Wikipedia:Kandidatsider/Nella Larsen

Nella LarsenRediger

Forleden kom jeg over dette navnet - på et frimerke, faktisk – og ville lese mer om henne. Så førte google meg direkte til en god, norsk Wikipedia-artikkel, oversatt og etter hvert utvidet av Annelingua (diskusjon · bidrag). Annelingua har lang og god og solid fartstid her på Wikipedia, men har aldri tidligere vært hovedbidragsyter til en kandidatartikkel. Dette er en fin start. M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 23:12 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 23:12 (CEST)
  2.   For --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 10:55 (CEST)
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 14. jun. 2021 kl. 23:04 (CEST)

KommentarerRediger

Trygve W Nodelands kommentarer
  • Jeg savner noen ganger kategorien «AA+», og det gjelder i dette tilfellet. Hovedforfatteren gir oss en innholdsrik og meget velskrevet fortelling. For eksempel tar forfatteren seg tid på steder der jeg selv ofte haster forbi, for eksempel i beskrivelsen av objektets far og mor. I linje etter linje kommer det detaljer som det er interessant å lese. Vi får en fortelling i fortellingen. Det er noe å ta etter.
  • Det er likevel noe jeg lurer på og det er bruken av anførselstegn. Der avviker bruken i denne artikkelen med det som vel er normen, se stilmanualen. Vi bruker «disse anførselstegnene» og er det «'sitater' i sitatet» viser vi det med en apostrof på hver side av det «indre» sitat, tror jeg. Kursiv kan vel også vurderes, for eksempel ved bruk av «n-ordet» negro.
  • Det er skrevet om to av bøkene. Overskriften «handlingsresyme» er brukt i det korteste av kapitlene, og kanskje ikke nødvendig?
  • Kapitlet om Quicksand er helt uten referanser, men det gir vel ikke uttrykk for så meget mer enn en objektiv gjengivelse av innholdet som man finner ut av ved å lese boka eller vaskeseddelen. Jeg mistenker hovedforfatteren for å ha lest boken, og det må være tillatt. Det kunne imidlertid ha vært fint om det her også fantes referanser til kritikker eller liknende.
  • Romaners titler gjengis i kursiv, det er korrekt, men «novellers titler» settes i anførselstegn, jf stilmanualen.
  • Sitatet under overskriften «Ekteskap og barn» er ikke oversatt, men det bør det vel være? Jeg er spent på hva «fraternities and sororities» betyr. En som kaller seg Annelingua klarer vel å fortelle oss det?--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 10:54 (CEST)
  • Et part ting i tillegg:
    • Ingressen: Jeg mener at bruken av formen (1891—1964) ville stått seg her. Med denne kortformen kan man løfte de viktigste ting i biografien høyere opp. Jeg ville også beskåret ingressen for opplysninger om hennes yrke som «sykepleier og bibliotekar» og i hvert fall ikke begynt med det. Det er hennes litterære produksjon vi er opptatt av. De fleste forfattere har vært deltidsforfattere. At hun hadde liten litterær produksjon står kanskje i motstrid til popularitet, men jeg synes ikke det er noen god begynnelse på setningen. Det viktigste er at hun ble godt mottatt i samtiden, eller? At hun var en fremtredende skikkelse innen den amerikanske modernistiske bevegelsen, kan gjerne løftes høyere opp. Men det vil komme tydeligere frem dersom de mindre viktige opplysningene tas bort. I ingressen synes jeg at bruken av sitattegn ikke er så viktig, gitt at sitatet også forekommer lengre ned i artikkelen.
    • En viktig artikkel, det glemte jeg å si. Kanskje kommer jeg på mer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 11:11 (CEST)
      • @Trygve W Nodeland: til dette med referanser i handlingsreferatet. Jeg tenker at det finnes minst to typer handlingsreferat, hvis man kan snakke om karikerte ytterligheter. I det ene tilfellet er det et nøkternt, deskriptivt referat, slik jeg selv har forsøkt i artikkelen Hilderøya (først avsnitt i seksjonen Innhold). I det andre tilfellet er det snakk om en «tolkende gjenfortelling», slike tekstformer som jeg nylig fjernet fra en annen artikkel. I denne artikkelen synes jeg det er mest deskriptivt, men det hadde gjort seg med en referanse i alle fall. Noen steder er teksten grensende til analyse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 21:03 (CEST)
Frankemanns kommentarer

