Wikipedia

Årstad

bydel i Bergen
(Omdirigert fra «Årstad (Bergen)»)

Årstad er en bydel i Bergen like syd for byens sentrum som har 42 386 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 14,43 km² dersom man regner med ferskvann (0,32 km²) og tilhørende deler av Byfjellene: Løvstakken og Ulriken, mens selve bydelens landareal er 8,42 km². Befolkningstettheten er 4 793 innbyggere pr. km² landareal.

Årstad

Kart over Årstad

LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
ByBergen
StatusBydel
Oppkalt etterÅrstad
Areal14,11 km²
Befolkning42 386 (2021)
Bef.tetthet3004 innb./km²
Kart
Årstad
60°21′43″N 5°21′22″Ø
Årstad på Commons
Deler av Årstad bydel sett fra Ulriken.
«Årstad» har flere betydninger.

Bydelen er inndelt i strøkene Kronstad, Fridalen, Slettebakken, Landås, Nattland, Fantoft, Minde, Solheim, Kalfaret og Gyldenpris. Den grenser til bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen i vest, til Fana i syd og til Bergenhus i nord.

Årstad var en egen kommune i Hordaland fylke frem til den 1. juli 1915, da den ble innlemmet i Bergen. Årstad herred hadde 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km² ved kommunesammenslåingen. Nettavisen Årstadposten dekker den tidligere kommunen.

Bydelen Årstad ble opprettet 1. januar 2000. Den dekker deler av den gamle kommunen, men med tre viktige unntak:

1. Strøket som heter Årstad og som ga navn til den gamle kommunen er nemlig ikke med i bydelen med samme navn, det hører nå til bydelen Bergenhus. Det gjelder grunnkretsene Kalvedalen, Fløen, Årstadvollen, Statsarkivet i Bergen, Møllendal, Alrek studenthjem, Haraldsplass sykehus, Haukeland sykehus og Svartediket, med til sammen 3 126 innbyggere 1. januar 2015 og 12,7 km², altså ca. halvparten av den gamle kommunens areal. Av dette arealet utgjør den ubebodde grunnkretsen Svartediket som omfatter deler av byfjellene alene 10,68 km² landareal og 0,86 km² ferskvann, strøket Årstad bare 1,16 km² landareal.

2. Grunnkretsene Fredlund, Kristianborg, Grønnestølen, Wergeland, Fantoft, Nattlandsfjellet og Øvre Nattland er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte alle til Fana kommune frem til 1. januar 1972 da Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Disse syv grunnkretsene har til sammen 8 168 innbyggere 1. januar 2015 og 2,61 km² landareal og 0,12 km² ferskvann.

3. Grunnkretsene Stranden og Strandlien på Gyldenpris er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte til Laksevåg kommune frem til 1. januar 1921, da de sammen med grunnkretsen Gyldenpris (nå i Laksevåg bydel) ble overført fra Laksevåg til Bergen kommune. Disse to grunnkretsene har til sammen 1 564 innbyggere 1. januar 2015 og 0,21 km² landareal.

De deler av den nåværende bydelen Årstad som også var en del av gamle Årstad kommune, omfatter dermed 63 grunnkretser med til sammen 30 629 innbyggere 1. januar 2015 og 11,49 km². Av dette utgjør Årstads deler av de ubebodde byfjellene Løvstakken og Ulriken 5,69 km² landareal og 0,08 km² ferskvann, og bydelen 5,60 km² landareal og 0,12 km² ferskvann. Befolkningstettheten i disse delene av Årstad er dermed 5 469 innbyggere per km². Bydelen ble planmessig bygget ut av kommunen etter innlemmelsen i 1915, med en urban karakter som senere byutvidelser ikke har hatt tilsvarende i andre bydeler i Bergen, utenom Bergenhus og Årstad. På det meste skal folketallet i Årstad sogn ha kommet opp i rundt 45 000 innbyggere. Sognekirken fra 1890, Årstad kirke, ligger like innenfor bydelen Årstads grenser.

