En dør (fra norrønt dyrr) er en åpning i en vegg i et rom, hus, kjøretøy og liknende til å gå inn og ut gjennom som inngang eller utgang. Det kan også være en bevegelig plate eller lem, ofte med hengsler og karm, som dekker en slik åpning og kan åpnes og lukkes. Det er også dører på møbler, for eksempel skapdører.

Fyllingsdør med fire fyllinger
Inngang med slagdør
Garderobeskap med skyvedør.
En falldør til et bomberom fra andre verdenskrig.
Foldedør

Det finnes også dører i annet enn bygninger slik som bildør, togdør og flydør.

Historikk rediger

De eldste dørene man kjenner var enten hengslet, da antagelig oftest med lærhengsler, eller skyvedører, eller lemmer som ble løftet ut av et spor og satt tilside om dagen og så satt på plass igjen på kvelden. Dører fra antikken er veldokumentert enten fra bilder, for eksempel fra oldtidens Egypt eller i bevart tilstand, særlig i Pompeii dessuten gjennom undersøkelser av hus hvor sporene som dørene har vært felt inn i er bevart.

Typer rediger

I bygningstekniske sammenhenger skilles det mellom slagdører (mest vanlig), skyvedører og foldedører.

Slagdør rediger

Slagdører er den klart mest utbredte dørtype. I en slagdør er dørbladet festet med hengsler til dørens karm og svinger vertikalt i forhold til karmen. Dørens slagretning bestemmes av hvilken side hengslene er montert på.

Skyvedør rediger

En skyvedør er en dør som ikke er hengslet, men som åpnes og lukkes ved at den beveger seg horisontalt langs glideskinner. Skyvedører brukes blant annet på garderobeskap, som sidedører på varebiler og i inngangspartier på supermarkeder.

Foldedør rediger

En foldedører er en dør som er oppbygget av mange felter som skyve sammen til en pakke enten til høyre eller venstre, eller halvparten til hver side.

Svingdør rediger

En svingdør er en ytterdør satt sammen av fire krysstilte blader som kan rotere om et felles roteringspunkt. Dørbladene er omgitt av en sylindrisk side slik at to av bladene alltid vil holde åpningen lukket, det hindrer trekk. Svingdør er mye brukt på flyplasser, kjøpsentre og andre steder hvor det er mye trafikk som gjør at døren vil stå mye åpen.

Falldør rediger

En falldør er en dør i et gulv eller tak.

Branndør rediger

En branndør er en typegodkjent dør i enten stål eller tre som vil hindre spredning av brann og røyk inne i en bygning under en eventuell brand.

Lønndør rediger

En lønndør er en skjult dør.

Slagretning rediger

Slagretningen på en dør bestemmes av hvilken side døren slår mot, det vil si hvilken side hengslene er montert på. Når du står på den siden av døren hvor døren slår mot deg og hengslene er synlige når døren er lukket vil du se om døren er høyrehengslet eller venstrehengslet. Befinner hengslene seg på høyre side er døren høyrehengslet og har slagretning mot høyre. Befinner hengslene seg på venstre side er døren venstrehengslet og har slagretning mot venstre.

Dører som glir uønsket rediger

Det er ofte ønskelig at en dør blir stående i ro av seg selv i den posisjonen man forlater den. I slike tilfeller vil det eksempelvis være uønsket med en dør som sklir opp av seg selv dersom den ikke lukkes helt igjen, en dør som lukker seg igjen dersom den blir satt i åpen stilling, eller en dør som alltid setter seg selv i halvåpen stilling. Slike dører kan dermed være vanskelige å sette i helt åpen stilling eller på gløtt som man ønsker.

Vandrende dører oppstår som regel på grunn av at døren ikke står i lodd, og kan fikses ved at karmen vatres opp. Problemet kan som regel ikke fikses med en hengselretter.

En annen mulig løsning er å stramme skruene på hengslene slik at man får mer friksjon i hengslene.[1]

Dersom man derimot ønsker at en dør skal lukke seg selv kan man montere en dørlukker.

Trange tetningslister eller gummilister kan også være årsaker til at en dør ikke går igjen, eller at dørkarmen er trang.

Andre betydninger rediger

Døren var et underholdningsprogram som ble sendt på NRK radio. Der opptrådte blant annet Einar Sissener som talende dør.

Se også rediger

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0

Eksterne lenker rediger