Wikipedia

Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

Wikimedia-listeartikkel
(Omdirigert fra Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger)
Eksisterende stavkirker har egen artikkel: Liste over stavkirker i Norge
Hovedartikkel om emnet, se Stavkirke

Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger i Nord-Europa. Listen omfatter kirkebygninger som av ulike grunner er borte, herunder riving og brann, men som er kjent gjennom historiske kilder eller arkeologiske spor. Listen er ikke komplett og utvides etterhvert som nye opplysninger om gamle kirker kommer til.

BakgrunnRediger

 
Rinde stavkirke tegnet av Georg Andreas Bull i 1854.

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker.[1] Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformashjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

I løpet av sommermånedene 1853-1855 besøkte Georg Andreas Bull 20 stavkirker (samt 13 steinkirker) som han tegnet og målte opp.[4]

Stolpekirker i NorgeRediger

I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker:[5]

  • Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke
  • Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet)
  • Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken
  • Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner
  • Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet)
  • Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke
  • Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere
  • Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere)
  • Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere)
  • Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke
  • Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke
  • Bø i Telemark
  • Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der
  • Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882
  • Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke

Tapte stavkirker i NorgeRediger

Etter fylke med år for riving eller tap.

AkershusRediger

  • Bjørke («Bjarka Michaels K. a Vestþorpi»), oppført omkring 1330 (eller før), erstattet av tømmerkirke i 1696 på samme tomt[6]
  • Feiring («Fegringar»), oppført før 1335, revet og i 1693 erstattet av tømmerkirke som ble erstattet av nåværende Feiring kirke[7]
  • Hof i Fet («Hofs K. i Fit»), oppført før 1396, erstattet av tømmerkirke omkring 1580, tømmerkirken brant i 1682 (Dietrichson mente det var stavkirken som brant i 1682[8]), nåværende Fet kirke omtrent på samme sted[9]
  • Hurdal («Hurđardals Margareta K.»), oppført før 1400, stavkirken ble del for del bygget om med tømmerkonstruksjon slik at i løpet av 1600-tallet var all stavkonstruksjon erstattet[10]
  • Imshaug stavkirke, i Sørum ved Glomma[11]

OsloRediger

ØstfoldRediger

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Heli («Helini»), Spydeberg før 1383 1661 Trolig stavkirke oppført i middelalderen (før 1383 skriver Dietrichson), revet og tømmerkirke oppført i 1661,[13] ny tømmerkirke oppført i 1861 den brant i 1996 (Dietrichson skriver at det var stavkirken som ble revet i 1861[8]).
Holleby kapell, Sarpsborg middelalder sent 1500-tall Trolig stavkirke, ute av bruk/nedlagt på slutten av 1500-tallet (Dietrichson skriver 1568),[8] ny kirke 1920.
Hen kirke, Eidsberg middelalder Ute av bruk ca. 1400. Nøyaktig lokalisering er ikke kjent.[14]
Hærland kirke («Heruland kirkja»), Eidsberg før 1366 1600-tallet Revet på midten av 1600-tallet, Dietrichson oppgir ca. 1718 som rivningsår.[8]
Rømskog («Rymskog») Nevnt 1369 1799 Stavbygget skip ble i 1799 erstattet med tømmerkonstruksjon, denne utgjør nå en del av Rømskog kirke.[15]
Båstad («Bođstađa»), Trøgstad før 1364[8] 1600-tallet Erstattet(?) av tømmerkirke (nevnt på 1600-tallet) som ble revet i 1860 da dagens Båstad kirke ble reist.[16]

VestfoldRediger

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Hillestad («Hildistađa Margareta»), Holmestrand ? revet før 1724 laftebygg oppført i 1724
Hvarnes i Larvik ? revet etter 1666[8]
Svarstad («Svarfastađa Olafs K. i Lagardal»), Lardal ? revet omkring 1657 laftebygg oppført i 1657
Tjølling, «Istra Cap.» ? brent under Syvårskrigen ca 1570[8] mulig stavkirke