Før opprettelsen av Årstad bydel i 2000 var benevnelsen «søndre bydel» i bruk om hele området som inngikk i gamle Årstad kommune, noe som henger sammen med at Bergen lenge bare bestod av det som i dag er bydelene Bergenhus (i nord) og Årstad (i sør), altså gamle Bergen før 1915 og nye Bergen etter 1915.

Av viktige samfunnsinstitusjoner i bydelen må nevnes Høgskolen i Bergen på Kronstad og Brann stadion. Bydelen har også to videregående skoler Langhaugen videregående skole og Årstad videregående skole. Området bærer også preg av nærheten til Haukeland sykehus som er en viktig arbeidsplass, selv om dette ligger like over bydelsgrensen.

I Solheimsviken lå tidligere skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted. Her er det i dag viktige næringslokaler med mange arbeidsplasser, det er det også videre sørover i Kronstadparken og på Mindemyren, der NRK Hordaland holdt i til tidligere Martens' bakeri før utflytting til Lars Hilles gate, og Tine meieri før dette flyttet til Espeland. I dette området er det også planlagt en storstilt fortetning med utbygging av boliger og næringslokaler i kommunens reguleringsplaner, slik man allerede har gjort med boligbygging i de tidligere industriområdene langs Damsgårdssundet.

Danmarksplass er et viktig sentrum i bydelen, opprinnelig anlagt som Kronstadtorget og tegnet av arkitekten Ole Landmark. Her skulle det være butikker og restauranter og boliger og bymessige kvartaler som i sentrum, og med en stor søyle i midten, men bare deler av prosjektet ble fullført før området druknet i biltrafikken. De viktigste delene som ble fullført er Forum kino, apoteket Bien og Krohnsminde idrettsplass, samt en del boliger og butikklokaler. Både kinoen og apoteket er nå nedlagt, og deler av idrettsanlegget er nylig revet.

Tidligere gikk det tog gjennom Bergensdalen fra Bergen sentrum til Nesttun og videre til Oslo og Os. I Årstad lå Kronstad stasjon og Minde stasjon. Det gikk også trikk til Fridalen og Minde fra sentrum. I dag har bybanen 7 holdeplasser i bydelen.

Bydelsgrenser rediger

Årstad bydel ble opprettet i året 2000, da bydelen Landås ble slått sammen med den nordlige del av bydelen Løvstakken. Løvstakkens sørlige del ble samtidig slått sammen med bydelen Fyllingsdalen.

Grensen mellom Laksevåg i nord og Årstad i sør går ved Puddefjordsbroen. Frydenbølien ligger i Laksevåg, Gyldenprisveien i Årstad.

Grensen mellom Bergenhus i nord og Årstad i sør går ved Damsgårdsundet og Store Lungegårdsvannet østover til Møllendal kirkegård, Haukeland sykehus og Haukelandsbakken, som alle ligger i Bergenhus bydel. Alt sør og vest for dette ligger i Årstad.

Grensen mellom Fyllingsdalen og Fana i sør og Årstad i nord går ved Krambua på Fjøsanger, slik at Grønnestølen og Kristianborgvannet hører til Årstad, Storetveit kirke og Storetveit hovedgård til Fana. Grensen følger så Storetveitveien sørover til Fantoftveien og opp til sørenden av Fantoft studentby, derfra østover til sørenden av Nattlandsåsen, Lerkerinden og Søndre Furudalen, som alle hører til Årstad, alt sør og vest for dette hører til Fana. Fantoft og Nattland studentbyer, Birkelundstoppen og hele Nattlandsfjellet hører dermed til Årstad.

Stedsnavn rediger

Navnet «Årstad» kommer fra «Alrekstad» som var navnet på kongsgården som lå i området Årstad (nå del av Bergenhus bydel). Alrekstad har en historie som er eldre enn Bergen by, med spor tilbake til en kong Alrik som skal ha bodd der på 400-tallet. Alrekstad nevnes flere ganger i kongesagaene, og Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre hadde kongssete her, og stedet omtales av Snorre i Heimskringla.

