Wikipedia:Kandidatsider/Anna von Gierke

Anna von Gierke rediger

Vi sier ofte at «historie er mer enn grenser og generaler», men det er ikke så ofte vi klarer å etterleve dette ønsket om et bredere samfunnsperspektiv på sosialhistorie i leksikonarbeidet. Men her er en liten perle om tysk sosialpolitikk i mellomkrigstida. Interessant bidrag fra Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) - og hvor mange av oss hadde hørt om Anna von Gierke før? M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 22:48 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2021 kl. 22:48 (CEST)[svar]
For --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2021 kl. 20:45 (CEST)[svar]
For Interessant tema og god artikkel. Helge Høifødt (diskusjon) 4. mai 2021 kl. 20:47 (CEST)[svar]
For Ulflarsen (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 00:15 (CEST)[svar]
For --Frankemann (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 11:23 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Noen kommentarer som kanskje ikke er mulig å gjøre noe med:

Ingressen gjør ikke så tydelig hvordan hun var viktig, men bruker plass på å forklare skolefritidsordning. Er det mulig å løfte noen tydelige hovedpunkter til toppene?
Jeg lurer litt på «arisk» brukt så tidlig som 1920, jeg trodde dette var et av nazistenes fjollete påfunn senere?
Etter 1934: Hun døde i 1943, altså under krigen, og da lurer man på om det var krigshandlinger. Og hva skjedde fra 1934 til 1943 - det står nok der, men litt underforstått?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. mai 2021 kl. 20:50 (CEST)[svar]

Hennes pionerarbeid for skolefritidsordningen, altså «Hort-systemet» er nok noe av det viktigste som står igjen etter henne. Dessuten var hun med i Weimarforsamlingen. Endelig har jeg nevnt hennes konservative grunnholdning og mål for arbeidet. Var det noe spesielt du hadde i tankene?
For øvrig finnes det nok mer å si om hennes konservative holdninger. Hun ville nok vært skeptisk til De Castbergske barnelover, fordi det ville være å slå beina under ekteskapet. Det finner jeg ikke tydelig i tilgjengelige kilder på nettet, bare i artikler på dewp. De er (som vanlig) uten kilder!
Kildene er klare på at hennes «nichtarischer Abstammung» var grunnen til at hun blir utelukket. Arisk ble vel brukt som begrep i Europa allerede fra 1700-tallet. I dette tilfellet blir det brukt i et konservativt parti, DNVP, for å utelukke en kvinne med en jødisk mor, altså i negativ, diskriminerende hensikt. Rasisme ganske enkelt. I Tyskland fantes det allerede under keisertiden et uttalt antisemittisk parti, Deutschsoziale Partei.
Det finnes en opplysning i artikkelen på engelsk om at hun døde av hjerteslag, men den er uten kildehenvisning. Opplysningen var inne i vår artikkel en periode, men jeg tok den ut, fordi jeg ikke kunne kontrollere riktigheten av den. Dødsårsaken er ikke nevnt i noen av de kilder jeg har funnet. Folk døde jo av naturlige årsaker også under krigen.
Hun ble i 1933 fratatt alle verv og mistet sin pensjon. Noen videre samfunnskarriere var derfor utelukket. Men hun levde altså av feriekolonien Finkenkrug, der hun blant annet skjulte jødiske barn. Det må jeg forresten få med. Hun engasjerte seg i en kirke som var stiftet for å balansere mot en annen, nazifisert kirke. Og i familiens hus sentralt i Berlin, samlet det seg opposisjonelle. Relativ aktivt synes jeg, omstendighetene tatt i betraktning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 09:15 (CEST)[svar]

Det står: «I bygningen fantes også barnesenger og barnehager», men hva menes med barnehager i denne sammenhengen? Er ikke helt konseptet her at barna er i en stor barnehage? Enten tror jeg dette må forklares nærmere, eller om kilden er uklar kan kanskje ordet tas vekk? Spesielt viktig virker denne informasjonen ikke. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 11:23 (CEST)[svar]

@Frankemann: En Kinderhort inneholdt åpenbart plasser for alle barn. Der fantes barnehager, men også, og kanskje særlig plasser for eldre barn, det vi vil kalle for skolefritidsordning. Mødrene rakk ikke hjem fra fabrikken før skolen var slutt. Skal se om det kan gjøres tydeligere.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 23:33 (CEST)[svar]

Undres om det er en interessant dimensjon i artikkelen som kan utvikles? Denne setningen - «Hun levde av inntektene fra feriestedet for ungdommer i Finkenkrug, som hun drev sammen med sin kollega og livsledsager Isa Gruner.» - synes å indikere at de to kvinnene hadde et forhold. I dagens Europa er jo ikke det noe spesielt, men før og under andre verdenskrig må det ha vært så, særlig i Tyskland. Ser forøvrig at Isa Gruner har en artikkel på tysk: «Isa Gruner». Nok en side ved dette er vel også kontrasten mellom en tydeligvis konservativ kvinne, og det å leve i et forhold med en fra samme kjønn, om det er hva som var tilfelle.

Og for ordens skyld, artikkelen er selvfølgelig AA, med god margin, slik den står. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 22:56 (CEST)[svar]

@Ulflarsen:Tja, det er vel ikke typisk «radikalt» å gi etter for kjærligheten, er det det? Kanskje hadde hun ønsket å gifte seg? Jeg har oversatt ordet «Lebensgefährtin» med livledsager, selv om det burde vært livsledsagerske. Som du ser på Tinget i diskusjonen om Xavier Bettel, er dette ikke alltid like enkelt å håndtere. Det er uansett slik det behandles i kildene - med et enkelt ord, og jeg synes det er tilstrekkelig for dette temaet. Om det var vanskeligere i Tyskland enn noe annet sted, er jeg usikker på. Karin Boye tok sitt eget liv etter konflikten med kirken som fordømte hennes samboerskap, sies det. Lida Gustava Heymann og Anita Augspurg la vel ikke skjul på noe, men klarte seg. Interessant tema for sammenliknende forskning, men litt for stort for denne artikkelen, synes jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 08:05 (CEST)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 09:03 (CEST)[svar]