HedmarkRediger

  • Berg kirke, Nes. Omtalt 1397, øde ved Jens Nilssøns visitas.[8]
  • Brøttum: Stavkirke avløst av ny stavkirke ca. 1411, avløst av tømmerkirke 1629[8]
  • Eidskog kirke[17]
  • Gjølstad stavkirke, Ringsaker, omtalt 1397, ut av bruk ca. 1600?[8]
  • Grue i Solør: Eldste del av kirken som brant i 1822, kan ha vært en stavkirke.[18]
  • Hamar, «St. Jørgens Kirke paa Hamar», revet før 1550[8]
  • «Hamlustađa», nedfalt 1705.[8]
  • Hof stavkirke, revet 1861
  • Hommelstad i Vang: Sannsynlig stavkirke på Kjørkejordet, anneks til Vang i 1590-årene, falt sammen 1705[8][19]
  • Kirkeby i Vang: Mikaelskirken, også kalt Aas. Av Dietrichson ramset opp som en av mange mulige stavkirker i området.[8]
  • Skattum i Vang: Mulig stavkirke. Dietrichson siterer påstand om at den var et av de «mange Træcapeller» omtalt i Vang.[8] Ikke omtalt hos Nilssøn (1590-årene).
  • Ullern i Sør-Odal: Første kirke antas å ha vært en stavkirke, avløst av ny trekirke på 1600-tallet[20]
  • Valum i Vang: Visstnok trekapell, jf. Skattum.[8] Omtalt som øde av Nilssøn.
  • Mariakirken i Våler, avløst av laftet korskirke i 1806
  • Åsnes stavkirke, revet på 1500-tallet, Dietrichson skriver «f. 1776?»[8]

OpplandRediger

 
Grinakerkirken i 1846
 
Portal fra Fåberg stavkirke i Kulturhistorisk museum

BuskerudRediger

 
Flå stavkirke tegnet av Johannes Flintoe i 1819
 
Stavkirketomten, Ål i Hallingdal

TelemarkRediger

 
Atrå stavkirke tegnet i 1833 (revet 1839)
 
Gårå kirkeruin, foto 1909, Riksantikvaren
 
Sauland stavkirke illustrert av Joachim Frich
 
Stavkirken i Fortun ble senere flyttet til Bergen...
 
...og gjenoppført som Fantoft stavkirke. Denne ble påtent og brant ned i 1992, men en kopi er oppført i dens sted.

Aust-AgderRediger

Vest-AgderRediger

RogalandRediger

HordalandRediger

Sogn og FjordaneRediger

 
Hafslo stavkirke ca. 1820
 
Portal fra Stedje stavkirke, Bergen museum

Møre og RomsdalRediger

 
Fra Veien stavkirke er det bevart et alterskap i Oldsaksamlingen.
 
Rester av stolper fra Ørskog stavkirke brukt til bygging av naust. Stavkirkedelene befinner seg på Sunnmøre Museum.
Foto: Anders Bugge omkring 1950
 
