøre med overskriften, hva med å flytte det i sin helhet til neste seksjon, altså til seksjonen Slutten av krigen? Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:58 (CET)

  •   Fikset Enig. Jeg flyttet overskriften Slutten av krigen høyere opp for å fange opp Beneš retur etc. De to foregående seksjonene handler om planer, begrunnelse og tautrekking, dette er viktig for det er mange som har forsøkt å gi inntrykk av at fordrivelsene bare var noe som ble bestemt i Potsdam av de allierte, sanneheten er mye mer sammensatt. Men strukturen er ikke helt god og det trengs mer oppdeling. Fint med gode ideer til hvordan det kan gjøres. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 19:11 (CET)

Forkortet denne setningen:

«Hevnlystne tsjekkiske nasjonalister bemerket at sudettyskere, som i 1930-årene hadde agitert for Heim ins Reich, fikk akkurat det de ba om.»

-til denne:

«Tsjekkiske nasjonalister bemerket at sudettyskere, som i 1930-årene hadde agitert for Heim ins Reich, fikk det de ba om.»

Dels mener jeg vi bør skrive så saklig og kort som mulig, dels synes jeg også at bruken av hevnlysten kan bidra til et mindre nøytralt syn på denne vanskelige saken. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 21:07 (CET)

  --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 21:38 (CET)

Denne setningen: «Bohmann var journalist for den ultranasjonalistiske Sudeten-Deutsch-avisen i etterkrigs-Tyskland.» - jeg finner ingen slik avis, derimot finner jeg [https://www.landesbibliothek-online.bayern//sudeten-german-newspaper Sudetendeutsche Zeitung. Hvis det ikke er mulig å avklare navnet, bør setningen omskrives, for eksempel slik: «Bohmann var journalist for en ultranasjonalistisk sudet-tysk avis i etterkrigs-Tyskland.» Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 21:31 (CET)

Vet ikke noe om dette, men Trygve hadde en kommentar. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 21:38 (CET)

Denne setningen: «Beneš sa i sin første tale i Praha at alle tyskerne fortjente begrenset forakt fra hele menneskeheten.», stusser på begrenset forakt, kan det være ment ubegrenset forakt, det synes mer passende ut fra teksten tidligere. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 22:17 (CET)

I seksjonen Den «regulerte» fordrivelsen står denne setningen: «Ved starten av Potsdamkonferansen 17. juli 1945, var det registrert rundt 2,8 millioner sudettyskere i landet.», lenger opp står dette: «Den tysktalende befolkning i Tsjekkoslovakias var i mai 1945 ifølge de fleste kilder mellom 3 300 000 og 3 400 000.» og dette: «Den estimerte tyske befolkningen på 3 477 000, basert på folketellingen i mai 1939 og Böhmen-Mährens rasjoneringskort, ble brukt av Statistisches Bundesamt når de beregnet fordrivelsestap på 273 000 sivile i Tsjekkoslovakia.» - om mulig bør tallene avstemmes, eventuelt bør det lages noter som forklarer ulikheten/usikkerheten. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 22:24 (CET)

2,8 mill var etter den "ville fordrivelsen". Differensen til 3,4 mill i mai er de rundt 600.000 som ble fordrevet før de allierte formelt ga sin tilslutning. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 22:39 (CET)

Avsluttende kommentar: Seksjonen Betegnelse kommer helt til sist, bør den ikke komme først, altså etter ingressen? I andre artikler så begynner vi jo med navnet, når det er relevant å beskrive det. Ellers synes jeg det er i overkant mange røde lenker, antar en god del av de ikke blir skrevet, og da blir de jo kun nyttige for vandaler, fint om hovedbidragsyter tar en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 00:48 (CET)

Frankemanns kommentarerRediger

Er ikke denne setningen paradoksal: «Heydrich sørget dels for at levekårene ble forbedret, dels ble voldsutøvelsen intensivert»? Kan det være at levekårene ble bedre for noen, mens andre fikk gjennomgå med mer vold? Forsøk å utdype med noen flere ord. Hva med setningen der Cordell og Wolff nevnes? Er disse historikere eller aktører i den tiden? De burde ha fornavn første gang de nevnes. Kom meg gjennom artikkelen frem til kapittelet Fordrivelsen. Leser mer senere. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 10:43 (CET)

Nei, det stemmer nok. Heydrich (se hans tale referert i artikkelen om ham på tysk), økte fettrasjonen for arbeiderne i våpenindustrien. Det skulle lønne seg å arbeide for ham. For de som ikke ville det, økte volden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 11:58 (CET)
Takk for grundig lesing og godt spørsmål, Frankemann. Dette er en del av bakgrunnshistorien så vi bør være tilbakeholdne med detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 12:38 (CET)
Jo, men skolelever går i vranglås av en slik setning. Hva med «Heydrich sørget dels for at levekårene ble forbedret for arbeidere i våpenindustrien, men tildels ble voldsutøvelsen intensivert»? Her er en annen pussig formulering: «En hypotese har vært at fordrivelsen av sudettyskerne både skapte et moralsk forfall til fordel for kommunistene» Hvordan kan moralsk forfall gi kommunistene en fordel? Menes at det at et moralsk forfall skjedde, men at det ga økt oppslutning for kommunismen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 15:36 (CET)
Fjernet det vanskelige punktet om Heydrichs styre, det er ikke nødvendig for å forstå bakgrunnen for fordrivelsen (det vesentlige er at styret var brutalt selv om den tsjekkiske tungindustrien var viktig nok for nazistene). Jeg har drevet å kopiert innhold frem og tilbake mellom ulike artikler, og da kan sammenhengen glippe av og til   --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 15:51 (CET)
Ang moralsk forfall sier kilden bare: «These writers concluded that the expulsions produced not only a moral crisis that played in to the hands of the Communists but also along-term loss of economic and cultural potential.» Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 15:57 (CET)
Jeg gikk til originalkilden (https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0888325495009002003) angående «moralsk forfall» og fant ikke helt ut av det. Skrev om dette punktet for bedre klarhet og mer konkret. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:24 (CET)
Når det gjelder Heydrichs «pisk og gulrot»-strategi var dette meget nøye gjennomtenkt, og en del av hans propaganda. Hans tale om dette er lenket til artikkelen om ham på tysk. Jeg er enig i at det kan trenge en lengre forklaring enn hva det er naturlig å gjøre i denne artikkelen. Det kan utvikles i artikkelen om Heydrich.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 16:04 (CET)
  •   Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:34 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 13:06 (CET)


  •   Kommentar - denne ble dessverre nominert før den var klar og avsluttet uten å ha blitt klar. Når det er sagt så er jeg fullstendig klar over hvor mye og godt arbeid som er lagt ned i artikkelen og vil understreke min respekt for det. Det er imidlertid et stort og sprikende tema.
- Artikkelen er mangelfull på referanser som f eks at Douglas ble først oppdaget at manglet etter nominasjonen. Det ser ut til at kun introduksjonen og kapittel 1 så langt er lest. Her bør hele boka leses. Referansen Pykel/Prauser bør ut, det er en 10 siders artikkel som dreier seg om vurdering av noen læreverk i skolen. Abrams ser ut til å dreie seg om en debatt om kommunismens og kommunistpartiets rolle på 1970-tallet. Aviser bør vel stort sett ut av artikkelen som referanser og f eks Aftenposten er her ikke en pålitelig referanse.
- Seksjon 1.1 om Sudettyskerne bør omskrives. I den viktigste seksjonen nr 3 om selve fordrivelsen er det særlig to underseksjoner som trenger revisjon 3.2 "Den «ville» fordrivelsen" og 3.3 "Den «regulerte» fordrivelsen". Den første er i hovedsak eksempler og den andre er så kort at den er nesten intetsigende. Videre så mangler helt omtale av de fordrevne etter at de var fordrevet. Det er i disse to seksjonene artikkelens hovedfokus burde vært. Å vise frem hva som skjedde herunder også vise frem hvordan fortellingene om og tallene for hva som skjedde spriker.
- Når det gjelder "fordrivelse" så er ordet «transfer» brukt og omtalen av "planlegging" og hvem som gjorde hva, dvs når de allierte godkjente og hva som var planlagt trenger revisjon. Allerede i 1938 i forbindelse med Münchenavtalen ble det omtalt som transfer. Dette diskuterer flere referanser og det ser ut til at det slett ikke var Benes idé å "transfer" befolking. Når det gjelder tallmateriale så mangler det opplysninger om hvor variert det er, se f eks en:Demographic estimates of the flight and expulsion of Germans. Her er også mye forskning som spriker. Tysk forskning på fordrivelsene ser ut til å mangle i artikkelen. Her skal man også være klar over at etnisitet er et moderne ord som er funnet opp lenge etter at f eks britene tok til orde for hvor hensiktsmessig det var å «transfer» befolkningsgrupper. Man skal også være klar over at "transfer" av befolkningen slatt ikke bare dreide seg om den tysktalende befolkningen i Sudeten, men hele Tjekkia og Slovakia. Bruk av ordet etnisitet bør antagelig begrenses vesentlig siden det tilslører hvor store deler av befolkningen som var tospråklige. Videre mangler nasjonsbyggingen som startet i andre halvdel av 1800-tallet og som store deler av befolkningen var noe likegyldige til og det sier jo en del om den såkalte etnisiteten deres. Bare utviklingen av holdninger til språktilhørighet er uforløst i artikkelen. Omtalen av folketellingstallene for 1921 blir feil siden det mangler opplysninger om hvor hardt folketellerne arbeidet for å få omdefinert tyskspråklige til tjekkiskspråklige. Det ble blant annet forfalsket underskrifter til de talte. Folk ble bøtelagt for å ha oppgitt en språktilhørighet folketellerne var uenige i og over 1000 mennesker gikk til rettssak fordi de protesterte på bøtene. Det var 420000 færre tyskspråklige i 1921 enn det var i 1910. Dette blir bare noen av mange detaljer som nå bør gjøres noe med.
- Jeg har lest Douglas, men det er nå en stund siden og den holder ikke alene som referanse og den er heller ikke ukontroversiell i sin fremstilling. Andre som vil skrive i artikkelen må få lest Douglas, men også en hel del andre referanser og det har ikke vært mulig å gå inn og småfikse i artikkelen. Her er for mye som trenger reparasjon. Pt har jeg en foreløpig liste over referanser i en:User:Dyveldi/Sudeten, men jeg er ikke en gang ferdig med å bygge opp den eller sortere den på hvor viktige de er eller hvilke poeng som finnes i de forskjellig. Langt mindre å ha fått lest alt sammen. Denne anbefalingen var prematur og er det fortsatt. Det er veldig synd. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jan. 2021 kl. 15:32 (CET)
Kopierer til artikkelens diskusjonsside så kan vi fortsette der. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2021 kl. 15:54 (CET)

Kongedømmet DahomeyRediger

Hvis jeg kjenner Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) rett, så «skulle hun bare ……» skrive litt på denne artikkelen, som et sideprosjekt til UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie. Og så balla det på seg. Eller noe sånt. Nå er det i alle fall en bred og grundig presentasjon av en viktig og interessant afrikansk statsdannelse. Sånt som kan få oss til å se på kontinentet med nye øyne. M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:32 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:32 (CET)
  2.   For -- NordboerBonde (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 00:29 (CET)
  3.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 00:58 (CET)
  4.   For - meget sterk artikkel, og bra med mer stoff om afrikansk historie som er veldig interessant! Mvh --Te og kaker (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 03:30 (CET)
  5.   For Mewasul (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:04 (CET)
  6.   For Frankemann (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 22:14 (CET)
  7.   For Annelingua (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 18:25 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:32 (CET)
  2.   For Meget grundig og interessant! -- NordboerBonde (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 00:29 (CET)
  3.   For --Te og kaker (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 03:30 (CET)
  4.   For Mewasul (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:04 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 22:12 (CET)
  6.   For Meget fascinerende lesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 22:15 (CET)
  7.   For Annelingua (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 18:25 (CET)
  8.   For Ingen tvil for min del. Erik F. 18. jan. 2021 kl. 15:08 (CET)

KommentarerRediger

Kommentar til Mewasul, selv om dine redigeringer kanskje ikke direkte er del av kandidatprosessen: Takk for gjennomtenkte redigeringer og innspill! Ang. hvor hovedstaden (Abomey) lå i forhold til resten av landet, står det noe om det i avsnittet over, og i resten av Naturgeografi-seksjonen. Jeg er usikker på hva du ønsker deg, eller kanskje det er ordnet nå, ved dine redigeringer og min kilderef.? Kjersti L. (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 15:28 (CET) en kommentar til, om dine røde lenker: Aja-folket hadde jeg allerede opprettet (litt annen artikkeltittelform, basert på andre lignende artikler jeg fant). Abomey-platået er forklart, med det jeg syntes var naturlig, i den aktuelle seksjonen (Naturgeografi). Sånn er det, når man deler inn en artikkel tematisk. Noen ganger kommer informasjonen senere i artikkelen enn man egentlig ønsker, når man leser. Jeg fjerner den røde lenken, men forklarer kanskje litt, isteden. Jeg er enig i at Allada- og gedevi-folket-artikler er selvsagte. Jeg (eller noen andre?) er bare ikke kommet så langt! Det burde vel ha gjort før kandidatprosessen, men nå er vi i gang! Kjersti L. (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 15:35 (CET)

Det var ment som bidrag til kandidatprosessen ja :) Det er kanskje en kobling jeg kanskje tok her – er Abomey og Abomey-platået samme geografiske lokasjon, eller er f.eks. platået mye større? Kan forøvrig en lenke til Abomey og en forklarende tekst om at dagens landsby fortsatt finnnes ha noe for seg her?
Ellers er jeg ikke så opptatt av at alle lenker skal være blå – det blir jo betydelig vanskeligere når man gjør nybråttsarbeid, enn når man jobber i mer etablerte områder – men jeg synes røde lenker er motiverende (så lenge det er på et overkommelig nivå) og at man ikke skal la være å ta de med bare så man ikke får røde lenker i artikkelen. Men det er lov til å ta de bort igjen også :) Mewasul (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 07:53 (CET)
Det var ikke min mening å snike meg unna røde lenker. Ren sløvhet i enkelte tilfeller. Denne artikkelen har utviklet seg over fem måneder, og da blir det lett noen uteglemmelser og gjentagelser. Da kan en kandidatprosess nyttig. For artikkelen! :D Ang. Abomey-platået: Jeg har virkelig forsøkt å finne ut hvor stor flate det dekker, uten hell. Jeg venter faktisk på svar fra en geografikyndig person nå. Med megen møye har jeg funnet noe om høyde, jordsmonn og karrighet. Jeg skal følge ditt råd om lenke til – og forklarende tekst – om Abomey. (Manglende lenke her, kommer i kategorien sløvhet). Takk for innspill! Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 10:08 (CET)
Et par til kommentarer:
  • Innledningen til historie-avsnittet er .. tja, si, noe kort? Kanskje den kunne fått noen oppsummerende setninger fra resten av seksjonen?
Den er kort, ja! :) Jeg skal gjøre noe med det. Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
  • «Agaja fikk beholde hele kongedømmet Whydah, og store deler av Allada, men han fikk ikke lov til å dra tilbake til Abomey.» – fikk ikke lov, av hvem? Fra Oyo-riket sikkert, men står det mer spesifikt hvordan dette ble gjennomført i kildene?
Jeg har ikke funnet noe spesifikt, verken om hvorfor eller hvordan. Jeg kan jo tenke meg noe om hvorfor, men det skal jeg jo ikke, ingen OR her. Det var ved hovedpalasset i Abomey det var samlings-, markeds- og ofringsplasser (se f.eks. kart over området, gjengitt i artikkelen). Det var der de viktige, store årlige samlingene ble holdt. Jeg har ikke sett noe om at dette ble flyttet til Allada i den perioden Agaja var der, dvs resten av hans liv. Når det gjelder hvordan dette ble gjennomført, har jeg ikke funnet noe i kildene. Jeg kan prøve igjen. Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
  • «Under kong Tegbesu ble Whydah utviklet til en aktiv havn og kongedømmets nest største by.» – jeg er klar over at dette kan være veldig vanskelig å finne kilder på, men jeg spør likevel, så får du heller si nei: Kan dette kontekstualiseres på noen måte? Det er en rød tråd fra avsnittet over, der kongedømmet blir underlagt Ojo-riket, som fortsetter i avsnittet under, der de frigjøres, men denne setningen står liksom for seg selv og har ingen annen tilhørighet enn at den kronologisk hører hjemme akkurat her.
Hm. Jeg skal se på dette. Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
Mewasul (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 10:27 (CET)
Du lurer på om dagens dronning Hangbe bør ha en egen artikkel. Jeg tror ikke det, men skal se på saken. Takk for viktige innspill. Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
Da har du rødlenket de to krigene mot Frankrike også, ser jeg. Min vurdering var at selv om en: har underartikler om mange emner knyttet til Dahomey, kan vi kanskje «klare oss» med én, eller ihvertfall færre, selv om det finnes iw-er for flere av en:s artikler. Hvis krigene skal ha egne artikler, kan/bør vel omtalen av krigene i Kongedømmet-artikkelen reduseres? Det er skrevet svært mye om Dahomey. Dette kan ta tid … Kanskje noen har lyst til å bidra med artiklene om krigene? Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 15:26 (CET)
Aha skjønner, derfor det er såpass mange detaljer om krigene – skjønner tankegangen nå :) Du har absolutt lov til å avlenke igjen. Men jeg synes heller ikke det er så urimelig å flytte noe av denne infoen til egne artikler – bare for balansens skyld. Sammenlignet med de andre avsnittene her er det skrevet veldig detaljert her. Mewasul (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 19:51 (CET)
Og du kan stå for valget – men jeg kan gjerne gjøre jobben med å opprette disse artiklene, om aktuelt. Mewasul (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 19:54 (CET)
Da vet du begrunnelsen. Jeg synes godt vi kan ha artiklene. Kanskje vi t.o.m. bør. Mens jeg jobbet med kongedømmeartikkelen, slo det meg at dette fort kunne bli utgangspunkt for et utall artikler om Vest-Afrika. Sånn er det med nybrottsarbeid, som du vel nevnte. Jeg var/er ikke klar for å skrive "alle", men vi er jo flere her! Du må gjerne opprette artikler om den første og andre F-D-krigen. Vil du forsyne deg fra kongedømmeartikkelen først, eller skal jeg slette og omformulere først? Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 20:23 (CET)
Jeg har jo historikken uansett, så bare gjør det når det passer deg :) Mewasul (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 21:03 (CET)
  • Går tilbake til å lese litt på denne artikkelen igjen, og jeg stopper på sentingen «Enhver dahomeisk mann var en dokpwe, samtidig som ordet ble brukt om institusjonen.» – det er en sammenheng som er litt vanskelig å forstå. Hva hadde det å si at enhver mann var en dokpwe? Mewasul (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 20:01 (CET)
    • Har skrevet det om litt nå. Hjalp det? Hvis ikke, kan informasjonen egentlig slettes. Jeg ville bare ha med at alle menn, dvs det het at alle unge menn, var dokpweer.
Tja altså, det som jeg stusser ved er hva en dokpwe blir når det brukes om en enkeltperson. Kanskje «Enhver ung mann i Dahomey var en medlem i en dokpwe, som institusjonen, og ble da også selv kalt for en dokpwe.» kanskje? Men dette går definitivt under flisespikkeri :)
Jeg prøver igjen! Jeg skal fjerne «ung» også. I kilden min står det at enhver ung mann var medlem, men ingen ville innrømme at de ikke var unge, så enhver mann var med i en dokwpe! :D Forfengelighet til alle tider! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:19 (CET)
Ellers har du herved, ved å skrive denne artikkelen, lagt til et nytt reisemål på min liste over steder jeg gjerne vil se og besøke en gang! – selv om det i disse tider er ganske så umulig, og også vanligvis en del utenfor allfarsvei. Kjempespennende historie som jeg er så glad for at vi får dekket bedre her på no-wiki, takk for at du bruker tid på dette. Mewasul (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:04 (CET)
– og jeg er svært glad for at du har brukt mye tid og godt språkvett på å bedre artikkelen! Det er vanskelig å skrive en artikkel over så lang tid. Da er kandidatprosessen, med dyktige medwikipedianere, viktig! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:19 (CET)

Da det ofte er mange informative videoer å finne på youtube, søkte jeg på kingdom of dahomey, og fant flere. La til én av de, og den ser ut til å være både saklig og interessant. Om hovedbidragsyter Kjersti L. ikke synes den passer, eller ønsker å skifte den ut med en annen, er det bare å gjøre det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 23:11 (CET)

Flott, Ulf L.. Jeg er så opphengt i å unngå YouTube som kilde, at jeg ofte glemmer YouTube-filmer som eksterne lenker også. Takk for alternativ tekst til illustrasjonene. D e ble lagt inn før jeg hadde lært om alt. tekst. Man lærer så lenge man ... redigerer! Kjersti L. (diskusjon) 8. jan. 2021 kl. 00:45 (CET)

Denne setningen: «Bare én annen afrikansk stat, Luanda i Sentral-Afrika, uttransporterte flere slaver.» - var Luanda en stat? Wikipedia på engelsk er tynt på det, har forsøkt å se på Wikipedia på portugisisk - História - og med en kjapp Google-oversettelse synes det som det var en provins, og etter hvert hovedstaden i det som ble Angola. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 18:33 (CET)

Feil oversettelse fra min side. Det står «port», ikke «state». Takk! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 20:35 (CET)

Denne setningen: «Historikeren I.A. Akinjogbin (1930–2008), som i 1967 skrev en doktoravhandling om Dahomey og nabolandene i perioden 1708–1818, omtaler i store deler av avhandlingen landene Dahomey, Oyo og de små kongedømmene i området som Joruba-Aja-samfunnet (Yoruba-Aja Commonwealth); ikke fordi de var ett politisk rike, de var tvertimot fiender i mesteparten av den omtalte perioden, men de hadde likevel likhetstrekk, og til dels felles historie.» - er vel i lengste laget bør deles opp. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 19:43 (CET)

Grøss, ja! Tar saken nå! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 20:35 (CET)

Denne setningen: «Historien ble også formidlet gjennom sang, dans, applikerte tekstiler og relieffer på kongepalassenes vegger og dører.» - muligens bare meg, men hva er applikerte tekstiler? Rødlenken behøver ikke nødvendigvis dekkes, men om det finnes et passende bilde å legge til høyre for teksten vil det hjelpe. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 19:53 (CET)

Kommer, Ulf Larsen! Innlånt bok ligger ved siden av meg. Inntil videre kan du se på bildet i artikkelen av veggteppet med symboler, navn og regjeringstid for 12 av kongene. Det er et applikert teppe. Jeg skriver og gjør røde lenker blå, på harde livet! Applikasjonssøm kommer! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 20:35 (CET)

