Bruuns repslageri ligger i Fjøsangerveien 71 i bydelen Årstad i Bergen. Tidligere lå det to reperbaner her, Mathisenbanen fra 1856 og Sørvigsbanen fra 1831-1833. I 1996 brant Mathisenbanen ned. Etter det ble Fjøsangerveien utvidet til fire felt.

Bruuns repslageri
LandNorge
StedBergen kommune
Kart
Map
Bruuns repslageri
60°21′59″N 5°20′31″Ø

Sørvigsbanen

rediger

Sørvigbanen ble opprinnelig bygget på Sukkerhusengen av repslagersvenn Frantz Sørvig. Byggingen ble finansiert med lån fra eieren av Sukkerhusengen, Heinrich Berle. I november 1834 ble reperbanen kjøpt på offentlig auksjon av kjøpmann Christian E. Busch. Den første repslagermester som eide banen var Garlow Monclair. Han drev banen fra 1838 til 1854, da eiendommen ble solgt til Ole Johan Johannessen.

Bruuns reperbane

rediger

Engelbrekt Christen Bruun (1839–1913), repslagermester og stortingsrepresentant for Bergen 1879-1881, kjøpte reperbanen av Johannessen i 1893. Med dette oppkjøpet ble Bruun eier av Bergens største repslageri med 100 tilsatte arbeidere. Sønnen Gerdt Henrik Meyer Bruun (18731945) overtok bedriften i 1897 og flyttet denne og reperbanen til Årstad i 1899. Her kunne man anvende gass og dampkraft, noe som var forbudt i sentrum på grunn av brannfare. En annen årsak til at reperbanen ble flyttet ut av sentrum var at kommunen hadde laget en ny reguleringsplan hvor Sukkerhusengen ble regulert til gater og bolighus. Det industrialiserte repslageriet i Fjøsangerveien fikk en mer allsidig produksjon, blant annet av fiskeredskaper og kokosveveri. Til anlegget ble det også bygget flere nybygg. Disse ble tegnet av de kjente bergensarkitektene Frederik Konow Lund og Egill Reimers.

Fredning

rediger

I 1990 ble reperbanen i sin helhet fredet av Riksantikvaren. For å sikre den historiske og funksjonelle sammenhengen ble eksteriørene på de 13 andre byggene på eiendommen også fredet.

Litteratur

rediger
  • Harris, Christopher, (1996), Katalog Ingvald Rognaldsens Samlinger, Reperbanen, Fjøsanger, Hordaland fylkeskommune.

Eksterne lenker

rediger