På Kolbrandstad i Hølonda står en av flere stavkirkekopier i Trøndelag som er oppført på steder der det har stått stavkirker i middelalderen.
  • Stavkirke på Gossa, Aukra, revet i 1648.[97]
  • Bremsnes stavkirke, Averøy, brent 1768 eller 1769, korskirke i tre fra 1771[8]
  • Bud stavkirke, brent 1709
  • Døving kapell, trolig stavkirke til 1754
  • Eid (Eidsbygda) i Rauma, 1797?
  • Frei stavkirke, brent 1766
  • Geiranger, ikke ren stavkirke, skipet i stavkonstruksjon, påbygg i tømmer, revet 1742
  • Grytten, stavkirke til omkring 1651[98]
  • Hareid, stavkirken brant 1806, erstattet av tømret åttekantkirke.[99]
  • Hjørundfjord stavkirke («Maria K. i Bondal»), oppført før 1325, flyttet 1581, gjenreist etter skred 1735, revet etter 1831 (ca. 1860?), ny Hjørundfjord kirke 1880.[8]
  • Hustad stavkirke, brant 1718, ny kirke oppført i 1738[100]
  • Isfjord («Isfjarđar» i genitiv), revet etter 1660.[8]
  • Kornstad («Kaurekstađa K.»), Averøy, oppført før 1589, erstattet av tømret langkirke i 1871[8]
  • Leikvin/Løkja i Sunndal, oppført før 1432, revet/nedblåst omkring 1700.[8][101]
  • Musgjerd i Sunndal, Romfo gamle kirkested. Trolig stavkirke, omtalt 1589, kirkested flyttet 1707.[102]
  • Nesset (eller Rød) stavkirke, revet i 1885.[103]
  • Odden stavkirke, på Odden utenfor Fastsmøla, blåste ned ca. 1700
  • Rindal, oppført før 1504, revet etter 1660.[8]
  • Røvde («Raudvinjar») stavkirke, «kun en liden Stav-Kirke, forsynt med Tagsteen, men uden Spiir eller Taar, og uden sær betydelig indvortes Prydelser», revet 1831, en gang før 1721 kan skipet ha blitt tilføyd eller erstattet i tømmer, nå tømret langkirke.[8][104][105]
  • Sandøy («Sandeyjar»), oppført før 1589, flyttet dit ca 1700, revet 1810, åttekantet tømmerbygning 1812.
  • Sira stavkirke i Eresfjord, revet ca 1709[106]
  • Stangvik stavkirke, trolig reist 1407, brant ned i 1783[107]
  • Stordal, erstattet av tømmerkirke i 1789
  • Stranda, skadet av Skafjell-ulykka og revet i 1731, nåværende kirke i tømmer fra 1838
  • Sunnylven, tatt av snøras i 1727, ny kirke oppført på tryggere sted
  • Sykkylven («Aura K. i Sikkifli»), oppført før 1325, brant 1606.
  • Sylte i Valldal, stavkirken flyttet til Dale, erstattet av Norddal kirke i 1782
  • Vatne, oppført før 1432, revet mellom 1722 og 1761, erstattet av trekirke som sto til 1868.[8]
  • Veien stavkirke, på Veiholmen i Smøla, revet ca. 1760
  • Vigra, oppført før 1429, revet mellom 1722 og 1756.[8]
  • Volda stavkirke («Hallkelsvikr K. i Voldinni»), oppført før 1338, senere påbygget, avløst av ny Volda kirke 1858 (brant 1929)[8]
  • Øksendal i Sunndal: Stavkirke avløst av tømret korskirke i 1712.
  • Ørskog stavkirke[108], revet 1806[109] korsformet, blant de største (2568 kvadratfot).[110]
  • Ørsta stavkirke, revet 1864
  • Øye i Surnadal, revet før 1724,[8] nå langkirke i tømmer.

TrøndelagRediger

  • Den eldre Klemenskirke i Nidaros, trolig stavkirke oppført 996, brant trolig 1015.[32]
  • Den yngre Klemenskirke i Nidaros, oppført omkring 1017, revet etter 1380[32]
  • Elda stavkirke, forgjenger til dagens Namdalseid kirke på tidligere kirkested[111]
  • Flå, Melhus, oppført før 1432, erstattet av tømret langkirke i 1794.[8]
  • Følling («Forengjar K.»), oppført før 1589, revet 1720, erstattet tømret langkirke.[8]
  • Gløshaug: Stavkirke fra ca. 1300 avløst av dagens kirke i 1689
  • Grinde eller Grinni, antatt stavkirke, revet da Horg gamle kirke ble oppført i 1670[112]
  • Grøtan i Hølonda, revet 1681[113]
  • Hemne, oppført før 1422, brant 1815,[8] erstattet av tømret åttekantkirke
  • Jevik eller Gevik kirke, antatt stavkirke, forgjenger til dagens Ekne kirke[114]
  • Jøssund stavkirke, revet 1876[115]
  • Kjerknes eller Kirkenes, nedlagt omkring 1589[8][116]
  • Kolbrandstad, revet 1681. En stavkirkekopi ble oppført på stedet og innviet i 2000.
  • Mulig stavkirke på Meltingen i Inderøy, skal ha blitt revet på 1500-tallet[117]
  • Mosvik stavkirke i Inderøy, etterhvert påbygget og revet i 1884[118]
  • Nes stavkirke i Bjugn: Nes' første kirke antas å ha vært en stavkirke[119]
  • Rein stavkirke avløst av tømret korskirke ca. 1650; portalplanker bevart i Vitenskapsmuseet[120]
  • Stavkirke på Voll i Rennebu, trolig oppført ca. 1150, revet 1668 og avløst av Y-formet tømmerkirke[121][122]
  • Stavkirke på Flå Rennebu («Hørundsstađa Petrs K. i Rennabui»), trolig oppført ca. 1150, trolig revet på 1500-tallet[121][123][124]
  • Salberg («Ryrinar»), Inderøy, oppført før 1589, revet 1644,[8] nåværende kirke 1715
  • Singsås stavkirke, utvidet 1684–85, revet 1884 da ny kirke ble oppført et annet sted i bygda[125]
  • Stadsbygd («Alfshougs K. a Stad»), blåste ned i 1656,[8] også omtalt som «Reins kirkja a Stadi»[32]
  • Ulvan kirke på Hestøya ved Ulvøya i Hitra kommune, forgjenger til dagens Fillan kirke
  • Viggen eller Viggja, trolig middelalderstavkirke,[126] avløst av Y-kirke 1668, kirkested flyttet til Børsa 1857
  • Vuku kirke: Middelalderkirken var sannsynligvis en stavkirke;[127] avløst av dagens kirke i 1655
  • Ytterøy («Eids K. paa Ytterøen»), oppført før 1432, revet før 1651, erstattet langkirke i tømmer.[8]