Denne setningen: «De var fryktløse, men sjanseløse mot franskmennenes angrep med 50 cm lange bajonetter.» er jeg skeptisk til. At franske styrker gikk i nærkamp med bajonett, med styrker utstyrt med rifler, synes lite sannsynlig. Riflene de lokale styrkene hadde fått fra tyske handelsmenn var dødelige på flere hundre meter, ganske hodeløst å rykke frem kun med bajonetter mot det. Antar at enten hadde franskmennene bedre taktikk (altså bruk av styrker med rifler), mer ammunisjon, lett artilleri, eller muligens også tidlige utgaver av maskingevær, britenes Maxim-gun ble brukt allerede i 1893–1894 i den første Matabele-krigen (dagens Zimbabwe). Så med mindre hovedbidragsyter har svært gode kilder på dette foreslår jeg at det sløyfes. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:20 (CET)

Jeg skal lese gjennom kildene igjen, Ulf Larsen. Jeg har selvsagt ikke diktet det selv, men jeg kan ha misforstått noe. Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:25 (CET)
Til Kjersti L.: Jeg tror ikke dette er noe oppdiktet, men det er jo ikke alltid at eksperter, er eksperter på alt. Så vedkommende som har skrevet det kan muligens mye om kongedømmet Dahomey, men kanskje ikke tilsvarende mye om infanteri i strid. Og for all del, jeg er ingen ekspert på dette, jeg er kun skeptisk, ut fra det lille jeg vet. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:33 (CET)

Denne setningen: «En av de mest anerkjente kildene når det gjelder Dahomeys historie på 1700-tallet, I.A. Akinjogbin (1967) Dahomey and its Neighbours 1708–1818 omtaler slavehandelen den første tiden som et kongelig monopol, men dokumenterer at Dahomey, i tillegg til å selge egne krigsfanger, importerte et betydelig antall slaver fra naboland, for videresalg fra kystbyene.» - er i overkant lang, bør deles opp. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:42 (CET)

Ulf Larsen, jeg har lest gjennom de aktuelle kildene igjen. Det er mest omtalt når det gjelder den første fransk-dahomeiske krigen. Amasonene var mest vant til å gå i nærkamp, med køller og sverd. De hadde ihvertfall ikke opplevd bajonetter tidligere, og mange ble regelrett spiddet. I den andre krigen hadde jo kongen skaffet geværer, og jeg har t.o.m. illustrert artikkelen med et bilde der amasonene skyter i vei på franskmennene. Det står riktig nok i Alpern-kilden (veldig grundig, men kanskje ikke så hær-kompetent, da) at det var som en boksekamp der den ene bokseren hadde mye lengre armer enn den andre, dvs bajonettene på franskmennenes geværer. Jeg syntes også dette virket litt sært, så jeg strøk det, slik du foreslo! Kjersti L. (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 16:46 (CET)

I denne setningen: «Gruppen var definert av patrilineær avstamning fra en stamfar som nylig hadde levd» bør patrilineær forklares i en parentes. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 22:03 (CET)

Takk,Ulf L., jeg blir opptatt med helt andre ting og artikler i dag, men SÅ skal det bli både bajonettgjennomlesning, setningsforkortelser og applikasjonssømartikler! Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 08:48 (CET)
Kongelig kommentarRediger

Jeg er kommet til at alle monarkene egentlig bør ha en kort biografi. De var (bortimot) eneveldige og sterke, og det var i hovedsak deres fortjeneste at Dahomey vokste og utviklet seg til å bli en av de viktigste statene i Vest-Afrika på 17- og 1800-tallet. Det vil si at jeg rødlenker hele gjengen. Dermed bør kanskje UA-avstemningen utsettes? Jeg rekker ikke å biografere dem før kandidatperioden er omme. Eller er det OK med røde lenker i en slik tabell/liste, som vil bli fylt på etterhvert? De er jo omtalt i artikkelen. Uviss. Kjersti L. (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 12:58 (CET)

Jeg har alltid ment at røde lenker ikke kan være diskvalifiserende. En rød lenke er rett og slett ikke en objektiv tilstand, men like gjerne en menneskeskapt mangel ved artikkelen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 13:05 (CET)
Håndarbeidskommentar!Rediger

Hold ut! Kun kort tid! Det kommer en artikkel om applikasjonssøm. Ikke vanskelig å dekke, Mewasul, kjent stoff! Innlånt bok ligger ved min side!!! :) Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 20:51 (CET)

Ah kult! For jeg hadde ikke visst hvor jeg skulle starte! Mewasul (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:04 (CET)
Det vet jeg! :D Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:19 (CET)
Til Mewasul: Stol på Kjersti, hun vet! :-) Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:21 (CET)
Takk for tilliten, Ulf Larsen!
Jeg opprettet artikkelen Applikasjonssøm i går, og Annelingua har allerede utvidet og forbedret den. More to come, antar jeg, så der kan dere etter hvert lese & lære! Kjersti L. (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 16:48 (CET)
RedigeringsforklaringerRediger

En av de beste «tingene» med denne kandidatprosessen: Dere skriver så gode redigeringsforklaringer! Hurra! Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 21:23 (CET)

Kommentar fra FrankemannRediger

Under noen av hovedoverskriftene er det korte ingresser. Det synes jeg er veldig bra, og derfor synes jeg det bør være konsekvent med ingresser for alle hovedoverskrifter. For den som skal forsøke å få hurtig oversikt over stoffet er disse ingressene spesielt kjærkomne. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. jan. 2021 kl. 22:11 (CET)

God idé. Takk, både for den og for div. redigeringer. Jeg ser på det i morgen. I dag har jeg forpliktet meg til å se på andre artikler. Kjersti L. (diskusjon) 13. jan. 2021 kl. 08:55 (CET)
Dagan flyr! Jeg har ikke glemt ditt forslag om korte ingresser, men konsentrerer meg p.t. om å farge røde lenker blå. Det blir, det blir, Frankemann. Jeg likte tanken! Kjersti L. (diskusjon) 14. jan. 2021 kl. 16:49 (CET)
Spesielt for MewasulRediger

Mewasul! Mewasul! Se i artikkelen under Omtrent 1730–1890: Det finnes altså en annen historie om hvorfor kong Agaja flyttet til Allada! Denne var lettere å tro på. Kjersti L. (diskusjon) 17. jan. 2021 kl. 21:36 (CET)

Ser kjempefint ut :) Takk for at du følger opp! Mewasul (diskusjon) 18. jan. 2021 kl. 20:16 (CET)
Ang. din nyeste redigering, med red.forklaring «Riktignok i ett ord tror jeg? og hovedsakelig utsatt for trusler, eller utsatt for angrep?» Jeg ser du har skrevet «tror jeg». Retting av ord bør ikke gjøres før man har sjekket. «Riktignok» og «riktig nok» er sidestilt, iflg Bokmålsordboka, NAOB og Stor norsk ordbok. Akkurat her følte jeg for to ord, så jeg sjekket før jeg skrev det, men det er ingen stor sak. I kilden står det trusler om angrep. Derfor skrev jeg også dét, men jeg foretrekker det slik du har skrevet det. Pirkete og selvrettferdig en tirsdag formiddag. Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 11:05 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 20:38 (CET)


RwandaRediger

Dette er en forbilledlig landartikkel i tråd med stilmanualen Hjelp:Land, med omfattende kildebruk, godt skrevet og med godt skjønn for hvordan stoffet skal velges ut og presenteres. Det er, såvidt jeg kan se, den første kandidatartikkelen fra Storskarven (diskusjon · bidrag), og jeg håper vi får flere! Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 16:02 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 16:02 (CET)
  2.   For Gode artikler om verdens er noe av det viktigste vi har på WP. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2021 kl. 14:49 (CET)
  3.   For Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 09:21 (CET)
  4.   For Frankemann (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 18:25 (CET)
  5.   For Erik F. 27. jan. 2021 kl. 20:51 (CET)
  6.   For Med oppfølging fra hovedbidragsyter hadde artikkelen vært en klar UA, men siden han er fraværende velger jeg kun å stemme for AA. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 09:50 (CET)
  7.   For Viser til kommentarene mine nedenfor. Jeg fortsetter å se på språklige forbedringer, men synes ikke språket lenger bør være til hinder for å la denne artikkelen passere som anbefalt. (Oppdatert 28. januar: Stemme endret fra utmerket til anbefalt, etter nærmere ettertanke. Følger Ulf Larsens resonnement.) Erik F. 27. jan. 2021 kl. 20:51 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2021 kl. 16:02 (CET)
  2.   Imot Den har uten tvil potensiale til å være utmerket, men jeg synes språket bør løftes først. Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 09:21 (CET)
  3.   For Synes språket er akseptabelt. Frankemann (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 18:25 (CET)

KommentarerRediger

Mewasuls kommentarerRediger

Uten tvil en artikkel jeg gleder meg til å lese! Helt sikkert kjempeinteressant. Så langt: Innholdsmessig virker dette kjempesterkt, og alle temaer jeg kan tenke meg er dekket. Imidlertid er språket litt preget av anglaismer og formuleringer som flyter fint på engelsk, men som ikke er helt naturlig på norsk. For eksempel fra innledningen: «Turisme, som særlig er knyttet til landets natur, er en voksende næring i Rwanda.» – det føles litt stakato, ikke helt naturlig, uten at jeg umiddelbart klarer å finne en bedre formulering selv. Det er uten tvil vanskelig å luke ut alle slike, og jeg har stor forståelse for at det ikke alltid er lett å finne gode, beskrivende setninger, men likevel noe det er verd å bruke litt tid på slik at artikkelen i tillegg til å være informerende også blir lett å lese språklig sett. Mewasul (diskusjon) 17. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)

  • Denne setningen: «Med unntak av Ruzizi, som munner ut i Tanganyikasjøen, ligger de fleste større elver i landet på østsiden av vannskillet mellom Kongo og Nilen.» – er det flere større elver enn de som er nevnt i teksten videre? Jeg lurer også på om det kan være lurt å splitte opp teksten litt her. Det er litt for mange budskap/poeng flettet sammen på en måte. Kanskje først beskrive de største elvene, uavhengig av nedbørsfelt, og så fortelle det om nedbørsfelt og at dette til slutt fører til Nilen? Mewasul (diskusjon) 17. jan. 2021 kl. 17:45 (CET)
Efloeans kommentarerRediger

Dette er godt stoff, og attpåtil i et område der leksikonet lider av underdekning. Bruker:Storskarven skal ha takk for det. Disposisjonen av stoffet ser jeg så langt ingen grunn til å forandre på. Jeg skal gå igjennom artikkelen med en kjærlig hånd for å se om de engelskspråklige kildene har satt et litt for hardt avtrykk i språket noen steder. Etter det er jeg innstilt på å stemme for status som utmerket artikkel. Erik F. 18. jan. 2021 kl. 15:14 (CET)

Ulf Larsens kommentarerRediger

Flere av verdiene i infoboksen samsvarer ikke med tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia. Verdi for HDI lenker til en kategori på Wikipedia, bør lenke til en ekstern kilde. Når det gjelder infoboksen, så er det flere sentrale data som ikke vises der, i motsetning til samme på engelskspråklig Wikipedia, som BNP og GINI. Ser at det ikke finnes i mal land, men kanskje en ide å begynne med dette i Wikidata? Hva tror bidragsyterne Kimsaka og Haros om det? Har sjekket de geografiske koordinatene som oppgis for landet, de varierer mellom denne artikkelen, enwiki og tilsvarende på tyskspråklig Wikipedia (dewiki). Igjen noe som burde kunne samkjøres gjennom Wikidata.

Data i infoboksen er ikke helt ens med artikkelen, det oppgis at landet er nummer 148 i areal, mens i seksjon for naturgeografi oppgis dette til 149. Tilsvarende for engelskspråklig Wikipedia (enwiki) er 144. Ditto oppgir artikkelen at landet er nummer 73 i befolkning, enwiki skriver 76. Her oppgis HDI til 0,506 og nummer 151, mens enwiki skriver 0,543 og nummer 160.

En annen sak, utviklingen av artikkelen. Dersom den er oversatt fra tilsvarende på et annet språk, hadde det vært greit å vite det, tilsvarende om den er skrevet fra bunn av. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:11 (CET)

Re HDI. En kvikkfiks er enkelt, men jeg ville helst i såfall gjøre det skikkelig. Årstall og referanse bør med. Likeledes mener jeg at lokal overstyring bør være mulig og argument uten bør fungere. Nyeste tall er forøvrig 0,524 fra 2017. Men rangering ser det ikke ut til at Wikidata har. Jeg skal ta en titt på det. (Men det kommer kanskje en eller annen i forkjøpet. I så fall ikke første gang.) Haros (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 22:47 (CET)
@ Ulf Larsen Re koordinater. Koordinater fra Wikidata, samt OpenStreetMap kart nederst i infoboksen er det mulig å legge inn fra artikkelen. Legg til en ny lokal parameter - viskart=tittel samt fjern koord malen fra starten av artikkelen. Dette er mulig i infoboks land. Haros (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 23:16 (CET)
Til Haros: Jeg gjorde som du foreslo og det fungerer, siden jeg mener at vi bør hente så mye som mulig fra Wikidata, synes jeg det bør gjøres på tilnærmet alt, dvs. land, delstater, fylker, kommuner og byer, som kan tenkes å ha koordinater i Wikidata. I så fall er det vel på sin plass med en tråd om det på Torget, og en gradvis overgang til det, med en blanding av botkjøring og manuell endring. Hva syns? Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)

Om mulig synes jeg vi bør ha minst én relevant video om emnet, under eksterne lenker. Jeg søkte på Youtube og fant en, kritisk til regiment, fra The Economist. Om hovedbidragsyter eller andre ikke synes den passer må de gjerne fjerne den, men forhåpentligvis erstatte den med en som er bedre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 13:02 (CET)

Kortet inn ingressen, fjernet hvor landets naboland ligger, det nevnes under naturgeografi. Bør også vurderes å fjerne de ulike versjonene av landets navn i innledningen, kan med fordel heller utdypes i selve artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 13:49 (CET)

Denne setningen: «Nyere genetiske undersøkelser har vist at tutsier har et større genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuer (4,3 %).» - jeg forsøkte å finne en passende artikkel for internlenking av nilosahariske, og fant Nilosahariske språk og Niloter. For meg synes sistnevnte mest passende siden det går på genetiske forskjeller, men i så fall må setningen endres tilsvarende. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 16:07 (CET)

Under seksjonen økonomi er det en tabell for sentrale økonomiske tall, den er utdatert og bør få mer oppdaterte tall. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 18:34 (CET)

MO Haugens kommentarerRediger

Når jeg leser gjennom artikkelen i dag, med tanke på språkvask, slår det meg at mange av dataene er fra perioden 2000-2010. Det gir noen ulike utslag:

  • En av kildene som er brukt flere ganger er Rwanda (11/04) fra USAs utenriksdepartement i 2004. Jeg tror at den bør erstattes med CIA factbook, FN-Sambandet og andre oppdaterte kilder
  • Noen av temaene som drøftes i teksten er spørsmål som var aktuelle for 10-15 år siden, slik som en energikrise i 2004 og dekningen av sanitæranlegg i 2006. Jeg foreslår at dette gjennomgås slik at noen problemstillinger og drøftinger tas ut, mens andre ajourføres.

Jeg håper at bruker:Storskarven kan være med på denne gjennomgangen. Jeg vil også føye til at disse økonomitallene framstår som et unntak. Mange emner er dekket med tall fra 2017-2020. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 20:19 (CET)

Frankemanns kommentarerRediger

At artikkelen mer eller mindre er oversatt fra engelsk der tilsvarende tekst har fått UA-status, burde vel tyde på at den fortjener det samme på norsk. Det burde vel da ha vært en mal her på denne siden som sier at artikkelen er oversatt? Jeg har lest gjennom og har forsøkt med noen omformuleringer, men hovedinntrykket er at teksten flyter bra. Sikkert andre også som har lest nøye over før meg. Synes at Storskarven har gjort et godt arbeid, håper at vedkommende vil ta videre ansvar for artikkelen nå i innspurten av kandidatprosessen. Håper vi får flere slike gode oversettelser. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 18:22 (CET)

Det er like greit å avslutte dette som en flott AA. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 23:14 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 23:14 (CET)


AdandozanRediger

Et godt eksempel på en passe lang AA, poengtert og kildebelagt. Jeg tror det er kandidatartikkel nr 29 fra Kjersti Lie (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 14:57 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 14:57 (CET)
  2.   For Jeg føler meg hensatt til tante Kjerstis fang, etter å ha vært litt utålmodig en ettermiddag. - Det var en gang en konge. Han het Adandozan... Så leser jeg, blir henført, og nå er jeg tilbake i nåtiden. Takk for eventyret! --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 18:38 (CET)
      Takktakk! Hilsen «tanten». Kjersti L. (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 19:38 (CET)
  3.   For Ja, enig med Trygve Nodeland, veldig spennende å lese denne artikkelen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 18:50 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 12:50 (CET)

KommentarerRediger

Her er et eventyr til, for unge Nodeland og muligens enda yngre Frankemann. Dronning(?) Hangbe har ikke tenkt å bli anbefalt, men det kan jo være underholdende å lese om henne, likevel!? Her er hun: Hangbe. Kjersti L. (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 16:38 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 17:23 (CET)


Himmeroder DenkschriftRediger

Dette var nytt stoff for meg, og er en viktig brikke i tysk og europeisk etterkrigshistorie. Pent gjort av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og tilsynelatende hans 21. kandidatartikkel. M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 15:57 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 15:57 (CET)
  2.   For så klart! Kompliserte saker, godt forklart! Kjersti L. (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:31 (CET)
  3.   For Interessant og god skrevet! --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 21:10 (CET)

KommentarerRediger

Kjersti-kommentarerRediger

Hvorfor kan ikke dette bli en UA med litt kandidatperiodehjelp? Den virker svært grundig! Det er ikke alltid lett å skille, synes jeg. NB! Jeg har ikke lest den grundig ennå. Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 17:05 (CET)

Det finnes ingen fasit for dette. Min viktigste innfallsvinkel er om artikkelen er en redegjørelse (=AA), eller om det også er en presentasjon av ulike tolkninger og forklaringsmodeller (=UA). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 18:38 (CET)
Greit! Jeg hadde en AA-/UA-følelse. Den stemte med det du skriver. Takk! Kjersti L. (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 19:16 (CET)
Denne artikkelen kan selvsagt utvides både med hensyn til forhistorien og ettertiden, men med den kunnskap jeg har, vil den ikke endre karakter. Jeg har lett nokså grundig og tror nok at det er artikkelen til Hans-Jürgen Rautenberg og Norbert Wiggershaus som omhandler disse møtene mest detaljert. De forklarer møtenes plassering i det storpolitiske spillet i samtiden ganske grundig. Når det gjelder ettertiden vil en utvidelse kanskje særlig gjelde prinsippet om Innere Gefüge, i dag Innere Führung, altså i kortform «den selvstendige, demokratiske soldat». Dette begrepet er institusjonalisert i Wehrmacht Bundeswehr med utdanningsinstitusjoner, tidsskrifter etc. Men det er det naturlig å skrive om i en egen artikkel, synes jeg. Jeg har ikke funnet kilder som byr på tolkninger og forklaringsmodeller utover de som allerede fremgår av artikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

29.01.21 og ut til marg igjen:

  1. «… med unntak for Saarland». Foreslår endring til «… med unntak av Saarland»
  2. «Møtene ble holdt hemmelige». De var nok hemmelige, men det heter vel «Møtene ble holdt hemmelig»?
  3. «Utvalget behandlet art, oppdeling og antall troppene» Skrive om litt?
  4. «Gruppen anså Tysklands militær-politiske situasjon som Tyskland som meget utsatt». Les høyt! Her er det noe galt.
  5. «Ratenberg og Wiggershaus påpeker at …». Historisk presens. Mulig det er helt OK her, men jeg reagerte.
  6. «Himmerod-memorandumet foreslo en generalinspektør for både hær, marine og luftvåpen». Én for alle tre, eller én for hver av grenene? Litt uklart, især med neste setning
  7. «I 1951 vedtok Forbundsdagen nesten enstemmig (to avholdne stemmer), herunder stemmene til kommunistene, en ny artikkel 131 i sin grunnlov …». Forbundsdagens grunnlov?
  8. De tre språkversjonene. Hvilke? Jeg skjønte at det var en tysk og en engelsk for the Us of A, men den tredje står ikke nevnt, tror jeg. Fransk?
  9. Imponert! Nok en side av "saken" jeg ikke kjente til. Kjersti L. (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:30 (CET)

Ad pkt. 1-7: Utført det som var igjen å rette, ellers takk for korrekturlesning og kommentarer. Ad pkt. 8:Nei, det er nok tre versjoner på engelsk, tror jeg. Setningen i teksten er direkte oversatt: «Mit Rücksicht auf die Amerkanische Öffentlichkeit wurde drei Fassungen formuliert. Die unter den deutschen Soldaten verbreitete hatte den o.a. Wortlaut». Når det gjelder møtet mellom Eisenhower og generalene viser Rautenberg og Wiggershaus videre til Wettig: Entmilitarisierung und Wiederbewaffning, side 400 følgende.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 10:46 (CET)

Ulf Larsen-kommentarRediger

Interessant og viktig artikkel. Jeg har ikke fått lest gjennom hele artikkelen, men savner en kobling til myten om det rene Wehrmacht. Det kan legges inn under en seksjon for se også, men jeg synes det bør nevnes både i selve artikkelen og i ingressen, tilsvarende hva som er gjort på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 12:55 (CET)

Henvisningen til myteartikkelen er i Se også. Det jeg har gjort i nærværende artikkel, med grunnlag i de tyske kildene, er å gå vesentlig dypere i detalj enn det som er gjort myte-artikkelen, om forsøkene på å endre opinionen, så langt formålet har gjort det naturlig. Det Hans-Jürgen Rautenberg og Norbert Wiggershaus blant annet har vist til er 1) Eisenhowers kuvending i tre tilpassede versjoner, herunder en på tysk tilpasset tyske soldater som jeg siterer, 2) de har redegjort for generalenes syn og dokumentert det og 3) gitt en analyse av generalenes motivasjon. De har vist at motivet i tillegg til å heve forsvarsviljen, også var sosiale hensyn. Soldatene sto uten pensjon etter 8. mai 1945, og etter at de kom hjem fra Russland fem år senere. De passet ikke inn i arbeidslivet lengre, så alternativet var nok for dem å sitte på gaten, mens resten av samfunnet nøt fruktene av Wirtschaftswunder. Det tyske grunnloven ble endret, slik at de fikk sin pensjon, nåde fikk gå for rett. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 20:38 (CET)

Synes som det konsekvent er brukt Tyskland gjennom artikkelen, burde det ikke vært Vest-Tyskland, alternativt Forbundsrepublikken, som Store norske leksikon dels bruker i sin artikkel om samme - Vest-Tyskland? Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 19:25 (CET)