I desember 1937 fremla postmesteren i Bergen et forslag fra postfullmektig Olav Senneberg om å kalle underpostkontoret Bergen-Årstadvollen for Bergen-Ålrekstad. Professor Gustav Indrebø fikk seg saken forelagt og svarte at ingenting talte imot, mens Alf Sommerfelt svarte: «Ålrekstad er en rekonstruert form av lignende art som Bjørgvin eller Nidaros, og en slik skrivemåte stemmer derfor ikke med den gjengse praksis av reglene.» Finansborgermesteren skrev da 4. januar 1938 at Just Bing i sin bok om Årstad hadde skrevet at navneformen Ålrekstad (Àlrekstaðir) hørte sagatiden til. «Men i 1300- eller 1400-tallet er formen blitt svekket til Aarestad, som gården kaldes langt ned i 1700-tallet. Lydutviklingen er helt og holdent norsk.» Ut fra dette syntes finansborgermesteren at det ville bli «en kunstig arkaisme å «oppfriske» den eldste navneform som...på helt naturlig vis er gått ut av norsk sprogbruk. «Ålrekstad» er ikke mere norsk enn «Årstad». Man kan derfor ikke anbefale navnet Bergen-Ålrekstad, men må tilråde at det ærede formannskap uttaler ønske om å beholde navnet Bergen-Årstadvollen. Det siste navn har dessuten den tungtveiende fordel at det også angir postkontorets beliggenhet.»[1]

Historie rediger

Etterhvert kom Alrekstad inn under Nonneseter kloster, og i 1528 ble eiendommen overdradd til Vincens Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset, inntil presten Ole Storm kjøpte den i 1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere, frem til den ble solgt til Bergen kommune i 1898. Dette ble blant annet gjort for å skaffe byen en sikker drikkevannskilde.

Området var først og fremst et jordbruksområde, og gårdsdrift var hovednæringsveien utover på 1700- og 1800-tallet. Årstad gård hadde en sentral plass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I en topografisk-statistisk samling fra 1779 nevnes både Årstad, Haukeland, Møllendal, Kalvedalen, Bjørndalen, Tarlebø, Hardbakke og Kobbeltvedt som eksisterende gårder i området. I samlingen fra 1779 omtales også kvegpesten som plaget Årstad og Fjøsanger. Friske dyr ble i løpet av få timer syke og døde, uten synlige tegn på skade – men i en fotnote bemerkes at en Årstad-beboer fortalte forfatteren at når han parterte det selvdøde kveget, fant han alltid en blodunderløpt, blå flekk på dyrekroppen. En svensk botaniker hadde undersøkt beitene uten å finne noe galt. Det var særlig den nyryddete plassen Ny-Damsgaard som var plaget av kvegpesten. Her bemerker forfatteren at gårdens utmark opp mot Haukelands- og Solheimsvannet består av myr og våtmark.[2]

I 1808 anla stiftsamtmann Bull Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Slik ble området ved Ulrikens fot åpnet for gående og kjørende trafikk, og det ble populært å skaffe seg landsted der. Samme år ble området mellom Solheim og Damsgård lagt inn under politiet i Bergen, men det var et problem at lovbrytere lett kunne ta seg derfra til Årstad, hvor bergenspolitiet ikke hadde noen myndighet. Fra 1826 fikk bergenspolitiet derfor myndighet rundt hele Store Lungegårdsvann i 2 000 alens avstand fra strandbredden.[3]

 
 
Panorama av Årstad bydel sett fra nord (Fløyen). I forgrunnen Store Lungegårdsvann, til venstre Haukeland universitetssykehus og til høyre Nygårdsbroen

Årstad sogn rediger

 
Årstad kirke
Foto: Nina Aldin Thune

Man regner med at det alt i Håkon den godes dager ble bygget en trekirke på kongsgården Alrekstad. Senere står det en steinkirke, Helligkorskirken, på kongsgården, omtalt første gang i 1349, men antatt bygget på 1100-tallet.