NordlandRediger

  • Lødingen («Lođingjar K.»), oppført før 1432, revet mellom 1666 og 1756.[8]
  • Rødøy («Rauđeyjar K.»), oppført før 1432, revet omkring 1666 da en korskirk i tre ble oppført i stedet.[8]
  • Sandnes/Stamnes «Sandnes i Aløst», Alstahaug (stedsangivelse uklar), oppført før 1239, revet før 1661.[8]
  • Velfjorden/Nøstvik, Helgeland, oppført før 1589, revet ca 1661,[8] nåværende kirke 1674
  • Vågan («Vága K.»), oppført før 1589, revet 1653 da ny kirke ble bygget.[8]

AndreRediger

  • Kvie stavkirke

Kirker i andre landRediger

 
Bevarte portaldeler fra Blomskog stavkirke i Värmland

IslandRediger

SverigeRediger

NoterRediger

  1. ^ a b Ola Storsletten: En arv i tre. De norske stavkirkene, Oslo: Aschehoug, 1993, s.24. ISBN 82-03-22006-1.
  2. ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35.
  3. ^ a b Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
  4. ^ Christie, Håkon (1994). Til felts mot forfall: med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. ISBN 8290744323. 
  5. ^ Jensenius, Jørgen H. (2001). Trekirkene før stavkirkene (dr.ing.avhandling). OSlo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 
  6. ^ «Norges kirker» om Bjørke kirke
  7. ^ «Norges kirker» om Feiring kirke
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  9. ^ «Norges kirker» om Fet kirke
  10. ^ «Norges kirker» om Hurdal kirke
  11. ^ «Norges kirker» om Imshaug kirkested
  12. ^ Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebygging og kirkebygger før 1100-tallet. Masteroppgave, UiO.
  13. ^ «Norges kirker» om Heli kirke
  14. ^ «Norges kirker» om Hen kirkested
  15. ^ «Norges kirker» om Rømskog kirke
  16. ^ «Norges kirker» om Båstad kirke
  17. ^ Brannrester funnet av en tidlig stolpekirke som ble erstattet av en stavkirke på 1200-tallet Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  18. ^ John Peter Collett (1978). Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år. Grue kirke 1828–1978. Grue menighetsråd. s. 26. ISBN 82-7104-041-3. 
  19. ^ (no) «Hommelstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ (no) «Ullern kirke i Sør-Odal». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ (no) «Alstad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 33
  23. ^ Aurdal stavkirke Arkivert 20. august 2016 hos Wayback Machine.
  24. ^ Det er noe diskusjon om kirken var selvstendig sognekirke eller annekskirke, men i et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs», L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  25. ^ Kirken er i en kilde antatt revet i 1700 mens en annen angir at den stod i 1796, jf. Norges kirker.
  26. ^ Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231 f.
  27. ^ (no) «Dyste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ (no) «FJell kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Dietrichson (1892), s. 498. For øvrig: Nils Terje Langseth (2003). Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003. Fluberg menighetsråd. s. 17–19.  Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). «Fluberg kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 118–123. ISBN 82-91399-15-8. 
  30. ^ Fyrstro kirke i «Norges kirker»
  31. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 107
  32. ^ a b c d e f g h Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. 
  33. ^ M. Bruheim (1952). Skjåk kyrkje 200 år. Skjåk sogneråd. s. 18. 
  34. ^ Lundh, Gregers (2000). 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik. Vardal og Gjøvik prestegjeld. 
  35. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 16.
  36. ^ Nicolay Nicolaysen (1862–66). Norske fornlevninger. En oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger, ældre en reformationen og henførte til hver sit sted. Foreningen til Norske fortidsminnesmerkes bevaring. s. 98. 
