Eggedal stavkirke

Tidligere stavkirke i Sigdal

Eggedal stavkirke eller Hovland stavkirke lå ved gården Hovland (gnr. 48), omtrent en kilometer nord for dagens Eggedal kirke, og omtales ofte med Hovland-navnet. «Sigurdr prestr i Eggiadale» er omtalt[1] i 1334. Ifølge Lorentz Dietrichson[2] tilsier Hovland-navnet at kirken stod på et tidligere hov. Kirken er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med hans visitasreise i 1595: «Till Sigdall ere 2. annexer [...] Den anden annex heder Eggedall men kircken Hofflandt liggendis i norduest 3 mijll fra hoffuit kircken, der giøris tienniste huer tredie Søndag.»[3]

Toppstykket fra stavkirkeportalen fra Eggedal

Kirken var opprinnelig en langkirke. Det opprinnelige koret er ikke beskrevet i litteraturen, men det antas at det var smalere enn skipet, og hodeenden fra to staver som kan ha vært fra dette, er bevart. Dette koret ble trolig revet i 1651.[4] Skipet skal ha blitt utvidet mot vest i 1630 (også i stavverk), rett etter at en tilsvarende utvidelse fant sted ved hovedkirken.[4] Etter disse endringene fremstod kirken som en langstrakt og smal bygningskropp bestående av hjørnestaver samt to mellomstaver på hver langside. Skipet og koret hadde da samme bredde, og kordelen (ikke den opprinnelige) var stykket østover fra de østligste mellomstavene.[4][5] I en besiktigelsesrapport fra 1673–75 beskrives kirken som en stavkirke, men det var «udi Kirken ingen Loft, ei heller ingen haver været».[2] Dietrichson hevder også at kirken ifølge en besiktigelsesrapport fra 1688 på det tidspunktet fortsatt hadde svalgang rundt omkring belagt med spon.[2] I forbindelse med en besiktigelse i 1724 heter det: «... denne Hoflands kirke er fra første tid, opsat med træ Reise værck hvis størrelse da ickun haver vaaren 8te alen lang imellem øverste og nederste hiørne stolper, og siden er den bleven med lige saadant Reiseværck tilbygget oven og neden, at den nu i alt er 22 al. lang og 6 al. bred, hvortil atter igien siden er bleven tilbygget 2de tømrede vinger at den nu er en Kors Kirke...»[4]

Kirken ble revet i 1881 etter at ny Eggedal kirke ble vigslet den 18. september 1878. Før rivingen ble kirken undersøkt av arkitekt Håkon Thorsen, og resultatene ble publisert av Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningens årbok 1881.[4] Av denne fremgår det at kirken var «... for største delen en reisverksbygning med den for disse bygninger sedvanlige sperkonstruktion. Ved en, paa grund af aarstallet i vindfløyen, antagelig 1680 foretagen istandsættelse var den tilbygget en korsarm midt på hver af langsiderne, et sakristi mot øst og en sval foran vestre indgang, alt af laft, ligesom den omgivende svalgang, som bygningen oprindelig maa have havt, rimeligvis dengang blev borttagen.» Interiøret er kjent fra et bilde malt av Ernst Josephson i 1872.

Bevarte gjenstander fra stavkirken rediger

I dagens kirke rediger

En rekke etterreformatoriske inventargjenstander i dagens Eggedal kirke har vært i stavkirken. Det gjelder for eksempel altertavlen fra 1720[6] og prekestolen.[7]

Korskillet i dagens kirke er rekonstruert med bruk av gamle deler, hvorav søyleskaftene er opprinnelige, ifølge «Norges kirker». Akantusbekroninger med innskrifter med arkaiske stavemåter kan også tyde på overføring.

Fire malerier av apostler (Peter, Johannes, Matteus og Jakob), som antas å være malt etter manieristiske forbilder, er å finne i en nisje, og det finnes også et maleri av Jesusbarnet.

Videre omtaler «Norges kirker» kalk og disk fra 1600-tallet, uten at oppbevaringssted fastslås eksplisitt. Det samme gjelder et dåpsfat i sølv som skal være gitt av Georg Peter Rasch, som var sorenskriver i Sigdal 1840–1853, og en kiste fra 1700-tallet. En middelalderklokke skal være bevart, formodentlig ved kirken.

Annet rediger

I forbindelse med rivingen ble ifølge Dietrichson[8] to groteske dyrehoder av tre (som fra korbuen i Veggli stavkirke) og tre forskjellige deler av en utskåret portal sendt til Oldsaksamlingen. «Norges kirker» omtaler en døpefont fra noe etter 1724 som tidligere skal ha vært i Nordiska museet, men inventarnummeret UO 34295 tyder på at den nå er i Oldsaksamlingen. Det samme gjelder et oblatjern (UO 33273). Blant andre gjenstander omtalt med museumsnummer knyttet til Oldsaksamlingen er et krusifiks (UO 10786), en del av et krusifiks (UO 10787), en treskulptur av Maria med barnet (UO 10785), en treskulptur av Jakob den eldre (UO 24768) og et kobberfat (UO 33297).

En middelalderlysekrone er i Drammens museum (gjenstandsnr. D.1453).

En rekke gjenstander fra Eggedal har museumsnumre knyttet til Norsk Folkemuseum uten at det står eksplisitt at de kommer fra kirken. Det gjelder tre lysestaker (NF 1987–1420AB[9], NF 1987–1435[10] og NF 1987–1436[11]), to fat (NF 1987–0726[12] og NF 1987–0768[13]) og to gravskjold (NF 1987–1705[14] og NF 1987–1706[15]).

Et blyglassvindu i Christian Skredsvigs hjem Hagan skal stamme fra stavkirken.[16] Det samme gjelder en snodd stolpe samme sted.[17]

En renessansepilaster fra kirken som oppbevares på Rugland gård, er muligens fra 1600-tallsinnredningen. «Norges kirker» omtaler også andre gjenstander som kan tenkes å ha vært brukt i stavkirken.

Referanser rediger

  1. ^ Diplomatarium Norvegicum I:230
  2. ^ a b c Dietrichson (1892), s. 450.
  3. ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 353. 
  4. ^ a b c d e Norges kirker
  5. ^ Dietrichson (1892), s. 450–451.
  6. ^ Avbildet på fellesrådets Facebook-side.
  7. ^ Avbildet på Kirkesøk.
  8. ^ Dietrichson (1892), s. 451.
  9. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  10. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  11. ^ Avbildet i Digitalt museum. Skal ha vært innom Nordiska museet.
  12. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  13. ^ Avbildet i Digitalt museum. Skal ha vært innom Nordiska museet.
  14. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  15. ^ Avbildet i Digitalt museum.
  16. ^ Hagans Facebook-side
  17. ^ Ekspedisjon Eggedal – Skredsvigs Hagan (privat blogg)

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  • (no) «Eggedal stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.