Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker
- Eksisterende stavkirker har egen artikkel: Liste over stavkirker i Norge
- Hovedartikkel om emnet, se Stavkirke
Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger i Nord-Europa. Listen omfatter kirkebygninger som av ulike grunner er borte, herunder riving og brann, men som er kjent gjennom historiske kilder eller arkeologiske spor. Listen er ikke komplett og utvides etterhvert som nye opplysninger om gamle kirker kommer til.
BakgrunnRediger
I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker.[1] Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.
Stolpekirker i NorgeRediger
I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker:[4]
- Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke
- Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet)
- Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken
- Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner
- Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet)
- Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke
- Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere
- Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere)
- Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere)
- Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke
- Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke
- Bø i Telemark
- Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der
- Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882
- Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke
Tapte stavkirker i NorgeRediger
Etter fylke med år for riving eller tap.
AkershusRediger
- Bjørke («Bjarka Michaels K. a Vestþorpi»), oppført omkring 1330 (eller før), erstattet av tømmerkirke i 1696 på samme tomt[5]
- Feiring («Fegringar»), oppført før 1335, revet og i 1693 erstattet av tømmerkirke som ble erstattet av nåværende Feiring kirke[6]
- Hof i Fet («Hofs K. i Fit»), oppført før 1396, erstattet av tømmerkirke omkring 1580, tømmerkirken brant i 1682 (Dietrichson mente det var stavkirken som brant i 1682[7]), nåværende Fet kirke omtrent på samme sted[8]
- Hurdal («Hurđardals Margareta K.»), oppført før 1400, stavkirken ble del for del bygget om med tømmerkonstruksjon slik at i løpet av 1600-tallet var all stavkonstruksjon erstattet[9]
- Imshaug stavkirke, i Sørum ved Glomma[10]
OsloRediger
- «Mariakirken 1», spor etter stolpekirke innenfor murene av den senere steinkirken.[11]
ØstfoldRediger
Navn, sted | Oppført år | Tapt år | Merknad |
---|---|---|---|
Heli («Helini»), Spydeberg | før 1383 | 1661 | Trolig stavkirke oppført i middelalderen (før 1383 skriver Dietrichson), revet og tømmerkirke oppført i 1661,[12] ny tømmerkirke oppført i 1861 den brant i 1996 (Dietrichson skriver at det var stavkirken som ble revet i 1861[7]). |
Holleby kapell, Sarpsborg | middelalder | sent 1500-tall | Trolig stavkirke, ute av bruk/nedlagt på slutten av 1500-tallet (Dietrichson skriver 1568),[7] ny kirke 1920. |
Hen kirke, Eidsberg | middelalder | Ute av bruk ca. 1400. | Nøyaktig lokalisering er ikke kjent.[13] |
Hærland («Heruland kirkja»), Eidsberg | før 1366 | 1600-tallet | Revet på midten av 1600-tallet, Dietrichson oppgir ca. 1718 som rivningsår.[7] |
