Ulvik stavkirke
Ulvik stavkirke var en stavkirke i Ulvik i Hardanger som ble revet rundt 1711. Det er bevart to planker fra en portal i kirken. Kirken stod på gården Nedre Hakastad, omtrent en halv kilometer nordøst for der kirken i Ulvik står nå.
Historie rediger
En kirke i Ulvik er første gang nevnt i 1309, da en Torgils er nevnt som prest i kirken.[1] En rapport fra 1709 sier at kirken var «en meget gammel og forfalden stavkirke, som høilig behøver at bygges ganske af nyt tømmer».[2] Det var ikke lenger trygt å holde gudstjeneste i kirken, men bøndene kviet seg for kostnadene ved å bygge ny kirke, og holdt derfor på den gamle. I 1711 ble det likevel bygget en ny kyrkje, «en smuk ny tømmerkirke», ifølge rapporten fra 1722.[2] To utskårne portalplanker fra stavkirken ble satt inn i den nye tømmerkirken. Denne kirken ble i sin tur revet i 1859 og erstattet med dagens Ulvik kirke. Portalplankene havnet da i Bergen museum.
Utseende rediger
En befaringsrapport fra 1665 nevner «taget over koret og det stykke ved og under taarnet».[2] Dette viser at kirken har hatt en takrytter eller et tårn. Rapporten fra 1665 nevner også svalganger og et stigehus. Ifølge regnskaper fra 1699–1701 var kirken en stavkirke med svalgang omkring. De bevarte plankene fra en portal i kirken er skåret i en stil som Lorentz Dietrichson kalte «den sogn-valdreske type». Han skildret portalen som et «ypperlig arbeide».[2] Overstykket på portalen som de var en del av, mangler. Dietrichson mente at portalen, og dermed stavkirken, måtte være laget på første halvdel av 1200-tallet.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Thorgille presbiter ecclesie de Ulfvik». Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 367–368. Originalkilde i Diplomatarium Norvegicum III:85
- ^ a b c d Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 368.
Litteratur rediger
- Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Kristiania og Kjøbenhavn.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Ulvik stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.