Karveskurd
Karveskurd er treskurd av dekor med geometriske motiver der sirkel og rutemønster kan trekkes opp med passer og linjal. Dekoren er utført med et karvesnitt – skjæring der snittet har skrå sider som møtes i en spiss i bunnen. Sidene kan være rette slik at snittet danner en v-form eller svakt buet slik at snittett blir lik tverrsnittet på en båt.[1] [2]
Karveskurd er en enkel teknikk som verken krever store ferdigheter eller komplisert verktøy. Karveskurd kan skjæres med tollekniv; mest vanlig er å bruke en kniv med kort blad. Stemjern er også verktøy som kan brukes.
En variasjon er å farge treet først. Dermed fremheves mønsteret i trehvitt mot farget overflate. Det er stor spennvidde i dekor, og produktene varierer fra arbeider med gode kunstneriske kvaliteter til enkel amatørmessig dekor.
Karveskurd er ikke en særegen norsk folkekunst, og på 1700-tallet ble det importert mangletre med karveskud til Norge.[3] Karveskurd har vært og er stadig populær i folkelig ornamentikk i mange land. Selv om stilen og materialet varierer, så er teknikken og dekoren universell.
I Norge har karveskurd vært bruk i folkekunsten over hele landet, og den har vært særlig populær på Vestlandet.[4] Karveskurd har vært mye brukt som dekor på øskjer, tiner, og mangletrær, men også på en rekke andre gjenstandstyper.
Referanser rediger
- ^ Magerøy s. 84
- ^ https://snl.no/treskurd
- ^ Molaug s.25 ff
- ^ Anker s. 101ff
Litteratur rediger
- Anker, Peter M. (2004): Norsk folkekunst. Kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet. Oslo. ISBN 82-02-23839-0
- Magerøy, Ellen Marie (1983): Norsk treskurd. Oslo. ISBN 82-521-2341-4
- Molaug, Svein (1954: Hest og mangletre. (By og bygd IX. Norsk Folkemuseums årbok 1954. s. 19-48) Oslo