Rømskog («Rymskog») | Nevnt 1369 | 1799 | Stavbygget skip ble i 1799 erstattet med tømmerkonstruksjon, denne utgjør nå en del av Rømskog kirke.[14] |
Båstad («Bođstađa»), Trøgstad | før 1364[7] | 1600-tallet | Erstattet(?) av tømmerkirke (nevnt på 1600-tallet) som ble revet i 1860 da dagens Båstad kirke ble reist.[15] |
VestfoldRediger
Navn, sted | Oppført år | Tapt år | Merknad |
---|---|---|---|
Hillestad («Hildistađa Margareta»), Holmestrand | ? | revet før 1724 | laftebygg oppført i 1724 |
Hvarnes i Larvik | ? | revet etter 1666[7] | |
Svarstad («Svarfastađa Olafs K. i Lagardal»), Lardal | ? | revet omkring 1657 | laftebygg oppført i 1657 |
Tjølling, «Istra Cap.» | ? | brent under Syvårskrigen ca 1570[7] | mulig stavkirke |
HedmarkRediger
- Eidskog kirke[16]
- Hof stavkirke, revet 1861
- Hamar, «St. Jørgens Kirke paa Hamar», revet før 1550[7]
- «Hamlustađa», nedfalt 1705.[7]
- Mariakirken i Våler, avløst av laftet korskirke i 1806
- Åsnes stavkirke, revet på 1500-tallet, Dietrichson skriver «f. 1776?»[7]
OpplandRediger
- Bagn stavkirke[17][18][19] (Ulekjørka), Sør-Aurdal, oppført før 1375, revet i tidsrommet 1700-1800
- Aurdal stavkirke[20], Nord-Aurdal, oppført før 1327, revet 1735
- Bilden kirke, Gran, sannsynlgvis en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
- Bjølstad stavkirke, tidligere ved Bjølstad gård, rester ved Heidal kirke
- Bjørge stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
- Bleken stavkirke, Rudsbygd, nedlagt 1663
- Bråstad stavkirke, avløst av tømmerkirke 1663
- Bødalen stavkirke, Vestre Gausdal, før 1150, avløst av ny trekirke 1784
- Dovre («Dofra»/«Dofrum») stavkirke, oppført før 1407, revet før 1740 (Dietrichson skriver ikke at det var stavkirke)[7]
- Dvergsten kapell, stavkirke ved Dvergsten gård i Gran, ute av bruk på slutten av 1500-tallet
- Fluberg stavkirke, revet da dagens Fluberg kirke ble oppført 1 km unna[21]
- Fåberg stavkirke, revet ca. 1727
- Garmo, trolig stolpekirke oppført 1021, erstattet av Garmo stavkirke på 1200-tallet[22]
- Grinaker stavkirke, revet 1866
- Horgen stavkirke, Gran, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
- Hunn (eller Hund) stavkirke, omtrent der Gamle Hunn kirke sto[23], avløst av tømmerkirke i 1664
- Høre I[24], Hurum i Valdres
- Kjos kirke, Gran, trolig en stavkirke, ute av bruk på siste halvdel av 1500-tallet
- Kvam stavkirke, Nord-Fron, utvidet til korskirke på 1600-tallet, avløst av tømmerkirke 1778
- Lillehammer stavkirke, avløst av tømmerkirke i 1733
- Rogne, trolig revet i 1780[25]
- Røn stavkirke[26]
- St. Thomaskirken på Filefjell, trolig oppført omkring 1200 som stavkirke, revet 1808. Ny kirke 1971 omtrent på samme sted, men ikke som stavkirke[27]
- Svatsum stavkirke, Vestre Gausdal, tidlig 1300-tall?, avløst av tømret kirke 1726
- Svenes stavkirke[28], forgjenger for Strand kirke
- Vågå stavkirke[29], Vågå i Gudbrandsdal
- Øyer stavkirke, («Eyja K. a Hofi» også kalt «Skaaden» kapell ifølge Dietrichson) brant 25. juli 1722, tømret korskirke 1725[7]
BuskerudRediger
- Eggedal stavkirke, på gården Hovland, også kalt Hovland kirke, revet 1881[30]
- Flå stavkirke, revet 1859
- Hemsedal stavkirke[31], revet 1882
- Hol gamle kirke, opprinnelig stavbygning fra middelalderen, utvidet og ombygget i laftekonstruksjon (1600-1700-tallet), nå små rester av stavkirken[32]
- Komnes stavkirke («Kaupmannaness»), revet 1881[7]