Artikkelen gjelder et dokument som var «kick-off» på Bundeswehr, som er Tysklands forsvarsmakt, også i dag. Det gjaldt remilitariseringen av den staten som ble stiftet i 1949 og som fortsatt består, konstitusjonelt uendret etter gjenforeninger i 1956, 1963 og 1990. På denne bakgrunn har jeg funnet det naturlig å bruke det navnet vi i dag bruker. For å sette det språklig på spissen: Remilitariseringen skjedde nok i Vest-Tyskland, men av Tyskland. Men, det er jo viktig på ethvert tidspunkt å forstå hva vi skriver om. Derfor hadde jeg opprinnelig seks (nå sju) ganger vist til begrepet «Vest-Tyskland» for underveis å presisere hvilket areal denne staten til enhver tid hadde. Artikkelen i SNL som det vises til, er vel parallell med vår egen om Vest-Tyskland? Begge artiklene gjelder landet i en avsluttet historisk fase. Nærværende artikkel er ment å vise noen av de verdenshistoriske hendelser som ledet frem til dokumentet. Videre viser den hvilke ulike motiver som preget begivenhetene, men ikke minst på hvilken måte dokumentet pekte videre inn i historien, helt frem til vår tid. Det er starten på dagens tyske forsvar vi taler om, og det er forklaringen på mine valg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 12:37 (CET)

Denne setningen: «Den 11. august 1950 vedtok Europarådet på forslag fra Churchill, med 89 stemmer mot fem (27 avholdne) å etablere en europeisk armé, med tysk deltakelse.», i den er det lenket til Europarådet. Kan dette stemme, slik jeg har registrert det befatter Europarådet seg minimalt med militære spørsmål, gitt den store spredningen i de mange ulike landene vedrørende dette (noen nøytrale, noen alliert med den ene eller den andre stormakten). Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 19:55 (CET)

Kilden sier følgende (og den finnes i fulltekst i artikkelen): «Die Absicht des Kanzlers, die Entwicklung nun seinerseits voranzutreiben, mag durch die Resolution der Beratenden Versammlung des Europarats für die Schaffung einer »vereinigten Europäischen Armee« unter Einbeziehung Westdeutschlands am 11. August beeinflußt worden sein. Für die vom britischen Oppositionsführer Winston S. Churchill eingebrachte Resolution stimmten - bei 5 Gegenstimmen und 27 Enthaltungen - 89 Europaparlamentarier. Zweifellos war es für Adenauer besonders bemerkenswert, daß die Vertreter Frankreichs, Belgiens und Hollands geschlossen zugestimmt hatten» I en note (153) på side 198 står det videre: «Am 2. 5. 1951 beschloß der Ministerausschuß des Europarates, die Bundesrepublik als Vollmitglied in den Europarat aufzunehmen. Am 9. 7. erklärten die Westmächte den Kriegszustand mit Deutschland als beendet.». I denne perioden var nok Europarådet den eneste forsamling som kunne behandle slike spørsmål. Fellesforsamlingen i EKSF, forløperen til Europaparlamentet, hadde vel ikke noen tilsvarende status. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 13:05 (CET)

Denne setningen: «Blant gruppens medlemmer hadde Heusinger, Knauss, Speidel og Kielmannsegg deltatt i opposisjonen mot Hitler.» Når det gjelder Heusinger så ble han forhørt av Gestapo, men ble så vidt jeg kan se ikke arrestert, og fikk fortsette sin tjeneste til krigens slutt. Det som er mer problematisk er at slik setningen står, mener jeg den kan leses som at de fire deltok i en langvarig opposisjon mot Hitler, noe jeg mener er feil. Selv om deler av generalstaben allerede tilbake i 1930-årene luftet tanken om å avsette Hitler, så ble det med det, først når krigen begynner å gå svært dårlig for Tyskland i 1943, blir det mer substans i arbeidet med å kvitte seg med Hitler. Med andre ord - så lenge det går bra i krigen, er de fire herrene med på ferden - men forsøker å hoppe av når deg går dårlig. En alternativ formulering kan være denne: «Blant gruppens medlemmer hadde Heusinger, Knauss, Speidel og Kielmannsegg deltatt i opposisjonen mot Hitler etter Tysklands fremgang i krigen stoppet opp og ble reversert.» Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:39 (CET)

Kilden sier: «Zur Opposition gegen das nationalsozialistische Regime und zum Kreise des Widerstands gegen Hitler wurden Speidel, Heusinger, Knauss und Kielmansegg gezählt.» Jeg har endret teksten i artikkelen til å være nærmere kildens tekst. Poenget er å redegjøre for historikernes redegjørelse for hvilke vurderinger som ble gjort av de aktuelle kandidater til utvalget. Ordet «langvarig» forekommer ikke i teksten, så det ser jeg ingen grunn til å argumentere mot. Så vidt jeg kan se, av artikkelen om Heusinger på Wikipedia, ble han arrestert mens han lå på sykehuset. Den teksten har jeg nå kildebelagt fra Deutsches Historisches Museum. En nærmere gjennomgåelse av Heusingers holdninger, må etter min vurdering skje i artikkelen om ham. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 13:31 (CET)

Denne setningen: «Speidel, Heusinger, Senger und Etterlin, Ruge og Knauss hadde alle avsluttet krigen med kapitulasjon på den italienske front, og i den forbindelse tatt ansvarlige beslutninger.» Jeg undres over behovet for setningen, når kriger tapes, må man kapitulere. At de ikke kjempet til absolutt siste mann er jo bra, for den siste mann, men at de overga seg dagen før Hitler skjøt seg (som Heinrich von Vietinghoff), er vel neppe særlig fortjenstfullt. En kunne like gjerne fokusert på at fire av de fem (Knauss var unntaket) hadde deltatt på østfronten, som av tyske ledere ble benevnt som en utryddelseskrig, og hvor generalene i følge historikeren Felix Römer bisto: «Hitlers generaler hadde utført hans morderiske ordrer uten skrupler eller nøling». Jeg foreslår derfor at setningen fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 21:20 (CET)

Kilden sier: «Welche politischen Voraussetzungen brachten die 15 Offiziere mit, die im Auftrage des Bundeskanzlers unter dem Siegel der Verschwiegenheit und der Gastfreundschaft der geistlichen Herren des Zisterzienserkonvents zusammentrafen? Entsprechend den in der Dienststelle Schwerin entwickelten Grundgedanken sollte der Expertenausschuß für Gespräche, später auch für Verhandlungen mit den drei Alliierten, der Hohen Kommission, präsentationsfähig sein. Der Ausschuß sollte dazu, als beratendes sachverständiges Organ, ein geeigneter Gesprächspartner der Bundesregierung und des Bundeskanzlers sein. In zweifacher Hinsicht kamen also ausschließlich Persönlichkeiten in Frage, die sowohl von den Alliierten als auch von der Bundesregierung ohne Einschränkung akzeptiert werden konnten. Das traf Zunächst für die sieben Generale/Admirale, unter ihnen die Repräsentanten der drei ehemaligen Wehrmachtteile Heer, Luftwaffe und Marine, (Vietinghoff, Röttiger, Speidel, Heusinger, Senger und Etterlin, Rüge, Knauss) zu. Sie hatten alle als Truppenführer oder in Generalstabsverwendungen in den Jahren 1944/45 auf dem westlichen und dem italienischen Kriegsschauplatz hohe und höchste Dienststellungen bekleidet. Vietinghoff, Senger und Etterlin und Röttiger waren im Zusammenhang mit der vorzeitigen Kapitulation der italienischen Front als Offiziere ausgewiesen, die unter schwierigen politischen und militärischen Umständen verantwortungsbewußte Entscheidungen getroffen hatten.»
Det kan vel fort og galt oversettes slik: «Hvilke politiske forutsetninger brakte de 15 offiserene med seg, der de traff hverandre under taushetens segl og gjestfriheten til de geistelige i cistercienserklosteret? Når det gjaldt grunntanken utviklet av Schwerin-kontoret skulle ekspertutvalget være presentable til å diskutere, senere også til å føre forhandlinger med de tre allierte og høykommisjonen. Videre skulle utvalget som rådgivende fagorgan, være en egnet samtalepartner for forbundsregjeringen og forbundskansleren. I to henseender kom altså utelukkende personer i betraktning, som uten forbehold kunne bli akseptert av de allierte og den tyske regjeringen. Det passet i første omgang på de sju generaler/admiraler i de tre tidligere Wehrmachtsdeler hæren, luftvåpenet og marinen (Vietinghoff, Röttiger, Speidel, Heusinger, Senger og Etterlin, Rüge, Knauss). De hadde som avdelingssjefer eller i generalstaber i årene 1944/45 tjenestegjort på den vestlige og italienske krigsskueplass og bekledt de høyeste stillinger. I forbindelse med den tidlige overgivelse av den italienske fronten ble Vietinghoff, Senger og Etterlin og Röttiger identifisert som offiserer som hadde tatt ansvarlige beslutninger under vanskelige politiske og militære forhold.»
Jeg har endret teksten noe for å understreke at det er kildens vurdering av begrunnelsen. Hele tiden er det altså historikernes mening å redegjøre for begrunnelsen for valget av offiserer i ekspertutvalget. Det var åpenbart ikke diskvalifiserende at de hadde krigsdeltakelse, for i så fall kunne de jo ikke bruke noen av dem. Men de kunne bare velge de som kunne opptre overfor de allierte og overfor regjering og parlament. Akkurat disse kriteriene er historiske fakta som historikerne viderebringer. Man kan gjerne mene at generalenes handlinger ikke var særlig fortjenstfullt. Men kildene inneholder informasjon av hvilke utvelgelseskriterier som faktiske ble brukt, og det er det denne artikkelen viderebringer. Objektive fakta som enhver kan vurdere og trekke sine slutninger av. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 15:50 (CET)

Denne setningen: «Grunnloven inneholdt blant annet prinsippet om indre system («Innere Gefüge») av normer.» - bør ikke Gefüge heller oversettes med struktur? Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 21:49 (CET) Kanskje det, jeg synes begrepet er vanskelig og skal se nærmere på det. Artikkelen er benevnt «Himmeroder Denkschrift», men i selve artikkelen synes ikke dette å være konsekvent, i praksis kun brukt i oppslagsordet. Derimot brukes «Himmerod-memorandum» seks ganger i teksten, og «memorandum» totalt 18 ganger. Det bør være konsekvent, enten bør artikkelen omdøpes til «Himmerod-memorandum» - eller «Himmeroder Denkschrift» bør brukes konsekvent, alternativt bør første gang «Himmeroder Denkschrift» benyttes memorandum oppgis i parentes, slik: «Himmeroder Denkschrift» (memorandum). Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 22:01 (CET)

Kanskje det, jeg synes disse spørsmålene er vanskelige. Jeg har ikke funnet noe sted på norsk hvor dette notatet er gitt navn på norsk. Friheten omtaler det ett sted i 2010, men kaller det ikke for noe spesielt. Det er behandlet som et egennavn, gjengitt på originalspråket, så er det deretter oversatt i parentes som det første. Videre er det omtalt både i norsk form og som ett memorandum (blant flere), i den videre tekst. Jeg mener det er holdbart. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 16:09 (CET)

Denne setningen: «Som politiske forutsetninger satte gruppen blant annet full suverenitet for Tyskland i henhold til grensene fra 1937...», er det korrekt gjengitt? Jeg spør, fordi grensene fra 1937 var, med tysk grundighet, endret, etter gjentatte angrepskriger. Resultatet var som kjent at gamle tyske områder - som Øst-Prøyssen, med Königsberg, filosofen Immanuel Kant by - ikke bare gikk tapt for Tyskland, men ble totalt rensket for tysktalende. For meg synes dette som et revisjonistisk krav, og grunnlag for en ny krig. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 22:23 (CET)

Følgende bør klargjøres: «opptak av Tyskland i ministerrådet i Strasbourg», med fullstendig navn på institusjonen, gjerne også intern lenke. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 22:28 (CET)

I teksten nevnes det totalt seks ganger en historiker ved navn Ratenberg, mens i noter og referanser (kilder) nevnes Hans-Jürgen Rautenberg - er det samme person? I så fall bør det korrigeres. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 22:44 (CET)

Takk, det har jeg rettet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 16:09 (CET)

Avsluttende kommentar: Dette er utvilsomt en viktig artikkel, og jeg skulle gjerne stemt for, men enn så lenge ser jeg det riktig å avholde meg fra å stemme. Mye av det hovedbidragsyter Nodeland skriver i sitt svar på mitt første innlegg er jeg åpen for. Tiden har vist at det var rett å ta Tyskland inn i «det gode selskap», slik sett var Himmerod-memorandum (som jeg foretrekker å omtale det som) et steg i riktig retning.

Men det er utfordringer her, som vist i Eisenhowers sitat, kun delvis gjengitt mot slutten av artikkelen - under er fullstendig gjengivelse:

«Jeg var i 1945 av den oppfatning at Wehrmacht, særlig det tyske offiserskorpset, var identisk med Hitler og uttrykket for hans voldsherredømme, - og dermed også fullt ansvarlig for regimets utvokster. På samme måte som jeg den gangen motsatte meg trusselen fra Hitler mot frihet og menneskeverd, ser jeg i dag det samme i Stalin og sovjetregimet. Jeg tenkte den gangen at en soldat jo må kjempe for sine ideer. I mellomtiden har jeg innsett at min vurdering den gang av holdningen til det tyske offiserskorpset og av Wehrmacht, ikke var i samsvar med kjensgjerningene, og jeg må i dag beklage mine påstander, slik de fremkommer i min bøker. Den tyske soldat kjempet tappert og anstendig for sitt land. Vi ønsker alle, i fellesskap å kjempe for freden og for menneskerettighetene i Europa, slik kulturen har gitt oss dem.»

Nyere historisk forskning har vist at det over er feil. Den tyske soldat kjempet ikke «tappert og anstendig», men brøt i massiv grad eksisterende lover for krigføring, og slik bidro til at millioner av mennesker ble drept. Jeg anser meg selv som en realist vedrørende utenrikspolitikk, og støtter Churchills utsagn i underhuset at «If Hitler invaded hell I would make at least a favourable reference to the devil in the House of Commons.», i betydningen at det var rett å støtte Sovjetunionen, etter Tysklands angrep i 1941. Og det går selvfølgelig andre veien - det var rett å knuse noen egg for å demme opp for Sovjetunionen under den kalde krigen. Men, når det er sagt, så er dette historie, og vi bør forsøke å fremstille det så objektivt som mulig.

Det mener jeg betyr, at selv om vi anerkjenner at det i lys av den kalde krigen var rett å gjenoppruste Tyskland, så bør de problematiske sidene ved det komme klart frem. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 23:24 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 17:24 (CET)


Februar 2021Rediger

BiomRediger

Ren reprise fra én og to måneder tilbake: Jeg er imponert over pågangsmotet og ambisjonsnivået til Frankemann (diskusjon · bidrag), som ønsker å skape og spre informasjon om grunnleggende økologiske og klimafaglige spørsmål. Her er en grunnleggende artikkel, omfattende og bredt lagt opp. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)
  2.   For Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:16 (CET)
  2.   For Znuddel (diskusjon) 20. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)
  3.   For Jeg har ikke faglige forutsetninger for å vurdere artikkelen, men den er logisk strukturert, godt skrevet og vakkert illustrert. Erik F. 27. jan. 2021 kl. 21:07 (CET)
  4.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:11 (CET)
  5.   For Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 09:57 (CET)

KommentarerRediger

 
Teksten bør oversettes til norsk
 
Versjon 1 på norsk
 
Versjon 2 på norsk
  • Antar at dette er storesøsteren til biotop? Savner i så fall dette i konteksten, altså en naturlig måte å lenke til biotop. - 4ing (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 15:05 (CET)
Hei 4ing, nei dette er nok storebroren til økosystem og forsåvidt økologi. Biotop og Habitat er viktig å nevne der. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2021 kl. 19:04 (CET)
@4ing, Frankemann: det er et godt spørsmål. Det kunne vært fint med en leservennlig sortering av disse begrepene i avsnittet om begrepsavklaring? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 15:07 (CET)
@4ing, Orland: Nå har jeg laget en oppstilling i kapittel «Definisjon og begrepsavklaring» som forhåpentligvis gjør at begrepene holdes fra hverandre. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Har lagt til et par eksterne lenker, den ene (fra Institutt for biovitenskap) kan vel også plasseres under litteratur, siden det er en referanse til den, men jeg tror like godt den kan ligge her. Har også lagt de to lenkene på norsk først, det er vel greit overfor et norsklesende publikum. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 20:46 (CET)

@Ulflarsen: Ja, takk for at du satte inn disse. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Denne setningen: «Et biom (hovedøkosystem) defineres som et landområde med overveiende lik fysiognomi for plantene som vokser der.» - har en lenke til denne artikkelen: Fysiognomikk. Passer vel neppe, bør enten avlenkes, eller lenkes til noe annet. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 21:59 (CET)

Må nok skrive en ny artikkel med tittel Fysiognomi (planter), eller helst Plantefysiognomi, men dette siste ordet har meget få treff på Google og ser ut til å være brukt i eldre tekster. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

Tegningen av jordklodens sirkulasjon bør oversettes, kanskje noe bidragsyter Erik den yngre kan bistå med? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jan. 2021 kl. 22:18 (CET)

I håp om at vi ikke har gjort dobbel jobb (ping @Erik den yngre), oversatte jeg teksten. Og jeg lagde også en versjon med litt færre/mer diskrete farger; så nå har man to valg. Si ifra hvis noe kan gjøres bedre, f.eks. om jeg har oversatt noe feil. Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 10:50 (CET)

@Mewasul, Ulflarsen: Stor takk for at Mewasul laget en norsk versjon av diagrammet. Jeg tror noen små justeringer vil gjør det enda bedre: Når det brukes bokstaver med sort strek rundt, så ser det ut som om ordene blir veldig utydelige, spesielt med lange ord og små bokstaver. Bokstaver med lyst fyll ser også ut til å bli utydelige og gi liten kontrast. Har også inntrykk av at mange fonter som er fine i en brødtekst ikke er så fine i en figur. Jeg ville rett og slett skrevet all tekst med Arial, og kanskje eksperimentert litt med at noen tekster får farge, fortrinnsvis mørk farge. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:28 (CET)

@Frankemann: Sånn? (Bare pirk videre, det er lett å endre.) Mewasul (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 18:56 (CET)
@Mewasul: Nå synes i alle fall jeg at det ble veldig pent! Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 22:30 (CET)
Til Mewasul: Det er én feil i teksten, står «intertropoiske», skal være «intertropiske», se f.eks SNL om «intertropiske konvergenssone». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jan. 2021 kl. 12:11 (CET)
@Ulflarsen: Hops, skrivefeil der ja. Tusen takk – rettet opp nå! Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:35 (CET)

Under savanner står først dette: «Gjennomsnittlig årlig nedbør ligger mellom 760 og 1270 mm.» - og så mot slutten av samme avsnitt står dette: «typisk varierer årsnedbøren mellom 250 og 1300 mm». Er begge deler korrekt? Kan det sammenfattes, så det kun vises én gang? Ulf Larsen (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 20:59 (CET)

 
Illustrasjon som bør oversettes til norsk

Nok en SVG-illustrasjon som det hadde vært fint å få oversatt. Kanskje bidragsyter Mewasul kan trå til her også? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:00 (CET)

Jeg så på den, tenkte også at den hadde vært grei å få oversatt – har lastet den ned, og begynt litt. Men her er det mange begreper, så det stoppet litt på hvordan oversette disse. Hva er f.eks. rain tundra? (regntundra?) Desert scrub? (ørkenkratt?) Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:11 (CET)
Språkrådet har vel et termbibliotek, men ellers setter jeg opprinnelig ord i parentes, om jeg er usikker på min egen oversettelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:58 (CET)
Jeg ville ikke tenkt så mye på disse ordene som termer, i alle fall ikke forsøkt å skape norske termer av disse. Systemet er jo ganske lite brukt, så da er neppe ordene heller særlig etablert, selv ikke på engelsk. Foreslår heller å skrive «våt tundra», «våt skog», etc. altså heller bruke adjektiver for å beskrive områdene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 22:43 (CET)
@Frankemann: Skal jeg gjøre et forsøk, eller skal vi la det stå på engelsk? Liten betenkning her – hvis systemet ikke er mye brukt, kanskje en burde justere lengen på avsnittet for å reflektere det? Siden det er mye lengre enn Whittakers inndeling som kommer like etter – men virker mer brukt? Vi kan alltids opprette en underartikkel slik at informasjonen og arbeidet ikke går tapt. Og relatert til det – finnes det eksempler på forfattere som bruker de 10 domenene du har brukt for inndeling? Det virker som veldige fornuftige kategorier, altså, men diskuteres veldig lite i avsnittet Forskjellige systemer for klassifisering av biomer – kunne kanskje fått noen setninger, kanskje? Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 12:54 (CET)
@Mewasul: Tja, har du lyst til å opprette en kort underartikkel, så flytt gjerne noe over. Sikkert greit å bruke stoff fra denne: Holdridge life zones. Men ikke legg for mye arbeid inn i det, denne artikkelen vil få svært få lesere. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:22 (CET)
@Frankemann: Gjort :) Og fulgte ditt råd om å ikke legge så mye arbeid i det. Men poenger mitt her var beskrivelsen i denne artikkelen, altså biom, får en bedre balanse. Mewasul (diskusjon)

Er artikkelen i hovedsak oversatt fra tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia, eller er den skrevet fra bunn av. Om førstnevnte er tilfelle, så bør det opplyses, gjerne ved en anmerkning på diskusjonssiden. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:14 (CET)

Hei Ulf Larsen, den er skrevet helt fra bunnen av. Bare ta en titt på den engelske artikkelen, det er en sjeldent merkelig artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 17:43 (CET)
Den er god, må bli en øl for den, når vi en gang kan møtes igjen! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 10:52 (CET)
Mewasuls kommentarerRediger

Jeg startet med kommentarer i redigeringsforklaringer, men tror jeg må spørre om denne:

  • «Mikroklima, som er klimaet innenfor et lite område, kan ha stor betydning for temperatur og nedbør.» – temperatur og nedbør utgjør store komponenter av klima, og forklaringen endrer derfor på en måte i en sirkel. Kan man omformulere det som f.eks. «Mikroklima, som er klimaet innenfor et lite område, kan ha stor betydning for [... noe om biomer ...]. Spesielt har temperatur og nedbør mye å si.» eller lignende? Mewasul

(diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 16:31 (CET)

