Richard Bradley (botaniker)

Richard Bradley (1688–1732) var en engelsk naturforsker med botanikk som spesialitet. Han publiserte viktige arbeider innenfor økologi, hagebruk og naturhistorie. Bradley utga bokverket Treatise of Succulent Plants, som var den første vitenskapelige beskrivelsen av sukkulenter (kaktuser og andre vannfylte planter). Senere var han opptatt av hagebruk og jordbruk. Noen av artiklene han skrev behandlet metoder for økt produktivitet innenfor jordbruk og husdyrhold. Beskrivelser han gav i mange av sine artikler og bøker var forut for sin tid, og minner om senere tenkning innenfor økologi. For eksempel uttrykte han en oppfatning om balansen i naturen, et konsept som senere ble beskrevet av den svenske botanikeren Carl von Linné (1707–1778).

Richard Bradley
Født1688[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Storbritannia
Død5. nov. 1732[2][5]Rediger på Wikidata
Cambridge
BeskjeftigelseHortonom, botaniker, sakprosaforfatter, universitetslærer, birøkter, biolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Medlem avRoyal Society (1712–)
UtmerkelserFellow of the Royal Society
ArbeidsstedUniversity of Cambridge
FagfeltBiologi,[6] botanikk,[6] universitet[6]
Kjent forThe history of succulent plants

Bradley lot seg lede av det han oppdaget ved empiriske studier og eksperimenter. I 1724 ble han utnevnt til den første professor i botanikk ved Cambridge University. Stillingen var ulønnet og han levde hele sitt liv med pengeproblemer.

Oppvekst og bakgrunn rediger

 
Tittelside fra The History of succulent plants fra 1739
 
Insekter og organismer fra vannet i Themsen, illustrasjon fra A Philosophical Account of the Works of Nature fra 1721.

Lite er kjent om Bradleys barndom, annet enn at han fikk interesse for hagearbeid i ung alder og vokste opp i nærheten av London, en by som på den tiden hadde mange amatørforskere[7] Selv om Bradley ikke hadde universitetsutdannelse, fikk han utgitt boken Treatise of Succulent Plants. Boken vakte interesse hos innflytelsesrike personer som apotekeren James Petiver, og senere naturforskeren Hans Sloane.[8][9]

Etter anbefaling fra Robert Balle ble han innvalgt som medlem av Royal Society i 1712, i en alder av bare 24. Det var svært uvanlig på denne tiden at noen ble medlem der uten at de hadde en universitetsutdannelse.[7]

Liv og virke rediger

Studiereise til Nederland rediger

En av Bradleys venner, apotekeren James Petiver (1663–1718), hadde vært på reise i Nederland i 1711 og ville gjerne at Bradley skulle foreta den samme reisen. Petiver hjalp til slik at Bradley fikk reise til Nederland i 1714 for å besøke botaniske hager, møte naturforskere og opprette kontakter for å bytte eksemplarer av organismer mellom forskere i London og Amsterdam. Bradley håpet av han kunne forsørge seg selv de fem månedene i Nederland kun ved å være mellommann for samlere, men siden mange han møtte i Nederland trodde han var lege, valgte han å heller hjelpe folk med råd og medisiner. Han fikk også inntekter ved å lage tegninger av insekter innført fra Amboina, Øst-India, Surinam og Curaçao. Disse tegningene solgte han da han kom tilbake til London til Hans Sloane (1660–1753), som hadde en umettelig interesse for naturhistoriske gjenstander.[7]

Artikler og beskrivelser av planter rediger

I 1716 publiserte Bradley to korte artikler i Royal Societys Philosophical Transactions. Den første behandlet anatomien og fysiologien hos et skudd av epletrær. Til tross for at Marcello Malpighi og Nehemiah Grew hadde utgitt publikasjoner om planteanatomi sent på 1600-tallet unnlot han og sitére dem. Ved å framheve at det ytre laget ikke er levende og kan fjernes uten at treet dør oppklarte han en eksisterende forvirring som sa at barken på trær er levende. Han klargjorde at det er det indre laget (kambium) som er levende, og at treet vil dø hvis en skade i dette laget strekker seg helt rundt stammen. Han kommenterte også at: «Årstidene som påvirker dyr som sover om vinteren, forårsaker også bevegelse hos planter. Selv på den kaldeste tiden vil kunstig varme forårsake bevegelse hos begge grupper.»