  37. ^ (no) «Listad kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Haugner – Nordsinni gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (udatert). «Rogne kirke». Norges kirker. Besøkt 8. september 2016. 
  40. ^ Finn Ekre (1992). Sel kyrkje 250 år 1742–1992. Sel i Gudbrandsdalen. Sel: Sel sokneråd. s. 5. 
  41. ^ (no) «Sandbu stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Norges kirker
  43. ^ (no) «Segård middelalderske kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Ekre, Finn (1992). Sel kyrkje 250 år: 1742–1992 : Sel i Gudbrandsdalen. Sel: Sel sokneråd. s. 5. 
  45. ^ M. Bruheim (1952). Skjåk kyrkje 200 år. Skjåk sogneråd. s. 17. 
  46. ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff: Skrautvål kirke i «Norges kirker»
  47. ^ Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725. Øyer menighetsråd. 1983. s. 7. 
  48. ^ Den maa være nedtaget mellom 1675 og 1735 – Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
  49. ^ Jahn Børe Jahnsen (1983). Bygget av levende stene. Middelalderens kirkelige forhold i Valdres. Dreyer. s. 90. 
  50. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 17
  51. ^ Tormod Grønland: Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie (Gjøvik, 2003), s. 13–14.
  52. ^ Kraftig ombygget i 1620-åra
  53. ^ (no) «Østsinni kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ Øyar kirke i «Norges kirker»
  55. ^ Historieskrift om Øyer kirke, Den Hellige Treenighets Tempel. Innviet 2. juli 1725. Øyer menighetsråd. 1983. 
  56. ^ (no) «Ås kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ Norges kirker: Eggedal lest på nett 24.febr 2013.
  58. ^ Vestportalen og mesteparten av sørportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen. Det er også funnet spor etter en tidligere stolpekirke på kirketuften Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine..
  59. ^ «Norges kirker» om Hol gamle kirke
  60. ^ Kirken ble malt av I. C. Dahl
  61. ^ «Norges kirker» om Nykirke kirke
  62. ^ «Norges kirker» om Olberg kirke
  63. ^ «Norges kirker» om Snarum kirke
  64. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Svene kirke, Norges kirker, lest 22. august 2014.
  65. ^ Dietrichson, Lorentz (1892): De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.363.
  66. ^ Det malte kortaket fra 1400-tallet oppbevares ved Oldsaksamlingen
  67. ^ Rester etter en stolpekirke ble funnet under golvet i Bø kirke Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  68. ^ «Fant eldgammel kirke». Aftenposten. 4. februar 2005. Besøkt 9. mai 2017. 
  69. ^ Henriksveen, Herman, red. (1986). Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 168–169. ISBN 82-90695-00-4. 
  70. ^ Dietrichson, Lorentz (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  71. ^ Kviteseid historielag lest på nett 4.mai 2013.
  72. ^ «Austenå kirkested, kulturminnesok.no». 
  73. ^ «Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder» (PDF). 
  74. ^ a b «Stavkirker i Aust-Agder». Besøkt 20.11.2019. 
  75. ^ Vestportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen
  76. ^ «Iveland kirke». Besøkt 20.11.2019. 
  77. ^ «Valle stavkyrkje». 
  78. ^ Hans-Emil Lidén og Anne Marta Hoff: Guddal, forsvunnet kirke i «Norgeskirker».
  79. ^ Kirken er referert i 1325, L. Dietrichson, 1892
  80. ^ Hans-Emil Lidén: Sveio kirke i «Norges kirker».
  81. ^ Anne Marta Hoff: Valestrand kyrkje i «Norges kirker».
  82. ^ «Norges kirker» om Voss kirke
  83. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 49.
  84. ^ Fantoft stavkirke i Bergen, brant til grunnen i 1992, gjenoppbygd som kopi