Ja, enig det ble ikke bra. Har endret slik at det passer med det som står lengre ned og i kilden. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)
  • «Klima vil føre til direkte seleksjonspress på alle organismer i et økosystem.» – tviler ikke, men har vi et eksempel eller to på det? Slik som du gir eksempel på indirekte seleksjonspress; bare for å gjøre forskjellen på direkte og indirekte klarere. Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 16:52 (CET)
Gikk tilbake til boken, men finner ikke noe mer om dette i kapittelet der klima og seleksjon omtales. Boken har store kapitler om seleksjon, men det er komplisert og jeg er usikker på om akkurat det med klima er beskrevet. En løsning er jo å kutte ut omtale av dirkete og indirekte seleksjonspress. De fleste vil nok intuitivt forstå at klima gir seleksjonspress, men ha større problemer med å skjønne forskjellen på direkte og indirekte. Mulig noen er smarte nok til å skjønne nyansen, men nå gjør ikke jeg det. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)
Jeg tror den løsningen du foreslår her er god, altså å ikke skille mellom direkte og indirekte, ihvertfall ikke ordlegge det som om dette er kategoriske måter å skille det på. Det er jo sikkert et ganske intrikat samspill her. Ihvertfall så lenge kilder ikke er mer spesifikke og utfyllende. Som deg ser jeg heller ikke helt forskjellen, eller hvor skillet burde ligge (selv om det nok også kommer av min manglende kunnskap om dette generelt). Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:56 (CET)
Har skrevet om slik at dirkete og indirekte seleksjonspress ikke nevnes. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)
  • I hele avsnittet «Planter og økosystemer på landjorden», som setningen over er hentet fra, sliter jeg litt med å plassere hva ting har å si i forhold til hovedoverskriften «Klima og andre faktorer som avgjør jordens biomer». Opplysningene er jo korrekte, og sikkert relevante for den videre forståelsen, men kan kanskje i litt større grad settes inn i sammenheng med artikkeltemaet her? Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2021 kl. 17:01 (CET)
Ja, jeg tror nok de fleste lærebøker som skal forklare begrepet biom også forklarer noe om økosystemer, men kanskje sier at leseren må bla lengre ut i boken for å lese dyptgående om økosystemer. En løsning her kunne kanskje vært å løftet underkapittelet «Planter og økosystemer på landjorden» opp til et hovedkapittel? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)
Ja, det kan fungere; dette er jo uavhengig av klimaforholdene egentlig. Men jeg tror det er langt vanligere å ha et forhold til ordet økosystem enn biom (ihvertfall gjelder dette for undertegnede). Så jeg tror det her hadde vært mest informativt å se på forskjellene mellom et biom og økosystem i et slikt avsnitt. Hvis det gir mening? Du gjør det i første setning, men tror det kanskje i enda større grad kan tas med videre i teksten også, kanskje? Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 08:56 (CET)
Har endret overskriften til hovedoverskrift. Ser ikke helt at det passer så godt her å si noe definerende om relasjonen mellom biom og økosystem, det er jo allerede gjort i ingressen og i kapittelet Definisjon og begrepsavklaring. En må få den innsikten at det er mange mange økosystemer i et biom, men hvert biom representerer økosystemer (på stor skala) som er forskjellige fra de en finner i andre biomer. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)
  • «Regnskoger gir basismat som mais, ris, banan og sukkerrør.» – forståelsesspørsmål fra min side (som kanskje også gjelder lesere): Forblir regnskoger regnskoger når de gjøres om til jordbruksområder, der disse basisvarene dyrkes? Mewasul (diskusjon)
Ja, litt pussig opplysning, men jeg har ikke funnet på dette selv. Tipper at bananer og sukkerrør er noe som vokser naturlig i regnskogen, men mais er en kulturplante og det er vel delvis ris også. Kan det være at småbrukere dyrker disse vekstene på mindre felter i regnskogen? Enig i at om en har hugget ned regnskogen for å dyrke disse vekstene, så blir det merkelig å si at de vokser i regnskogen. På engelsk WP står denne setningen: «At the same time, rainforests are usually not used sustainably by non-native peoples but are being exploited or removed for agricultural purposes.» Noe som styrker min oppfatning, men dessverre var denne setningen uten referanse. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)
  • Under de ulike biomene har noen fått mange eksempler på arter som lever i området, andre ingen. Dette er sikkert en smakssak, men jeg liker det når det nevnes noen arter ihvertfall. Kunne f.eks. tropisk løvfellende skog og Ørken også fått noen konkrete eksempler? Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 09:29 (CET)
Enig, fant en del informasjon om ørkendyr (alle vet at kamelen finnes i ørken, men de andre viste jeg ikke om trivdes der). Imidlertid sier ikke bøkene mine noe om hvem som trives i tropisk løvfellende skog, WP-artikkelen på engelsk sier heller ikke noe. Så da vet jeg ikke helt, sikkert dyr og fugler i nabobiomene som stikker over en tur i ny og ne. --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)
  • Jeg var slem nok til å lenke alle begrepene i figuren som viser Jordens biomer etter vegetasjon (men på ingen måte noen forventning fra min side om at disse bør være på plass for at artikkelen kan få en stjerne, altså). Det som derimot kan være greit, er å koble alle begrepene til relevante underoverskrifter – f.eks. subtropisk regnskog under tropisk regnskog (hvis naturlig?); tre-savanne og gress-savanne under savanne, osv. Hvis ikke står figuren for seg selv uten kobling til teksten, og det fremstår ikke helt klart hva sammenhengen eller forskjellene mellom de ulike overlappene biomene består i. Mewasul (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 12:48 (CET)
Ja, helt supert at du tok på deg dette arbeidet. Ja, nei å skrive artikler om alle disse naturtypene og biomene har ikke jeg prioritert. Det var egentlig noe med tanken bak denne artikkelen, at den gir en oversikt og kort informasjon om alle biomene. Er du egentlig sikker på at ikke mange av biomene har artikler i dag. Det står for eksempel Gress-savanne, men hva skal være forskjellen på det og vanlig Savanne og hva er forskjellen på Tørr steppe og steppe? --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)
Neida, ikke sikker på at ikke noen av disse kan lenkes til artikler vi allerede har. Men kanskje med en omdirigering, slik at om det eventuelt blir en artikkel så fører lenken til rett sted? Det må vel være en forskjell på tre-savanne og gress-savanne siden de har fått ulike farger på kartet, og kanskje – men det er her jeg ikke vet – savanne er fellesnevner for disse to? Samme med steppe – det står om temperert steppe i teksten; er det det samme som tørr steppe, eller bare i visse tilfeller? Det er det jeg savner beskrivelse av egentlig; hvordan hører alle disse begrepene sammen? :)
En del av utfordringen her er kanskje at kartet ikke følger inndelingen brukt i teksten, og at det ikke er lett å endre et kart sånn uten videre. Med den tvetydigheten som ligger i den noe åpne definisjonen av et biom gjør det at ting kan presenteres forskjellig. Så stor forståelse for at det ikke er så lett å alltid trekke sammenhenger mellom biomene representert på kartet og de som nevnes i teksten – men der det går, tror jeg det hadde gjort at leseren lettere kan trekke sammenhenger! Mewasul (diskusjon)
Ja, det høres nå mest logisk ut at savanne kan deles inn i to underkategorier, nemlig tre-savanne og gress-savanne, samme med steppe som kan deles inn i temperert steppe og tørr steppe. Kan du ikke bare lage lenkene slik temperert steppe og tørr steppe, så kan noen senere sette seg inn i teamet og la artikkelen beskrive begge deler. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
@Frankemann: Det virker veldig logisk. Men problemet er ikke de røde lenkene i seg selv, men at dette ikke referes til i teksten. Satt litt på spissen illustrerer ikke kartet biomene som beskrives i teksten, fordi det kommer nye opplysninger i bildeteksten, og det er ikke forklart hva disse begrepene består i. Det trenger ingen omfattende beskrivelse, bare en setning eller to hvert sted, der isørken og halvørken bør nevnes under avsnittet ørken, temperert steppe og tørr steppe under steppe, gress-savanne og tre-savanne under savanne, alpin tundra under tundra eller fjell, og fjellskog under fjell. Jeg er ikke sikker på hvor buskvegetasjon, subtropisk regnskog, monsunskog og subtropisk skog hører hjemme.
En annen løsning er å lete etter et kart som er nærmere inndelingen du har fulgt, men jeg kan ihvertfall ikke finne noen nå, ut fra kartene som finnes på Commons.
Det står lenger ned at dette følger Whittakers inndeling. Men Whittaker brukte 26 områder, står det – og det er ikke 26 opplistet for dette kartet. Så kanskje det er en annen inndeling som gjelder? Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:15 (CET)
@Mewasul: Ja, det er nok muligens en blanding av Whittaker og World Wide Fund for Nature sin inndelig, bare se Deserts and xeric shrublands som på norsk er omtalt som halvørken. Jeg gjorde dette enkelt nå og skrev en figurtekst der det forklarer hva som ikke står beskrevet i artikkelen og hva som er omtalt lengre ned. Tror det blir bra nok, tross alt har Global 200 definert en rekke biomer eller økoregioner som lærebøkene ikke tar seg bryet med å forklare. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 20:25 (CET)
  • «På grunn av meget varierende fysiske og kjemiske forhold, finner en ikke noe stort artsmangfold ved elvemunninger og saltmyrer. På disse stedene er det gjerne mye fisk og mange arter av yngel.» – disse to setningene sliter jeg litt med å se sammenhengen mellom. En finner ikke noe stort artsmangfold, men derimot mye fisk? Betyr det mye av den samme typen fisk? Mewasul (diskusjon)
Ja, tipper det altså. Store stimer av bitte små yngel av samme art. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2021 kl. 21:51 (CET)

⇒Kommentar til de fjellkjedene du har lagt inn, så sier Manuel C. Molles: «In the Western Hemisphere, these forces have been particularly active on the western sides of both North and South America, where a chain of mountain ranges extends from northern Alaska across western North America to Tierra del Fuego at the tip of South America. Ancient low mountain ranges occupy the eastern sides of both continents. In Africa, the major mountain ranges are the Atlas Mountains of northwest Africa and the mountains of East Africa that run like beads on a string from the highlands of Ethiopia to southern Africa. In Australia, the flattest of the continents, mountains extend down the eastern side of the continent. Eurasian mountain ranges, which generally extend east to west, include the Pyrenees, the Alps, the Caucasus, and, of course, the Himalayas, the highest of them all.» Tror vel det er innenfor den måten du har beskrevet dette på. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 18:01 (CET)

Så greit :) Tenkte det var synd å ikke vise til artiklene, siden vi nå en gang har de. Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:27 (CET)
  • Begrepsavklaring: «Det terrestriske miljøet er bosted for elleve dyrerekker, hvorav bare en, fløyelsdyr (onychophora), er endemisk i det terrestriske miljøet, altså at de ikke finnes i andre miljøer.» – betyr det terrestriske miljøet på landjorden, eller noe annet? For selv om endemisk ikke er nøyaktig definert, så vil jeg tro at man vanligvis tenker på litt mer avgrensede områder når man snakker om endemisk. Gitt at min forståelse av terrestrisk er rett – kanskje det kan forenkles til noe slik som Det terrestriske miljøet er bosted for elleve dyrerekker; av av disse finnes også ti i havet, mens den siste, fløyelsdyr, bare finnes på jorden.? Og forøvrig, kanskje dette er en opplysning som tildels kan flyttes opp til overskriften Biomer på landjorden? Mewasul (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 20:27 (CET)
Enig med ditt forslag til omformulering, som nå er gjennomført. Vel, flyttes informasjonen leggere opp, så blir det ikke så naturlig å flette inn hvor mange flere dyrerekker som finnes i havet. Flytes noe av informasjonen opp, så blir det gjerne gjentagelser. Du må gjerne tenke over hvordan det kan gjøres, men jeg tror nå det blir bra slik som det er. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
  • Om Olson biomer:
    1. Hvordan stiller disse seg i forhold til klassifiseringen gjort i Økoregioner i Global 200?
    2. Det står at han deler dette inn i økoregioner – hvordan stiller dette seg i forhold til klassifisering av biomer? (Det er forøvrig fristende å kopiere denne opplysningen over til artikkelen økoregion. Men det gjelder også litt generelt, siden din artikkel nå ofte dekker et emne bedre enn underartikkelen. :) ) Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 11:12 (CET)
 
Biomer brukt av WWF og Olson for klassifisering av økoregioner
  1. Bra at du la merke til denne artiklene, den gikk meg hus forbi. Har skrevet det inn nå. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
  2. Ja, altså her må jeg bare innrømme at økosone og økoregion er begreper jeg ikke kjente til eller tenkte over før nå. Det har nok sammenheng med at de bøkene jeg har hold meg til ikke har funnet det nødvendig å opplyse om denne inndelingen. Det burde nok vært nevnt ja. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
Tja, det kunne jo vært relevant som en illustrasjon under Olson biomes? Dog ikke særlig god plass i høyremargen til ende et kart. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
@Frankemann: Forslag: Lag et galleri med ulike kart, slik at de står ved siden av hverandre istedenfor på høyre side? Da kan lesere gå inn og ut og sammenligne. Det virker som om File:Zonas_térmicas_de_la_Tierra.png viser frem Holdridges livssoner, så det kan sikkert også tas med? Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:26 (CET)
Ikke så sikker på om det var så god ide likevel – med labels tar dette masse plass. Ta det gjerne ut igjen, hvis du vil. Men hvis jeg skulle prioritert ett kart, så ville jeg tatt det som WWF bruker. Både på grunn av WWFs enestående rolle i forhold til økologisk forvaltning, og fordi de viser til en rekke andre kilder som bruker nettopp denne fordelingen. Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 18:38 (CET)
Jeg synes det ble helt fint, ikke noe problem at det tar plass. Eneste som var litt dumt var den lange forklaringen «Tropiske og subtropiske gressområder, savanner, og buskområder», men ser ikke nå helt hvordan det kan forkortes inn. --Frankemann (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 20:25 (CET)
  • Om Menneskets biomer: Her klassifiserer vi til slutt på et veldig fint nivå, f.eks. står det om kulturlandskap at Kategorien er inndelt i fem underkategorier der befolkningstetthet bestemmer inndelingen.. Her er det for det første litt uklart hvem som har fastsatt kategoriseringen (for det må da finnes andre måter å gjøre det på også) – og for det andre vet jeg ikke om det er hensiktsmessig å fremstille det såpass kategorisk? Kanskje en litt rundere formulering kan få teksten til å flyte litt lettere – som f.eks, Kulturlandskap er påvirket av ulik grad av befolkningstetthet.? Dette gjelder gjennomgående for alle kategoriene her. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 11:12 (CET)
Jo, men jeg tenker at det var grei siden det sies ganske klart i begynnelsen av hovedkapittelet Menneskets biomer, at dette er måten som Erle Ellis og Navin Ramankutty valgte å dele menneskets biomer inn i. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
Jo, helt enig – den setningen fikk jeg ikke med meg! Det holder fint. Mewasul (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 11:26 (CET)

@Frankemann: Overordnet kommentar: All kritikken til tross – dette er blant de aller beste artiklene jeg har lest på Wikipedia. Den omfatter mye, gir god innsikt, er beskrivende og lettlest. Så når jeg er så kritisk, er det ikke for å si at det er dårlig. Det er mer slik at jeg håper at alle uklarheter kan rettes opp i, slik at artikkelen kommer til sin rett.

Jo, takk for hyggelig ord! Og som vanlig setter stor pris på dine innspill. Jeg hadde stor glede av å skrive denne artikkelen i 2020, synes dette er veldig fascinerende.

På et overordnet nivå kan det hende at artikkelen kan løftes av litt fokus på begrensning og samkoordinering: Det er definitivt en god balanse ifht. lengde på de fleste avsnittene, og ting presenteres i samme rekkefølge for de ulike biomene, hvilket gjør det lett å finne frem til samme type informasjon videre. I noen grad virker opplysningene litt perifere – f.eks. står det om biomasse under temperert løvskog, uten at det står om biomasse i noen andre avsnitt. Ville da foreslått å flytte denne opplysningen til temperert lauvskog, og fokusert på det som er gjennomgående sammenlignbart med de andre biomene i denne artikkelen.

Altså det som har vært kildenes strukturering av informasjonen er som følger:
  • Geografi; hvor på jorden finnes biomet?
  • Klima
  • Jordsmonn
  • Biologi, hvilke planter finnes. Plantene er det viktigste og definerende, men dyrene nevnes også.
  • Menneskenes forhold og (mis)bruk av biomet.
Og jeg har fulgt dette mønsteret (nokså) konsekvent vil jeg mene selv. Litt usikker på hvordan du mener at det som står beskrevet om biomasse temperert løvskog skal flyttes. --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)

Si ifra hvis det er oppgaver du ønsker å delegere tilbake til meg, jeg kan godt prøve – men kun der du også tenker det er en god ide. Mewasul (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 13:17 (CET)

Ja, om du ber om det så kan jeg gjerne fortelle hva du kunne sett på:
  1. Kunne du i avsnittet Definisjon og begrepsavklaring skrevet meget kort hva økoregion og økosone egentlig er for noe, og hierarkiet de er del av med biom øverst.
  2. Vurdert om det kartet du trekker frem skal få plass i artikkelen.
  3. Se om du kan konkretisere det du synes er «litt perifere» opplysninger. Ta gjerne dette først mens du enda husker hvor det var.
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 20:10 (CET)
Jeg har gjort et forsøk – bare endre tilbake om du ikke er enig noen steder. :)
En siste forespørsel: Det står ikke noe sted under Forskjellige systemer for klassifisering av biomer hvorfor man vil velge de 10 som er presentert. Det følger jo helt sikkert bøkene du har brukt, og sånn sett indirekte oppgitt i kildene, men likevel – det kan sikkert stå litt om dette, i og med at dette er den valgte fremstillingen? Hvem er de som har skrevet boken, og bygger deres arbeid på andre lignende måter å klassifisere biomene på? Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 10:02 (CET)
@Mewasul: Vel, min løsning var å skrive dette i innledningen til landjordens biomer: «Her beskrives noen av de viktigste biomene, flere av dem er vist i illustrasjonen.» Jeg har vel egentlig bare et tilfeldig utvalg av lærebøker, der rundt ti biomer ser ut til å være et vanlig utvalg. Ser at Fimreite mener at det får holde å presentere ni. Andre mer spesialiserte bøker nevner nok noen flere. De som er valgt vil nok dekke det aller meste av jordkloden (dog ikke Nord- og Sørpolen). Jeg har tenkt at en her får si at det før være opp til hovedforfatters skjønn, å si at ti får være passende. --Frankemann (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 17:43 (CET)
@Frankemann: Den er grei. Bøkene er jo uansett listet opp som kilder, så sånn sett er det jo med hvor det kommer fra :) Mewasul (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 20:30 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 19:10 (CET)


Vanlig løvetannRediger

Det er nok mulig å si mer om denne arten, men likevel tenker jeg at artikkelen er både poengtert og dekkende, og er en helt grei, kort AA. Det er første kandidatartikkel fra Abuluntu (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 00:24 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 00:24 (CET)
  2.   For Helge Høifødt (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 17:35 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 15:08 (CET)
  4.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 18:02 (CET)
  5.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 00:47 (CET)
  6.   For Fin artikkel dette her! --Frankemann (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 18:22 (CET)

KommentarerRediger

Kort AA er helt OK for et slikt tydelig avgrenset tema. Men jeg mener vesentlige opplysninger bør være godt kildebelagt, feks:

«....kan blant annet også løse opp slaggstoffer i kroppens bindevev. Deriblant, på grunn av dens egenskaper kan den brukes til å behandle en rekke sykdommer, som magekatarr, forstoppelse, revmatisme, gikt,....»