Hans andre artikkel beskrev hvordan livet utviklet seg på den indre delen av en halv melon etter fire dager: Det oppstår flere flekker med muggvekst, de blir større for hver time som går i fem dager inntil hele melonen dekkes med en grønn vegetasjon i tillegg til en som er lysere farget. Den grønne arten lignet en sopp med rundt 500 «frø» i hatten. Den andre typen hadde gresslignende blader, også den ga store mengder «frø», og den kunne minne om utseendet til dunkjevle. Etter ytterligere seks dager begynte muggen å avta, og den forsvant i løpet av de to neste dagene. Det eneste som ble tilbake var stinkende vann som snart inneholdt små maggoter. Disse vokste i seks dager for så å bli liggende to dager i poser innen de ble fluer. Den samme forråtnelsesprosessen hadde tidligere vært beskrevet av Robert Hookes i større detalj, men Bradleys beskrivelse bemerket «frøene» som ble til mugg, noe Hookes ikke hadde fått med.[7]

Utgivelsen av de to artiklene åpnet veien for utgivelsen av bokverket Treatise of Succulent Plants som ble utgitt i fire bind eller «dekader» i årene fra 1716 til 1727. Hver av dem hadde ti illustrasjoner. Bare én av dem var kopiert fra Horti Medici Amstelodamensis, mens resten sannsynligvis ble tegnet av Bradley selv. Dette er den første kjente avhandlingen om sukkulenter. Imidlertid ble dette Bradleys eneste bidrag til botaniske beskrivelser, siden han var mer opptatt av plantenes livssyklus.[7]

Hagebruk rediger

Gjennom Balle hadde Bradley fått vite om oppdagelsene til plantefysiologen Nehemiah Grew (1641–1712) som hadde blitt utgitt i The Anatomy of Plants. Han mente blomsterplanter kunne gjøre bruk av kjønnet formering. Den tyske botanikeren Rudolf Jakob Camerarius (1665–1721), som var professor ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, hadde påvist dette gjennom eksperimenter og rapporterte resultatene i boken De Sexu Plantarum Epistol. Bradley gjennomførte eksperimenter på tulipaner og beskrev sine observasjoner i boken New Improvements of Planting and Gardening. Han fortalte dessuten om hvordan han hadde observert en tilfeldig oppstått hybridisering mellom gule og svarte aurikler i en hage. Bradley kom også med spekulasjoner om en situasjon hvor to «vermicules» (sædceller) kom inn i eggcellen hos en plante, «ville vi enten finne to fostre under samme dekke, ellers ville det oppstå et monstrøst dobbeltfoster.»[7]

Etter den uvanlig harde vinteren 1728–1729 skrev Bradley en bok om den. Han omtalte en som jaktet moldvarper og kunne fortelle at han hadde spådd en hard vinter på bakgrunn av at moldvarpene gravde seg dypere ned i bakken enn vanlig. Bradley mente at oppførselen skyldes at meitemarken de spiste var følsom for frost og derfor opphold seg dypere i bakken. Det er mulig at han ikke visste at moldvarper går i dvale, selv om han var klar over at skilpadder gjør det. Han beskrev også hvordan forskjellige trekkfugler overvintret lengre sør i England enn vanlig. Bradley publiserte etter denne vinteren en rekke artikler om hvordan en kan dyrke planter med kunstig oppvarming, hvordan en bygger og bruker drivhus og lignende. Han forklarte hvordan en kunne få ananas og andre vekster til å trives i et drivhus, og hvor mye vann og lys forskjellige blomster og frukt behøvde.[7]

Bradley behandlet produktiviteten i landbruket og hvordan det var mulig å øke produksjonens mengde, verdi og hastighet. Ideene hans ligner det moderne konseptet innen økologisk jordbruk. I dag fokuseres det på tre faktorer: Den totale mengden stående avling, produksjonens hastighet og hvor mye av avlingen som går tapt. Spesielt i boken New Improvements of Planting and Gardening, som ble utgitt 1719–1720, ble spesielt produksjonens hastighet viet oppmerksomhet. Han anbefalte sine landsfeller å gå inn for å plante skog, fordi skogene var alvorlig utarmet. Han delte sine synspunkter på hvordan skogen kunne forvaltes mest mulig lønnsomt, inkludert det beste tidspunktet for uttak av tømmer. Han gav også en oversikt over hvilke utgifter og hvor stor fortjeneste man kunne forvente 9, 17 og 25 år etter plantingen.[7]

