Wikipedia

Kistemur

murbyggingsteknikk

Kistemur eller skallmur er en tykk, massiv murvegg, murt med to murer (vanger) og et mellomrom fylt med en blanding av uregelmessig stein, grus og bindemiddel, som for eksempel mørtel eller leire. Denne typen mur ble vanligere ved bruk av bindemiddel og steinmaterialet kunne være mer ujevnt enn ved tørrmur. I Norge var teknikken i bruk fra rundt 1000.[2][3] Yttervangene er som oftest murt opp av naturstein.[4] Kistemuren skiller seg fra kompaktmuren hvor steinene er gjennomgående. Kompaktmuren er den eldste typen og kistemuren ble særlig vanlig i middelalderen.[5]

Veggene i Slidredomen fra 1100-tallet er laget av opp til 2 meter tykk kistemur. Hjørner og portaler er av tilhugget kleberstein og sandstein.[1]

I Norge er nesten alle murvegger fra middelalderen utført som kistemur. Denne byggeteknikken var svært arbeidsbesparende sammenlignet med murer av kompakt stein. Kalkmørtelen brukt i middelalderen har vist seg svært sterk og bestandig, og kistemurkjerner av kalkmørtel og blandet stein er ofte så sterk at den kan stå av seg selv om vangene fjernes. Kalkmørtelen herdet sakte og mørtelen måtte herde godt før neste lag tunge steiner ble lagt slik at arbeidet gikk relativt langsomt. I romansk tid ble de store steinene lagt på flatsiden og stukket inn i murkjernen og sikret med mørtel, slik at konstruksjonen ble svært solid. I romanske bygg med steinen lagt på flatsiden var hvert lag (skift) 10-30 centimeter. I gotiske bygg ble ofte steinen i vangen satt på høykant, noe som krevde høy kvalitet på mørtelen for å holde steinen på plass. Steiner på høykant og store flater vendt mot rommet ble mer påvirket av varmen ved brann og kunne skalle av.[6][7][8]

Kistemur blir vanligvis brukt i steingjerder, grunnmurer, kjellere, vernemurer, dammer og fløtningsanlegg.[9] En rekke norske kirker fra middelalderen har yttervegger bygget med kistemur, som Værnes kirke og Nesodden kirke.[10] I middelalderske Slidredomen og Enebakk kirke er ytterveggen kistemur og takstolen hviler på toppen av kistemuren.[11] Håkonshallen er oppført i kistemur.[12] Murene i Kongsvinger festning er for en stor del i form av kistemur av gråstein og kalkmørtel, en vanlig byggemåte for slike festninger.[13] I småhus er kistemurer rundt 1 meter tykke og i større bygg opp til 3 meter. I kirker er det vanlig med 1,2 til 1,8 meter tykkelse.[3]

For å få vangene til å stå, må de forankres ved at enkelte av steinene binder inn i murkjernen.[5] Det har til dels vært brukt gjennomgående større steiner for stabiltet og toppen er ofte avrettet med steinheller eller mørtel.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  2. ^ Drange, Tore (2000). Gamle trehus: historikk, reparasjon, vedlikehold. [Oslo]: Universitetsforl. ISBN 8200213897. 
  3. ^ a b c «721.111 Eldre bygningsfundamenter og grunnmurer. Metoder og materialer - Byggforskserien». www.byggforsk.no. Besøkt 17. mars 2021. 
  4. ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 403. ISBN 8279350071. 
  5. ^ a b Lidén, Hans-Emil (1974). Middelalderen bygger i stein: en innføring i steinhugger- og murerhåndverket i Norge i middelalderen. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200013960. 
  6. ^ Håndverk og byggeskikk i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1993. 
  7. ^ Ekroll, Øystein (2000). Middelalder i stein. Oslo: ARFO. ISBN 8291399093. 
  8. ^ Wikipedia Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542. 
  9. ^ Brendalsmo, Jan (1951-) (1993). "Een øe langt fra landet": kulturminneregistrering i skjærgården. [Borgheim]: Kommunen. 
  10. ^ Kristensen, Tom (1893-1974) (1975). Nesodden kirke: et gammelt hus. [Nesodden]: Nesodden kommune ; [Oslo] : i kommisjon hos Aschehoug. ISBN 8203080162. 
  11. ^ Rønningen, Gunnar (1993). Byggverk i tre 1100-1700. Oslo: Program for forskning om kulturminnevern, Norges forskningsråd. ISBN 8212002071. 
  12. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1979. ISBN 8257302449. 
  13. ^ Neubert, Poul (2006). Verneplan Kongsvinger festning. Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale festningsverk. ISBN 8279720219. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kistemur&oldid=21464418»