Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ligger i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Arkivet er en fylkeskommunal institusjon som arbeider med stedsnavn, foto, folkemusikk, kommunale arkiv, fylkeskommunale arkiv, privatarkiv, lyd, film og video med mer. Arkivet har og ansvar for Arbeiderarkivet i Sogn og Fjordane og for kommunearkivordningen i Sogn og Fjordane der alle kommunene er medlemmer. Arkivet har et omfattende tilbud på Internett.

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Stiftet1983
LandNorge
HovedkontorAskedalen 2, Leikanger
AdresseAskedalen 2, NO-6863 Leikanger
FylkesarkivarArnt Ola Fidjestøl
VirkeområdeSogn og Fjordane
EierSogn og Fjordane fylkeskommune
Nettstedfylkesarkiv.no
www.fylkesarkiv.no[1]
Kart
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
61°10′53″N 6°51′16″Ø

Historie

rediger

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ble opprettet som en prøveordning av Sogn og Fjordane fylkeskommune 1. desember 1983. I 1986 ble institusjonen etablert som ei fast ordning. Fylkesarkivet samler inn, ordner og formidler kommunale arkiver, fylkeskommunale arkiver og privatarkiv, foto, film og video, lyd, musikk, stedsnavn og litteratur. De første årene leide arkivet lokaler hos De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum. I 1990 flyttet arkivet inn i det nye bygget til Sogn og Fjordane fylkeskommune på Hermansverk i Leikanger kommune. Gunnar Urtegaard var fylkesarkivar fra 1983 til 2008. Fylkesarkivar i 2017 er Arnt Ola Fidjestøl. Snorre D. Øverbø, Karianne Vindenes og Bjørn Bering har også hatt engasjement som fylkesarkivar i Sogn og Fjordane.

Fylkeskommunale og kommunale arkiv

rediger

Kommunearkivordningen til Fylkesarkivet ble opprettet i 1985. Fylkesarkivet gjorde avtaler med alle kommunene om arkivtjenester. De første 5 årene ble arbeidet med eldre arkivmateriale prioritert.

De første arkivarene som jobbet med kommunale arkiver var Hermund Kleppa og Bjørn Bering. Kommunearkivordningen er et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene om arkivfaglig kompetanse og tjenester. Det faglige ansvaret omfatter arkiv fra den tiden kommunene ble opprettet i 1837 og frem til i dag. Hovedoppgavene er:

Møtebokregisteret

rediger

Møtebokregisteret er et saksregister til møtebøker for kommunestyre og formannskap fra 1837 og frem til rundt 1930. De digitaliserte møtebøkene er lenka opp mot saksregisteret slik at det er mulig å lesa de aktuelle sakene. De fleste møtebøkene frem til 1964 er tilgjengelig på nettet, men ikke alle har saksregister.

Privatarkiv

rediger

Fylkesarkivet har som mål å kartlegge, samle inn, bevare og formidle viktige privatarkiver i Sogn og Fjordane. Privatarkiv er et viktig tillegg til og utfyller offentlige arkiver. Fylkesarkivet har en omfattande samling av privatarkiver etter lag, organisasjoner, foreninger, bedrifter, politiske partier med mer.

Arkiv etter lag og organisasjoner

rediger

Fylkesarkivet har registrert og kartlagt arkiver etter lag og organisasjoner i fylket og har opprettet en base med om lag 6000 lag/organisasjoner.

Fylkesarkivet skal ta vare på foto som har verdi som dokumentasjon og kilder. Dette arbeidet startet i 1986 med Ragnar Albertsen som den første fotoarkivar ved arkivet. Kring 1995 started arbeidet med å digitalisere fotosamlingene og på slutten av 1990-tallet ble de første bildene tilgjengelig på nettet. Fylkesarkivet har en omfattende samling med eldre foto.

Musikk

rediger

Fylkesarkivet arbeider med innsamling, vern og formidling av musikk - og dansetradisjoner i Sogn og Fjordane. Samlingen omfatter omkring 15.000 opptak. Det meste av materialet er folkemusikk samlet inn av arkivet eller andre.

Fylkesarkivet har er omfattende samling film, video og lydopptak. En del av materialet er intervjuer med eldre folk i fylket.

Stedsnavn

rediger

Det første store prosjektet til arkivet var innsamling av stedsnavn. Dette ble i hovedsak gjennomført i 1985 og 1986 og omfattet alle de 26 kommunene i fylket. Prosjektledere ble tilsatt på engasjement i alle kommunene, og lønnet av sysselsettingsmidler. Ca 250 000 stedsnavn ble kartfestet, listeført og uttalen tatt opp på lydband. De fleste gårder og bruk i kommunene ble besøkt. 1985 startet også arbeidet med å registere navnene i en database slik at de etter hvert kunne bli søkbare. Alle stedsnavnene er kartfestet og uttalen av alle navnede er tatt opp på bånd. Alle stedsnavnene er tilgjengelig på Fylkesatlas for Sogn og Fjordane.

Kirkebøker og folketellinger

rediger

Fylkesarkivet startet arbeidet med å registrere personer i kirkebøker, emigrantlister og folketellinger på slutten av 1980-tallet. Arkivet har en omfattende base som er tilgjengelig på nettet.

Kulturhistorisk leksikon

rediger

Kulturhistorisk leksikon for Sogn og Fjordane er en database med artikler som handler om historie, kulturminner, personer, hendinger, bedrifter med mer. Det fleste artiklene er skrevet av tilsette ved Fylkesarkivet, men og mange andre forfattere har bidratt. Det alle fleste artiklene er kartfestet.

Gårdsleksikon

rediger

Det er om lag 2 500 ulike namnegårder eller matrikkelgårder i Sogn og Fjordane fylke. Gårdsleksikonet inneholder en oversikt over alle gårder i fylket. Gårdene er koplet sammen med ulike kilder som omtaler gårdane og brukene som stedsnavn, foto, folketellinger, matrikler med meir.

Stølsleksikon

rediger

Fylkesarkivet har registrert alle kjente støler i fylket, kartfestet dem og gjort dem tilgjengelige på nettet.

Fylkesatlas

rediger

Fylkesarkivet har kartfestet eller georeferert mye materiale og de ulike kartlagene er tilgjengelig på Internett gjennom tjenesten Fylkesatlas.no. Se under kategorien Kultur og historie.

Lesesalen

rediger

Fylkesarkivets lesesal er åpen for alle i normal kontortid. Studenter, skoleelever, lokalhistorieinteresserte, forskere og andre kan besøke lesesalen og arbeide med relevant materiale.

Referanser

rediger
  1. ^ www.archivesportaleurope.net, besøkt 18. november 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger

Rapporter og tjenester

rediger