I A Philosophical Account of the Works of Nature fra 1721, skrev han om produksjonen av frø til alm og materialvekt hos eiketrær. Han ble inspirert da han oversatte en artikkel skrevet av den franske botanikeren Denis Dodart (1634–1707). Dodart brukte uttrykket «une progression géometrique croissante», som Bradley oversatte som “A Geometrical Progression of Growth”. En av Bradleys lesere var misfornøyd med beskrivelsen og ba han om å klargjøre hvor raskt trærne ville vokse. Etter videre lesing og grubling konkluderte Bradley med at vekstraten hos trærne ville kunne sammenlignes med en investering som gav 5 % årlig avkastning.[7]

Økologi rediger

Da Bradley etter dette skrev artikler om grønnsakshager og vingårder konsentrerte han seg om den totale mengden stående avling og hvor mye av avlingen som går tapt, de to andre sidene ved moderne økologisk jordbruk. I begge tilfeller var han opptatt av avstanden mellom plantene for å spare plass men samtidig oppnå størst mulig avling. Derfor advarte han: «Å ikke benytte en velvalgt suksessiv såing [vil være et feilgrep], for i så fall ville vi gå glipp av halve fortjenesten fra jorden som aldri burde ligge brakk.» Han skrev også om produktiviteten innen husdyrhold og behandlet storfe, sau, kaniner, fjærfe og fisk, samt forsøkte å generalisere om kvaliteten på forskjellige typer mat. Blant annet siterte han fra brev han fikk fra bønder om hvor mange kyr som gresset per dekar og hvor mye melk de produserte, men han mottok mest informasjon om kaninoppdrett. Han utførte kalkulasjoner for maksimal produksjon i kaninoppdrett i stor og liten skala.[7]

Bradley hadde en oppfatning av balansen i naturen, et konsept som først fikk et navn gitt av den svenske botanikeren Carl von Linné (1707–1778). Da det brøt ut en invasjon av larver på gårder vest for London, beskrev Bradley bøndenes reaksjon slik: «Noen bønder forestilte seg at store flokker av fugler hadde spist bladene på turnipsen deres, og [bøndene] begynte å tenke ut alle mulige måter for å drepe» fuglene. Imidlertid greide Bradley å overbevise dem om at «fuglene heller var venner enn fiender, og kom dit for å spise larvene, som var der i så stort antall, at hver turnipsplante hadde ikke mindre enn tusen på seg [..]» Bradley generaliserte om dette i sin bok A Philosophical Account of the Works of Nature: «alle skapninger har en avhengighet til hverandre; og at hver enkelt del av naturens verk er nødvendig for livet til resten; og at hvis noen mangler, må resten være i uorden.»[7]

Første professor i botanikk ved Cambridge University rediger

I 1724 ble Bradley utnevnt til den første professor i botanikk ved Cambridge University. Stillingen var uten gasje, dermed måtte han skaffe penger til sitt livsopphold ved å utgi bøker og det ble lite tid til undervisning. Han klarte ikke å publisere A Course of Botanical Lectures Explaining Principles of Vegetation, som han skrev manuset til i 1725, men manuskriptet er tatt vare på i Cambridge Botany School Library. Imidlertid bearbeidet han noe av teksten og ga ut boken Ten practical discourses concerning Earth and Water, Fire and Air, as They Relate to the Growth of Plants i 1727. Han publiserte A Course of Lectures upon the Materia Medica, Ancient and Modern i 1730, der han diskuterte behovet for en botanisk hage i Cambridge. Hans rival og etterfølger som professor i botanikk ved Cambridge, John Martyn (1699–1768), skrev en gjennomgang av boken og sa at det var en «forpliktelse» for Bradley å gi ut boken siden bare tre eller fire studenter hadde hørt hans forelesninger.[7]

Ettermæle rediger

Hans mest varige arbeid kan ha vært i studiet av smittsomme sykdommer.[10] Mange forskere blant Bradleys samtidige holdt fast ved en mekanistisk filosofi, mens han foretrakk empiriske studier og eksperimenter. Han hadde kommet frem til en enhetlig biologisk teori om smittsomme sykdommer. Teorien var spredt ut over flere artikler, men satt sammen er disse en teori som spenner over alle livsformer, fra planter og dyr til mennesker.