De tidligste kildene forteller at på gården Alrekstad stod fra gammelt en liten kirke av hugget kleberstein. Så sent som i 1653 skal den ha stått der, men ble revet tidlig på 1700-tallet. Steinen ble brukt dels til Bergen domkirke etter bybrannen i 1702, delvis til magister Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad. Ruiner etter Helligkorskirken var fremdeles synlige i 1736.[4]

Absalon Pedersson Beyer var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sin dagbok 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Helligkorskirken. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten ble henvist til Birkeland kirke i Fana prestegjeld som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 ved kongebrev fra kong Frederik 3. fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmere St Jørgen hospitalkirke i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72)[5] som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.[6]

Årstads beboere sognet til Birkeland sogn i Fana prestegjeld frem til Fredrik 5. i kgl. reskript av 25. april 1749 da det ble flyttet til St. Jørgens hospital i Bergen: «Friedrich den Femte, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Vor Gunst tilforn! Saasom Vores General-Kirke-Inspections Collegium til Os haver indleveret en af dig (dvs. biskop Pontoppidan forfattet og indset Forestilling, datert 24de Febr., udi hvilken du allerunderdanigst har berettet, at Aarstad Menighed, der ligger kort uden for Vort Kjøbstæd Bergen, fra mange Aar af, saavelsom og for dig haver klaget den Trang og Nød, de maa lide, for at nyde Guds Ords og Sakramenternes Delagtighed, som skal komme deraf at den gamle Aarstads Kirke, der skal have staaet nær ved Bergen, efter Reformationens Tid er bleven øde og de længstfraliggende Bønder henviiste til Birchelands Kirke, som er Annex under Phanøe Sognepræst; men da en Deel af dette Sogn skal strække sig til Bergens Stads-Port og beboes af Bønder, Kroe- og Haandværks-Folk, Møllere og deslige, har de ingenlunde villet søge Birchelands Kirke, af Aarsager: 1) At der er intet Rum og Ingen Kirke-Stole dem anviiste. 2) At Veien til Kirken er 1,5 Norske Miil, og saa vanskelig over mange steile Bierge og Vandløb, at de umulig kunne kom der med Liig, frugtsommelige Qvinder, gamle Folk og smaa Børn, g 3) at de derimod boe særdeles St. Jørgens Hospitals-Kirke ganske nær, hvorfore de skal idelig have søgt Prædiken, Altergang, Børne-Daab et cetera i Bergen, dog ikke bestandig ved nogen vis Kirke, men snart i St. Jørgens Hospital, snart i Domkirken og snart i Korskirken.» Det forordnes i reskiptet at Årstads beboere skal betjenes av hospitalskirkens prest Jørgen Hatting.[7] Men tiende måtte de fremdeles svare til sognepresten i Fana, inntil han enten døde eller ble forflyttet. Deretter ville hospitalspresten være «Aarstads Mænds bestandige Siele-Sørger». Det hele avsluttes: «Befalendes dig Gud, skrevet paa vort Slot Christiansborg udi Vores kongelige Residents-Stad København den 2de Aprilis Anno 1749. Under Vor kongelige Haand- og Signet Friedrich R.»[8]

Dermed ble Årstad menighet omsider underlagt St. Jørgens hospitalspresteembete i Bergen, med hospitalspresten som sogneprest i Årstad menighet. Det rådet da en viss usikkerhet om hvilke områder som hørte inn under sognet, og et ting ble holdt i 1752 på Møllendal, der representanter for alle gårdene i området fikk velge om de ville tilhøre Birkeland eller St. Jørgen i Bergen. Hospitalskirken[9] ble foretrukket av representantene fra Slettebakken, Årstad, Landås, Haukeland, Møllendal, Kronstad, Solheim, Harebakken, Kobbeltvedt og Tarlebø med sine underliggende plasser. Slik ble det nye Årstad sogn skapt, og i 1886 vedtatt at Årstad skulle utgjøre et eget prestegjeld i Midhordland prosti, altså uavhengig av Hospitalskirken. Årstad kirke ble vedtatt bygget på Kronstadhøyden i 1888, og innviet 26. november 1890 av biskop F.W. Hvoslef. Andreas Christie på Haukeland gård avga grunn og vei til kirkebygget. Ved innlemmelsen av Årstad herred i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sogn opptatt som bymenighet og overført fra Midhordland prosti til Bergen domprosti. Folketallet i Årstad sogn vokste fra 5 000 i 1900 til 20 000 i 1925 og 45 000 i 1950, og var dermed landets største menighet.

