Vangen kyrkje
Vangen kyrkje, også kalt Aurland kirke, er en langkirke fra 1202 i Aurland kommune i Vestland fylke. Denne kirken er den største av de syv steinkirkene i Sogn og Fjordane og blir også omtalt som Sognedomen. Bygget har såkalte kistemurer på opp mot 1,5 meter tykkelse og hjørner av kleberstein. Den er uten tårn på samme måte som Moster gamle kirke.[1]
| Vangen kyrkje | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Aurland | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Byggeår | 1202 | ||
| Endringer | Restaurert i 1861, 1926 | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Tårn | nei | ||
| Støpul | I tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | kleberstein (1926) | ||
| Beliggenhet | |||
 Vangen kirke 60°54′21″N 7°11′17″Ø | |||
Byggverket er i stein og har 270 plasser og er i tidlig gotisk stil. Ved kirken står en stein til minne om Absalon Pedersson Beyer.
Aurland har den ære å eie en av våre eldste og mest interessante landsens kirker, og en av de vakreste på Vestlandet. Sogn har mange gamle og vakre kirker, men det er Aurlandskirken som har det uoffisielle navnet Sogn Domkirke. Den ligger på selve Vangen og er helt dominerende trekk i bygdebildet, både ved den sentrale plassen den har, og fordi den umiddelbart merker seg ut som representant for det fornemste i sakral bygdekunst fra årene 1200-1300. Kirken er i dage bygdens fornemmeste og smukkeste eie. Ingen som besøker Aurland skulle miste den opplevelse det er å se litt nærmere på den. Den har så meget å gi til et opplatt sinn.
Emanuel Vigeland, 1926[1]
Interiør rediger
Døpefonten fra 1926 er av kleberstein og ble donert av prosten Juul, en eldre døpefont står i Historisk Museum i Bergen. Kirken inneholder en eldre altertavle og en ny fra 1926 utført i middelalderstil, den eldre var høyere og sperret dels for vinduene i koret. I kirken henger et bilde av presten Ole Aabel. Det er glassmalerier i vinduene i koret, i vestgavlen og på nordveggen, alle laget av Emanuel Vigeland. Prekestolen er fra 1600-tallet utført i renessansestil, den har rosemaling som tidligere var overmalt med hvitt og en rosemalt baldakin henger over. Prekestolen har vært flyttet flere ganger. Et nytt krusifiks ble laget av Anton Lang i 1926 og hengt i korbuen.[1] Korbuen er 10 meter noe som sammen med innmurte bjelker tyder på at kirken har hatt et lektorium med oppgang inne i muren.[2]
Historikk rediger
Vangen kirke har trolig de eldste delene fra begynnelsen av 1200-tallet. I et tidligere alter skal det ha vært et skinnbrev, trolig med tekst på latin, som oppga datoen for kirkens grunnstein ble lagt 2. mai 1202. Flere vitnesbyrd går god for at brevet har eksistert og datert 2. mai 1202, men skinnbrevet forsvant en gang etter 1861.[1] Grunnen til at kirken ikke ble nevnt i Bergens Kalvskinn kan være at kirken var privat (en såkalt høyendeskirke). Til slutten av 1500-tallet var det to kirker i Aurland, den andre sto på Rygg og var trolig sognekirke. Stavkirken og presten Halldor på Rygg er nevnt i forbindelse med en bispevisitas i 1323, og den er oppført i Bergens Kalvskinn med den største tiendinntekten av alle kirker i Sogn. Ohnstad tipper den var oppført tidlig på 1100-tallet eller rundt 1153 da en Jon Peterson fra Aurland reiste i korstog. Undredal stavkirke kan være oppført i 1147. Gjeble Pederssøn bestemte at stavkirken på Rygg og andre forfalne kirker i Sogn skulle rives og verdiene tilfalle Korskirken i Bergen, vedtaket ble stadfestet av kong Fredrik II i 1574.[3][4] Sognet skifter navn til Vangen omkring 1600. Vangen kirke har en uklar historie, og var først omtalt i skriftlige kilder så sent som 1600.[1]
.png)