- Lunder stavkirke, Sokna, revet ca. 1750-tallet
- Nes stavkirke (Hallingdal)[33], Nes i Buskerud, revet 1864
- Nykirke i Modum («Nyja K. a Mođheimi»), oppført omkring 1300 (før 1334 ifølge Dietrichson), utvidet og reparert med laftekonstruksjon inntil alle rester av stavkirken var borte i 1692[34]
- Holmen stavkirke (Sigdal), revet 1855
- Olberg stavkirke, omfattende reparasjoner omkring 1673, revet 1859 da ny kirke ble oppført rett ved[35]
- Snarum stavkirke, sto nær dagens kirke, erstattet av laftebygg i 1702[36]
- Svene, trolig stavkirke fra middelalderen, erstattet av laftebygg i 1738[37]
- Tuft stavkirke, fra omkring 1200, revet 1880 da ny kirke ble oppført[38]
- Veggli stavkirke, revet 1861
- Viker stavkirke, Ådal, revet ca. 1702
- Ål stavkirke[39], Ål i Buskerud, revet 1880
TelemarkRediger
- Atrå stavkirke, oppført sent 1100-tall, revet 1839
- Bø stolpekirke[40]
- Dal stavkirke
- Frøystul stavkirke
- Gransherad stavkirke, revet 1849
- Gåra stavkirke, revet 1850
- Hakastein kirke, spor etter stolpekirke fra 1000-tallet[41]
- Heggland stavkirke, revet 1670–71, avløst av tømmerkirke
- Hjartdal stavkirke, revet senest 1809
- Lårdal stavkirke, revet 1684[42]
- Lisleherad stavkirke
- Melum stavkirke
- Mo stavkirke
- Mæl stavkirke
- Nesland stavkirke, oppført 1242 (en av de få med eksakt innvielsesdato angitt), revet 1847[22]
- Roholt stavkirke, Vrådal i Kviteseid [43], revet cirka 1685 [44]
- Sannidal stavkirke
- Sauland stavkirke, revet 1860
- Skafså stavkirke, revet cirka 1830
- Solum stavkirke
- Tuddal stavkirke
- Veum stavkirke, revet senest 1727
- Vinje stavkirke, oppført omkring 1200(?), revet 1796[22]
- Øyfjell stavkirke
Aust-AgderRediger
- Austad stavkirke, Bygland
- Austenå, Tovdal. Påvist kirkested, nedlagt en gang før 1620, trolig som følge av svartedauden. Trolig stolpekirke og/eller stavkirke.[45][46]
- Bygland stavkirke, revet 1669
- Eide stavkirke, Grimstad [47]
- Evje stavkirke, revet før 1833
- Gjøvdal stavkirke, revet 1500-tallet
- Hylestad stavkirke[48], Setesdal, revet 1838.
- Iveland stavkirke. Omtalt 1426, revet rundt 1500. [49]
- Nomeland stavkirke, revet 1500-tallet
- Tovdal stavkirke, omtalt 1440. [47]
- Vegusdal stavkirke, oppført 1200-tallet[22]
- Valle stavkirke [50]
- Årdal i Bygland, trolig stavkirke nevnt første gang 1327, erstattet av tømmerkirke i 1604
Vest-AgderRediger
- Austad stavkirke, Lyngdal
RogalandRediger
- Hjelmeland stavkirke, revet før 1866
- Randaberg stavkirke, revet 1848
- Sandeid stavkirke, revet 1814, nevnt i 1311, var av den firesøylede Valdrestypen
Hordaland,Rediger
- Fantoft stavkirke, tidligere Fortun i Sogn, brant ned i 1992
- Fjelberg stavkirke, Kvinnherad, revet ca. 1730
- Granvin stavkirke, revet omkring 1722
- Grindheim stavkirke, revet omkring 1725
- Holmedal stavkirke, revet mellom 1722 og 1830
- Jondal stavkirke[51], revet 1725
- Ulvik stavkirke, revet 1711
- Varaldsøy stavkirke, revet på 1720-tallet
- Vikøy stavkirke, revet 1839
- Vossevangen, trolig stavkirke før Voss kirke ble oppført i stein 1277[52]
- Øystese stavkirke, revet 1868
- Åkra stavkirke i Kvinnherad, revet rundt 1730
Sogn og FjordaneRediger
- Arnafjord: Stavkirke på Flete (gnr. 53 i Vik), datert til 1100-tallet på grunnlag av bevart dørbeslag.[53] Kirkested nedlagt 1645.