Møllendal kirkegård ble innviet 7. september 1874. Solheim kirkegård ble innviet i 1917, og i 1920 ble Solheim kapell oppført, tegnet av Sigurd Lunde. Gyldenpris ble utskilt som egen menighet i 1928, og 12. februar 1939 ble St. Markus kirke vigslet på Gyldenpris av biskop Andreas Fleischer. 6. mai 1937 ble Fridalen kirke vigslet som en kombinert interrimskirke og menighetshus for søndre deler av Årstad sogn. Menigheten ble skilt ut som eget prestegjeld i 1957, og fikk da et femkantet tilbygg i sør med sakristi og prestekontor. 23. september 1956 ble Solheim kirke vigslet av biskop Ragnvald Indrebø. Landås kirke ble innviet i 1966, tegnet av Ola Kielland, og Slettebakken kirke ble innviet 20. desember 1970, tegnet av Tore Svearm.[10]

Kirker rediger

Skoler rediger

Kommunale grunnskoler rediger

Elevene på Nattlandsfjellet går på Nattland skole (barne- og ungdomsskole) i Fana, og mange elever fra Minde og Slettebakken går på Storetveit skole i Fana på ungdomstrinnet. Elevene på Haukeland skole i Bergenhus går på Gimle skole på ungdomstrinnet, og elevene fra Storetveit i Fana går på Minde skole på barnetrinnet.

Private grunnskoler rediger

Spesialskoler rediger

Fylkeskommunale videregående skoler rediger

Bibelskoler rediger

Fagskoler rediger

Høyskoler rediger

Bygninger rediger

 
Kronstad hovedgård
Foto: Aqwis

Parker og grøntområder rediger

Idrettsanlegg rediger

Annet rediger

Grunnkretser rediger

Bydelen Årstad består av 72 grunnkretser i delområdene Solheim, Fridalen-Slettebakken og Landås-Sædalen.

