Kinn kyrkje (Flora)
- Se også Kinn kirke (Nordre Land).
Kinn kirke er en romansk steinkirke på øya Kinn i Sunnfjord. Den er bygd i perioden 1150-1200.
| Kinn kyrkje (Flora) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Kinn (2020–) Flora (1964–2019) Kinn kommune (1838–1963) | ||
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
| Prosti | Sunnfjord prosti | ||
| Fellesråd | Kinn | ||
| Sogn | Kinn | ||
| Byggeår | ca. 1150-1200 | ||
| Viet til | Borni, Sunnivas søster skal ha drevet i land her og bodd i en heller i fjellet bak kirken. | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk stil | ||
| Teknikk | Hvitkalket mur | ||
| Byggemateriale | Bruddstein med klebersteinskvader på hjørnene og i muråpningene | ||
| Mål | 25,1m, skip 17,5m, kor: 7,6x7,4m | ||
| Portal | Vestportal | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Ja | ||
| Døpefont | Ja | ||
| Alter | Altertavle med korsfestelsesscene, tre kvinnelige helgener som opprinnelig stod på alteret, Sta. Barbara, Sta. Katharina av Aleksandria og Maria Magdalena, henger i koret, fra 1703 | ||
| Diverse | Kirken har et lektorium med en brystning med utskårne relieffer. Den eneste norske kirken med lektorium intakt. | ||
| Beliggenhet | |||
 Kinn kirke 61°33′59″N 4°45′26″Ø | |||
| Kinn kyrkje (Flora) på Commons | |||
Byggehistorie rediger
Kinn kirke er oppført av devonsk sandstein i grønnlige til brunlige fargetoner – en stein som naturlig spalter svært godt i regelmessige, rektangulære blokker. Steinen stammer ikke fra øya Kinn, men fra et tilgrensende område nord for Kinn. Byggematerialet kan, når det ble vurdert gjennom kalkpussen, forveksles med fullstendig tilhogd kvaderstein.[1]
Kirken er blitt bygget i to etapper og koret er eldst. Det ble bygget sammen med ca. to til tre meter av nordveggen. En ser tydelig en skjøt i veggen mellom byggetrinn en og to.
Tidligere forskere mente at kirken kunne vert oppført så tidlig som begynnelsen av 1000-tallet, den mest vanlige tidfestingen er fra 1100-tallet, men koret som er i kirken er bygget ca. 50 år tidligere. Den første kirken på tuften vet vi ikke hvordan så ut da tuften under gulvet ennå ikke er gransket. Der er mulig at det kan ha stått en trekirke her før steinkirken.[trenger referanse]
Kirken ble modernisert i 1868, og prøvd tilbakeført i 1911–1912.[trenger referanse]
Restaurering rediger
Kinn kommune overtok kirken i 1860 fra de private eierne, da kirken var i en svært dårlig stand. I 1866 kom det i gang en restaurering som i ettertid har vært mye kritisert. Flere vinduer ble gjort større, det ble også bygget galleri og de originale benkene ble fjernet. En ny restaurering i 1911–1912 ble vinduene tilbakeført til den opprinnelige størrelsen. Også klenodiet i kirken, lektoriet, ble gjenoppbygget. På 1960-tallet ble kirken kalket innvendig. Altertavlen ble fargerestaurert, lektoriet ombygd og det ble utført konserveringsarbeid på de tre helgenfigurene. Det ble også bygget nytt orgel. Senere ble et nytt våpenhus oppført. Inngangen til kirkegården går gjennom klokketårnet, som ble satt opp i 1911-12. I tårnet henger de to klokkene som tidligere hang i selve kirken, en fra 1650 og en fra 1859.
Interiør rediger
Det mest spesielle med kirken er lektoriet. Dette er et galleri som er plassert foran eller under korbuen og som blir brukt av geistlige til preken og sang. Brystningen på lektoriet har utskårne relieffer som viser Jesus Kristus og de tolv apostelene. Ytterst er engler som blåser på basun. Det er bare Peter og Paulus som kan identifiseres ut fra attributter, Peter med nøklene og Paulus med sverdet. Dette er det eneste intakte lektoriet i Norge.[2]
Stilen på utskjæringene minner om munken Matthew Paris som skal ha vært i Bergen i 1248 og i Trondheim i 1249. Han kom fra klosteret St Albans nord for London.[trenger referanse] Klosteret på Selje er også et Albanuskloster.[trenger referanse]
I koret står et middelalderalter hvor det er plass til relikvier, men det er tomt.
Sagnet rediger
Et sagn forteller at St. Sunniva, som er kjent i forbindelse med Selje kloster, var en av tre søstre. De drev inn til hver sin øy og til Kinn kom Borni eller Borny. Hun skal ha bodd i en heller i fjellet bak kirken. Kinnaspelet er bygget på denne historien.[trenger referanse]
Etter sagnet fikk Borni Kinnakirken bygget ved hjelp av en tusse ved navn Vindfløy. Navnet Vindfløy kan knytte Kinnakirken til Olav den hellige. I Olavssagnene er det ofte en tusse eller haugkall e.l. ved navn Vindfløy som hjalp kongen å bygge en kirke for ham.[trenger referanse]
Litteratur rediger
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
Referanser rediger
- ^ Per Storemyr:Kinn kirke - et utstillingsvindu...
- ^ Håkon Christie (1981). Stavkirkene – arkitektur. Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 139–252. ISBN 8205122644.
Eksterne lenker rediger
- Per Storemyr:Kinn kirke - et utstillingsvindu...
- (no) «Kinn kyrkje (Flora)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Kinn kyrkje (Flora)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Bilder fra kirken Arkivert 7. mai 2021 hos Wayback Machine. fra Kunsthistorie.com