  85. ^ «Kyrkjer i Gloppen». nrk.no. Besøkt 5. august 2007. 
  86. ^ Antatt på generelt grunnlag, jf. Store norske leksikon. Ifølge Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren nedlagt på 1600-tallet.
  87. ^ NRKs fylkesleksikon
  88. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 118–119.
  89. ^ «Norges kirker» om Gaupne gamle kirke
  90. ^ «Norges kirker» om Jostedal kirke
  91. ^ «Norges kirker» om Feios kirke
  92. ^ «Norges kirker» om Aurland kirke
  93. ^ Ohnstad, Anders (1983): Vangen kyrkje. Jubileumsskrift utgitt i Aurland.
  94. ^ Vengen, Sigurd (1996). 1000-årsfest for kyrkja i Sunnfjord. Florø: Kinn kyrkjekontor. 
  95. ^ «Norges kirker» om Vangsnes kirke
  96. ^ «Norges kirker» om Årdal kirke
  97. ^ Aukra kyrkje 150 år. Aukra: Aukra sokneråd. 1985. 
  98. ^ Helland, Amund (1911): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt. Kristiania: Aschehoug
  99. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes
  100. ^ Siem, Bjørn M.: Kirkeliv og kirker, s.358-382 i Møre og Romsdal red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  101. ^ (no) «Løken kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  102. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 127–128.
  103. ^ Møre og Romsdal, redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  104. ^ Rabben, Bjarne (1978). Soga om Sande og Rovde. Larsnes: Sande sogenemnd. s. 237. 
  105. ^ Bjørlykke, Jakob (1977). Soga om Sande og Rovde. [Larsnes]: Sande sogenemnd. s. 334. 
  106. ^ Martinius Leirvoll, Guri Hestås Myrvang, Per Einar Strand, Helge Øverås (red., 1994): Sira kyrkje 125 år 1869-1994. Eit festskrift. Eresfjord sokneråd, Eresfjord.
  107. ^ Bøe, Bernt (1996). Kyrkja i Stangvik: Stavkyrkja 1407-1783. Korskyrkja 1784-1896. Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997. Kvanne: Stangvik sokneråd. ISBN 8299411718. 
  108. ^ Kulturnett Møre og Romsdal
  109. ^ Dietrichson (1892) s. 434
  110. ^ Dietrichson (1892) s. 32
  111. ^ (no) «Elda kirkested – Namdalseid gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  112. ^ Ola Storhaugen (1993). Horg kirke 100 år 1893–1993. Horg menighetsråd. s. 14. ISBN 8299282306. 
  113. ^ Olav Harald Langås (1998). Kirkene på Hølonda. Hølonda kirke 150 år 1998. Hølonda menighetsråd. s. 18. ISBN 8299444209.  Ifølge boken ble det midt på 1600-tallet utført reparasjoner som viste at kirken var en stavkirke.
  114. ^ (no) «Jevik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  115. ^ (no) «Jøssund gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  116. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Nord-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 123–124.
  117. ^ (no) «Melting stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  118. ^ (no) «Mosvik kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  119. ^ (no) «Nes' eldste kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  120. ^ (no) «Rein kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  121. ^ a b Rennebu kyrkje 300 år 1669–1969. Rennebu sogneråd. 1969. s. 14ff. 
  122. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s. 79.
  123. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sør-Trøndelag (Riksantikvaren, 2016), s.819.
  124. ^ Dietrichson (1892), s. 234–236.
  125. ^ (no) «Singsås gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  126. ^ (no) «Børsa gamle kirkested (Viggja)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  127. ^ Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 272. ISBN 978-82-91399-15-7. 

LitteraturhenvisningerRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_tapte_palisadekirker,_stolpekirker_og_stavkirker&oldid=22432238»