Roar Hauglid (født 26. desember 1910, død 18. november 2001) var en norsk kunsthistoriker. Han var Norges fjerde Riksantikvar (1958–1977), og han fikk tilnavnet «kulturens forsvarsminister»[3].

Roar Hauglid
Født26. des. 1910[1]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død18. nov. 2001[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseKunsthistoriker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Oslo katedralskole
SøskenBorgar Hauglid (eldre bror)
NasjonalitetNorge
Medlem avKungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1968–)[1]
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1963–)[1]
Det Norske Videnskaps-Akademi (1951–)[1]
Finnish Antiquarian Society[1]
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961)[2][1]
Kommandør av Nordstjerneordenen[1]

Studiene ved Universitetet i Oslo avsluttet han i 1937 med magistergradsavhandlingen Setesdalens stavkirkeportaler. En studie i portalornamentikkens historie. Fra 1936 hadde han arbeidet for Riksantikvaren, og han ble etter dette bedt om å fortsette. I 1950 tok han en doktorgrad i kunsthistorie og avhandlingen er trebindsverket Akantus. Mestrene i norsk treskurd. Hauglid var også forfatter av en rekke andre verk om kirker og kirkekunst, blant annet om norske stavkirker.

I arbeid for riksantikvarembetet rediger

Etter å ha arbeidet for Riksantikvaren siden 1936 ble han i 1946 utnevnt til førsteantikvar. En av hans oppgaver i denne stillingen var å stå for to større utstillinger 1954 i Brussel og Paris med tema norsk kunst gjennom 1000 år. Disse utstillingene resulterte blant annet i at UNESCO ga ham i oppdrag å stå for et større verk om norsk malerkunst i middelalderen. Norway : paintings from the stave churches kom ut i 1955 og ble oversatt til tysk, fransk og norsk.

Etter at han i 1958 ble riksantikvar sørget Hauglid ved hjelp av alternative, godt dokumenterte løsninger, for at flere bygninger og miljøer ble bevart. Blant annet forhindret han at Botsfengselet ble revet for å gi plass til politihuset, at en regulering i Gamlebyen i Oslo som ville ha resultert i en bro foran Oslo ladegård og en skjæring gjennom Middelalderparken ble realitet, og at Akershusborgens forterreng ble ødelagt av «grunnlinjen». I Bergen var Hauglid blant dem som berget Bryggen for ettertiden. Dessverre tapte han også en del slag, som for eksempel bevaringen av Enerhaugens trehusbebyggelse og Empirekvartalet i Oslo.

Ved siden av at Hauglid var aktiv i bevaringssaker landet over, arbeidet han dessuten med etablering av avdelinger i Bergen, Tønsberg og Trondheim og oppbygging av konserveringsatelierer på Akershus dit Riksantikvaren under hans ledelse etterhvert flyttet.

Anerkjennelse rediger

For sitt arbeid mottok Hauglid flere utmerkelser, han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av Æreslegionen og kommandør av Nordstjerneordenen. I 1951 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi, i 1963 i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, i 1968 innbudt medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm og Finska fornminnesföreningen.

Utvalgt bibliografi rediger

  • Norwegian stave churches 1990
  • Laftekunst : laftehusets opprinnelse og eldste historie 1980 ISBN 82-09-01850-7
  • Nidaros domkirkes sentraltårn : opprinnelse, historie og fremtid 1978
  • Native art of Norway 1977
  • Norske stavkirker 1973 og 1976 Bind 1: Dekor og utstyr Bind 2: Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. ISBN 82-09-01351-3
  • The trussed-rafter construction of the stave churches in Norway 1972
  • Norske stavkirker 1969 Utgitt på tysk og engelsk i 1970
  • Norwegische Volkskunst 1967
  • Riksantikvarens restaureringsarbeider og konserveringssaken i landet [1967]
  • Botsfengselet og Oslo nye politistasjon 1966
  • Riksantikvaren 50 år, 1912 – 15. november – 1962 1965
  • Gamlekirken fra Bjølstad 1964
  • Regulering i Gamlebyen 1964
  • Vern og virke. Riksantikvaren gjennom femti år 1962
  • Bryggen skal reddes [1962]
  • Old art and monumental buildings in Norway restored during til last fifty years 1962
  • Akershus og byen 1960
  • Kirkebygning og kirkekunst i Sem, Slagen og Valløy [1959?]
  • Hus, peis og billedvev 1956
  • Norway : paintings from the stave churches 1955 Oversatt til tysk, norsk og fransk
  • Treskurd 1953
  • Akantus 1950 Doktorgradsavhandling i to bind: 1. Fra Hellas til Gudbrandsdal 2. Mestrene i norsk treskurd
  • Setesdalens stavkirkeportaler 1937

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j Norsk biografisk leksikon ID Roar_Hauglid, besøkt 14. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 14. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lokalhistoriewiki.no: «Roar Hauglid» (besøkt 2. desember 2013)

Kilder rediger

Forgjenger:
 Arne Nygård-Nilssen 
Riksantikvar
(1958–1977)
Etterfølger:
 Stephan Tschudi-Madsen