Nummer Grunnkrets Folketall[11] Landareal km² Ferskvann km² Delområde Levekårsone[12] Skolekrets Kirkesogn Tidl. kommune
12 010 202 Stranden 698 0,11 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Laksevåg til 1921
12 010 203 Strandlien 866 0,10 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Laksevåg til 1921
12 010 204 St Markus 817 0,07 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Årstad til 1915
12 010 205 Krohnviken 758 0,08 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Årstad til 1915
12 010 206 Bøhmergaten 558 0,04 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Årstad til 1915
12 010 207 Solheimsviken 984 0,15 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg St. Markus Årstad til 1915
12 010 208 Jørgen Moes gate 477 0,07 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 209 Grønneviken 370 0,07 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 210 Hunstad 458 0,10 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 211 Pinnelien 359 0,03 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 212 Krohnsminde 313 0,08 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 213 Ny-Krohnborg 300 0,03 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 214 Løvstakkveien 505 0,06 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 215 Blekenberg 475 0,06 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 216 Firdagaten 339 0,03 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 217 Solheim sekundærstasjon 372 0,04 0 Solheim Solheim nord Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 218 Bjørnsons gate 756 0,10 0 Solheim Solheim sør Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 219 Garborgs gate 550 0,09 0 Solheim Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 220 Fabrikkgaten 317 0,11 0,01 Solheim Solheim sør Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 221 Solheim 709 0,19 0 Solheim Solheim sør Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 222 Grønnlien 573 0,11 0 Solheim Solheim sør Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 223 Kristian Bings vei 400 0,14 0 Solheim Solheim sør Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 224 Lille Solheim 479 0,08 0 Solheim Solheim sør Ny Krohnborg Solheim Årstad til 1915
12 010 225 Solheimsvatnet 0 0,13 0,01 Solheim Solheim sør Fridalen Årstad til 1915
12 010 226 Fredlund 1 055 0,34 0 Solheim Minde Minde Storetveit Fana til 1972
12 010 227 Kristianborg 1 153 0,54 0,04 Solheim Minde Minde Storetveit Fana til 1972
12 010 228 Grønnestølen 1 019 0,37 0 Solheim Minde Minde Storetveit Fana til 1972
12 010 229 Løvstakksiden 0 2,74 0,01 Solheim Årstad til 1915
12 010 301 Gimleveien 1 164 0,17 0 Fridalen-Slettebakken Kronstad Fridalen Årstad Årstad til 1915
12 010 302 Kronstad 496 0,16 0 Fridalen-Slettebakken Kronstad Kronstad Årstad Årstad til 1915
12 010 303 Svaneviken 486 0,09 0,02 Fridalen-Slettebakken Kronstad Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 304 Nymark 607 0,15 0 Fridalen-Slettebakken Kronstad Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 305 Soleiveien 363 0,07 0 Fridalen-Slettebakken Kronstad Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 306 Fridalen 382 0,09 0 Fridalen-Slettebakken Kronstad Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 307 Inndalen 419 0,04 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 308 Finnbergåsen 419 0,07 0 Fridalen-Slettebakken Minde Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 309 Minde 444 0,10 0 Fridalen-Slettebakken Minde Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 310 Rautjern 708 0,08 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 311 Ernst Sars vei 586 0,04 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 312 Langhaugen 544 0,11 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 313 Joachim Lampes vei 677 0,11 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Slettebakken Årstad til 1915
12 010 314 Henrik Mohns vei 438 0,04 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Fridalen Årstad til 1915
12 010 315 Wergeland 337 0,12 0,02 Fridalen-Slettebakken Minde Fridalen Storetveit Fana til 1972
12 010 316 Fageråsen 498 0,09 0,02 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Fridalen Slettebakken Årstad til 1915
12 010 317 Tveitevatnet 592 0,09 0,02 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 318 Adolph Bergs vei 380 0,05 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 319 Nordahl Rolfsens vei 504 0,07 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 320 Vestrebø 413 0,06 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 321 Bergenshallen 0 0,13 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 322 Slettebakken kirke 635 0,15 0,04 Fridalen-Slettebakken Fantoft Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 323 Fantoft 1 665 0,31 0,06 Fridalen-Slettebakken Fantoft Slettebakken Storetveit Fana til 1972
12 010 324 Slettebakken 509 0,08 0 Fridalen-Slettebakken Fantoft Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 325 Knausen 444 0,07 0 Fridalen-Slettebakken Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 401 Ravneberget 488 0,16 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 402 Sollien 461 0,13 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 403 Lægdene 996 0,18 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 404 Vognstølen 447 0,07 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 405 Landås 416 0,11 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 406 Landåslien 375 0,13 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 407 Meiseveien 670 0,09 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 408 Landåstorget 497 0,09 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 409 Rugdeveien 666 0,07 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 410 Strimmelen 431 0,07 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 411 Øvre Kolstien 343 0,10 0 Landås-Sædalen Nattlandsfjellet Landås Landås Årstad til 1915
12 010 412 Kolstølen 284 0,04 0 Landås-Sædalen Landås Landås Landås Årstad til 1915
12 010 413 Paddemyren 684 0,08 0 Landås-Sædalen Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 414 Mannsverk 627 0,06 0 Landås-Sædalen Slettebakken Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 415 Øvre Slettebakken 268 0,12 0 Landås-Sædalen Nattlandsfjellet Slettebakken Slettebakken Årstad til 1915
12 010 416 Kolstien 399 0,13 0 Landås-Sædalen Nattlandsfjellet Landås Landås Årstad til 1915
12 010 417 Nattlandsfjellet 1 651 0,67 0 Landås-Sædalen Nattlandsfjellet Nattland Slettebakken Fana til 1972
12 010 418 Øvre Nattland 1 288 0,26 0 Landås-Sædalen Fantoft Slettebakken Slettebakken Fana til 1972
12 010 422 Ulriken 0 2,95 0,07 Landås-Sædalen Årstad til 1915
Årstad bydel 40 361 14,11 0,32