Interessant lesning dette, og ganske trist også. Trygve Nodeland stusser på bruk av anførselstegn. Jeg tror at det er så kort tid siden sist jeg leste med opp på stilmanualen at jeg har turt å korrigere rett inn i teksten. Synes også at det var litt påfallende mange avsnitt uten referanse. Det burde hovedforfatter sett på. Hovedforfatter må også se over mine korrigeringer, kanskje jeg har vært for rask noen steder? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 20:30 (CEST)

Det er ikke verst for hovedforfatteren at en leksikonartikkel blir betegnet som trist, det bør oppfattes som en kompliment! Hvilke avsnitt tenker du på særskilt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:00 (CEST)
Nei, altså jeg tenkte det gjennom hele lesningen. Ikke noe lett liv afro-amerikanerne hadde, men de som kom i en kategori utenom og mellom flere andre fikk det ikke noe bedre. Ja, det var ment som et kompliment til den som skrev artikkelen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:14 (CEST)
Enig, det jeg egentlig lurte på, var hvilke avsnitt som mangler referanser, og om vi i så fall behøver disse referansene? Skal man kunne lese en bok og fortelle hva som står i den, boken finnes jo?--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2021 kl. 22:43 (CEST)
Jo, Trygve Nodeland tror at fotnoter til en skjønnlitterær bok det refererer til kan være på sin plass. Men jeg skal ikke være påståelig i et tilfelle som dette. Fotnotene kan jo fortelle hvilke sider informasjonen er hentet fra, det kan være nyttig verifisering og for senere gjennomgang. Ser ut til at avsnittet om romanen Passing har fått referanser. Det får meg til å lure på konvensjonen som er brukt for referanser. Fotnote 27 står både i begynnelsen og slutten av siste avsnitt. Det får leseren til å lure på om det er benyttet andre referanser på noen av setningene mellom disse to fotnotene. Om ikke kan den første fotnoten i avsnittet fjernes. Hva er tenkt Annelingua? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. jun. 2021 kl. 22:23 (CEST)
Jeg kommer til å utfordre Annelingua til å se videre på disse ønskene, men regner ellers med at vi kan avslutte denne. M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 13:28 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 17. jun. 2021 kl. 13:28 (CEST)


Kjære M O Haugen, Trygve W Nodeland, Frankemann og Ulflarsen, mange takk for hyggelige og konstruktive ord og stemmer - jeg var litt "ute" av denne artikkelen og av Wikipedia en periode, men leste denne tråden nå. Jeg tar til meg innspillene om forbedringspotensial, og kommer til å gå tilbake til artikkelen for å løfte den ytterligere. (Skal bare gjøre litt på filmfronten først ...) Så vil jeg også understreke at "min" artikkel tok utgangspunkt i engelskspråklig Wikipedia - jeg var nysgjerrig på forfatteren, og fant en omfattende artikkel der. Altså er jeg litt redd for å ha fått ros som ikke rettelig tilkommer meg - men det stemmer at jeg fant en god del annen informasjon til den norske artikkelen, blant annet digitalt publiserte versjoner av verkene hennes, som jeg brukte som kilder. Alt innhold bygger på kilder - det er jo alltid en avveining om man skal sette inn referanse for hver setning, eller la tekstbolker få én referanse/de samme referansene under ett. Jeg får ta kildebelegget opp til ny vurdering! Mvh Annelingua (diskusjon) 13. jul. 2021 kl. 12:21 (CEST)