Sauland stavkirke
Sauland stavkirke var en stavkirke i Sauland sogn i Hjartdal prestegjeld i Telemark fram til 1860, da den ble revet ned og erstattet av en ny langkirke.
.jpg)
Stavkirken stod, som dagens kirke, på grunn tilhørende prestegården, som opprinnelig het Sauland.[1] På grunnlag av den bevarte portalen antas kirken å være oppført på 1200-tallet. Sognet («Swidulandæ sokn») er nevnt i 1395[2] og kirken («kirkio vmbodh a Swidhulande») i 1470.[3] Jens Nilssøn forteller i sin visitasrapport fra 1595[4] at «Seudelandz kircke» er anneks til «Hierdall» (Hjartdal) og har gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren).
Ifølge Lorentz Dietrichson målte skipet 21 alen x 18 alen (13 m x 11 m), noe som gjør kirken større enn hovedkirken i Hjartdal. Dietrichson viser til en befaringsrapport fra 1662 der det fremgår at svillene ved alteret i koret er råtne. I 1668 var det fremdeles svalganger rundt hele kirken, men da kirken ble revet, stod bare den på vestsiden igjen. På slutten av 1700-tallet fikk kirken et laftet tilbygg på nordsiden.[5] I 1840-åren var kirken i minste laget og nokså medtatt. Det var snakk om rehabilitering og utvidelse, men det endte opp med vedtak om ny kirke. Stavkirken ble revet i 1860, året etter at den nye kirken var tatt i bruk. Interiøret i stavkirken er avbildet på et maleri av Adolph Tidemand, «Gudstjeneste i en norsk landskirke».
Portalen rediger
Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og er nå ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Komposisjonen er spesiell ved at sideplankenes rankestengler ikke har dobbeltkonturer, men er dekorert med en kombinasjon av sikksakk- og tungeborder og perlebånd.[6] Det har vært spekulert i om det kan ha stått en vestlandskunstner bak.[7] Dietrichson sier om utskjæringene: «...de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.»
Andre gjenstander fra stavkirken rediger
Et alterbilde fra 1810 er å finne i det sørøstre hjørnet i dagens kirke.[8][9] De to kirkeklokkene fra stavkirken henger i tårnet.[10] Prekestolen står i menighetshuset.[8] Ellers er det bl.a. tatt vare på et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.
-
«Gudstjeneste i en norsk landskirke» av Adolph Tidemand -
Vestportalen fra stavkirken -
En av de to middelalderklokkene som er overført til dagens kirke -
Lokket fra døpefonten -
Vievannskar -
Dørring -
Fragmenter av hjulkors
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ O. Rygh (1967). A. Kjær, red. Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. 7 : Bratsberg Amt. Oslo: Børsum. s. 308–310.
- ^ Diplomatarium Norvegicum X:89
- ^ Diplomatarium Norvegicum IV:969
- ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 395.
- ^ Arven nr. 5/2009, s. 2.
- ^ Middelaldersalen i Historisk Museum, Universitetets Kulturhistoriske Museer, Oldsakssamlingen (2000) ISBN 82-7181-160-6, side 9
- ^ Se f.eks. Dietrichson, s. 352.
- ^ a b Arven nr. 5/2009, s. 3.
- ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 491. ISBN 82-7527-022-7.
Litteratur rediger
- Arne Hardang (1994). Kyrkje- og prestesoge for Hjartdal. Buen kulturverkstad. s. 20–23.
- Lorentz Dietrichson (1892). «Saulands kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 351–352.
- Den første stavkyrkja: Stavkyrkja i «Arven» (menighetsblad for Hjartdal, Sauland og Tuddal) nr. 5/2009, s. 2–3
- Henriksveen, Herman, red. (1986). «Sauland Kyrkje». Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 131. ISBN 82-90695-00-4.
- Roar Hauglid (1973). Norske stavkirker – Dekor og utstyr. Oslo: Dreyer.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Sauland stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark Arkivert 11. april 2019 hos Wayback Machine. (Riksantikvaren, 2016), s. 82–83