Dietrichson nevner både «Hryggiar ældre K. i Aurlandi» (revet 1544, nedlagt 1574) og «Hryggiar K. i Aurlandi» hvor han likestiller den siste med Aurlands (Vangens) kirke. Dietrichson anslår at Vangen kirke ble oppført 1200-1300 eller rundt 1300.[5]
Aurland ligger der gamle fjellveier mellom Østlandet og Vestlandet møter sjøveien langs Sognefjorden. På 1600-tallet fikk Aurland en mindre sentral posisjon da postruten ble lagt Voss-Gudvangen-Lærdal-Filefjell. På Aurlandsvangen var det også tingsted (Tinghaug eller Tingvoll) på andre siden av elven. Da Vangen kirke ble oppført fantes det trolig en stavkirke like i nærheten på Rygg fra før. Ohnstad skriver at det derfor er uklart hvorfor og av hvem en slik stor og kostbar kirke ble oppført på Aurlandsvangen. En mulighet er at det opprinnelig var en privat kirke (høgjendeskirke) for en stormannsætt, en annen mulighet er at den ble oppført som en minnekirke på et slikt sentralt sted. Frem til 1870 var det ikke bro og bygdesenteret lå på andre siden av elven, og det var svært lite bebyggelse rundt Vangen kirke slik at den var enda mer dominerende. Før svartedauden hadde Aurland 50 gårdsbruk i drift, mens i 1522 er det bare 20 gårder i drift.[1]
Omkring 1725 er kirken solgt til privatpersoner, og ble kjøpt tilbake av herredet i 1898, blant annet med støtte engelskmenn som var i Aurland på laksefiske. Skinnbrevet fra mellomalderen forsvant mens kirken var i privat eie. Mens kirkene var på private hender var opp til eieren hvordan krav om vedlikehold ble fulgt opp. H.J. Brun gjennomførte en restaurering i 1861. På 1800-tallet ble vinduene på sørsiden utvidet for å slippe inn mer lys til lesing av salmebøker.[1]
William Gladstone besøkte Vangen kirke i 1885. Besøket er skildret av Anna Brassey og tegnet Gladstone i det han kommer med følge ut av kirken.[1]
Restaurering rediger
Kirkbygget gikk gjennom omfattende restaurering i 1926. Johan Lindstrøm hadde den faglige ledelsen i samråd med Riksantikvaren. Domenico Erdmann og Ola Seter deltok i arbeidet. Erdmann avdekket og restaurerte de gamle fargene. Våpenhuset ble revet i 1926. Taket ble tatt av og renovert. Den såkalte lemmen (himlingen med loft over) ble fjernet, den hadde sperret for innsyn i det høyreiste taket og for den gotiske korbuen, lemmen nevnt på 1600-tallet. Under koret og skipet var det gravkjeller med mange kister, disse ble flyttet til en fellesgrav med bautastein over. Vinduene i koret og på nordveggen fikk glassmalerier ved restaureringen. Nytt orgel ble bekostet blant annet med gaver. Den såkalte soldatdøren (brukt av soldater da det var eksersplass i Aurland) på langveggen mot sør ble åpnet i 1926 etter å ha vært stengt siden 1800-tallet. Kirkeklokkene ble i 1926 flyttet fra lemmen (der de ikke ga særlig lyd) til en klokkestøpul bygget av gamle takbord fra kirken.[1][3]
Bilder rediger
-
-
-
Klokkestøpul i tre
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i Ohnstad, Anders (1983). Vangen kyrkje : Vangskyrkja i Aurland : kyrkje og kristenliv : jubileumsskrift. Aurland sokneråd. ISBN 8290451040.
- ^ Berg, K. (2010). Gamle Aker kirke: en undersøkelse av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom (Master's thesis, Universitetet i Oslo).
- ^ a b Hoff, Anne Marta: Aurland kyrkje (i «Norges kirker»), lest 16. august 2017.
- ^ Ohnstad, Anders (1997): Glimt frå Aurlandssoga. Samling av artiklar frå Aurland, del 2.
- ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
Eksterne lenker rediger
- Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
- (no) «Vangen kyrkje». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Kunsthistorie.com Arkivert 20. desember 2017 hos Wayback Machine.
- (no) «Vangen kyrkje». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.