Bradley hadde pengeproblemer hele sitt liv og døde bare 44 år gammel. I en tid da mange naturforskere nøyde seg med å navngi, beskrive og klassifisere arter, var han en driftig og fordomsfri naturforsker. Han lyktes i å spre sine mange tanker om hvordan planter og dyr lever og samhandler. Hans skrifter inneholder noe uklarhet og feil, men som helhet var hans bidrag til naturhistorien å føre den i en retning som til slutt ga fagfeltet økologi.[7]

Hans avhandling om sukkulenter var den første noen gang og for å ære hans minne har årboken til British Cactus and Succulent Society fått navnet Bradlea.[7]

Hans standard forkortelse for botanisk autornavn er Bradley.[11]

Utvalgte bibliografi rediger

Bradley var med- eller hovedforfatter av minst 24 originale bøker og hefter, og noen av hans store publikasjoner er listet opp nedenfor. Datoer er oppgitt for første utgave.

  • 1710: Treatise of Succulent Plants
  • 1716–1727: History of Succulent Plants (appeared in five instalments). Andre utgave med korreksjoner (London, 1739)
  • 1719–1720: New Improvements of Planting and Gardening[12]
  • 1721: A Philosophical Account of the Works of Nature[13]
  • 1721: The Plague at Marseilles Considered[14]
  • 1721–1723: A General Treatise of Husbandry and Gardening (utgitt i femten nummer og senere samlet i tre bind fra 1721–1724)[15]
  • 1727: Ten Practical Discourses Concerning Earth and Water, Fire and Air, as They Relate to the Growth of Plants[16]
  • c. 1727: The Country Housewife and Lady's Director[17] (cookery)
  • 1730: A Course of Lectures upon the Materia Medica, Ancient and Modern[18]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13370470X, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trove, Trove person-ID 1234897, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810658991705606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Richard Bradley (botanist), SNAC Ark-ID w6c63hvv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016930289, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n Egerton, Frank N. (april 2006). «A History of the Ecological Sciences, Part 20: Richard Bradley, Entrepreneurial Naturalist». Bulletin of the Ecological Society of America. 87: 117–127. 
  8. ^ Thomas, H. Hamshaw. "Richard Bradley, an Early Eighteenth Century Biologist [Abstract]." Bulletin of the British Society for the History of Science. 1.7 (May 1952): 176–178. Print.
  9. ^ Egerton, Frank N. (1. juni 1970). «Richard Bradley's Relationship With Sir Hans Sloane». Besøkt 19. april 2021. 
  10. ^ Santer, Melvin. "Richard Bradley: A Unified, Living Agent Theory of the Cause of Infectious Diseases of Plants Animals, and Humans in the First Decades of the 18th Century." Perspectives in Biology and Medicine. 52.4 (Autumn 2009): 566–578.
  11. ^ «Taxonomic literature: a selective guide to botanical publications and collections with dates, commentar...». Biodiversity Heritage Library. Besøkt 24. april 2021. 
  12. ^ New Improvements of Planting and Gardening fra Google Books
  13. ^ A Philosophical Account of the Works of Nature fra Google Books
  14. ^ The Plague at Marseilles Considered fra Google Books
  15. ^ A General Treatise of Husbandry and Gardening fra Google Books
  16. ^ Ten Practical Discourses Concerning Earth and Water, Fire and Air, as They Relate to the Growth of Plants fra Google Books
  17. ^ (F.R.S.), Richard BRADLEY (1727). The Country Housewife and Lady's Director, in the Management of a House and the Delights and Profits of a Farm ... The Sbcond [sic] Edition (engelsk). Woodman & Lyon. 
  18. ^ A Course of Lectures upon the Materia Medica, Ancient and Modern fra Google Books

Eksterne lenker rediger