- Bødal stavkirke
- Fortun stavkirke[54], Luster, oppført før 1323, flyttet 1884 til Fantoft, brant der 1992
- Austrheim kirke (Gloppen)[55]
- Austrheim kirke nær Kyrkjebø i Høyanger[56]
- Fet stavkirke, Luster, trolig fra 1200-tallet,[57] nevnt i «Bergens kalvskinn» før 1340[58]
- Gaupne stavkirke, erstattet av Gaupne gamle kirke (1647) som inneholder materialer fra stavkirken[59]
- Gimmestad («Gemlisstađa»), oppført før 1308, revet omkring 1635?[7] Gimmestad gamle kirke oppført i 1692
- Hafslo stavkirke, oppført før 1271, revet 1875[7]
- Innvik kirke, opprinnelig på gården Hilde, flyttet 1580, revet 1822, ny kirke 1824
- Jostedalen stavkirke, oppført før 1323[60]
- Nes stavkirke, Luster, oppført før 1323, revet 1836[7]
- Olden, trolig revet da ny kirke ble oppført rundt 1750[22]
- Rikheim stavkirke, Lærdal, oppført før 1360, revet før 1700[7]
- Rinde stavkirke, Feios, revet 1866[61]
- Rygg stavkirke (Ryggjakyrkja), Aurlandsvangen, nevnt 1322, revet omkring 1574, kirkegården brukt til 1806[62][63]
- Stedje stavkirke, revet 1867
- Svanøy, trolig stavkirke, revet 1872, gjenstander oppbevart i Historisk museum Bergen[64]
- Tønjum stavkirke, ødelagt i storm 1824[7]
- Vangsnes stavkirke, revet 1861[65]
- Årdal stavkirke, revet 1867[66]
Møre og RomsdalRediger
- Stavkirke på Gossa, Aukra, revet i 1648.[67]
- Bremsnes stavkirke, Averøy, brent 1768 eller 1769, korskirke i tre fra 1771[7]
- Bud stavkirke, brent 1709
- Døving kapell, trolig stavkirke til 1754
- Eid (Eidsbygda) i Rauma, 1797?
- Frei stavkirke, brent 1766
- Geiranger, ikke ren stavkirke, skipet i stavkonstruksjon, påbygg i tømmer, revet 1742
- Grytten, stavkirke til omkring 1651[68]
- Hareid, stavkirken brant 1806, erstattet av tømret åttekantkirke.[69]
- Hjørundfjord stavkirke («Maria K. i Bondal»), oppført før 1325, flyttet 1581, gjenreist etter skred 1735, revet etter 1831 (ca. 1860?), ny Hjørundfjord kirke 1880.[7]
- Hustad stavkirke, brant 1718, ny kirke oppført i 1738[70]
- Isfjord («Isfjarđar»), revet etter 1660.[7]
- Kornstad («Kaurekstađa K.»), Averøy, oppført før 1589, erstattet av tømret langkirke i 1871[7]
- Leikvin/Løkja i Sunndal, oppført før 1432, revet/nedblåst omkring 1700.[7]
- Nesset (eller Rød) stavkirke, revet i 1885.[71]
- Odden stavkirke, på Odden utenfor Fastsmøla, blåste ned ca. 1700
- Rindal, oppført før 1504, revet etter 1660.[7]
- Røvde («Raudvinjar») stavkirke, «kun en liden Stav-Kirke, forsynt med Tagsteen, men uden Spiir eller Taar, og uden sær betydelig indvortes Prydelser», revet 1831, en gang før 1721 kan skipet ha blitt tilføyd eller erstattet i tømmer, nå tømret langkirke.[72][7][73]
- Sandøy («Sandeyjar»), oppført før 1589, flyttet dit ca 1700, revet 1810, åttekantet tømmerbygning 1812.
- Sira stavkirke i Eresfjord, revet ca 1709[74]
- Stangvik stavkirke, trolig reist 1407, brant ned i 1783[75]
- Stordal, erstattet av tømmerkirke i 1789
- Stranda, skadet av Skafjell-ulykka og revet i 1731, nåværende kirke i tømmer fra 1838
- Sunnylven, tatt av snøras i 1727, ny kirke oppført på tryggere sted
- Sykkylven («Aura K. i Sikkifli»), oppført før 1325, brant 1606.
- Sylte i Valldal, stavkirken flyttet til Dale, erstattet av Norddal kirke i 1782
- Vatne, oppført før 1432, revet mellom 1722 og 1761, erstattet av trekirke som sto til 1868.[7]
- Veien stavkirke, på Veiholmen i Smøla, revet ca. 1760
- Vigra, oppført før 1429, revet mellom 1722 og 1756.[7]
- Volda stavkirke («Hallkelsvikr K. i Voldinni»), oppført før 1338, senere påbygget, avløst av ny Volda kirke 1858 (brant 1929)[7]
- Ørskog stavkirke[76], revet 1806[77] korsformet, blant de største (2568 kvadratfot).[78]
- Ørsta stavkirke, revet 1864
- Øye i Surnadal, revet før 1724,[7] nå langkirke i tømmer.
