Åpne hovedmenyen

Kantater (Bach)

Kantater av Johann Sebastian Bach

Kantater av Bach (også Bachkantater) er en samlebetegnelse på kantater skrevet av komponisten Johann Sebastian Bach. Bach var en flittig kantatekomponist; ca 200 av hans verker er bevart for ettertiden, men han skrev sannsynligvis langt flere.

Som for alle kantater fra barokken dreier det seg om verk med flere satser, vanligvis for kor, orkester og vokalsolister, som var skrevet for å oppføres under gudstjenester (kirkekantater) eller ved festlige anledninger (verdslige kantater).

Innhold

Kirkekantatens funksjon og oppbygningRediger

En av Bachs oppgaver i Leipzig var å oppføre en kantate hver søndag, ofte skrev han et nytt verk for anledningen. Teksten hadde sammenheng med søndagens bibeltekst, eller kunne være en parafrase over den, dvs en fri diktning over bibelteksten av en av tidens poeter. I tillegg kom passende koraler. Koralkantaten er et særtilfelle som bygger på en koraltekst.

Vanligvis har en Bachkantate oppbygningen

  • Åpningskor (sjeldnere erstattet av en instrumentalsats, eller før åpningskoret)
  • Solistiske resitativer, ariosi og arier, ofte også koraler
  • Sluttkoral

OppføringspraksisRediger

Se også: historisk oppføringspraksis

Bachkantatene hører også i dag til kirkemusikkrepertoaret. De kan fortsatt oppføres under kantategudstjenester, men mer vanlig i dag er rene kantatekonserter holdt i et kirkerom.

23. august 1730 sendte Bach et memorandum, «Kurtzer, iedoch höchstnöthiger Entwurff einer wohlbestallten Kirchen music», til byrådet hvor han hevdet at idealbesetningen for hans kirkekantater i Leipzig var tre til fire sangere pr. stemmeleie. Musikkviterne Joshua Rifkin og Andrew Parrott hevder at Bach vanligvis oppførte kantatene med en solokvartett,[1] som tok seg av alle solistiske oppgaver og ved sterkere instrumentalbesetning (framfor alt, men ikke bare, i korsatser) ble støttet av en til to ekstra sangere; i tillegg to til tre førstefioliner, to andrefioliner, en til to bratsjer og en etter dagens forhold sterkt besatt continuogruppe. Det sterke skillet mellom solistenes og koristenes oppgaver fantes ikke. Andre representanter for den historiske oppføringspraksis, som Ton Koopman, støtter ikke denne teorien og bruker som før små kor.[2] En rent solistisk oppføring var for Bach hverken regelen eller idealet.

SystematikkRediger

Bach-Werke-VerzeichnisRediger

Wolfgang Schmieders Bach-Werke-Verzeichnis (BWV) katalogfører omtrent 200 av Bachs kantater og i tillegg noen verk som senere forskning har tilskrevet andre komponister. Nummereringen i BWV er hverken kronologisk eller systematisk; Schmieder tok i bruk en tilfeldig nummerering som hadde etablert seg under arbeidet med Bachs samlede verker og deler lista opp i kirkekantater (BWV 1–200), verdslige kantater (BWV 201–216) samt kantater det er tvilsomt om Bach ha komponert (BWV 217–224).

Bach-CompendiumRediger

Bach-Compendium (BC) grupperer Bachs kantater etter anledningen verket var skrevet for:

  • Kantater for die søndager og kirkeårets høytidsdager (BC-Werkgruppe A)
  • Kirkemusikk for spesielle anledninger (BC-Werkgruppe B)
  • Verdslige kantaten for hoff, adel og borgerskap (BC-Werkgruppe G)

Kronologisk oversiktRediger

Bachs kantater kan grupperes etter tiden de ble skrevet:

  • Tidlige kantater fra tiden i Arnstadt og Mühlhausen (til 1709), eksempelvis BWV 150 (så vidt man vet den eldste Bachkantaten), 4, 131, 106, 196
  • Kantater fra Weimartiden (til 1717) for eksempel BWV 161, 162, 182
  • Kantater fra Leipzigtiden (fra 1723):
    • første årgang 1723/24
    • årgangen med «koralkantater» 1724/25 f.eks. BWV 1
    • tredje årgang 1725/26
    • sene kantater (1730-årene)

Om nummerering, se Bach-Werke-Verzeichnis

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Andrew Parrott: Bachs Chor: zum neuen Verständnis. Metzler/Bärenreiter, Stuttgart/Kassel 2003, ISBN 3-7618-2023-2.
  2. ^ Ton Koopman: Aspekte der Aufführungspraxis. I: Christoph Wolff (red.): Die Welt der Bach-Kantaten. Band II. Johann Sebastian Bachs weltliche Kantaten. Metzler/Bärenreiter, Stuttgart [et al.], Kassel 1997, ISBN 3-7618-1276-0, s. 220–222.

KilderRediger

  • Johann Sebastian Bach: Sämtliche Kantaten, Motetten, Choräle und geistliche Lieder [Noten]. Red. Johann-Sebastian-Bach-Institut Göttingen, Bach-Archiv Leipzig (19 Bde). Bärenreiter, Kassel 2007 (Særutgave: studiepartiturer)

LitteraturRediger

  • Alfred Dürr: Johann Sebastian Bach: Die Kantaten. 7. opplag. Bärenreiter, Kassel 1999, ISBN 3-7618-1476-3
  • Werner Neumann: Handbuch der Kantaten Johann Sebastian Bachs. 1947, 5. opplag. Breitkopf & Härtel, Wiesbaden 1984, ISBN 3-7651-0054-4.
  • Hans-Joachim Schulze: Die Bach-Kantaten: Einführungen zu sämtlichen Kantaten Johann Sebastian Bachs. Leipzig: Evangelische Verlags-Anstalt; Stuttgart: Carus-Verlag 2006 (Edition Bach-Archiv Leipzig) ISBN 3-374-02390-8 (Evang. Verl.-Anst.), ISBN 3-89948-073-2 (Carus-Verl.)
  • Renate Steiger (red.): Die Quellen Johann Sebastian Bachs: Bachs Musik im Gottesdienst. Bericht über das Symposium 4.-8. Oktober 1995 in der Internationalen Bachakademie Stuttgart / Internationale Arbeitsgemeinschaft für Theologische Bachforschung. Manutius, Heidelberg 1998.
  • Christoph Wolff, Ton Koopman: Die Welt der Bach-Kantaten. Verlag J.B. Metzler, Stuttgart, Weimar 2006, ISBN 978-3-476-02127-4.
  • Günther Zedler: Die erhaltenen CHORALKANTATEN Johann Sebastian Bachs. Books on Demand, Norderstedt 2007, ISBN 978-3-8334-8405-6.
  • Günther Zedler: Die erhaltenen KIRCHENKANTATEN Johann Sebastian Bachs (Mühlhausen, Weimar, Leipzig I). Books on Demand, Norderstedt 2008, ISBN 978-3-8370-4401-0.
  • Günther Zedler: Die erhaltenen KANTATEN Johann Sebastian Bachs (Spätere Sakrale und Weltliche Werke). Books on Demand, Norderstedt 2009, ISBN 978-3-8391-3773-4

Eksterne lenkerRediger