Demografi og levekår rediger

Bydelen Årstad er inndelt i åtte levekårsoner, som i tillegg inkluderer 3 grunnkretser i bydelen Bergenhus (Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus) og 1 grunnkrets i bydelen Laksevåg (Gyldenpris). For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Årstad bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.[13]

Levekårsone Levekårindeks1 Folketall 2011 Folketall 20152 +/- 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67+ år Innvandrerandel
Kronstad 5,9 6 714 7 250 8,0 7,7 8,2 4,2 48,1 22,5 9,3 7,8
Landås 4,1 5 837 5 971 2,3 7,5 7,8 3,1 41,2 23,5 17,0 6,3
Nattlandsfjellet 1,9 2 608 2 661 2,0 7,1 12,3 5,2 27,8 32,4 15,2 3,8
Fantoft 5,2 3 650 4 097 12,2 9,5 6,5 2,5 50,7 15,4 15,3 24,53
Slettebakken 8,5 7 181 7 514 4,6 8,8 9,0 3,7 41,9 21,5 15,1 15,8
Minde 6,7 4 221 4 427 4,9 8,1 10,9 5,1 41,3 23,8 10,8 9,4
Solheim sør 8,5 2 747 3 234 17,7 7,9 5,2 2,8 60,2 17,1 6,8 13,3
Solheim nord 9,1 5 951 6 842 15,0 6,6 4,2 2,6 55,9 18,7 11,9 19,7
Årstad bydel4 38 909 41 996 7,9 7,9 7,9 3,6 46,1 21,6 12,9 12,7
Bergen kommune 260 392 275 112 5,7 7,6 11,7 5,0 37,9 25,4 12,3 7,3
  • 1Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
  • 2Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
  • 380 % av de 1300 studentene som bor på Fantoft studentby er utenlandske fordi denne gruppen prioriteres først ved tildeling av bolig. Dette forklarer den svært høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Fantoft levekårsone spesielt og i Årstad bydel som helhet, og består hovedsakelig av personer som er på studieopphold i Norge for en begrenset periode.[14]
  • 4Medregnet grunnkretsene Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus fra Bergenhus bydel og Gyldenpris fra Laksevåg bydel.

Det er verd å merke seg at både sonen med best score (Nattlandsfjellet) og sonen med dårligst score (Solheim nord) i Bergen kommune ligger i bydelen Årstad.

Årstad har 26,1 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,9 % av den totale folkemengden i kommunen (2011).

Årstads andel av kommunens befolkning etter alder (2011):

Alder Antall Andel %
0-5 år 3 074 15,5
6-15 år 3 063 10,0
16-19 år 1 396 10,7
20-44 år 17 952 18,2
45-66 år 8 419 12,7
67+ år 5 005 15,6
Totalt 38 909 14,9

Levekårsonenes andel av Årstads befolkning etter alder, og levekårsonenes andel av Årstads ikke-vestlige innvandrerbefolkning (2011):

Levekårsone 0-5 år % 6-15 år % 16-19 år % 20-44 år % 45-66 år % 67+ år % Totalt % Innvandrere %1
Kronstad 518 16,9 550 18,0 280 20,1 3 231 18,0 1 510 17,9 625 12,5 6 714 17,3 524 10,6
Landås 436 14,2 455 14,9 181 13,0 2 405 13,4 1 369 16,3 991 19,8 5 837 15,0 368 7,4
Nattlandsfjellet 185 6,0 321 10,5 135 9,7 726 4,0 845 10,0 396 7,9 2 608 6,7 99 2,0
Fantoft 347 11,3 238 7,8 91 6,5 1 852 10,3 562 6,7 560 11,2 3 650 9,4 894 18,0
Slettebakken 635 20,7 646 21,1 263 18,8 3 012 16,8 1 543 18,3 1 082 21,6 7 181 18,5 1135 22,9
Minde 343 11,2 459 15,0 215 15,4 1 744 9,7 1 005 11,9 455 9,1 4 221 10,8 397 8,0
Solheim sør 216 7,0 144 4,7 78 5,6 1 653 9,2 470 5,6 186 3,7 2 747 7,1 365 7,4
Solheim nord 394 12,8 250 8,2 153 11,0 3 329 18,5 1 115 13,2 710 14,2 5 951 15,3 1 172 23,7
Årstad totalt 3 074 100 3 063 100 1 396 100 17 952 100 8 419 100 5 005 100 38 909 100 4 954 100

1Leses som at 10,6 % av innvandrerne i Årstad bor på Kronstad, 7,4 % på Landås, osv.