TrøndelagRediger
- Den eldre Klemenskirke i Nidaros, trolig stavkirke oppført 996, brant trolig 1015.[22]
- Den yngre Klemenskirke i Nidaros, oppført omkring 1017, revet etter 1380[22]
- Flå, Melhus, oppført før 1432, erstattet av tømret langkirke i 1794.[7]
- Følling («Forengjar K.»), oppført før 1589, revet 1720, erstattet tømret langkirke.[7]
- Hemne, oppført før 1422, brant 1815,[7] erstattet av tømret åttekantkirke
- Kirkenes, nedlagt omkring 1589[7]
- Rennebu («Hørundsstađa Petrs K. i Rennabui»), oppført før 1422?, erstattet av Y-formet tømmerkirke i 1668-1669.[7]
- Salberg («Ryrinar»), Inderøy, oppført før 1589, revet 1644,[7] nåværende kirke 1715
- Stadsbygd («Alfshougs K. a Stad»), blåste ned i 1656,[7] også omtalt som «Reins kirkja a Stadi»[22]
- Ytterøy («Eids K. paa Ytterøen»), oppført før 1432, revet før 1651, erstattet langkirke i tømmer.[7]
NordlandRediger
- Lødingen («Lođingjar K.»), oppført før 1432, revet mellom 1666 og 1756.[7]
- Rødøy («Rauđeyjar K.»), oppført før 1432, revet omkring 1666 da en korskirk i tre ble oppført i stedet.[7]
- Sandnes/Stamnes «Sandnes i Aløst», Alstahaug (stedsangivelse uklar), oppført før 1239, revet før 1661.[7]
- Velfjorden/Nøstvik, Helgeland, oppført før 1589, revet ca 1661,[7] nåværende kirke 1674
- Vågan («Vága K.»), oppført før 1589, revet 1653 da ny kirke ble bygget.[7]
AndreRediger
- Kvie stavkirke
Kirker i andre landRediger
IslandRediger
- Thorarinsstadir arkeologiske utgravning i Seydisfjordur, østre Island (Stolpekirke som er eldre enn stavkirke)
SverigeRediger
- Blomskog stavkirke i Årjäng
- Clemens kirke i Lund
- Drotten kirke i Lund
- Hemse stavkirke på Gotland
- Kalhyttans stavkirke ved Filipstad
- Maria Minor kirke i Lund, bygd rundt 1060
- Sankt Lars kirke i Linköping
- Silte stavkirke på Gotland
- Skaga stavkirke i Karlsborg
NoterRediger
- ^ a b Ola Storsletten: En arv i tre. De norske stavkirkene, Oslo: Aschehoug, 1993, s.24. ISBN 82-03-22006-1.
- ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35.
- ^ a b Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
- ^ Jensenius, Jørgen H. (2001). Trekirkene før stavkirkene (dr.ing.avhandling). OSlo: Arkitekthøgskolen i Oslo.
- ^ «Norges kirker» om Bjørke kirke
- ^ «Norges kirker» om Feiring kirke
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
- ^ «Norges kirker» om Fet kirke
- ^ «Norges kirker» om Hurdal kirke
- ^ «Norges kirker» om Imshaug kirkested
- ^ Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebygging og kirkebygger før 1100-tallet. Masteroppgave, UiO.
- ^ «Norges kirker» om Heli kirke
- ^ «Norges kirker» om Hen kirkested
- ^ «Norges kirker» om Rømskog kirke
- ^ «Norges kirker» om Båstad kirke
- ^ Brannrester funnet av en tidlig stolpekirke som ble erstattet av en stavkirke på 1200-tallet Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Det er noe diskusjon om kirken var selvstendig sognekirke eller annekskirke, men i et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs», L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
- ^ Kirken er i en kilde antatt revet i 1700 mens en annen angir at den stod i 1796, jf. Norges kirker.
- ^ Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231 f.
- ^ Aurdal stavkirke Arkivert 20. august 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Dietrichson (1892), s. 498. For øvrig: Nils Terje Langseth (2003). Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003. Fluberg menighetsråd. s. 17–19. Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). «Fluberg kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 118–123. ISBN 82-91399-15-8.
- ^ a b c d e f g h Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer.
- ^ Lundh, Gregers (2000). 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik. Vardal og Gjøvik prestegjeld.
