Snarum stavkirke
Snarum stavkirke (Snarheims kirkja) sto i bygden Snarum i Modum, nærmere bestemt på grunn utskilt fra Prestegården (gnr. 159). Kirken nevnes først i Povel Huitfeldts Stiftsbok fra cirka 1575, siden diplomet merket DN VII brev 465[2] av 10. februar 1466 trolig er falskt.[3] Det er kjent at kirken i 1590-årene bare holdt tjeneste hver fjerde søndag. Videre omtaler Jens Nilssøn i 1595 soknet som anneks til Modum, altså Heggen kirke som ligger rett ved den enorme skiflyvningsbakken i Vikersund.[4]
| Snarum stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 Portalplanker fra Snarum stavkirke | |||
| Område | Modum[1] | ||
| Plassering | Snarum[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Snarum stavkirke 60°01′31″N 9°52′06″Ø | |||
| Snarum stavkirke på Commons | |||
Stavkirken ble ombygd til korskirke i 1663, men revet i 1702 og avløs av ei laftet tømmerkirke på samme tuften.[5] Tømmerkirken var ei korskirke og ble i sin tur avløst i 1869 av en ny langkirke med vesttårn.[5] Nye Snarum kirke ble reist av rød teglstein og på en ny plass inntil kirkegårdsmuren.[5]
Historikk rediger
Det er usikkert når stavkirken ble reist. Svært lite er kjent om kirken fra før 1600-tallet, annet enn det som nevnes i innledningen. To bevarte ornamentale portalplanker fra kirken er bevart og dateres til tiden før år 1300 av professor Lorentz Dietrichson, men han presiserer at han ikke vet hvor lenge før de ble laget.[3] Om portalen var primær eller sekundær er heller ikke kjent, så man kan ikke uten videre hevde at kirken var like gammel.
Ifølge stavkirkes regnskaper for tidsrommet 1620–1624 fikk kirken oppført et «nytt tårn med spir av jern» et av disse årene.[3] Vinduene satt under taket på svalgangen, som hadde arkoppbygg for å gi mer lys til vinduene. Dette ble reparert med blant annet ny sval i 1639.[6] Stavkirken ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Veggene i skipet og koret var imidlertid gjort av stavverk og stavveggene besto av hogde veggplanker som har stått på svill, med stolper i hjørnene. For 1669 er det notert at det ble lagt inn ny svill under sanghuset (koret).[7] Dessuten ble en lekkasje i skilleveggen mellom skipet og koret utbedret.[7] En befaring ved kirken i tidsrommet 1673–1675 bekrefter at den var en stavkirke, «hvis svaler særlig nævnes».[3] Etter en besiktigelse i 1688–1689 nevnes det at kirken hadde svalganger rundt (utenfor) og at det til kirken da var «tvende vinger», altså tilført korsarmer.[3] Likeledes sier besiktigelsen at kirken var «indeni temmeligen malit oc stafferet».[3] Besiktigelsen sier videre at tårnet, som satt på en takrytter over skipet og hadde høy hjelm, var i måtelig stand.[3]
Ny støpul for klokkene ble oppført på kirkegården i 1699, fordi hjelmen over takrytteren var blitt så skrøpelig at klokkene måtte flyttes.[8] Ifølge ei inventarliste fea 1574–1577 fantes det én klokke og én håndklokke ved kirken, men begge er tapt.[9] Inventarlister fra 1629 og 1664 nevner to håndklokker, men også disse er tapt.[9]
Det er ukjent hvor mange portaler kirken har hatt, men man må regne med at den minst hadde vestportal. Den eneste dokumentasjonen man har om portaler stammer fra regnskapene i 1619, hvor det heter at det ble anskaffet en stor stokkelass til kirkedøren.[10]
Stavkirken blir avløst av en laftet tømmerkirke i 1702. Den reises med tilsvarende grunnplan og på samme grunnmur som stavkirken, som altså må være revet før byggingen av ny kirke tok til. Tømmerkirken får stå til i 1869, da nye Snarum kirke sto klar på en plass rett sør for gamlekirken og tett inntil kirkegårdsmuren. Den gamle tømmerkirken rives.
Bevart etter stavkirken rediger
En portal fra stavkirken er bevart. Da stavkirken ble revet ble portalen plassert ved inngangen til våpenhuset på den nye tømmerkirken fra 1702. Fortidsminneforeningen ber i et brev fra 1891 til presten ved Snarum kirke om at «de gamle Dørstolper med Udskjæringer, som findes ved Indgangen til Kirkens Vaabenhus» blir sendt inn til Universitetets Oldsaksamling i Oslo.[10] I svarbrevet fra presten heter det «... Snarum gamle kirke har en gammel Kirkedør med de almindelige svære Laase og Ring og i den ellers høist tarvelige Vestibule («Kirkesvala») stolpeværk, hvori de almindelige Arabesker, der ellers her ser ud til at være slet udskaarne . . .».[10] Dietrichson daterte arbeidene på portalplankene til før år 1300, men kunne ikke si noe om hvor lenge før det ble gjort.[3] Roar Hauglid sier at i portalplankene henger det ennå noe igjen av «sognestilen».[11] Dietrichson kaller det «den sogn-valdreske type».[3] Plankene har tydelig palmettfrisen nederst og noe av blomsterornamentikken er i behold, men dyreornamentikken er borte og kun dragehodene neders danner fremdeles utgangspunktet for rankene.[11]
Ved Drammens museum er det bevart en døpefont i renessansestil fra stavkirken (nr. 3008 i museets system). Snekkerarbeidet er 8-sidet og kummen bæres av en dreiet midtsøyle og støttes av fire sveifede knekter og fire stående figurer. Også sokkelen er 8-sidet. Døpefonten er 91 cm høy og 79 x 79 cm bred, og den er sterkt restaurert. Fra stavkirken er også bevart en katekismetavle fra 1598.[12]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Kulturminnesøk, Kulturminne-ID 85503-1[Hentet fra Wikidata]
- ^ DN VII, brev 465 av 10. februar 1466
- ^ a b c d e f g h i Dietrichson, L. (Lorentz) (1892). De norske stavkirker. Cammermeyer. s. 451.
- ^ Jens Nilssøn s. 350–351
- ^ a b c Christie & Christie (2012) Snarum kirke
- ^ Christie & Christie (2012) Vinduer
- ^ a b Christie & Christie (2012) Vegger
- ^ Christie & Christie (2012), Bygninger knyttet til kirkegården
- ^ a b Christie & Christie (2012), Klokker
- ^ a b c Christie & Christie (2012), Portal
- ^ a b Roar Hauglid (1973), s. 197
- ^ Denne ble utstilt på Drammens museum i 2017, men ifølge «Norges kirker» henger den til vanlig på korets nordvegg i dagens kirke.
Litteratur rediger
- Christie, Sigrid Marie og Christie, Håkon (mai 2012). «Snarum kirke». Norges kirker. NIKU og KA. Besøkt 2. mars 2023.
- Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 451.
- Diplomatarium Norvegicum. Norge: P. T. Mallings Forlagshandel. 1869.
- Hauglid, Roar (1973). Norske stavkirker – Dekor og utstyr. Dreyer. s. 187 og 196.
- Nilssøn, Jens (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson.
Eksterne lenker rediger
- (en) Snarum stavkirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Snarum stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