Politikk rediger

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Årstad bydel (stemmetall # og velgerandel %):[15]

Valgkrets Ap Sp SV R MDG Sum Høyre Frp KrF Venstre Sum Andre Totalt
# % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # % # %
Gimle 1 322 30,0 47 1,1 293 6,6 210 4,8 159 3,6 2 031 46,0 1 147 26,0 303 6,9 287 6,5 464 10,5 2 201 49,9 180 4,1 4 412 100
Landås 1 401 29,4 52 1,1 269 5,6 199 4,2 109 2,3 2 030 42,6 1 511 31,7 370 7,8 307 6,4 419 8,8 2 607 54,7 129 2,7 4 766 100
Minde 360 26,5 12 0,9 84 6,2 67 4,9 37 2,7 560 41,2 424 31,2 136 10,0 81 6,0 124 9,1 765 56,3 34 2,5 1 359 100
NyKrohnborg 937 30,9 45 1,5 225 7,4 139 4,6 105 3,5 1 451 47,8 656 21,6 267 8,8 198 6,5 325 10,7 1 446 47,6 138 4,5 3 035 100
Slettebakken 1 089 31,2 47 1,3 216 6,2 151 4,3 100 2,9 1 603 45,9 919 26,3 268 7,7 312 8,9 286 8,2 1 785 51,2 101 2,9 3 489 100
Årstad 5 109 29,9 203 1,2 1 087 6,4 766 4,5 510 3,0 7 675 45,0 4 657 27,3 1 344 7,9 1 185 6,9 1 618 9,5 8 804 51,6 582 3,4 17 061 100
Bergen 37 408 28,7 1 777 1,4 5 691 4,4 4 139 3,2 2 550 2,0 51 565 39,6 45 783 35,2 13 477 10,3 7 262 5,6 9 110 7,0 75 632 58,1 3 032 2,3 130 229 100

Det var 28 873 stemmeberettigede velgere i Årstad bydel, som utgjør 14,4 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 061 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 59,1 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,4 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Årstad bydel 61,9 %.

Arbeiderpartiet ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 29,9 %, Høyre nest størst med 27,3 % og Venstre tredje størst med 9,5 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 6,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets Stemmeberettigede Godkjente stemmer Valgdeltagelse %
Gimle 7 637 4 412 57,8
Landås 7 023 4 766 67,9
Minde 2 234 1 359 60,8
NyKrohnborg 6 272 3 035 48,4
Slettebakken 5 707 3 489 61,1
Årstad 28 873 17 061 59,1
Bergen 201 050 130 229 64,8

Referanser rediger

  1. ^ Mappe 3308/1937, A-0155 arkivet etter finansbyråden, Bergen byarkiv
  2. ^ Just Bing: Aarstads historie (s. 67-68), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter No 28, 1922
  3. ^ Just Bing: Aarstads historie (s.81-82)
  4. ^ Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 12), A/S Lundes forlag, Bergen 1933
  5. ^ Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén: «St. Jørgen hospitalkirke»
  6. ^ Dan André Fiskum Velle: Om Årstad kirke og menighet
  7. ^ Erindringer av Jørgen Hattings sønn
  8. ^ Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 13-14)
  9. ^ Hospitalskirken, Bergen byleksikon
  10. ^ Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
  12. ^ «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  13. ^ «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015. 
  14. ^ NRK: Sammenligner Fantoft med en getto.
  15. ^ regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Litteratur rediger

  • Bing, Just: Aarstads historie Bergen Historiske Forenings Skrifter No 28 1922
  • Gjerstad, Jo: Langs Storelungeren, fra Stadsporten til Møllendal Bergen 1986
  • Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Årstad&oldid=24170609»