Ås kirke (Vestre Toten)

kirke i Vestre Toten

Ås kirke er en korskirke fra 1921 ved Bøverbru i Vestre Toten kommune, Innlandet fylke. Den var tidligere hovedkirke for hele Vestre Toten, og før Toten prestegjeld ble delt i Østre og Vestre Toten i 1826 var Ås kirke annekskirke under daværende hovedkirke og sokneprest i Hoff kirke som ligger i Østre Toten.

Ås kirke (Vestre Toten)
OmrådeVestre Toten
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1921
Arkitektur
ArkitektHenry Bucher
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet
Kart
Ås kirke
60°40′10″N 10°41′57″Ø
Ås kirke (Vestre Toten) på Commons

Byggverket er i stein og har 500 plasser. Nyromansk stil. Nåværende kirke er den 4. kirke på samme sted. En av landets få og best bevarte kirkestaller står nedenfor kirka. Det var opprinnelig tre kirkestaller ved Ås kirke, men to har blitt revet etter at bilen kom og det ble mindre vanlig og kjøre med hest når en skulle til kirken. Det gamle kommunelokalet for Vestre Toten kommune ligger like nedenfor kirka. I dag ligger kommuneadministrasjonen på Raufoss. Den tidligere presteboligen, som ligger på gården Kallerud nordøst for kirken, huser ikke lenger sognepresten. Denne er nå solgt ut på det private markedet.

Mikaelskirken rediger

Det antas at den første kjente kirken på stedet var en stavkirke. Den var viet Sankt Mikael, og ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. Kirka og soknet er nevnt første gang i 1337. Mikaelskirka var lovekirke, eller gavekirke. Det vil si at folk kunne love å gi kirka en gave for å bli kvitt sjukdom eller ulykke.[1] I 1590-åra var det blitt slutt på tjenestene her.[2]

Ifølge et sagn het det «at da i gammel tid Præsten engang biede noget længe skal en Qvinde have staaet op at prædike for Folket, hvorfor da Kirken blev tilspærret og stod øde indtil Hr. Knud Sevaldsens Tid som aabnede den igjen.» Straffen var at kirka skulle være stengt i 60 år.[3]

Bangkirken rediger

Omkring 1670 ble kirkestedet Ås igjen tatt i bruk. Sokneprest Knut Sevaldsen Bang lot bygge en ny kirke på stedet. Tidlig på 1700-tallet ble kirken påbygd med to vinger og fikk da korsformet grunnplan. Kirka forfalt på grunn av dårlig vedlikehold, og i 1780-åra ble den revet. Bevart altertavle og prekestol fra 1600-tallet tilskrives sokneprest Bang. De ble flyttet over i den nye kirka i 1789, og reddet da den brant i 1915.

Korskirken rediger

En tømmerkirke med korsformet grunnplan stod ferdig i 1789.[4] Kirka brant i 1915 etter lynnedslag i spiret. Store deler av innredningen, kirkebenker, altertavle, m.m., ble reddet ut av bygdefolket før kirka brant helt ned.

Referanser rediger

  1. ^ Dahl 1999: 135.
  2. ^ Brendalsmo 2015: 75.
  3. ^ Dahl 1999: 136.
  4. ^ Brendalsmo 2015: 75.

Litteratur rediger


Eksterne lenker rediger