Dette er opplysninger om (mulige) medisinske virkninger og det trenger solide faglige kilder. Alternativt kan det formuleres anderledes feks «I folkemedisinen har den vært brukt mot flere lidelser og plager blant annet magekatarr, forstoppelse, revmatisme, gikt,....»» --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2021 kl. 12:31 (CET)

Jeg støtter den justerte formuleringen. Planten er ikke brukt i offisiell(officinale) medisin lenger så vidt jeg vet.– Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 29. jan. 2021 kl. 14:08 (CET)

Avventer å stemme inntil flere avsnitt med trenger referanse er dekket av kilder. Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 12:55 (CET)

Jeg utdypet litt om løvetann som ugress med god kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2021 kl. 16:01 (CET)

Enig med Orland i at denne er poengtert og fin. Note 19 har en beskjed Sjekk datoverdier. I notene er det brukt s. xx etter punktum, enten må det være komma og liten bokstav eller punktum og stor S. Har flikket på språk noen steder. Olivengrønn/brun, her er jeg i tvil om hva det skulle stått. Det gjelder også her: «... stimuleres når plenen klippes fordi roten blir stående å bladene vokser utover ...», å skulle vært noe annet? Helge Høifødt (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 17:35 (CET)
Takk Helge Høifødt for gode språklige rettelser og andre innspill. Stor eller liten s i referansene tror jeg styres av malen {{Kilde}}. – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 29. jan. 2021 kl. 17:46 (CET)

Jeg har lagt inn info om løvetann som ugress. Aktuelt å skille ut som egen seksjon? Det står nå en god del om løvetann som nyttevekst, men det er vel like godt kjent som unyttig. En annen ting: Et par av kildene antyder at løvetann ikke var så utbredt i Norge for 200 år siden (muligens pga driftsformen i landbruket). Om det finnes gode kilder på dette ville være interessant, men ikke viktig for AA. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jan. 2021 kl. 15:50 (CET)

Ingressen innleder med medlemskap i løvetannslekta, men i avsnittet lengre ned, nevnes kurvblomstfamilien, og uten å komme tilbake til løvetannslekta. Ingressen er vanligvis ansett som et ekstrakt av hele artikkelen. Det som står i ingressen bør være behandlet nedenfor. Er det grunn til å gjøre noe med det? Altså i første omgang nevne løvetannslekta i brødteksten. Og videre: hvorfor er ikke kurvblomstfamilien som vel er et høyere nivå, nevnt i ingressen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jan. 2021 kl. 18:10 (CET)

Takk for gode forslag. Blomsterkurven er nevnt i ingressen så jeg har tenkt at det gjør det underforstått at den tilhører kurvblomstfamilien, men det er godt med flere øyne på saken. Løvetannslekta er behandlet i en egen artikkel, men seksjonen ugrasløvetenner kunne jeg tenkt meg mer informasjon om. (Se tidligere diskusjon med meg selv) – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 30. jan. 2021 kl. 18:37 (CET)
Kjersti-kommentarerRediger

Ang. oversettelsen fra gammelfransk. Franskmennene uttrykker genitiv på denne måten, vha "de", "le chapeau de mon père" oversettes ikke til «hatten av min far», men «min fars hatt», eller, med garpegenitiv «hatten til min far», så disse setningene blir litt meningsløse: «Navnet «løvetann» kommer fra dent-de-lion, som bokstavelig oversatt fra gammelfransk betyr «tann-av-løve». På norsk er ordene byttet om, slik at man får «løvetann».» Det er referert til en SNL-artikkel. Der står ikke akkurat dette. Ettersom det vises til SNL, kan man vel heller bruke forklaringen/oversettelsen som står der? Kjersti L. (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 15:55 (CET)

Jeg tror at «eieren» av den etymologiske utredningen har overlatt den i våre hender. Jeg stiller meg åpen for enhver justering fra en som er mer franskkyndig enn meg. – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 1. feb. 2021 kl. 16:05 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 19:11 (CET)


Den europeiske unions byråerRediger

Ryddig og god oversikt som leverer etter intensjonene med Gode Lister: bred, strukturert dekning av vesentlig emner sett i sammenheng. Pent gjort av Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag), og tilsynelatende hans 22. kandidatartikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 22:25 (CET)

God listeRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2021 kl. 22:25 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:26 (CET)
  3.   For – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 1. feb. 2021 kl. 08:04 (CET)
  4.   For God og viktig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 20:50 (CET)
  5.   For Frankemann (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 18:38 (CET)

KommentarerRediger

Under nedlagte byråer i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er det listet to, mens her er det kun ett, bør også det andre legges inn? Ulf Larsen (diskusjon) 29. jan. 2021 kl. 11:24 (CET)

Det er «noe» der, og jeg skal se på det. Men merk deg hva du kommer til når du trykker på det nedlagte byrået og når du trykker på Frontex. Akkurat det samme. Jeg mener det dreier seg om en juridisk omorganisering.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 18:12 (CET)
Det vi idag kaller Frontex ble reorganisert i 2016: «The European Agency for the Management of Operational Cooperation at the External Borders of the Member States of the European Union has been renamed the European Border and Coast Guard Agency (the ‘Agency’), commonly referred to as Frontex, and its tasks have been expanded with full continuity in all its activities and procedures.» se REGULATION (EU) 2019/1896 punkt (3) Det går an å innarbeide det i teksten, men det er et større byrå blitt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. jan. 2021 kl. 21:08 (CET)

En veldig fin og informativ liste. Jeg vet ikke så mye om emnet, men synes artikkelen er velskrevet og lærerik. Siden jeg ikke vet så mye om emnet ble jeg sittende å lure på hva «unntatt SRB» sikter til. Kanskje det er flere enn meg som lurer på det? Kunne det vært lenket til en forklaring? – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 1. feb. 2021 kl. 08:04 (CET)

SjøRedningsBeredskap? Små og Romstore Bedrifter? Serverings- og RestaurantBransjen?   Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 08:08 (CET)
Takk for gode forslag . Jeg tenkte det kunne sikte til den svenske kurasen. Jeg ser nå at det er lenket til en forklaring i et påfølgende avsnitt. Det er kanskje mer logisk å ha lenken der den er. Jeg la inn en lenke på pekersiden SRB slik at en utrent leser (les:meg) kan finne det ved å skrive forkortelsen i søkefeltet. – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 1. feb. 2021 kl. 08:21 (CET)
Abuluntu var nærme (Morten langt til sjøs/helt på jordet/under bordet), men riktig svar var Single Resolution Board - ett av byråene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 15:54 (CET)

Kartet er vanskelig å få pent. Mulig å flytte det nedover i artikkelen og la en annen illustrasjon stå øverst? Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 15:56 (CET)

Vel, nå har jeg holdt på med dette i nesten tre år, så jeg synes jo den er pen, jeg da. Men det er klart, det er få relevante illustrasjoner knyttet til byråene. Det er mest kontorbygninger å finne og noen logoer. Akkurat denne illustrasjonen viser hvor byåene ligger, og det er liksom noe av hovedideen. Det brukes tilsvarende på tysk og engelsk. Hadde vi kunnet lage en selv, som for eksempel side 8 av denne [1] ville det vært like bra. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 16:04 (CET)
Ikke noe big deal, med "ikke pent" mente jeg at det ble veldig dominerende. Men ser nå at det knskje har med innstillingen på min PC å gjøre. Jeg jobber akkurat nå på en stor skjerm og blåser opp til 150 % og da fyller kartet hele skjermen. På smartphone er forholdet mellom kart og tekst mer balansert.--Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 20:35 (CET)

Det er en del lenker i lista som går via omdirigeringssider (blant annet 6 av 40 norske navn). Da bør vel enten lenken fikses eller artikkelen flyttes.--Avilena (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 16:32 (CET)

Lenken må gjerne fikses for meg. Å flytte artikkelen (hvilken) virker svært drastisk. Hvilke artikler er det vi taler om, tro? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 17:55 (CET)
Du finner hvilke som er omdirigeringer hvis du har slått på tilleggsfunksjonen (første på lista) . Vi har jo en bruker som har det med å flytte artikler etter eget forgodtbefinnende, så det er sikkert lurt med en sjekk. (Skal det være Det europeiske byrå ... eller EUs byrå ..., og skal det være bestemt eller ubestemt form.) --Avilena (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 18:02 (CET)
Jeg ser det! Når det har dreid seg om akronymer eller liknende i teksten, har jeg alltid styrt mot den omdirigeringssiden for det akronymet, men det er kanskje feil? Det er jo en svær jobb å endre på det. Og dersom det skjer en flytting, så flytter vel siden med, eller brytes lenken?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 19:09 (CET)
Jeg vet ikke om det for navngivingen er snakk om "smak og behag" eller "riktig og feil", men synes en god liste bør unngå lenker til omdirigeringer. Men for å ta et eksempel. Forvaltningsbyrået for det europeiske forskningsrådet omdirigeres til Det europeiske forskningsrådet. Hvis førstnevnte er riktig og sistnevnte flyttes til det navnet (må kanskje en administrator til), så vil lenken fungere enda bedre enn før. Hvis sistnevnte er riktig bør tabellen også gjenspeile det. Innholdet i Kategori:Den europeiske unions byråer tyder på at det muligens mangler litt struktur på navngivingen. --Avilena (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 19:29 (CET)
Takk for alle bemerkninger, men jeg kan fortelle deg at det mangler struktur på navngivningen - herunder i Den norske regjering. Jeg har skrevet til dem og spurt blant annet om et norsk navn på (det berømte) Single Resolution Board, men det finnes ikke. Nei, det ble så mange piler for omdirigeringer på min skjerm nå, at jeg må vurdere å skru denne funksjonen av! --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 21:44 (CET)

En meget god og viktig oversikt om et lite kjent aspekt ved EU. Men litt pirk:

  • Det er fire lister og inndelingen av disse fremgår av seksjonen "Kjennetegn". Samtidig er det en seksjon som heter "Inndeling" og kategoriene der matcher ikke umiddelbart listene.
  • Løsningen med illustrasjon i kolonnen helt til høyre (feks med Erna og Moser-paret) funker ikke så godt. Kan illustrasjonen plasseres annet sted?

Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 20:49 (CET)

Takk til dine bemerkninger også. At det er en viktig liste, mente departementet også. Bemerkningene satte i gang en tankeprosess som førte til omdisponering. Kanskje det ble noe bedre. Når det gjelder bilder, er vel grunnen til at det ikke funker at vi ikke har et relevant bilde for hvert byrå, som for eksempel her: Verdensarven i Tyskland. Det går kanskje an å tenke på et vannrett galleri eller to. Bilder er viktig på Wikipedia.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 21:52 (CET)
Ja jeg ville nok tatt bildene ut av tabellen, blir blant annet rart når man bruker sorteringsfunksjonen. Kanskje et galleri horisontalt er bedre, ta vare på info og det gode arbeidet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. feb. 2021 kl. 22:15 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 19:11 (CET)


BergmynteRediger

Artikkel nr 2 fra Abuluntu (diskusjon · bidrag) sitt prosjekt om viltvoksende nytteplanter. Et godt eksempel på hvordan en kort & forsøksvis gjennomarbeidet AA kan være: den bruker de sentrale kildene, beskriver i tilstrekkelig bredt perspektiv, og har forsøkt å få med det viktigste. M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:45 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:45 (CET)
  2.   For Fin den! --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 19:37 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 23:30 (CET)
  4.   For Godt arbeid! Frankemann (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 21:52 (CET)
  5.   For Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:29 (CET)
  6.   For --Trurl (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 20:07 (CET)

KommentarerRediger

Vet ikke om Abuluntu (diskusjon · bidrag) er biolog/botaniker, dersom nei er det fint om en WP-botaniker kan se over. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 19:38 (CET)

Det er et godt forslag, jeg er tømrer av yrke. – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 8. feb. 2021 kl. 20:31 (CET)

«... og spredt finnes lenger nordover ...» - tror det blir bedre med «... og som finnes spredt lenger nordover ...» Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a02:587:c410:e76c:e13b:5cfb:ee1d:9e24 (diskusjon · bidrag) 10. feb. 2021 kl. 11:41‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Det er et godt forslag til omformulering, takk for det! – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 10. feb. 2021 kl. 12:13 (CET)

Denne setningen i ingressen: «Denne arten er kjent som opphavet til krydderet oregano.» - slik jeg leser setningen, er det flere kilder for kryddere, bør omskrives så det er tydeligere, som slik: «Denne arten er opphavet til krydderet oregano.» Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 23:27 (CET)

«forveda» var et nytt ord for meg. Blå lenke førte til artikkelen «Ved». Litt forvirrende. Det blir ikke akkurat ved av bergmynte. Jeg vet ikke om lenken er nyttig. Jeg skulle ønske forveda kunne forklares i en bisetning, evt en omskriving av setningen. Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)

Jeg antar dette kommer fra en lærebok, men snaue ovale, og stilkete var merkelige beskrivelser, synes jeg. «De er nesten snaue ovale, veldig svakt tannete, stilkete». Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:14 (CET)

Jeg endret «vandret inn» til det litt mindre konkrete «innvandret», men kanskje er ingen av begrepene helt gode om en plante? Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:25 (CET)

Takk for gode språklige innspill! Må innrømme jeg blir sittende å klø meg litt i hodet... Kanskje det dukker opp noen gode alternativ når jeg sover litt på det – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 13. feb. 2021 kl. 22:34 (CET)
Så ikke kommentaren til Kjersti før jeg fjernet anførselstegnene på «forvedet». Botanikerne har sitt fagspråk. For dem er «ved» er spesiell type vev med mye cellulose og lignin som finnes i stammen på trær, men også mindre planter som blåbær og bergmynte. «Stilkete» er det motsatte av «sittende». Stilkete blad har stilk, mens sittende sitter rett på stengelen. --Trurl (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 20:06 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2021 kl. 08:16 (CET)


Kya fyrRediger

En kort, men dekkende artikkel om et av våre mer kjente fyr. (Væffal kjent for oss midtnorskinger). Den legges fram som et eksempel på hvordan en kort & forsøksvis gjennomarbeidet AA kan være: den bruker de sentrale kildene, beskriver i tilstrekkelig bredt perspektiv, og har forsøkt å få med det viktigste. M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:44 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:44 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 9. feb. 2021 kl. 23:46 (CET)
  3.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2021 kl. 11:02 (CET)
  4.   For Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:00 (CET)

KommentarerRediger

Forstår lite av fyr så vanskelig å si hvor dekkende den er. Men skrev inn forklaring på hva kystfyr er (jeg trodde alle fyr er kystfyr... men nei). --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2021 kl. 00:03 (CET)

Kom akkurat på noe fra NRK om at mange av fyrene ble reist av spesialister fra Dalsfjorden i Volda:

Ser ut til at det også gjaldt Kya:

--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2021 kl. 01:07 (CET)

Koblinga mellom Dalsfjorden og fyrene er nå etablert både her og der. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2021 kl. 08:18 (CET)
Takk for det, M O Haugen. Kjenner til disse brave menn fra Dalsfjorden, de fortjener omtale. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • Fin artikkel. Er vel nå regnet som best practice på norsk wikipedia å utelate lenker til generelle årstallsartikler annet i helt spesielle tilfeller. Foreslår derfor at dette gjøres her slik at AA-artikler fungerer som gode modeller. --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 10:41 (CET)
  Enig, har fikset. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • «Kya fyr var ett av syv store kystfyr som ble bygget i 1920-årene, de andre fyrene ...» - Er ikke helt sikker på hva skrivereglene sier, men jeg synes det er litt unaturlig med to helsetninger uten bindeord med bare komma mellom. Er dog enig i at det kan bli veldig stakkato med punktum, så kanskje semikolon kan være en mellomløsning? --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 10:44 (CET)
Så gode grammatikkunnskaper har jeg dessverre ikke. Tror kanskje at et punktum kunne passet allikevel. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • «En fryktet ikke at bygningen skulle ødelegges, men som det ble sagt; «at kvinder ikke vil kunne holde det ut uten at deres nerver blir ødelagt»». Her synes jeg «som det ble sagt;» kan fjernes. Anførselstegnene viser nettopp at det er et sitat. --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 10:48 (CET)
  Enig, har fikset. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • «Forøvrig var det vanlig å bygge en solid sokkel...» Synes ikke «forøvrig» nødvendigvis passer her. Det er vel en forklaring til det foregående og ikke en sidebemerkning? --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 10:51 (CET)
  Enig, noen har fikset. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • «Et naust av betong, se bilde, ble også bygget, fra dette gikk en skinnegang ned til kaien» - Igjen spørsmålet om to påfølgende helsetninger uten bindeord kan skilles bare med komma. Dessuten foreslår jeg at «se bilde» fjernes. Wikipedia er dynamisk og før man vet ordet av det, er bilder fjernet eller byttet. I det hele tatt bør man være veldig tilbakeholden med interne henvisninger og metaspråk på Wikipedia. --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 10:55 (CET)
Man kan f.eks. omgjøre til relativsetning innledet med «hvorfra». --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 11:06 (CET)
  Enig, har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)
  • «Kranen på kaien turde en ikke la stå ute, men måtte tas ut og inn av naustet» - tror ikke ordet «kranen» kan underforstås som subjekt i den sideordnede setningen når det ikke er subjekt i den foregående. Vet ikke om det finnes en regel, men baserer det på hva som skurrer når jeg leser. --2A02:587:C410:E76C:E13B:5CFB:EE1D:9E24 10. feb. 2021 kl. 11:01 (CET)
  Enig, har omformulert. --Frankemann (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 22:10 (CET)

Det ble litt uklart om det faktisk ble innredet eller ikke: «hvor små værelser for fyrbetjentene skulle innredes.» I neste setning står det at det var kjøkken osv, m.a.o. ble nok værelsene innredet. Kan du klargjøre litt? Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 21:44 (CET)

 Ja, ikke helt gode formuleringer her. Har rettet opp. --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 21:34 (CET)

Jeg foretrekker «man» fremfor «en». «En» kan misforstås. Eks.: «En var derfor glad for at det ikke ble bygget noe beboelseshus på holmen» Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 21:50 (CET)

Ja, jo, det kan du jo si, men vanskelig å bestemme seg for noe annet etter så mange år med «en». Har byttet ut «en» med «fyrvesenet» så blir det helt klart. --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 21:34 (CET)

«en mindre fast linse». Jeg antar at linsen var mindre, ikke mindre fast. Mulig å skrive om, eller er jeg for spissfindig nå? Jeg lurte et øyeblikk på om den var mindre utsatt for ødeleggelser, hvis den ikke var fast. Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 21:56 (CET)

 Ja, ikke bra formulering, men komma mellom mindre og fast er nok kun det som mangler. Bortsett fra at det er vanskelig for leserne å forstå hva dette tekniske ordet skal bety, men jeg ser at i denne typen litteratur benyttes begrepet »fast linse». Se bildene her: Forvaltning av Kya fyr så er det mulig å forstå. Opprinnelig var det en stor roterende Fresnel-linse, denne ble senere erstattet av en mindre og fastmontert linse. (Altså en som ikke roterer og sender ut en fokusert lysstråle.) Se ellers på bildene hvor slitt og værutsatt dette fyret er. --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 21:34 (CET)

Du er god, Frankemann, men du har en tendens til å skrive litt omstendelig (jeg kjenner problemet!). Dette gjør det av og til litt vanskelig å få med seg hva som faktisk står. Jeg måtte lese enkelte setninger to ganger. Les høyt! :D Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 22:02 (CET)

Ja, kjenner problemet. Prøver stadig å bli bedre. Takk for kommentarer! --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2021 kl. 21:34 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2021 kl. 08:15 (CET)


VærnesstolenRediger

En kort liten «oppvarmingsartikkel» mens jeg jobber med å gjøre ferdig artikkelen om Værnes kirke i Stjørdal. Et absolutt kuriøst og tidstypisk innslag i kirka. Legges fram som et eksempel på hvordan en kort & forsøksvis gjennomarbeidet AA kan være: har brukt flere av de sentrale kildene, beskriver i bredt perspektiv, og har forsøkt å få med det viktigste. M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:40 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 7. feb. 2021 kl. 22:40 (CET)
  2.   For Orf3us (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 09:36 (CET)
  3.   For Kort, men dekkende og grundig kildebelagt for dem som vil lese mer. --Kjersti L. (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 15:33 (CET)
  4.   For For et slikt klart avgrenset men interessant tema er en kort AA helt OK! --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 15:58 (CET)
  5.   For Her lærte jeg masse nytt om en kirke som jeg attpåtil har besøkt mange ganger. Flott! Erik F. 10. feb. 2021 kl. 22:48 (CET)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 23:20 (CET)
  7.   For Frankemann (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 13:51 (CET)

KommentarerRediger

Kjersti-kommentarer
  1. plassert «til høyre for»? Når man går ut eller inn? Ikke vesentlig, men upresist. Kanskje holde seg til himmelretninger, slik det er vanlig i kirker?
  2. Ved oppramsingen av hva bildene forestiller, er det brukt bestemt form på de fleste ordene, bare ikke på fødsel og dåp. Med hensikt? Kjersti L. (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 15:32 (CET)
 
Kongestolen i Røros kirke
Eriks kommentarer

Mine små bidrag:

  • Enig med Kjersti at at høyre og venstre er vanskelig fordi det er knyttet til betrakteren.
  • Ingressen bør utdypes litt:
    • «først ble satt opp i Værnes kirke i 1685» - da stusser jeg, hvor står den nå? Kanskje si kort at den står i Værnes kirke etter å ha vært 100 år i Sverige?
    • Materiale: Det står ikke eksplisitt at den er laget hovedsakelig av treverk.
  • Bonuspoeng (om det er mulig ihht kilder og om noen har arbeidslyst): For å sette det inn i en kulturhistorisk kontekst går det an å nevne litt mer om tradisjonen med å innrede «stoler»/losjer/balkonger for konger og fintfolk i kirkene? Feks Kongsberg kirke har en slik, og Røros.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 16:29 (CET)

Jeg søkte i litteraturen etter generell behandling av fenomenet herskapsstol/kongestol/-losje. Begrepet brukes men uten en generell redegjørelse. I Sakshaug kirke (En reise gjennom norsk byggekunst: Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år. [Oslo]: Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen. 1994. ISBN 8290052448. ), Valløy kirke (Tønsberg) og Stange kirke fantes slike, oppsatt på 1600-1700-tallet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 16:47 (CET)

Jeg var litt kjapp. Vi har jo faktisk en artikkel om kirkestol som det er lenket til. Men kontekst ville vært fint likevel   Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 18:12 (CET)
Takk for innspill, Erik. Åpningen er endret og utvidet. Ordet «tre» fantes og finnes i den første setningen. Den grundigste behandlingen av emnet kongestoler/herskapsstoler er muligens Swensens artikkel i FMFÅ 1963, som allerede er lenket i artikkelen; det er i alle fall den artikkelen det henvises til i Gunnarsjaas arkitekturleksikon. Men jeg mener at dette generelle stoffet bør skrives i artikkelen om kirkestoler. Ikke her. Jeg er likevel fornøyd med at en av kildene siterte Luther og gjorde de voldsomme standsforskjellene i kirka mer forståelige. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. feb. 2021 kl. 18:33 (CET)
Ooops, leste for fort (igjen...). Ja det er kanskje nok kontekst, artikkelen om pulpitur tåler utvidelse (jeg har begynt litt usystematisk). Vennlig hilsen Erik d.y. 8. feb. 2021 kl. 19:19 (CET)

Denne setningen: «Stol-byggeren Georg von Schultz lot også bygge et hvelvet gravkammer til seg selv og sin familie under sakristiet i kirka.» - leser jeg som vedkommende var den som utførte arbeidet, altså var snekker, og det var vel ikke tilfelle. Foreslår at setningen omskrives/tydeliggjøres. Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 23:04 (CET)

Denne setningen: «Gulvet i sitteetasjen er bare noen få centimeter lavere enn gulvet i prekestolen.» er interessant, men trenger en sammenheng. Antar årsaken er at de som satt der ikke skulle være hevet over presten, men det bør sies, eksplisitt, om så er, neppe alle som skjønner det. Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 23:19 (CET)

@Ulflarsen: jeg valgte formuleringa «lot bygge» slik at det skulle framgå at han var byggherre, ikke utførende murer. Men hvis det fremdeles er tvetydig, så skal jeg skrive om. Når det gjelder nivåforskjellen mellom Værnesstolen og prekestolen, så er det ingen av kildene som gir noen grunn til at det er slik. Det er lett å tenke seg noen forklaringer, men jeg synes ikke vi skal skrive inn slike gjetninger i leksikonet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2021 kl. 18:51 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2021 kl. 08:16 (CET)


Robert SchumanRediger

Kort, dekkende og med gode kilder og gode, viktige blå-lenker. Pent gjort av vår europakorrespondent Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2021 kl. 19:56 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 9. feb. 2021 kl. 19:56 (CET)
  2.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2021 kl. 21:58 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 00:15 (CET)
  4.   For – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 11. feb. 2021 kl. 19:05 (CET)
  5.   For --Kjersti L. (diskusjon) 13. feb. 2021 kl. 14:39 (CET)
  6.   For Erik F. 13. feb. 2021 kl. 22:30 (CET)
  7.   For Frankemann (diskusjon) 16. feb. 2021 kl. 21:11 (CET)

KommentarerRediger

Fin og oversiktlig biografi om sental politiker. Litt småpirk hører med i kandidatprosess:

  • Teksten nevner «60. Deutsche Katholikentag», opplysningen trenger en utdyping
  • Tysklandsavtalen er rødlenket og da trengs en utdyping i stedet.
  • «gaullistisk side» nevnes, bør lenke eller forklare hva det er
  • Paul Reynaud og Vichy: Mulig at det trengs litt kontekst og mer detaljer for å forstå dette punktet. Var Schuman medlem av Vichy-regjeringen i noen dager?