- ^ Muligens en tidligere stolpekirke, samt spor som kan tyde på en enda tidligere palisadekirke Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (udatert). «Rogne kirke». Norges kirker. Besøkt 8. september 2016.
- ^ Bugge, Anders (1923). Kirkene i Valdres. Gjøvik.
- ^ Norges kirker
- ^ Den maa være nedtaget mellom 1675 og 1735 – Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
- ^ Kraftig ombygget i 1620-åra
- ^ Norges kirker: Eggedal lest på nett 24.febr 2013.
- ^ Vestportalen og mesteparten av sørportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen. Det er også funnet spor etter en tidligere stolpekirke på kirketuften Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine..
- ^ «Norges kirker» om Hol gamle kirke
- ^ Kirken ble malt av I. C. Dahl
- ^ «Norges kirker» om Nykirke kirke
- ^ «Norges kirker» om Olberg kirke
- ^ «Norges kirker» om Snarum kirke
- ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Svene kirke, Norges kirker, lest 22. august 2014.
- ^ Dietrichson, Lorentz (1892): De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.363.
- ^ Det malte kortaket fra 1400-tallet oppbevares ved Oldsaksamlingen
- ^ Rester etter en stolpekirke ble funnet under golvet i Bø kirke Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Fant eldgammel kirke». Aftenposten. 4. februar 2005. Besøkt 9. mai 2017.
- ^ Henriksveen, Herman, red. (1986). Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 168–169. ISBN 82-90695-00-4.
- ^ Dietrichson, Lorentz (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
- ^ Kviteseid historielag lest på nett 4.mai 2013.
- ^ «Austenå kirkested, kulturminnesok.no».
- ^ «Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder» (PDF).
- ^ a b «Stavkirker i Aust-Agder». Besøkt 20.11.2019.
- ^ Vestportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen
- ^ «Iveland kirke». Besøkt 20.11.2019.
- ^ «Valle stavkyrkje».
- ^ Kirken er referert i 1325, L. Dietrichson, 1892
- ^ «Norges kirker» om Voss kirke
- ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 49.
- ^ Fantoft stavkirke i Bergen, brant til grunnen i 1992, gjenoppbygd som kopi
- ^ «Kyrkjer i Gloppen». nrk.no. Besøkt 5. august 2007.
- ^ Antatt på generelt grunnlag, jf. Store norske leksikon. Ifølge Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren nedlagt på 1600-tallet.
- ^ NRKs fylkesleksikon
- ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 118–119.
- ^ «Norges kirker» om Gaupne gamle kirke
- ^ «Norges kirker» om Jostedal kirke
- ^ «Norges kirker» om Feios kirke
- ^ «Norges kirker» om Aurland kirke
- ^ Ohnstad, Anders (1983): Vangen kyrkje. Jubileumsskrift utgitt i Aurland.
- ^ Vengen, Sigurd (1996). 1000-årsfest for kyrkja i Sunnfjord. Florø: Kinn kyrkjekontor.
- ^ «Norges kirker» om Vangsnes kirke
- ^ «Norges kirker» om Årdal kirke
- ^ Aukra kyrkje 150 år. Aukra: Aukra sokneråd. 1985.
- ^ Helland, Amund (1911): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt. Kristiania: Aschehoug
- ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes
- ^ Siem, Bjørn M.: Kirkeliv og kirker, s.358-382 i Møre og Romsdal red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
- ^ Møre og Romsdal, redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
- ^ Rabben, Bjarne (1978). Soga om Sande og Rovde. Larsnes: Sande sogenemnd. s. 237.
- ^ Bjørlykke, Jakob (1977). Soga om Sande og Rovde. [Larsnes]: Sande sogenemnd. s. 334.
- ^ Martinius Leirvoll, Guri Hestås Myrvang, Per Einar Strand, Helge Øverås (red., 1994): Sira kyrkje 125 år 1869-1994. Eit festskrift. Eresfjord sokneråd, Eresfjord.
- ^ Bøe, Bernt (1996). "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997. [Kvanne]: Stangvik sokneråd. ISBN 82994117118 Sjekk
|isbn=
-verdien: length (hjelp). - ^ Kulturnett Møre og Romsdal
- ^ Dietrichson (1892) s. 434
- ^ Dietrichson (1892) s. 32
LitteraturhenvisningerRediger
- ^ Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer.
- Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016