Osebergstil
Osebergstilen (tidvis også kalt for «broastil») er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil preget av dyreornamentikk som blomstret fra siste halvdel av 700-tallet og til første halvdel av 800-tallet.[1] Den er navngitt etter Osebergskipet, en velbevart skipsgrav som ble avdekket i stor gravhaug fra 830-tallet på Oseberg gård i nærheten av Tønsberg i Vestfold. Stedet inneholdt tallrike objekter i tre som er rikt dekorert.[2]
Stiltrekk
redigerGjenstander som er utsmykket med motiver i denne stilarten, stammer fra en periode som strekker seg fra de siste årtiene i germansk jernalder til de første tiårene av vikingtiden. Stilperioden er en moderne kategorisering som er gjort på grunnlag av en klassifisering av arkeologiske funn. Det mest utbredte området hvor stilen ble utøvet var fra østlige Norge til østlige Sverige.
Den grunnleggende analysen av treskurden i osebergfunnet ble gjort av Haakon Shetelig i 1920. På grunnlag av sammenlignende analyser skilte han ut flere kunstnerpersonligheter, «vestfoldskolen», fra de som hadde gjort treutskjæringene. Han mente å påvise to forskjellige motiver og stilelementer. Den ene gruppen viste både i motiver, komposisjoner og linjeføring de nye innslaget; «gripedyrstilen». Det øvrige viste en blanding av de to trekkene.[4]
Stilarten bygger på eldre nordiske kunsttradisjoner fra jernalderens dyrestil eller dyreornamentikk, og er i likhet med både de foregående og de etterfølgende stilarter preget av stiliserte dyrefigurer, enten utformet som snodde bånd eller med mer avrundete former. Det finnes en stor variasjon innenfor stil og uttrykk, men dyr framstilles som regelen delvis naturalistisk. Utover de tradisjonelle trekk har stilen også internasjonal inspirasjon. Motiver med fugler vitner om vesteuropeisk kontakt og inspirasjon, mens kattedyr kan være en inspirasjon som går lengre øst, kanskje et orientalsk trekk.[5]
Et karakteriserende motiv er gripende fabeldyr, groteske beist eller udyr, og beskrives derfor også som «gripedyrstilen». Dette motivet skiller osebergstilen og den tidlige norrøne kunsten klart fra de påfølgende stiltrekkene. Hovedtrekkene i fabeldyrene er at de som griper og biter kantene og rammeverket rundt seg selv, i andre nærliggende dyr eller i deler av egen kropp. Stilen er også karakterisert av tradisjonen fra svenske Vendelområdet, men utgjør en gjennomgripende fornyelse av den norrøne dyreornamentikken som savner forutsetninger i de eldre stilene.[6]
Norrøn kunst og kunsthåndverk kategoriseres innenfor følgende stilperioder: Osebergstilen, berdal-, borre-, jelling-, mammen-, ringerike- og urnesstil.[7]
Bilder og gjenstander
redigerMotiver fra beslag på seletøy funnet i mannsgrav fra tidlig vikingtid ved Halle på Gotland: [8]
-
Båndformet firebeinet dyr (griff), motiv fra beslag fremstillet av forgylt bronse.
-
Bronsespenne
Gjenstander fra Oseberggraven som ble lagt ned år 834:
-
Detalj fra Osebergskipet
-
Ornamenter på kjølen av skipet
-
Drage- eller dyrehodet på «Den akademiske dyrehodestolpen»
-
Slede med utskårne ornamenter
Referanser
rediger- ^ The Broa/Oseberg Style (Viking Art Styles) Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Stilarter i skandinavisk jernalder[død lenke], Kulturnett
- ^ Klæsøe, Iben Skibsted: How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes
- ^ Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. Side 359.
- ^ Skibsted Klæsøe (2002), s. 11
- ^ Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005), side 358
- ^ Iben Skibsted Klæsøe: How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes
- ^ Skibsted Klæsøe (2002) s. 10
- ^ Etter Smith: Viking Design s. 4.
Litteratur
rediger- Klæsøe, Iben Skibsted (2002); Den tidlige vikingetids kunst. i Bertelsen (red.); Vikingetidens kunst; en udstilling om kunsten i vikingernes verden og efterverden ca. 800 – 1250. Kongernes Jelling 2002 ISBN 87-989042-0-5
- Smith, A. G. (1999): Viking Designs. Dover Publications Inc., Mineola 1999, ISBN 0-486-40469-2
- Østmo, Einar og Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Oslo. ISBN 82-530-2611-0
Eksterne lenker
rediger