Froland verk
Froland verk er et kulturminne i Froland kommune i Agder. Froland verk var på slutten av 1700-tallet et av landets jernverk, bl.a. med en omfattende produksjon av kanonkuler. Verket hadde også en omfattende produksjon av jernovner, og knyttet bl.a. til seg ovnskunstneren Ole Nilsen Weierholt. I dag er lite tilbake av selve jernverket, men hovedbygningen, gårdstunet og kontorbygningen er på plass. De fleste bygningen eies i dag av Froland kommune, og hovedbygningen er restaurert i 2008.
| Froland verk | |||
|---|---|---|---|
 Froland verks hovedbygning. Foto: Karl Ragnar Gjertsen | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Froland kommune | ||
| Etablert | 1763 | ||
| Kart | |||
 Froland verk 58°31′07″N 8°36′57″Ø | |||
Froland verk ligger ved riksvei 42 12 km fra Arendal.
Hovedbygningen ble fredet i 1927.
Niels Henrik Abel er knyttet til Froland verk fordi han døde her. I 1905 ble det reist en bauta til minne om han.[1] Utenfor hovedbygningen står en skulptur med matematikeren som motiv.
Historie rediger
Froland verk ble grunnlagt på gården Træ i 1763, og jernverksdriften startet noe senere. Grunnleggeren het Hans Hagerup som var veier og måler i Arendal. Under utskiftningen ble bøndene i omegnen pålagt å levere trekull til verket. Bøndene fikk betaling i kontanter eller varer fra verksbutikken.[2]
Etter noen år ble verket oppkjøpt av Johan Frederik Classen som opprinnelig kom fra Kongsberg, men hadde betydelige bedrifter i Danmark. Blant annet eide han Frederiksværk i Danmark, hvor han drev med fremstilling av krutt og våpen. Han var bosatt i Danmark. Classen engasjerte seg i Froland verk for å sikre seg leveranser av jern til sin våpenproduksjon i Danmark. Den totale kjøpesummen lå på 45 000 riksdaler.
Jernet fra verket ble transportert på lektere til Rore ved Grimstad. På tilbakeveien ble det fraktet korn til bøndene og arbeiderne. Denne handelen bidro i stor grad til kjøbstadsutviklingen i Grimstad.
Classens inngiftede slektning Hans Smith (gift med Magdalene Marie Classen) overtok driften og bygde ferdig hovedbygningen i 1791. Smith var sorenskriver i Råbyggelaget og var også involvert i Lofthusopprøret (1786 – 87) hvor bøndene skaket det dansknorske riket i grunnvollene. Hans Smith døde i 1804, og hans kone med familien bodde i hovedhuset frem til 1830-årene. En etterkommer var Christopher Fürst Smith (1883-1948), ekspedisjonssjef i Forsyningsdepartementet, London-regjeringen, ambassadør i Brüssel etc.
Etter 1867 ble Froland Verk omgjort til sagbruk og Hans Smiths barnebarn, Hans Roosen Smith (født 1810), overtok driften midt på 1870-tallet.
Etter 2. verdenskrig ble flere småeiendommer som hadde tilhørt Froland verk solgt til driverne.
Arkivet rediger
Arkivmateriale etter Froland verk befinner seg ved KUBEN i Arendal. Materialet omfatter blant annet kopibøker, journaler, sakarkiv og regnskap. Arkivene strekker seg fra slutten av 1700-tallet og frem til slutten av 1900-tallet.
Referanser rediger
- ^ Da eliten skulle hedre mattegeniet ved Frolands Verk, Avtrykk.no, 22.09.2020
- ^ Froland verk - Aust-Agders midtpunkt på Avtrykk.no, 23.04.2015
Eksterne lenker rediger
- Frolands Verk Kultursenter
- (no) «Froland verk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) Arkiv etter Froland verk på Arkivportalen