Jeg har en hang til å skrive fyldige, ordrike artikler. Så etter min smak tåler denne mer utfylling feks mer om hva han sto for som fransk politiker. Men som en type slank og dekkende AA er den akkurat passe! --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. feb. 2021 kl. 21:58 (CET)

Vichy: Ja, det var en viss overlapping, for ham, og det voldte ham noen problemer etter frigjøringen. De Gaulle renvasket ham til slutt. Jeg skal se hvordan jeg gjøre det tydeligere. Takk ellers for påpekninger. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. feb. 2021 kl. 23:05 (CET)
Da har jeg tilføyd noe om politikken i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2021 kl. 09:37 (CET)

Under eksterne lenker er malen offisielt nettsted, den henter her opp flere nettsteder som ikke er kryptert, ergo usikre. Foreslår at malen fjernes, bedre at det ikke står noe der. Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 00:17 (CET)

@Ulflarsen: Dette har jeg ikke noe greie på. Hva betyr usikkert i dette tilfelle? Farlig? Gjør det du synes er nødvendig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 10:51 (CET)
  • «Han var statsminister i Frankrike fra 1947 til 1948.» Normalt ville jeg ikke ha ønsket nærmere presisering, men siden perioden er såpass kort, tror jeg det vil være nyttig (nøyaktig datoe eller i det minste måned). Stor forskjell på f.eks. om han satt tilnærmet en to-årsperiode eller om det bare var snakk om noen dager eller uker rundt nyttår 1947/48. --2A02:587:C410:E76C:D4FF:5EDC:5BC0:9FC4 10. feb. 2021 kl. 08:56 (CET)
    • Jeg er ikke helt uenig, men problemet er at da må vi begynne å forklare nærmere. Som vi vet, var han statsminister fra november til juli. Men så hadde han også en drøy uke i september. Fra ett år til et annet er kort, det forstår vi. Men vi kan ikke begynne å forklare alle detaljene, herunder høstperioden 1948, i ingressen, synes jeg. Jeg sammenlikner med SNL når det passer, og det står det det samme.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 09:55 (CET)
      • Godt poeng, men siden statsministergjerningen ikke nødvendigvis var den viktigste i hans karriere, behøver den kanskje heller ikke utdypes med år i det hele tatt i åpningssetningen? Og så kan man heller føye til «og fransk utenriksminister, finansminister og president for europaparlamentet» i rekkefølge alt etter som hva som er viktigst? --2A02:587:C410:E76C:9C46:FD16:738B:97D8 10. feb. 2021 kl. 10:14 (CET)
        • I artikkelen Frankrikes statsminister, som det lenkes til, står datoene. Jeg ble mer nysgjerrig på hvorfor denne uken i september? Er det ikke relevant i en biografi over mannen å nevne hvorfor? Jeg synes det. Kjersti L. (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 12:02 (CET)
          • Det er så behagelig å bli spurt når spørgeren også har svaret! Jeg har referert vervene, men ikke funnet hvorfor han var statsminister i den korte perioden. Periodens lengde er annerledes i våre artikler. Datoene der kan være satt bare fordi det være slik! Noen ganger varierer også kildene. Det kan være nødvendig å skrive til museene eller departementene for å finne ut av det, men det tar tid. Jeg tror kanskje at den siste perioden hadde noe med André Marie's avgang å gjøre, men kan ikke finne noen kilde for det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. feb. 2021 kl. 09:14 (CET)
  • «Han tok sin abitur» Ikke et ord jeg bruker mye på norsk, men intuitivt ville jeg tenkt at det var intetkjønn. Er vel i alle fall das Abitur på tysk? --2A02:587:C410:E76C:D4FF:5EDC:5BC0:9FC4 10. feb. 2021 kl. 08:59 (CET)
    • like kjapt å slå opp i bokmålsordlista som å spørre her, faktisk: Hankjønn er riktig. Kjersti L. (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 13:30 (CET)
  • Antagelig et mer alment/teknisk spørsmål og ikke sikkert det kan endres for denne enkeltartikkelen, men fire fotnotereferanser for fødsels- og dødsdato og fire andre for dødssted er unødvendig, med mindre det er noe kontroversielt ved dette. --2A02:587:C410:E76C:9C46:FD16:738B:97D8 10. feb. 2021 kl. 09:15 (CET)
    • Det er det som er malen, vet jeg. Infoboksen henter inntil fire referanser fra Wikidata.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 09:58 (CET)

Kjersti-spørsmål: Kan du ikke finne et annet ord enn «familie» her: «… partier i den kristendemokratiske familie». Kjersti L. (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 09:23 (CET)

Kanskje helt enkelt «kristendemokratiske partier»? --2A02:587:C410:E76C:9C46:FD16:738B:97D8 10. feb. 2021 kl. 09:27 (CET)
Utført.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 10:02 (CET)
  • «Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk (som Alsace-Lorraine)» - her kan man vel følge Orlands nyttårsforsett og endre til «Etter første verdenskrig ble Elsass-Lothringen fransk (som Alsace-Lorraine)»? --2A02:587:C410:E76C:9C46:FD16:738B:97D8 10. feb. 2021 kl. 09:26 (CET)
  • «og mor Eugénie, født Duren fra Luxembourg» - Her ville jeg enten ha droppet komma før født eller hatt komma også etter Duren. Vet ikke hva som er konvensjonen, men slik det står, leser jeg «Duren fra Luxembourg» som et slags adelnavn. --2A02:587:C410:E76C:9C46:FD16:738B:97D8 10. feb. 2021 kl. 09:32 (CET)
  • «som ... har ført til dagens EU» - siden vi skriver med lang horisont bør vi unngå referanser til "nåtid". Kanskje endre til «som ... kulminerte med opprettelsen av Den europeiske union i 1993» eller noe sånt.

Me again: Dette ser travelt ut: «Han ble gjenvalgt fra sin valgkrets uavbrutt til 1940» (min utheving/uthengning, selvsagt). En liten omformulering? Kjersti L. (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 13:26 (CET)

Rettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. feb. 2021 kl. 09:14 (CET)
Til Trygve Nodeland: Jeg er ingen ekspert, men har forstått det slik at dette kan være problematisk. Kanskje Haros kan si noe om dette? Altså eksterne lenker som ikke er sikre? Ulf Larsen (diskusjon) 10. feb. 2021 kl. 15:47 (CET)
Til «Han ble gjenvalgt fra sin valgkrets uavbrutt til 1940», som Kjersti L. nevner her, vil jeg foreslå «Han kom til å representere sin valgkrets uavbrutt frem til 1940», eller noe lignende. Erik F. 10. feb. 2021 kl. 21:06 (CET)

Synes artikkelen er veldig fin. Jeg har ikke noe særlig greie på temaet, men artikkelen var lærerik, tusen takk! Jeg har forsøkt å korrekturlese, men var sikkert for sent ute til å finne noe å pirke på – Mvh. Abuluntu ( prate? :-) 11. feb. 2021 kl. 19:05 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 16. feb. 2021 kl. 22:33 (CET)


Mars 2021Rediger

Helleristningene i KvennavikaRediger

Enda en kort AA. Dette er et emne jeg har jobbet en del med, så jeg er rimelig trygg på at det viktigste er tatt med her. Historielaget som jeg er leder av, har en årlig utflukt med nattlysning her. M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)
  2.   For Kort, konsis og kvalitetssikret. Setningen: «Ristningsgruppen inngår i en struktur av veideristninger rundt de fleste sidene av Beitstadfjorden» pirrer nysgjerrigheten, men artikkelen Beitstadfjorden nevner ikke saken. Kan dette utdypes, eller kan det legges til en lenke hvor denne strukturen omtales? Andewa (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:51 (CET)
  4.   For --Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 23:36 (CET)
  5.   For Mewasul (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 17:49 (CET)

KommentarerRediger

Umiddelbart slår det meg som en kort artikkel, men det i seg selv er jo ikke noe motargument. Men

  • Du sier det viktigste er tatt med; finnes det mer å si om dette emnet? Hva hadde ligget i dette? En anbefalt artikkel bør fortsatt beskrive litt mer enn det viktigste, etter min vurdering.
  • Litteraturseksjonen er lang; er dette alle kilder brukt i teksten? Eller som er relevante direkte for akkurat disse helleristningene? Slik jeg ser det, bør tekster som listes opp her falle inn under én av disse; og f.eks. om en tekst omhandler helleristninger generelt er det for bredt i denne sammenheng.
  • (Pirk:) Det er en død lenke blant referansene.

Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 08:20 (CET)

  • Dette er den hittil korteste AA-kandidaten jeg har sett. Hvis den er dekkende for emnet, er selvsagt ikke lengden diskvalifiserende, men jeg er enig med Mewasul i at det kanskje kunne stått noe mer, spesielt ettersom enkelte av kildene ikke er på nett og heller ikke sitert, så man får ikke lest mer om emnet uten å gå til anskaffelse av dokumentene.
  • Kanskje en ny beskrivelse av AA-er skal nevne at det er tilstrekkelig at artikkelen skal inneholde det viktigste om emnet?
  • En annen tanke: Kanskje AA- (og UA-)forklaringene kan differensieres, slik at hvis/når denne blir en AA, og man klikker på den grønne AA-sirkelen, står det noe om at artikkelen har et anbefalt omfang og en anbefalt lengde for artikler om dette emnet (ev. denne typen emner), eller at det står i hjelpeteksten for skriving av AA- og UA-artikler?? Kjersti L. (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 13:56 (CET)

Takk for innspill fra Mewasul, Andewa og Kjersti L.. Her er noen svar

  • Jeg har utdypet strukturen rundt Beitstadfjorden, slik Sognnes nevner den.
  • Alt som står i litteraturlista gjelder akkurat disse helleristningene. Og så langt jeg har oppfattet de folka jeg har samarbeidet med, så er det også en forholdsvis komplett litteraturliste.
  • Ja, man kan selvsagt si mye mer. Men dette er altså et forsøk på å trekke ut nok til å gjøre feltet forståelig for folk flest. Det er det jeg mener med det viktigste.
  • Den døde lenken er ikke helt grei, men jeg har ikke funnet noen online-kilder til akkurat dette momentet.
  • Denne artikkelen kan kanskje sammenlignes med Tått og Odd munks saga om Olav Tryggvason - som begge er korte AA hvor jeg har skrevet det meste. Jeg mener at alle tre er helhetlig avrundet og dekkende, og bruker de viktigste kildene. Vi kan godt diskutere lengde og om det burde være med noen ekstra opplysninger i tillegg til de viktigste - selv om det er en litt merkelig bestilling. Det springende punktet bør være om det mangler noen opplysninger som leseren hadde forventet å finne for å forstå emnet bedre.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 15:06 (CET)

Jeg kan forstå at «litt mer enn det viktigste» er lite spesfikt, men det jeg egentlig mente her, var å spørre om hvis du skulle lagt til mer, hva hadde det vært? Altså, hva er de første punktene du ville vurdert å legge til? Hvorfor er disse isåfall utelatt? Jeg vet ikke helt spørsmålene man burde stille, siden jeg ikke kan så mye om emnet, men det er et forsøk på å stille de likevel – om enn på en noe implisitt måte. Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 16:14 (CET)
@Orland: Forøvrig, takk for svar om litteraturliste. Konkret forslag til utvidelse: Bruk hver av de også som referanser i tillegg; slik at det som står i disse kildene (i hovedtrekk), også kommer med i artikkelen.
Jeg har tenkt litt på det med lengde, og min følelse av anbefalt artikkel er at den bør være over minst 2–3 underseksjoner, med mindre det er et tema som er vanskelig å finne ut mer om, eller at det går over til et detaljnivå som ikke er vits i på Wikipedia, og ville blitt tatt bort om det ble lagt til. Nå er det selvsagt en subjektiv vurdering jeg kommer med her, men det ville jeg ihvertfall svart om jeg hadde fått et spørsmål om dette. :) Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)
Hei igjen, Mewasul. Jeg skjønner litt bedre hva du mener med litt mer nå. Hvis jeg skulle ha vært nødt til å utvide teksten, kunne jeg ha lett etter lengde- og breddemål for hver av de tretten figurene, jeg kunne ha beskrevet slagteknikken som var brukt for å skape sporene i berget, og jeg kunne ha utdypet fortellingen om hvordan bergkunsten ble funnet. Men alt dette ville jeg ha oppfattet som longører som tar plass og stjeler oppmerksomhet. Størrelsen framkommer IMO tilstrekkelig detaljert av kalkeringen i det øverste bildet, hvor det er et metermål i hjørnet.
Til det andre du foreslår, om å bruke all litteraturen: I dette tilfellet er det slik at Stebergløkken har behandlet denne bergkunsten både i ei masteroppgave, en doktorgrad og i en populærvitenskapelig artikkel i ei lokalhistorisk årbok. Da tenker jeg at det er mest naturlig at vi på den ene siden bruker populærteksten som kilde, hvor de mest folkelige og begripelige momentene er lagt fram, og på den andre siden synliggjør at det finnes mer og dypere litteratur uten at vi trenger å sitere fra den. At forskningen finnes, er IMO en vesentlig informasjon i seg selv. Jeg skal imidlertid se om jeg kan hente mer fra Sognnes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 18:38 (CET)
Skjønner – ja, helt enig i at det er unødvendig å bruke samme forfatter mer enn én gang, særlig når disse bygger på hverandre såpass mye. For det andre du skriver
  • Jeg ville faktisk gjerne visst hvordan slike bilder ble laget; for det er noe jeg ikke kan generelt. Jeg visste heller ikke at det varierte mye hvordan disse ble hugget Er det mulig å nevne det kort?
  • Det er definitivt en detalj, men likevel: Målestokken er noe liten, slik at det ikke er så lett å se den (jeg så den ikke før du påpekte det). I tillegg leses våre artikler også av blinde, som ikke kan se målestokken. Kanskje det kan nevnes kort at de fleste figurene er omtrent så og så lange/brede i beskrivelsen? Ingen grunn til å nevne det for hver, men bare så man har et ca.-mål?
  • For oppdagelsen: Slik jeg har forstått det, kan det å bringe helleristninger frem i lyset (f.eks. ved å ta bort et jordlag) gjøre at de mye raskere forvitrer. Så da er kanskje et naturlig spørsmål hvorvidt de var tildekket, eller allerede åpent fremme, dengang de ble oppdaget?
Har fått lest igjennom artikkelen et par ganger nå, og formulert noen mer spesifikke spørsmål ellers også:
  • Hvordan skiller disse seg ut i forhold til de andre feltene rundt Beitstadfjorden; og hvordan er de like? Er det noen som har lignende motiver, eller er de alle forskjellige? Er de alle fra steinalderen?
  • (Ikke sikkert det er mulig å svare på uten gjetning/OR) Hvorfor ble akkurat disse valgt som tusenårssted? Skiller de seg veldig ut i forhold til de andre ristningene?
  • Hvilken figur er det som muligens er laget på et annet tidspunkt enn de andre? Hvilken figur er det som er størst, og dermed alternativt kan være en tromme? Og hvilken figur var det som ble funnet mye senere enn de andre?
  • Det er nummerert 15 figurer på bildet, mens det nevnes 13 i teksten. Jeg antar at 4 og 7 ikke er fisker. Er det noen som nevner noe om hva de kan være, eller er de for utydelige og små til at man egentlig kan tolke de til noe særlig?
  • Denne setningen: «antyder at komposisjonen må henge sammen» – henge sammen med hva? Med ritualer/religion?
Ikke sikkert at du kan svare på alt dette altså; og isåfall er det helt ok. Men i den grad det finnes kan kanskje noe av dette virke relevant? Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 20:51 (CET)
Noen raske svar. Komposisjonen henger sammen med seg selv. Jeg skal omformulere så det blir tydeligere. Mange andre bergkunstfelt (som Bardalfeltet) består mest frittstående enkeltristninger uten at de inngår i en samlet struktur/komposisjon. Om dette med tusenårssted: dette er det eneste såvidt gamle kulturminnet i daværende Mosvik. Alle de andre bergkunstfeltene som nevnes i artikkelen ligger i andre kommuner. Den ene figuren som skiller seg ut framkommer vel nokså tydelig på kalkeringen? En analyserende sammenligning er OR, men jeg kan kanskje betone tydeligere at det er få fiskemotiv i bergkunst. En god del av det andre du spør om, hører nok egentlig hjemme i en generell artikkel om bergkunst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 21:27 (CET)
Takk, da skjønner jeg mer – jeg kommer fra Sarpsborg som har slike felt annenhver kilometer langs veiene :)
  • Den største figuren ser ut til å være nr. 10, ikke den med rutenett? Men ellers er jeg enig i at den antagelig kan være den som skiller seg ut som annerledes.
  • Beskrivelse av om de andre gruppene har fiskemotiv eller ikke, og om de kommer fra samme tidsperiode, er vel ikke OR? :)
  • Jeg prøvde faktisk å være ganske spesifikk og stille spørsmål som satte dette feltet i kontekst; det første punktet er kanskje et generelt spørsmål, men om teknikken er noe som varierer synes jeg det er verd å si hvordan dette feltet er laget. Men igjen, om det er vanskelig å finne ut av er det kun en detalj og ikke kjempeviktig. Mewasul (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 08:52 (CET)

Har lagt til et par interne lenker, og et par ord om landheving i en parentes, kan fjernes av hovedbidragsyter om det ikke synes relevant. Tanken bak sistnevnte er at selv om en artikkel dekker et emne, tror jeg vi med fordel kan komme med supplerende informasjon. I dette tilfelle er landheving i Norge noe som de fleste av oss som skriver vel kjenner til, men neppe alle våre lesere.

Når det gjelder lengden anser jeg det som ikke relevant, så lenge artikkelen dekker det viktigste om emnet. Vi har plass nok, samtidig er det ingen grunn til å trekke noe ut i langdrag, er det nok, så er det nok. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:55 (CET)

Jeg har med interesse lest Mewasuls kommentarer, og er enig i flere av dem, som å sette feltet/ristningene inn i en kontekst. Det tåles, jeg synes t.o.m. det kan være svært nyttig, å ha en setning eller to, som sier noe om dette, selv om det er grundigere dekket i generelle artikler om bergkunst og helleristninger.
Jeg har ikke tenkt at en AA bør ha et visst antall underseksjoner, slik Mewasul nevner, men jeg vil helst sitte igjen med færrest mulig spørrepronomen etter å ha lest en AA. Feltet var Mosviks kommunes tusenårssted. Hvorfor? Orland har svart (om eneste så gamle kulturminne) her på kandidatsiden, men svaret kan godt stå i artikkelen også. (Kanskje bør det stå daværende Mosvik kommune)?
Hvorfor ble akkurat dette feltet valgt ut som tusenårssted, når det finnes felt rundt hele fjorden? Svaret (om ulike kommuner) kom her på kandidatsiden, gjerne også i artikkelen.
Ren nysgjerrighet: Inderøy kommune – og Muustrøparken (i kommunen) har flyndrer i rikt monn, ihvertfall som Nils Aas-skulptur og kommunevåpen. Noen sammenheng, eller var det bare rikt flyndrefiske her? Sognnes har kalt sin ene artikkel «En flyndre svømmer stille», og det er flere referanser til flyndre (4) enn til kveite (2), både i artikkelen og i litt.listen/referansene. En liten setning om hvorfor det er antatt å være kveiter? (Ja, jeg vet de er i flyndrefamilien). Kilden for informasjonen om dette i første avsnitt er ikke digital, så jeg får ikke vite det der & da. Jeg antar det står i de andre, digitale, kildene, men ønsker meg en liten setning, læll. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 12:53 (CET)
Språkspørsmål: Er «bergskalle» et allment kjent ord? Jeg måtte slå opp her (NAOB) og der (ordnett.no) for å finne ut hva det var. Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 11:03 (CET)
@Mewasul, Kjersti Lie: nå har jeg etter beste evne forsøkt å følge opp råd, innspill og spørsmål. Jeg har omskrevet bergskallen, kommentert de tre øvrige motivene på tegningen, lagt inn «daværende» om kommunen, bemerket metermålet i kalkeringen, endret og gitt ref til flyndre/kveite-spørsmålet og fjernet henvisning til «største» - i og med at det var tvetydig. Jeg håper dere synes at dette er fyldesgjørende. All bergkunst i Norden er fra forhistorisk tid, og veideristninger er som regel fra steinalderen, så vidt jeg vet.
Jeg synes ikke det ligger innenfor artikkelens og leksikonets sjanger å begrunne i hvorfor dette ble valgt som tusenårssted. Vi gjengir en faktisk opplysning. Hvis vi først skal begi oss inn i hvorfor-bransjen, så er veien kort til at leserne våre forventer å få svar på hvorfor Christian Lerche ville ha en lystgård, og hvorfor han valgte akkurat den tomta. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 16:51 (CET)
Takk for den … det er vel hvorfor/derfor-tankegang som gjør at jeg ofte skriver så milelangt. Får prøve å slutte med det!Kjersti L. (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 19:03 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2021 kl. 09:31 (CET)


Messina-konferansenRediger

Kort, men likevel antagelig tilstrekkelig dekkende artikkel fra historien om framveksten av EU. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2021 kl. 23:24 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2021 kl. 23:24 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2021 kl. 23:25 (CET)
  3.   For Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 01:35 (CET)
  4.   For 2A02:587:C419:489D:25A7:B91:A31C:7B8A 2. mar. 2021 kl. 22:19 (CET)
  5.   For Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 14:43 (CET)
  6.   For Frankemann (diskusjon) 7. mar. 2021 kl. 16:29 (CET)

KommentarerRediger

Ser ut som dette er den beste utgaven av artikkeltemaet om man skal se på interwiki-lenkede artikler. Så en godt utført jobb i mine øyne, men et lite ønske fra meg siden jeg alltid liker å ha et kort utdrag i en infoboks kunne det gjort seg med en slik med bruk av f.eks. {{Infoboks historisk hendelse}} eller {{Infoboks nyhetshendelse}}. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 01:35 (CET)

Takk for kommentar og forslag. Jeg har nok tenkt på infoboks, men ikke kjent til noen av dem. Det er bare infoboksen om nyhetshendelser som henter opplysninger fra Wikidata. Den vil nå hente datoer og et bilde, men mer enn det er det vel ikke så lett å presse inn den? Det går an å tenke på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 10:57 (CET)
Hva med viktige deltagere som representerte hvilke parter kanskje og et resultat av konferansen kanskje ? I tillegg lurer jeg på om samtidige kilder er søkt etter eller bare hoppet over ? Selv så gjorde jeg et lite søk på NB.no og der fant jeg kun korte notiser i 4 avisutgaver (Norge var jo heller ingen direkte part i saken), og sterk er jeg ikke på utenlandske språk. Men på denne engelske listesiden (en:Wikipedia:List of online newspaper archives#Italy) er det mange mulige kilder som kanskje kan brukes om man ihvertfall ønsker en mulig ytterligere utbedring mot en UA-status og sikkert mulig å søke i andre nasjoners avisarkiver også som kanskje i det tyske og eller det franske eller nederlandske/belgiske avisarkiver. Dette blir jo kun små detaljer. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 19:46 (CET)
Takk for tips! Den kilden jeg ofte bruker er Universitetet i Luxembourg og denne ressurssiden: CVCE. De utgir sine notater på tre språk. Resultatet var altså ikke noe konkret, det var det den etterfølgende Spaak-rapporten som sørget for, og som sammen med andres arbeider styrte mot Roma-traktaten. Men møtet var en relansering - et kick-off, om du vil - av arbeidet for et økonomisk europeisk samarbeid. I Norge var det som den gamle LO-formannen Konrad Nordal kommenterte, ingen som tok notis av dette, jf referansene. De viktigste deltakerne var de fem utenriksministrene og Hallstein. Flere deltok også som deres assistenter, men de er ikke så kjente. Det finnes bilder, der ministrene spiller boccia, men dessverre ikke tilgjengelige for oss!--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:18 (CET)

Litt småplukk:

  • «...vedtok konferansen å foreslå René Mayer som ny president» - men i biografien René Mayer fremgår at han var president fra 1. juni. Ble han valgt umiddelbart?
  • «Det ble under konferansen ikke truffet noen beslutning om videre integrasjon eller et felles marked, og særlig franske Antoine Pinay hadde betenkeligheter med å akseptere dette.» - dobbel nektelse? Var Pinay betenkt over å felles marked eller over å ikke treffe noen beslutning?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2021 kl. 19:22 (CET)

Mayer ble nok oppnevnt 1. juni. Det fremgår følgende av kilden: «Despite the about-turn of Monnet who, on 21 May 1955, put himself forward after all as a candidate for his own succession, the Six agreed without further ado to appoint René Mayer, former President of the French Council of Ministers and a fervent ‘European’, as President of the High Authority.»
Pinay var engstelig for fellesmarkedet, ihvertfall for å si det høyt. Takk for påpekninger, begge er rettet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:03 (CET)
Det var nok en «gjenopptakelse», men det var nok ment som et kraftig signal enn som så. «The Messina Conference was to signal the relaunch of Europe», skriver CVCE.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:26 (CET)

Jeg ønsker meg en setning om hvorfor det var mer naturlig for de skandinaviske landene å følge Storbritannias politikk. EURATOM er både skrevet slik, med bare majuskler, og med stor forbokstav og resten små. Bør vel skrives likt? Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 17:23 (CET)

Trygve har greie på dette, men jeg kom akkurat på at de skandinaviske landene fulgte Storbritannia senere også Brexit#Storbritannias_innmelding. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. mar. 2021 kl. 18:15 (CET)
Euratom skrives nå både på den ene måten og den andre måten, men vi kan i motsetning til SNL klare oss med en måte, slik jeg har gjort det. Når det gjelder de skandinaviske landenes orientering mot Storbritannia har jeg tatt inn en linje som det i følge Pharo er enighet om i norsk forskning, nemlig disse landenes skepsis mot overnasjonalitet, og særlig overføring av demokratiske organers makt til byråkrater. For «føderale folkeslag» er overnasjonalitet basert på subsidaritetsprinsippet, en naturlig måte å tenke på - er min tese, men den har jeg valgt ikke å skrive inn i artikkelen. Årsaken(e) til landenes holdning, sprenger vel grensene for denne artikkelen, men henvisningen til Pharos bok åpner mot et hav av litteratur omkring dette spørsmålet. Så takk for spørsmålet, vær så god neste spørsmål! --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 11:44 (CET)
Min kommentar om skrivemåte for «Euratom» kom selvsagt av at det var skrevet på to ulike måter i artikkelen. Nå har du endret det, ser jeg. :) Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 12:31 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2021 kl. 09:31 (CET)


Asma JahangirRediger

Dette er en verdifull artikkel på mange måter. Dels fordi det er en spennende historie, dels fordi menneskerettigheter er viktig, og dels fordi Wikipedia er opptatt av bedre dekning av kvinnehistorie og kvinne-biografier. NordboerBonde (diskusjon · bidrag) har oversatt fra engelsk og utvidet artikkelen. Dette er hens andre kandidatartikkel. Det trengs litt språkvask, men det er nok sånt som en ukes samarbeid gjennom kandidatprosessen kan være med på å utbedre. Jeg har tatt litt i kveld, og skal lese gjennom mer senere. M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2021 kl. 22:58 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2021 kl. 22:58 (CET)
  2.   For -- NordboerBonde (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 00:57 (CET)
  3.   For Flott initiativ - og artikkel! --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 18:29 (CET)
  4.   For Bra jobba. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2021 kl. 16:42 (CET)
  5.   For Fint arbeid og interessant lesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. mar. 2021 kl. 19:47 (CET)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 17:59 (CET)

KommentarerRediger

Jeg lurer på betydningen av setningen «Jahangir første inntreden i retten var i denne anledningen.» Var det hennes første opptreden i retten, og i så fall ville jeg nok brukt preposisjonen «ved». Man kunne i så fall også vurdere en annen og lettere setning, som at «Dette var første gang hun opptrådte som advokat i retten». Om det nå var det som skjedde. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 09:58 (CET)

Formuleringen «høyt nivå av sofistikering, både når det gjelder organisering og koordinering» er litt unorsk. Jeg ville vurdert «meget sofistikert, med hensyn til...»--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 10:05 (CET)

Uttrykket «juridiske og politiske embetsmenn» er uklart, særlig politiske embetsmenn lyder selvmotsigende i et «norsktalende øre».--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 10:31 (CET)

Kilden sier: «We need to know how the army became a guarantor during the agreement between the government and protesters.» Det er ord for ord oversatt til «i løpet av avtalen», men betyr det det? «I løpet av avtaleperioden» ville jeg sagt, med mindre during har en helt bestemt betydning her. Kanskje «i løpet av forhandlingene»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 10:49 (CET)

Jeg er usikker på om bøkene er så viktige i hennes produksjon at det må tas inn i ingressen. Men jeg har jo ikke lest dem. Titlene er ikke konsistente. Jeg strøk også «mange andre publikasjoner». Vi regner kanskje med det, fra en slik person, men hvilke? --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 11:38 (CET)

Da var det gjort :) -- NordboerBonde (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 12:20 (CET)
Utmerket. En stor bolk av ingressen så vel som i artikkelen, består av det jeg har kalt «ærebevisninger». Mye av dette vil vi få «gratis», ved å bruke {{infoboks biografi}}. Også i den boksen kan man manuelt legge inn de verv som du synes er viktigst. Men så kan du også legge inn alle utmerkelsene/æresbevisningene i Wikidata. De du ikke finner kan du lage nye sider til, i Wikidata. Dermed blir artikkelen helt uten preg av oppramsing (som slett ikke er hovedinntrykket), men du kan fremheve den/de utmerkelsene og omstendighetene omkring disse, som du mener det er grunn til.--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 14:35 (CET)
Gjort.-- NordboerBonde (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 18:32 (CET)

Jeg synes nok også at sitatet som er i artikkelen, bør være på norsk.Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 15:49 (CET)

Gjort.-- NordboerBonde (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 18:32 (CET)

«Hudood Ordinances» bør få en lenke, og kanskje tre-fire ord i teksten som forklarer hva det er. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 16:12 (CET)

Gjort.-- NordboerBonde (diskusjon) 10. mar. 2021 kl. 18:32 (CET)

Litt pirk før den arkiveres:

  • «en seier for progressive krefter» er ladet/partisk
  • hva er Nishan-e-Imtiaz (ingress)?

En litt større sak:

  • Det er en lang seksjon «aktivisme» med mye detaljer og ikke er lett å se helheten. Er det mulig vha kildene å lage en sammenfattet beskrivelse av hennese aktivisme?

Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2021 kl. 16:42 (CET)

Setningen som nevner «en seier for progressive krefter» presiserer også at det er avisen Dawn som står bak dette utsagnet. Da er det innenfor. Dawn er også Pakistans mest etterrettelige og anerkjente avis. Når det gjelder det store detaljnivået så skyldes det at kildene er i hovedsak avisartikler, og en sammenfatning blir dermed en vanskelig oppgave uten WP:SYNTH. Såvidt jeg kan se finnes det heller ingen biografi om Jahangir. Da sitter man igjen hennes egne bøker, og de har jeg ikke lest. På en annen side, sakene som er nevnt i artikkelen går igjen i omtalen av Jahangir flere steder da de var viktige i hennes karriere.-- NordboerBonde (diskusjon) 11. mar. 2021 kl. 17:07 (CET)
Jeg ser at «progressiv» brukes i ingressen uten kilde, kanskje best å ta bort. Kanskje en nekrolog eller noe sånt har en sammenfatning? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mar. 2021 kl. 17:28 (CET)
Ingressen nevner «en seier for progressive krefter og kvinnerettigheter». Kilden er gitt i brødteksten sammen med samme setning. Det er ikke nødvendig med kilde i ingressen men jeg presiserte i ingressen nå, og la til kilde likevel. Nekrologene sammenfatter, men mye av det er allerede gjengitt. Legger til hva Amnesty International skrev om noen strakser.-- NordboerBonde (diskusjon) 11. mar. 2021 kl. 17:53 (CET)

Meget bra NordboerBonde at denne artikkelen ble skrevet! Jeg har kun bidratt mer korrektur og formalia, men kunne du gått gjennom og flyttet fotnotene ut fra ingressen. Vi har så langt vært nøye med å ikke ha fotnoter i ingressen, da informasjonen i ingressen uansett er ment som en oppsummering av det som står i hoveddelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. mar. 2021 kl. 19:46 (CET)

Tusen takk! Skal flytte ut fotnotene nå.-- NordboerBonde (diskusjon) 11. mar. 2021 kl. 20:06 (CET)
Bare skyter inn et lite forslag her: Istedenfor å skrive det som en fotnote, kunne «AGHS Legal Aid Cell har også bidratt til en rekke juridiske reformer siden 1990-årene.» kanskje bare blitt skrevet som en setning i avsnittet? Så slipper leser å hoppe frem og tilbake. Det virker ikke som noen digresjon, eller som detaljer for de spesielt interesserte; tvert imot ganske sentralt :) Mewasul (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 11:15 (CET)
Enig. Gjort.-- NordboerBonde (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 12:12 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 14:46 (CET)


Værnes kirkeRediger

Jeg har utvidet denne artikkelen på oppfordring fra kolleger i kulturminnefeltet i Trøndelag. Det finnes ei prektig ny bok fra 2016 som jeg har brukt grundig, jeg har brukt bokhylla.no, og jeg har også fått hjelp av kyndige testlesere. Jeg har faktisk ennå ikke vært inne i kirka, men etter å ha lært så mye om den, vet jeg at jeg må se den. M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 10:45 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 10:45 (CET)
  2.   For Bra dekkende for temaet, evt kommentarer kommer nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2021 kl. 19:07 (CET)
  3.   For Interessant lesning om viktig kulturminne. Hilsen Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 20:38 (CET)
  4.   For Jeg fikk lyst til å dra til Værnes! --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:56 (CET)
  5.   For --Kjersti L. (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 10:42 (CET)
  6.   For Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 17:58 (CET)
  7.   For -- NordboerBonde (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 09:19 (CET)

KommentarerRediger

Veldig grundig og godt dokumentert om et viktig kulturminne (ja jeg har vært der), men litt pirke hører med (jeg har i tillegg flikket litt på språket):

  • «I mellomtiden var vestveggen dekket av en tjærebredd plankevegg» står det i en bildetekst, kanskje nevne dette i teksten (kilde...?) og litt om hva perspektivskissen viser (fordi det er interessant).
  • Falne fra commonwealth: Kanskje nevne at dette gjelder andre verdenskrig (selv om kilden oppgir dødsdato etter frigjøringen i 1945).
  • Den er i romansk stil typisk for epoken og det nevnes i intro, men kunne vært interessert med mer kontekst eller konkretisering.
  • Jeg har tilføyd litt fra Ekroll (1997) som er en fin oversiktsbok.
  • Jeg er glad i kontekst. På Vestland ble kirkene på kysten og til dels de sentrale kirkene (i rike bygder) innover i fjordene bygget i stein, mens kirker i mer perifere strøk i treverk (dvs stavkirker). Lignende mønster på Østlandet. Er dette mønsteret kjent fra Trøndelag?
  • Kirker med tårn i vest har ofte inngang gjennom tårnfoten. Men hovedinngangen her er på sørveggen?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2021 kl. 19:32 (CET)

Takk for kritisk gjennomlesning. Jeg sto opp tidlig i dag, og har tilføyd og justert i tråd med Eriks spørsmål og andre tilbakemeldinger jeg har fått fra eksterne lesere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 08:20 (CET)
  --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2021 kl. 13:16 (CET)

Litt pirk fra min side: Det følger av ingressen blant annet at «Taket over koret i kirka er trolig det eldste tretaket i Norge ...» Denne påstanden finner jeg ikke i teksten nedenfor, så foreløpig er det en påstand uten referanse.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)

Jeg lurer også på hva man mener med et «bygg som fremdeles brukes». Hva menes med bruk? Er det meningen å gjøre en avgrensning mot museer? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)

Så står det også: «I Frostatingsloven heter det at det skal bygges fylkeskirke i hvert fylke; helst av stein.» Er det korrekt bruk av semikolon? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)

Takk for gode spørsmål. Jeg har endret formuleringen om taket. Når det gjelder semikolon; er jeg ikke sikker. (men jeg vet at det er feil her; noen spøker må man unne seg). Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 11:13 (CET)

Taket, nok en gang: Etter at tillegget om «aktiv bruk» er fjernet, står det bare følgende i ingressen: «Taket over koret i kirka er trolig det eldste bevarte tretaket i Norge.» Ettersom det er snakk om takkonstruksjonen, burde det kanskje vært presisert også i ingressen? Jeg vet at taket og konstruksjonen er grundig behandlet lenger nede i artikkelen, med kildehenvisninger, men det finnes jo folk som bare leser ingressen i våre omfattende artikler. Ettersom det tidligere sto «i aktiv bruk», altså i bruk til sitt opprinnelige formål, bør kanskje dét tas inn i ingressen igjen, evt. omformulert, hvis det f.eks. finnes eldre takkonstruksjoner i én eller flere stavkirker eller i ett eller flere bygg på folkemuseer. Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 13:15 (CET)

Nå har jeg endret taket til «takkonstruksjonen», Kistemur. Jeg har blitt litt ambivalent til uttrykket «i aktiv bruk». Nå i ettertid ser jeg at uttrykket ble skrevet inn som et slags overtydelig, forebyggende forsvar mot den hypotetiske situasjonen at det skal dukke opp noen fra et museum og si «vi har liggende non planker som er rester etter taket på et langhus fra 900-tallet». Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2021 kl. 15:12 (CET)

En detalj fra min side, om mulig bør referanser flyttes ned fra ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:05 (CET)

Jeg er ikke helt enig i den uoffisielle politikken som mange prøver å knesette i kandidatprosessene - om at det ikke skal være referanser i ingressen. Men i dette tilfellet ser det ut til at det kan ordnes. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:12 (CET)
For UA er det antakelig et godt prinsipp. Men for korte AA er det kanskje ikke nødvendig. Tanken er vel at det er penere med ingress uten ref og dessuten at ingressen kun skal være et resyme av ting som er dokumentert og detaljert i brødteksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mar. 2021 kl. 12:50 (CET)
Generelt anser jeg at vi bør gi hovedbidragsyter et visst spillerom for hvordan artikkelen settes opp, så selv om jeg nevner dette, så betyr det ikke at det er et punkt som er avgjørende for meg. Om ingressen blir stående med referanser, så stemmer jeg uansett for AA/UA, om resten av artikkelen synes på høyde med våre forventninger. Men gitt at ingressen er et sammendrag av artikkelen har jeg problemer med å se poenget med referanser der. En mulighet kan jo være at referansene settes der noe først nevnes (altså ingressen), en annen mulighet er at ingressen ikke er et sammendrag, men en frittstående innledning til artikkelen. Gitt den første muligheten så tenker jeg at den står i motstrid til at de fleste av våre lesere kun skummer ingressen, og da er referanser kun til heft for de, med den andre muligheten så vil de som kun skummer innledningen ikke få med seg det vesentlige i artikkelen. Så for å oppsummere synes det som en god regel å forsøke å unngå referanser i ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:01 (CET)

Denne setningen: «Musthuset på kirkegården ble bygd i 1792 som gravkapell for kanselliråd Erich Must og hans familie.» - hva er et musthus? Bør legge inn et kort forklaring i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:55 (CET)

Musthuset er et egennavn. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 09:01 (CET)

Ulike årstall for start og slutt av den andre restaureringen, ref disse to setningene: «Erling Gjones nye restaurering i årene 1959–1965 reverserte mange av Christies grep.» og «Ved restaureringen i 1958–1962 ble det funnet i alt 182 mynter i grunnen under gulvet». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:58 (CET)

Jeg stusset på kistemur, så at vi ikke hadde noen artikkel om det, og begynte på en. Den bør sikkert utvides, få ett eller flere passende bilder, og interwiki, kanskje noen her (Erik d.y., Kjersti L., Trygve Nodeland) har noe å bidra med? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:04 (CET)

Jeg utdypet en smule, med utgangspunkt i Gunnarsjaas Arkitekturleksikon. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:16 (CET)

Da har jeg lastet opp 12 bilder, værsågod forsyn! Jeg ordner med OTRS permissions og bedre tekster i morgen. Interiørbilde med personer ble ikke med i denne omgang. Jeg prøver å overtale. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 19:44 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2021 kl. 14:17 (CET)


Vladimir VernadskijRediger

Nok en artikkel fra Frankemann (diskusjon · bidrag); en biografi fra økologiens forskningshistorie. Tilogmed en dramatisk og interessant biografi. M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 12:28 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 12:28 (CET)
  2.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:10 (CET)
  3.   For -- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 20:48 (CET)
  4.   For Litt skjønnhetsfeil, men det er snart polert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2021 kl. 18:32 (CET)
  5.   For Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2021 kl. 23:36 (CET)
  6.   For --Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 13:49 (CEST)

KommentarerRediger

  • Litt for mye slurv og skrivefeil til at jeg syns den kvalifiserer til AA i sin nåværende tilstand. Asav (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 14:28 (CET)
  • Innarbeidet praksis er vel at artikler ikke legges på oppslag der mellomnavn basert på farsnavn er med. Foreslår at artikkelen flyttes til Vladimir Vernadskij. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 14:22 (CET)
Hei Ordensherre, om dette har jeg i alle fall ikke sterke meninger (eller noen som helst mening). Kan ikke du diskutere saken med f.eks. M O Haugen eller annen administrator som kjenner praksis. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
@Ordensherre, Frankemann: jeg er sannelig ikke sikker på hva som er riktigst mht artikkelnavnet, men har vent meg til å lytte til Ordensherre, i og med at han som regel har gode råd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 17:15 (CET)
Frankemanns kommentarer

Tusen takk til M O Haugen, for grundig gjennomgang (språkvask og litt forkorting) av kapittelet «Stalin-tiden»! Tydelig at nye øyne ser mange formuleringer som kan forenkles og forbedres. Dog er det noe informasjon som jeg likte så godt at jeg skulle foretrukket at den kom tilbake:

