Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°50′14,917″N 7°7′16,864″Ø

Flåm kirke
Flåm kyrkje.jpg
Område Aurland
Bispedømme Bjørgvin bispedømme
Byggeår 1670
EndringerNytt våpenhus i 1680 og senere enda et nytt i 1929. Tårnet ble også litt ombygd. Kirken har vært malt i diverse farger og med ulike dekorasjoner. Restaurert 1928-1930.
Arkitektur
Arkitekt Byggmester Magne Essen
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser160
Beliggenhet

Flåm kirke
60°50′14″N 7°7′19″E
Flåm kirke på Commons

Flåm kirke (Flåm kyrkje) er en langkirke fra 1670 i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Kirken står på gården Flåm i Flåmsdalen, et gammelt kirkested.[1]

Den er utvendig kledd med liggende panel. Det er tre vinduer på hver side, to for skipet og ett for koret. Opprinnelig var veggene tjærebredd utvendig, malt hvite på 1800-tallet og i 1926 malt rødbrun eller mørk brun. Skipet er 8,7 x 7,2 meter, og koret er kvadratisk med 5,4 meter i hver kant. Tårnet står over vestenden av skipet, mens våpenhuset på 3x3 meter er bygget inntil skipet. «Kyrkjestova» er en tømmerbygning fra 1830 og ble flyttet fra nabogården da den skulle rives.[1][2]

Kirken er særmerket med sine dekorasjoner på veggene i kirkeskipet.[3] Veggene er malt med bilder av dyr som hjort, løve, hare og rev, med landskaper og bilder av hus. Lignende motiv er også funnet i enkelte gamle privathus i Bergen, og man antar at maleriene ble gjort av en bergenskunstner rundt århundreskiftet 1600/1700-tallet.

Innhold

HistorieRediger

Flåm er et gammelt kirkested. Første gang man hører om en kirke her er i Bergens Kalvskinn fra rundt 1340. Dette var sannsynligvis en stavkirke som stod omtrent der dagens kirke står nå. Lenge trodde man at dagens kirke ble bygget i 1667, men nyere forskning viser at den ikke ble reist før i 1670. Byggmesteren, Magne Essen, inngikk en avtale med stiftsskriveren om å rive den gamle stavkirken og bygge en ny kirke på Flåm. Essen bygde ny kirke, men han bygde den på Fretheim ved fjorden i stedet for Flåm. Denne kirken stod ferdig i 1668, men den blåste ned allerede i 1669. Essen fikk da beskjed om å bygge opp kirken på nytt og på riktig plass. Kirken stod ferdig på Flåm i 1670 og den gamle stavkirken ble revet samme år.[1]

 
Flåm kirke («Flaa k:») avmerket på kart over Vestlandets fjorder og kyst fra 1610, Vangen og Undredal kirker fremgår også.

Lorentz Dietrichson skriver at stavkirken ble oppført før 1360, revet og erstattet av ny kirke i år 1600.[4] I tillegg til hovedkirken på Flåm skal det ha vært et kapell ved Fretheim, trolig et stavbygg det også. Flåm kirke ble trolig oppført før Svartedauden da folketallet gikk sterkt tilbake og kirkebygging stanset opp.[2]

Ved flommen i oktober 2014 gikk elven opp langs kirkegårdsmuren.[5] Elvevann trakk inn på kirkegården og vannstanden sto over gulvet i kirken.[6]

InteriørRediger

Koret er dekorert med akantus vinrankemotiv (rosemaling), og disse er noe eldre enn dekorasjonene i skipet. I skipet er dekorasjonene enklere mest løvtre og forskjellige dyreslag i naivistisk stil, mens dekorasjonene i koret trolig er utført av en klart dyktigere kunstner. Dekorasjonene skal være enestående som kirkekunst. Alle dekorasjonene ble overmalt i 1870, men denne malingen ble delvis fjernet i 1929, før den ble helt fjernet ved restaureringen i 1967 - arbeidet ble utført i regi av Riksantikvaren ved konservatorene Ola Seter og Ola Grefstad. Dekorasjonene skriver seg trolig fra slutten av 1600-tallet og ble trolig overmalt for at de ikke skulle forstyrre gudstjenesten.[3] Seteradene hadde opprinnelig dører.[2]

Kirken fikk i forbindelse med restaureringen 1928-1930 orgel bekostet av norskættet amerikaner. I 1979 ble dette erstattet av nytt orgel.[3] Den eldste kirkeklokken er fra 1500-tallet.[1]

Altertavle

Altertavlen ble laget i 1673, men ble ikke malt før 1681. Tavlen viser Jesus på korset, Johannes og Maria. Nederst er det en inskripsjon med navnene på presten og futen i bygden, sammen med sine respektive koner. Dette gir inntrykk av at tavlen var en gave til kirken fra disse personene, men kirkens regnskap viser at kirken selv betalte for altertavlen.

Nattverdsutstyr

Nattverdsutstyret er i sølv og kommer fra 1500-tallet. Kaken har et gullsmedstempel fra Lübeck. Disken er sannsynligvis også fra Lübeck.

Korskille

Da kirken ble bygd lagde man et korskille i barokk stil. Dette står fremdeles i kirken.[1]

Ridderkappe

Under restaureringen i 1967 fant man et gammelt tøystykke som et av flere lag alterduker. Dette viste seg å være halvsilke vevd i Venezia på 1300-tallet. Fagfolk mener det opprinnelig kan ha vært en korkappe eller et stasplagg for en fornem herre og sydd om til kirkelig bruk. Tøystykket måler 109 x 134 cm. I Flåm kirke har stoffet kanskje blitt brukt som messehagel og ble til slutt brukt som antependium, altså et klede på alteret. Kappen henger nå i et glassmonter i kirkestuen som ligger rett med kirken. Dette er ett av to middelalderske tøystykker av halvsilke funnet i Norge, det andre ble funnet i Borgund kirke.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Djupedal, Torkjell mfl. «Flåm kyrkje». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 24. mai 2018. «Basert på Aaraas, Margrethe Henden m.fl.: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane - 2. Sogn. Selja Forlag. Førde 2000.» 
  2. ^ a b c Ohnstad, Anders (1962). Aurland bygdebok fram til om lag 1920. [Aurland]: Sogelaget. 
  3. ^ a b c d Ohnstad, Anders (1983): Vangen kyrkje. Jubileumsskrift utgitt i Aurland.
  4. ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  5. ^ «Kirkevergen: Håper og tror at gjerdet ikke brister». Dagbladet.no (norsk). 30. oktober 2014. Besøkt 24. mai 2018. 
  6. ^ Riksantikvaren. «Ekstremvær, flom og skred - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no (norsk). Besøkt 24. mai 2018. 

LitteraturRediger

  • Flåm kyrkje 1670,Aurland kyrkjelege fellesråd, 2005.
  • Aaraas,Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Forsund, Finn Borgen, På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande – 2. Sogn, Selja Forlag, Førde, 2000. ISBN 82-91722-14-5 Side 161-163

Eksterne lenkerRediger