Johan Randulf Bull
Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var Norges første høyesterettsjustitiarius.[3] Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815 samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet.
Johan Randulf Bull | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. april 1749[1][2] Steinkjer ![]() | ||
Død | 28. februar 1829[1][2] (79 år) Larvik ![]() | ||
Søsken | Johan Lausen Bull![]() |
||
Barn | Georg Jacob Bull![]() |
||
Utdannet ved | Københavns Universitet![]() |
||
Beskjeftigelse | Dommer![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
||
Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1818–), Det Norske Selskab![]() |
||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen[1], Nordstjerneordenen[1]![]() |
Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene – i en gård som stod på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis-à-vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat – kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.
Johan Herman Wessels utsagn «det skal kule til en trønder» var myntet på Bull. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København.
Han var storebror til magistratspresident Johan Lausen Bull (1751–1817).
ReferanserRediger
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 28. februar 2017
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1011
- ^ (no) Johan Randulf Bull i Norsk biografisk leksikon
Forgjenger: Nytt embete |
Høyesterettsjustitiarius (1814–1827)
|
Etterfølger: Christian Magnus Falsen |