  • Denne likte jeg godt «Han hevdet at religion og filosofi er subjektive anskuelser som han var skeptisk til å blande inn i vitenskapen.» Mener du at det er så innlysende at det er unødvendig å formulere? Vel, det er kanskje det, i alle fall for religion, men hva med filosofi?
  • «Imidlertid fikk ikke den videre forskningen innen kjernefysikk noe særlig fremgang, og da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 ble Verandsky og andre eldre forskere evakuert fra Moskva til Kasakhstan.» Det er greit å vite at da Vernadskij var i Moskva skjedde ikke så mye innenfor forskningen, senere hva som gjorde at dette fikk høy prioritet (Tysklands angrep på Sovjet). Også greit å informere om at han ble evakuert langt vekk og i trygghet, men da ikke hadde noen mulighet i å følge med på hva som skjedde videre med atomforskningen. Ellers har jo artikkelen opplyst om hans viktige reiser og fraflytninger.
  • Årstall for fødsels- og dødsår for nevnte personer. Det har jeg jo ellers tilføyd for de andre i artikkelen. Dessuten har jeg skrevet disse parentesen i mange andre artikler jeg har skrevet.
Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mar. 2021 kl. 21:44 (CET)
Du står fritt til å sette tilbake noe, Frankemann. Dette var bare min raske vurdering, og den er ingen fasit. Av de tre punktene oppfattet jeg det første som en utdypning av et forhold som allerede var slått fast i setningen foran. Det andre punktet tenkte jeg på som interessante, men ikke nødvendige, detaljer innenfor det store bildet. Dette med årstall tenkte jeg ikke veldig prinsippielt gjennom, men ut fra sammenhengen var det jo tydelig at de levde på samme tid - og rent intuitivt tenkte jeg at det var det jeg trengte å vite om dem i denne sammenhengen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 14:57 (CET)
OK, M O Haugen, kill your babies sies det, men disse små babyene hadde jeg lyst å beholde. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
Trygves kommentarer
  • Hva betyr det at han var ateist, «men» interessert i hinduisme og rigveda. Var han på grensen til å slutte seg til hinduismen? Ateister kan vel godt være interesserte i så mangt!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 08:52 (CET)
I dette tilfellet skal det nok bare bety at han var interessert i veldig mye. Viktig å si at han var ateist, men mulig at interesse for hinduismen er såpass perifert at det like godt kan tas vekk? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)
Når jeg leser kilden, gir den meg et inntrykk av at det ikke bare var religionshistorisk interesse i hinduismen for hans del, men en del av hans åndelige liv. Det kan nok heller utvikles, enn strykes.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 14:35 (CET)
Ok, fant du det i kilde? Altså i boken (biografien), husker du på hvilken side? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • «De kom frem til Moskva i mars 1921 og senere i 1922 fikk han tillatelse til å dra med sin familie til Paris for vitenskapelig arbeid». Var han i Paris en, eller to ganger? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 08:55 (CET)
Dårlig formulering, har endret. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)
  • « Tilbake i hjemlandet noen år senere var han ikke en passiv følger av politikken som ble ført.» Det er vel ingen god setning, men viktigere kanskje å si noe om hvilke politikk det dreide seg om?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 08:59 (CET)
Vil du forbedre den setningen er det bare bra. Jeg har satt inn hva det dreide seg om i det. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)
  • «Han var i den innerste sirkel av liberalere som arbeidet for universitetenes selvstendighet, folkeopplysning, landreformer og sivile domstoler.» Kjenner vi til noen av de øvrige i denne sirkelen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:03 (CET)
Usikker på om min kilde sier så mye om det, men her står da noe Kadettpartiet og enda mer her Constitutional Democratic Party. Tror du ikke det holder at den interesserte kan slå opp i disse artiklene og finne ut av hvem andre som var aktive i Kadettpartiet? --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:40 (CET)
  • Begrepet Vesten brukes med både store og små bokstaver. Det bør vel være konsekvent, og jeg mener kanskje at det bør være med liten bokstav.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:27 (CET)
Nå kun med små bokstaver. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • Ingress:
  • «et begrep som den østerrikske geologen Eduard Suess hadde myntet i 1885». Jeg synes opplysningen er for perifer til å skulle stå i ingressen om Vernadskij. Bruken av ordet myntet, synes jeg nok er kunstig i sammenhengen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:46 (CET)
OK, ening! Tar vekk. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • Forslag: «Han var samtidig en åpen kritiker av marxismen.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:55 (CET)
OK, ening! Føyer til. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • Forslag: «Til tross for dette opplevde han ingen reaksjoner fra myndighetene.»--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:55 (CET)
OK, ening! Føyer til. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • Setningen «Dessuten var han ikke kjent som noen intrigemaker» forstår jeg ikke helt. Intrigemakere er vel objektivt sett skadelige. Politiske motstandere er vel ikke nødvendigvis intrigemakere. Var han ansett som ufarlig, feig? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 09:55 (CET)
Vel, dette var en dirkete oversettelse av det som stod på engelsk. Det var utdypet med at han sa det han mente rett frem, uten å pønske ut noen strategier for at noen skulle komme i et dårlig lys eller miste ansikt. Slik jeg tolket bruken av ordet på norsk var det greit å skrive det slik. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
  • Infoboks: jeg har lagt inn tekster på Wikidata for de akademiske grader. Hovedforfatteren kan kanskje se om de stemmer. Slik jeg oppfatter den russiske artikkelen om doktograder i det russiske imperium som de kaller det, gjaldt det en lovgivning for dette som gikk fra 1803 til 1919. Dessuten var han visstnok Dr. rer. nat. og det tror jeg ikke vi har på norsk? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 10:08 (CET)
OK, bra. Nei, disse gamle akademiske gradene kjenner jeg ikke til. Ellers stor takk for gode kommentarer og korrektur. --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 16:54 (CET)
NordboerBondens kommentarer
  • Haha! For en fantastisk biografi! Det er par ting som trenger presisering. Det står at Vernadskij fryktet for sitt liv da bolsjevikene tok over Kiev. Hvorfor fryktet han for sitt liv? Og hvorfor var det hemmelige politiet ute etter Vernadskij? Når jeg leser teksten får jeg inntrykk av at Vernadskij hadde noe med de hvite å gjøre selv om han mislikte dem. Er dette korrekt? I så fall bør dette inn i teksten. En annen ting: det står at mange fra overklassene og de gamle regimet ble drept av bolsjevikene. Igjen, teksten gir ikke noen bakgrunnsinformasjon. Jeg må bare nevne at mange fra overklassen og det gamle regimet støttet de hvite, og de hvite myrdet hundretusen jøder i Ukraina under borgerkrigen. Disse myrderiene anses som opptakten til Holocaust.-- NordboerBonde (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 12:07 (CET)
Ja, ikke sant NordboerBonde, dette er spektakulært på flere nivåer. Nei, han hedde etter hva jeg forstår ikke noe med de hvite å gjøre. Det du etterspør som bakgrunninformasjon om farene ved å bo i Kiev, mener jeg står i setningen som innlede avsnittet: «Under den røde terroren våren og sommeren 1919 begynte bolsjevikene å ta kontroll over Kiev. Mange fra middelklassen og medlemmer av det gamle regime ble tatt til fange og flere ble skutt.» Setningen antyder at som professor i mange år kunne Vernadskij både assosieres med middelklassen og det gamle regimet. Tilfeldigheter som å være på feil sted til galt tidspunkt kunne være farlig for noen og enhver, siden dette var en borgerkrig/terror som bølget frem og tilbake. Mener også at grunnen til at han ble arrestert av det hemmelige politiet står tydelig nok her: «Her ble han raskt arrestert av det hemmelig politiet som hadde ansvaret for å arrestere «klassefiender» (tsjeka).» Mistanke om å være en «klassefiende» var nok tilstrekkelig grunn til å haven i fengsel. Har lagt inn lenke til ordet «klassefiende». Jeg har tenkt at lesere som ikke kjenner så mye til russisk historie får tilstrekkelige bakgrunnsinformasjonen i ingressen og i innledningen til kapittelet «Virke». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2021 kl. 19:28 (CET)
Takk for avklaring, Frankemann! Da var nok arrestasjonen av Vernadskij enda et eksempel på Tsjekaens maktmisbruk. Feliks Dzerzjinskij, Lenin, Trotskij og sovjetene hadde tilnærmet null kontroll over denne organisasjonen som seinere ble viktig for Stalins maktovertagelse. Det at Tsjekaen arresterte Vernadskij, som var invitert til Moskva av bolsjevikene, illustrerer det poenget i nåværende tekst.-- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 13:36 (CET)
Ja, de hadde nok ikke god kontroll, eneste formidlende omstendighet er at arrestasjonen skjedde i Petrograd altså langt unna sentralstyret i Moskva. Det var nok mye bedre å arrestere en mann for mye, enn å ta sjanser på at klassefiender skulle stikke seg vekk. Takk for kommentarer og korrekturlesning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)
Om -- NordboerBonde har sans for absurd humor så har jeg en sovjetisk vits på lager: I en fengselcelle i Lubjanka sitter tre menn. De sier ikke stort, men etter en stund spør den ene den andre: «Hvorfor sitter du her?» Den andre svarer: «Jeg har kommet med negative kommentarer om Karl Radek». Den første svarer: «Så pussig, jeg har kommet med positive bemerkninger om Karl Radek». Så spør de den tredje mannen hvorfor han sitter der: «Jeg er Karl Radek.» Hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:27 (CET)
Haha!-- NordboerBonde (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 20:48 (CET)
Eriks innspill

Fascinerende type og interessante omstendigheter. Litt pirk:

  • «...avhandlingene hadde tittele tittelen Fenomener relatert til glidning i krystallinske stoffer..» - avhandlingen hadde vel ikke norsk tittel? Kanskje kalle det tema i stedet?
Ja, enig har korrigert. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)
  • Det står at han var leder av «den akademiske union», som vel er en forening, da er dette kanskje et egennavn oversatt fra russisk?
Ja, bedre å formulere funksjon enn å få det til å lyde som et egennavn på foreningen/unionen. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)
  • «Han ble parlamentsmedlem rett før revolusjonen i 1917», utfra konteksten antar jeg det er februrarrevolusjonen?
Ja, satte inn februrarrevolusjonen og lenke. --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)
  • «...medlemmer av det gamle regime ble tatt til fange og flere ble skutt.» - For å presisere at personen døde av skuddet skriver man vanligvis «skutt og drept».
OK, det er jo en standard frase slik at det ikke skal kunne misforstås! --Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)

Bare nysgjerrig: Han var en grunnlegger av geokjemi og besøkte Tyskland. Var det noen faglig forbindelse til den litt yngre Victor Goldschmidt? Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2021 kl. 19:45 (CET)

Den faglige forbindelsen jeg kan finne i boken er at de begge leste hverandres verker og skrøt mye av hverandres forskning. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 18:12 (CET)
  --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. mar. 2021 kl. 18:28 (CET)
Kommentarer og pirk fra GAD
  • Jeg er usikker på om det er rett at faren var «statsråd og bystyremedlem». Den engelske artikkelen sier at «he was an Active State Councillor and worked in the Governing Senate in St. Petersburg». Jeg forstår dette som høye byråkratstillinger, ikke som politiske verv, slik de norske betegnelsene antyder. Men det er alltid vanskelig å sammenlikne slikt over tid og landegrenser, så det er mulig jeg tar feil.
Ja, her har ikke jeg sterke meninger, men det kunne jo tenkes at en som går inn i offentlig administrasjon som godt voksen gjør det som en politisk handling. Tror ikke han var skolert til offentlig administrasjon, som en skulle tro var et krav for en slik funksjon? --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «På slutten av 1800-tallet var det vanlig å ta universitetsutdannelse ved russiske universiteter, ...» Ja, hva/hvor ellers? Bør nok omformuleres.
Ja, helt enig. Har omformulert.--Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • Er omtalen av Scacchi som dement viktig i denne artikkelen?
Tja, tenkte over dette da jeg skrev det og kom til at det forteller noen om tiden han levde i. Vernadskij hadde sannsynligvis fått en avtale per brev om å studere hos denne professoren, men ingen fikk seg til å si at professoren ikke lenger var ved sine fulle fem. Da Vernadskij stod der i Napoli så var det allikevel mulig å finne universiteter i Tyskland som ville ta han i mot. Leseren kan jo også forundre seg over om Vernadskij bare reiste på lykke og fromme til Tyskland, banket på noen dører og fant noen professorer som ville ta ham imot. Fascinerende om verden var skrudd sammen slik. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • Bare første halvdel av «Bakgrunn og utdannelse» kan sies å høre inn under denne overskrifta. Et eksempel på en uklarhet dette skaper: Det beskrives en del aktiviteter i Ukraina fra 1918, uten at det samtidig fortelles at han bodde der i en periode. Det kommer mye lenger ned.
Ja, dette tenkte jeg på også og er enig om at det ikke er konsekvent disposisjon. Skal endre. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «Fra 1898 fungerte V som professor ...» Dette gir et inntrykk av midlertidighet. Stemmer det?
Jeg oppfattet også at det var midlertidig. Har oversatt konsekvent, så kilden utdyper det ikke. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «men i 1911 sa han opp stillingen». Slik setninga er plassert, gir den et vagt inntrykk av at noe var galt ved laboratoriet. Men kanskje sa han opp fordi han heller ville jobbe ved akademiet, og i så fall bør setninga heller knyttes til neste setning. Men her er jeg på tynn is og sier bare hvordan jeg "føler" ved lesinga.
Det sier nok kildene ikke, men professorer har det jo med å ønske seg vek fra studentene. Ordet «men» er nok ikke nødvendig, det er det som får en til å lure på om det var noe galt med laboratoriet og det var det neppe. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • Hvilket universitet i Moskva er det snakk om fra 1917? Det samme som sist eller et annet?
Sjekket kilden: Statsuniversitetet i Moskva, altså samme som sist. Endret dette. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «Etter den russiske revolusjonen var han aktiv i vitenskapelige og organisatoriske aktiviteter.» Dette er vel ganske innholdsløst og sjølsagt. Var han ikke det før revolusjonen?
Jo, og siden mye av informasjonen i disse avsnittene egentlig er gjentatt lengre ned kan det fjernes. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «Han forsket aldri på et smalt område». Det trur jeg er umulig i løpet av en forskerkarriere. Foreslår at det strykes og at andre halvdel av setninga (om bredden) heller styrkes.
Enig, har endret! --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «Han drev et laboratorium ved universitetet i Moskva, til tross for tumultene under 1905-revolusjonen. I årene mellom 1904 og 1907 fikk han knapt utgitt noen vitenskapelige artikler.» Sammenhengen mellom politikk og vitenskap her er uklar.
Har forsøkt å omskrive. Det er vel så enkelt som at han ble opptatt av politikk og ikke fikk tid til så mye vitenskap. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «den russiske revolusjonen i 1918» – feil år eller feil begivenhet?
Skriver bare «frem mot 1918». Det er komplisert med både revolusjon, første verdenskrig og borgerkrig som glir delvis inn i hverandre. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)
  • «mer enn halvparten av de universitetsansatte» – på egen arbeidsplass eller i heile Russland?
Det er nok hele Russland. --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)

Hilsen GAD (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 12:30 (CET) (mer kommer om jeg får tid)

Takk for nøye gjennomgang GAD. Håper du vil lese gjennom hele artikkelen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 18:00 (CET)

Her kommer mer (når en roper i skogen ...):

  • Det er en del tidsangivelser som henviser til begivenheter uten å angi årstall. Dette kan være uheldig, da en uinformert leser må ta et ekstra klikk for å få vite når. Dessuten gir det et preg av sammenheng mellom den private hendelsen og samfunnshendelsen, uten at dette nødvendigvis er riktig (og i alle fall ikke soleklart). Et eksempel: Hvorfor nevnes februarrevolusjonen i denne setninga: «Han ble parlamentsmedlem rett før februarrevolusjonen i 1917.» (Her står riktig nok årstallet, så en slipper ekstraklikket.) Foreslår en kritisk gjennomgang av dette.
Ja, enig det er ganske komplisert med hendelser og årstall her, så det kan trenges. Har lest gjennom nå og satt inn årstall flere steder. --Frankemann (diskusjon) 24. mar. 2021 kl. 21:06 (CET)
  • Første setning om revolusjonsåra: Er dette delvis det samme som beskrives to avsnitt lenger opp?
Du kan ha rett, har fjernet. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • Jeg har justert litt på siste avsnitt i kapittelet om revolusjonsåra, men synes det ennå er litt tungt. Kan denne setninga slettes eller skrives om for å få bedre flyt? «Sovjetunionen var i en desperat situasjon og ønsket å få så mange vitenskapsfolk som mulig til å returnere.»
Omskrevet slik: «Sovjetunionen hadde da stort behov for å få så mange vitenskapsfolk som mulig til å komme tilbake.» --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • «Vernadskij var den første som ga mening til begrepet biosfæren.» Uklar setning.
Forsøker med denne utdypningen: «Vernadskij var den første som ga meninginnhold til begrepet biosfæren og hans konsept for begrepet er fremdeles det som benyttes» Blir det bedre? --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • I vår artikkel om biosfæren er denne definert som «summen av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer». Da virker det rart å si at «jorden [blir] en større og større en del av biosfæren». I det heile er det som står om biosfæren litt vanskelig å skjønne. Det står litt om forholdet til datidas tradisjonelle oppfatning, men hvordan er Vernadskijs tanker i forhold til dagens rådende oppfatning?
Tror ikke dette er så rart. Det som Vernadskij mente er at etter hvert som millioner og milliarder av år har gått siden jordens dannelse, har stadig større deler av den (livløse) delen av jorden blitt med i biosfæren. Tenk bare på matjorden, som før bare fantes som mineraler i små partikler, nå er den en blanding av livløst, dødt og levende organismer. Har forsøkt å utdype litt slik at leserne skal få litt mer forståelse av hva en «termodynamisk maskin» innebærer. Tror at Vernadskijs tanker i forhold til dagens rådende oppfatning, er et mye mer vanskelig spørsmål enn det høres ut til. Om jeg tok mål av meg til å skrive en UA-kandidat måtte nok dette vært belyst, men for AA mener jeg vi må se mellom fingrene med at dette ikke kommer klart frem. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • Hvordan skal vi tolke at han «var en av de første forskerne som forstod den store muligheten som radioaktivitet har som energikilde» sett i sammenheng med at dette var tips han fikk fra sin sønn i USA (står lenger opp)?
Ja, og at det også antydes at han også skjønte at splittelse av atomet kunne få vidtrekkende betydning. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • «til beste for planeten og for dem selv» – så han dette som ei motsetning eller noe som gikk godt i hop?
Har forstått det slik at han det meste av livet var grunnleggende teknologioptimist. Det med noosfæren er noe har begynte å tenke på helt på slutten av livet og aldri ble ferdig med. Avsnittet forsøker å si at hans uttalelser kan tas til inntekt både for et fremtidsoptimistisk syn og for at han mente at miljøvern var viktig. Her er jeg nok usikker, men har ikke lest hele boken hans, altså The biosphere. Den er på ganske mange sider, og er nok litt utdatert, i alle fall som lærebok. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • «I noosfæren må det være grunnleggende at disse reguleringsfunksjonene er noe som menneskene tar seg av.» Jeg skjønner ikke hvilke funksjoner det her snakkes om. Setninga foran beskriver jo det menneskene allerede gjør.
Ja, men altså det er et sitat, og når jeg nå sjekker kilden/biografen så forklares ikke han måtte ha ment. Det står at han var på slutten av livet og at en del av det han skrev, må sees som antydninger. En reguleringsfunksjon kan jo være å besinne seg med hensyn til hvor hardt en «hugger ned skoger og marker [..] endrer jordens overflate, produserer utallige nye fysiske og kjemiske prosesser som aldri før har eksistert.» Jeg tror vi rett og slett må la dette stå litt åpent. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • Snakker han virkelig om «biogenetiske atomer»?
Jeg kan si at bruker begreper ingen i dag vil benytte, i tillegg til nokså svulstige uttrykk og formuleringer. Slik er det vel å være pioner innenfor et fagfelt. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • Under ettermæle passer det å navngi sønnen med leveår, slik som det gjøres med andre forskere.
Ja, enig, har tilføyd. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
  • Note 9 er delvis på engelsk. Note 25 og 42 er mangelfulle. Flere noter har besøkt-dato lenge før artikkelen blei påbegynt. Side forkortes dels med s, dels med p og pp. I noen få av referansene oppgis det hvilket språk teksten er på (muligens automatisk generert).
Slurv, kan en kalle dette! --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:10 (CET)
Tror det meste er i orden nå, bortsett fra at ganske mange fotnoter hentes fra Wikidata og der er det besøksdatorer flere år tilbake i tiden. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
  • Det er visstnok konvensjon å ha referansene før litteraturlista, men det fører til slikt som at «Bailes» listes opp en rekke ganger før kortforma forklares.
Ja, et mulig problem. Her er det i alle fall lett å se både referanser og litteraturliste samtidig. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
  • Er det rett å kategorisere ham bare som biolog innen naturvitenskapene?
Tja, biolog er jo et ganske vidt begrep. Han var svært allsidig, så ikke rart at wikidata har satt inn mange titler. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
  • Beklager å måtte si det: Bokmålsordboka sier at Vesten skal være med stor V.
Andre mente noe annet, men har du sjekket så endrer jeg til stor bokstav. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
  • Jeg veit ikke om det har noe i artikkelen å gjøre, men det er kanskje litt moro å vite at Lenin omtaler Vernadskij flere steder, for eksempel slik: «Our highly talented natural scientist and thinker, Professor V. I. Vernadsky, has shown with exemplary clarity how shallow and out of place are such claims to convert the scientific views of a given historical period into an immobile, dogmatic system obligatory for all.» (Materialism and Empirio-Criticism 1908) (Lenin omtalte VIV først som «materialist thinker», men kom på bedre tanker i korrekturen.)
Har du lyst må du gjerne selv sette det inn på naturlig sted og med nødvendig kontekst. (Ulempen blir at du må bite i sure epler og skrive på riksmål, ellers bryter det med resten av teksten:-) --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
Skriv gjerne meget kort forklaringen som gis om det virker relevant! Det går jo an å antyde at det er en antydning. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
  • Og for all del: Jeg orker ikke å lese slikt som dette så nøye dersom det ikke i utgangspunktet er bra og interessant. God jobb! Hilsen GAD (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 22:25 (CET)
Takk, bra du likte den GAD! Mange har lest over, så jeg tror flere lot seg fascinere. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
Ulf Larsens kommentar

Denne setningen: «På slutten av 1800-tallet var det vanlig å ta universitetsutdannelse ved russiske universiteter, og det var også tradisjon for å studere utenlands ett år eller to.» - uklar, menes det at etter man hadde studert i Russland, var det vanlig å studere videre utenlands? Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2021 kl. 13:05 (CET)

Omformulert etter at du ga kommentaren. --Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2021 kl. 18:51 (CET)
Kjersti-kommentarer i siste liten
  • Hva skjedde med Ordensherres påpekning av artikkelnavn og patronymer som mellomnavn?
I praksis skjedde det ikke noe, annet enn at jeg fant ut at de fleste vestlige språk har som praksis å ikke ta med patronymer som artikkelnavn. Flyttet artikkelen nå, men problemet som oppstodd nå er at lenken fra kandidatprosess-siden til diskusjonssiden ble brutt. Nå er prosessen så godt som over, dermed får M O Haugen se på dette helt til slutt. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • Mannen var foreleser i mineralogi. Da han «fungerte som»(? Ikke ansatt som, m.a.o.?) professor underviste han bl.a. i mineralogi. Hvis han allerede foreleste i mineralogi, underviste han jo? Forskjellen besto kanskje i muligheten til å forske i et laboratorium?
Ja, det gikk vel ikke så snart å få et professorat i Russland, der som andre steder. Kildene var nok ikke så klare her, kanskje det ikke skjedde så mye det tiåeret har tok doktorgrad og underviste? Dessuten var han en såkalt Late bloomer i den forstand at han var godt voksen da forskningen hans virkelig skjøt fart. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • «Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved vitenskapsakademiet i St. Petersburg i 1927 og var dets leder». Hvor lenge? Kanskje ikke så viktig?
Nei, tror vi hopper over den detaljen. Det virker som om han var en svært god organisator som satte i gang virksomheter over alt der han kom. Bare i vesten ville ikke folk satse på ham, altså finnansiere forskningen hans. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • Det ser litt «hysterisk» ut med alle nasjonalitetene/statsborgerskapene i starten av artikkelen. «Man» skjønner vel at det er politiske årsaker til det, i tillegg til flyttinger, men en aldri så liten bisetning etter den tidlige oppramsingen?Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 13:26 (CEST)
Enig i at det er litt mye, men en forklaring gir en ny setning som gjerne heller ikke tilføyer så mye. En leser som vet at Russland og Ukraina ble til Sojvetunionen i løpet av hans levetid vil jo skjønne (halve) sammenhengen bare ved å se på fødels- og døsår. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • tilføye «politiske» foran organisasjonslivet her? «ytterligere engasjert i organisasjonslivet»
Nei, det blir nok ikke korrekt. Etter 1917 hold han seg langt unna politikken, da ble han rendyrket vitanskapsmann og deltok i organisasjoner for å fremme industri og produktivitetsvekst. Siden han ikke var begeistret for bolsjevikene gjaldt det å ikke blande seg inn i praktis politikk. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • «Han lot barn av forfulgte få dekning i laboratoriet sitt.». Jeg antar det ikke var barn, altså mindreårige. Det så litt spesielt ut.
Jeg luret også mye på hva boken egentlig mente med denne formuleringen, men ble enig med meg selv om å ta med opplysningen. Jeg ser for meg et svært laboratorium, eller egentlig flere laboratorier som fyller opp en hel etasje, her kan i alle fall en person av gangen holdes skjult. Jeg besøkte en gang en professor i Budapest som hadde vinflasker skjult i alle hyller og skap i et laboratorium ved det tekniske universitetet der. Er man så heldig å være svært høyt annsett og ha de eneste nøklene til alle skapene så går slikt an. --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)
  • Det ble litt overfladisk lesning etterhvert. Så flott at du har skrevet denne biografien, Frankemann. Jeg har rettet noen få skrivefeil og tillatt meg å gjøre noen språkendringer. God påske! Kjersti L. (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 13:49 (CEST)
Takk skal du ha Kjersti L., det var meget interessant å lese om denne vitenskapsmannen. God påske til deg også! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 21:14 (CEST)




Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 28. mar. 2021 kl. 22:25 (CEST)