Åpne hovedmenyen

Treskjæring eller treskurd er et kunsthåndverk der man bruker treskjæringskniver og annet verktøy til å utforme tre til brukskunstobjekter. Treskjæring har en lang tradisjon i Norge og forekommer i en stor mangfoldighet i både stil og skala.

Handverksskolen på Dovre er Norges eneste skole i treskjæring.

Innhold

StilarterRediger

Treskjæring forekommer i flere stilarter.

AkantusRediger

Akantus er en plante fra Middelhavet, der den vokser vilt. Treskjæring i akantusstil former treet slik at det likner på akantusplanten. Denne stilarten går helt tilbake til gresk vasemaling og steinhogging. Senere utviklet romerne motivet til et ornament. Akantusmønsteret ble også brukt i Europa i renessansen, men ble mest populært i barokken. Barokktidens akantusstil er den som brukes i dag.

Først på 1600-tallet kom akantusranken til Norge, og ble brukt på altertavler og prekestoler i nye kirker på den tiden. Tiden fra 1750 til 1850 er ansett som gullalderen for norsk treskjærerkunst. Akantusstilen ble mest populær på Østlandet og spesielt i Gudbrandsdalen. I dag er akantusen en av de mest anvendte motivene i moderne norsk treskjæring.

KarveskurdRediger

Karveskurd er en relativt enkel teknikk. Man snitter et geometrisk mønster i overflaten av treet. En liten kniv med kort blad brukes til å skjære mønsteret i treet. En variasjon er å farge treet først. Dermed fremheves mønsteret i trehvitt mot den fargede overflaten. Karveskurd brukes mest på små gjenstander, og brukes ofte i samisk folkekunst.

FigurskjæringRediger

Figurskjæring består av å lage treskulpturer som er tredimensjonale. Det finnes en lang tradisjon i denne stilarten som har opprinnelse langt tilbake i historien. For eksempel dragehoder fra vikingtida. En del av den historiske figurskjæringen var knyttet til religiøse og mytologiske symboler som for eksempel utsmykking av stavkirker.

LitteraturRediger

  • Borgersen, Tom Skånsar(2001): Enkel treskjæring. Landbruksforlaget. Oslo.
  • Engeland, Knut (1994): Treskjæring. Damm. Oslo.
  • Engeland, Knut (2009): Treskjæringsmønstre. Cappelen Damm. Oslo.
  • Hauglid, Roar (1950): Akantus. I og II. Oslo.
  • Magerøy, Ellen Marie (1983): Norsk treskurd. Oslo. ISBN 82-5212341-4

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger