Wikipedia:Bruk av kilder

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

«WP:K» omdirigeres hit. For kurs om Wikipedia, se Wikipedia:Wikikurs.

Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag. Se Wikipedia:Bruk av kilder2 for et annet forslag.

Bruk av kilder er en anbefaling om hvordan kilder bør brukes på Wikipedia. Det er ikke en retningslinje, da det ikke har vært mulig å oppnå enighet om hvordan og hvorfor kilder brukes. Den gjengir det som svært mange av Wikipedias skribenter oppfatter som retningsgivende for godt håndverk i artikler.

Hensikten med å oppgi kilder i en artikkel er at det skal bli mulig for leseren (og andre skribenter) å spore hva som er faglig og saklig grunnlag for artikkelen, og ikke minst hvor tidligere skribenter har avveket fra oppgitt kildegrunnlag. Samtidig er kildehenvisningene en dokumentasjon av hva en har brukt av kunnskap, resultater og idéer fra andres arbeider. Det er viktig at alle henvisninger er tilstrekkelige, nøyaktige og korrekte.

Hva som er en kilde, og ikke minst en god kilde, er en vedvarende diskusjon. En kilde er generelt bare en bit (en rest) av totalbildet, og selv om vi bruker flere kilder har vi ingen garanti for at hele totalbildet er dekket. En kilde kan også beskrives som en effekt av virkninger fra tidligere forhold. Det gjør at kilden kanskje bare beskriver enkelte forhold. De som har gjort beskrivelsen i kilden har kanskje også en hensikt med beskrivelsen. Det gjør at omtale kan ha klare feil.

Når du legger ny informasjon til en artikkel er det en fordel å oppgi kilder for informasjonen, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre å verifisere. Fordi det er vanskelig å spore hva som faktisk er brukt som kilder i Wikipedia må en oppgitt kilde ofte forstås som dokumentasjon av et omtalt forhold. Ikke tolk en oppgitt bok som en påstand om at en tilfeldig skribent har anvendt denne spesifikke boken som grunnlag for en vilkårlig påstander, kun der det eksplisitt er vist til boken vet en at påstanden eller forholdet kommer fra den. Når du skriver så si hvor dine opplysninger kommer fra, det gjør det mye enklere for leseren å spore dine påstander.

Artikler skal om mulig inneholde henvisning (referanser) i løpende tekst til fotnoter med komplett videre henvisning til ytterligere ekstern dokumentasjon under overskriften «referanser». Det er hensiktsmessig (og ofte nødvendig) å oppgi verifiserbare kilder for konkrete opplysninger, særlig i artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som er vanskelig å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik henvisning til ekstern dokumentasjon.

Artikler skal om mulig inneholde en liste over anvendt publisert litteratur under overskriften «litteratur» eller «kilder». De enkelte oppføringene er litteraturhenvisninger (bibliografiske referanser) og den ordnede fremstillingen er en litteraturliste. Det som listes under disse overskriftene bør ha verkshøyde og være sentrale for det artikkelen omhandler. Slike publikasjoner har en varig karakter, og der publikasjonen finnes digitalt bør det brukes permanente lenker. Ofte, men ikke alltid, henvises det i løpende tekst til disse oppføringene. Henvisningene kan være i form av referanser, men kan også navngi verket direkte. Verkene som oppgis i disse seksjonene brukes ofte som en generell bakgrunn for hele eller deler av artiklene, men merk at det sjelden er likhet mellom verkene og artiklene.

Artikler bør inneholde lenker til relevante internettsider under overskriften «eksterne lenker». Disse trenger ikke ha verkshøyde, men bør ha vesentlig informasjon som understøtter forståelsen av artikkelen. I denne seksjonen er det også plassert en del standardlenker, og noen av dem henter inn informasjon fra Wikidata.

Artikler kan ha henvisning til videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene) under overskriften «videre lesning», men det er nokså uvanlig å bruke denne seksjonen. Hvis en publikasjon under «litteratur» mangler henvising fra «referanser» eller i løpende tekst så kan den ofte oppfattes som en henvisning til videre lesning. Hvis en slik publikasjon står under «kilder» så er den sannsynligvis anvendt som underlag.

Redigeringsguide
for Wikipedia

Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Akademikere
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Musikkgrupper
Organismer
Politikere
Skip
Slekter
Tettsteder
Tidsskrift
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Hvordan skrive bedre artikler
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Wikipedia-Innholdspolitikk
Bruk av Wikipedia Vedlikeholdsmaler

Hvorfor siterer vi kilder

Hovedgrunnene for å sitere kilder, det vil si dokumentere opprinnelsen til informasjon, er for å

• sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent
• forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet
• vise at din redigering ikke er original forskning
• hindre eventuelle uenighet om innholdet
• kreditere en kilde for informasjonen og for å unngå anklager om plagiat

Kilder er alltid eksterne og utenfor Wikimedia-paraplyen. Vi bruker ikke artikler på Wikipedia, eller andre steder i Wikimedia-universet, som kilde for våre artikler. Hvis vi gjør det så fører det til sirkulærargumentasjon. Vi kan overføre informasjon fra andre prosjekter, men da må vi støtte oss på disse prosjektenes oppgitte kilder.

Når vi viser til en ekstern kilde så skjer det i to trinn. Først identifiserer vi publikasjonen i den løpende teksten (internhenvisningen), og deretter angir vi hvor denne publikasjonen finnes (eksternhenvisningen). Hvis du bruker de vanlige verktøyene så vil dette fremstå som en operasjon. Ikke fall for fristelsen å bruke en anonym nummerert eksternlenke midt i teksten, siden du peker til kan bli endret og da er det vanskelig å vite hva som opprinnelig var kilde.

Internhenvisningen i teksten kan være på en av to former. Den kan fremkomme som en naturlig del av den løpende teksten eller den kan angis som en nummerhenvisning som settes inn i teksten. En nummerhenvisning omtales som en forenklet henvisning eller bare som «referanse» på Wikipedia. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering finnes det et eget system med tagger i Wikipedia (se bruk av <ref> og <references/> under). Som en tommelfingerregel så brukes referanser ved siteringer av et utsagn, en setning eller mindre.

En internhenvisning inne i teksten vil som oftest utløses ved at noe er sagt, ment eller påstått og blir referert i et eller annet medium som så sammen med et årstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner et sitat med en kildehenvisning. Her på bokmålsutgaven brukes anførselstegn for å markere sitatet. Et sitat med kildehenvisning omtales som en sitering. For eksempel kan dette skrives som «Portalen fra Attrå stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005).» Publikasjonen kan en så finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og årstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet på forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset. For å lenke til riktig oppføring i litteraturlista kan en bruke malen {{kilde}}. Denne kan brukes både i referanser og i løpende tekst. Det er imidlertid ingen krav om å bruke slike maler.

Er du usikker på hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bør du alltid bruke autoritative kilder når du siterer. Om du skriver utfra egen kunnskap bør du vite nok om emnet til å kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gå deg etter betyr ikke at du er usikker på egne kunnskaper, det betyr at du aktivt søker del i å lage artikler av høy kvalitet.

Kildehenvisninger er spesielt viktig når det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. Unngå passive uttrykk som «Enkelte mener at …»; finn de som har denne meningen og sitér dem med en henvisning til en anerkjent publikasjon.

Du kan selvsagt også sette inn kildehenvisninger for stoff du ikke har skrevet selv, der du føler det er nødvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanseløs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).

Når du skriver om et emne vet du helt sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.

Hva trenger kilder

Hovedregelen er at vi alltid oppgir kilder hvis vi har grunn til å tro at det kan bli etterspurt, men hvis noen spør om kilde på en opplysning så setter vi det inn uten ugrunnet spørsmål og diskusjon. Ofte kan en bli overrasket over at andre mener ting er kontroversielt når en selv mente det var trivielt. Hvis noe er kontroversielt så bør en vurdere om en ikke trenger to kilder og ikke bare en.

Det er unødvendig med kilder for selvsagte fakta, eller fakta som lett lar seg sjekke opp. Hvis det omtalte ikke er allment kjent skal det oppgis hvor opplysningen er hentet fra. Hva som er selvsagte fakta er en vanskelig vurdering. Hvis flere kilder sier det samme kan en ofte anta at det omtalte er ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag. Om kildene spriker må en skrive hva de enkelte kildene mener, og referere til kilde og eventuelt bruke sidetall for å vise hvor dette er skrevet.

Som hovedregel oppgir vi ikke kildehenvisning på internlenker, i den grad det er nødvendig plasseres kilder og referanser til dem i de enkelte artiklene som det lenkes til. Det betyr at vi ikke bruker kilder og referanser på pekersider, men plasserer disse i de enkelte artiklene. Det betyr også at vi vanligvis ikke bruker kilder og referanser på årstallssider og lignende. Hvis en årstallside eller lignende har en større tekst om et forhold så skal dette kildebelegges.

Som hovedregel skal vi formulere vår tekst med egne ord. Argumenter i form av meninger og vurderinger som finnes i kildene skal gjengis som sitat i den grad det er nødvendig. Når vi bruker sitat så er det som ordrett sitat og skal ha oppgitt kilde. Det er lov å sitere kilder om en refererer til dem etter god skikk.

Hvis en bruker tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner, figurer, tabeller, lyd og bilde, så skal dette ha kilde. Dette er ikke bare viktig for leseren, men også for å gjøre det mulig for andre skribenter å oppdatere teksten med nye opplysninger. Full kildeanvisning til underlagsdata kan bli for komplekst til å bli en del av løpende tekst, og nødvendig forklaring kan da legges inn som en kommentar for å lette senere oppdatering.

Hvis det står en definisjon av en term i løpende tekst så skal denne definisjonen ha kilde. Hvis definisjonen viser til en artikkel med internlenke så trenger den ikke kilde.

Hvordan sitere kilder

Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for kildehenvisning. Det ene er et fotnotesystem («referanser») som bruker spesielle ref-tagger, det andre er litteraturlister («litteratur») som settes i en egen seksjon og det tredje er lenkelister («eksterne lenker») som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.

Hvis du skriver wikikode så må du sette opp all formatering selv, men hvis du bruker VisualEditor ([[1]]) så vil siteringsverktøyet («sitér») i denne hjelpe deg med å hente inn og formatere referanser og kildemaler. Det er ingenting i veien for å bruke siteringsverktøyet for å hente inn data til en mal og så endre valgt mal til en annen.

Maler

Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Referanser og henvisninger

Det finnes flere maler som formaterer kildehenvisninger på en strukturert måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene kan brukes, men det er ikke noe krav å bruke dem.

De mest brukte kildemalene er

• Mal:Kilde avis, henvisning til artikler i aviser
• Mal:Kilde pressemelding, henvisning til utsendte pressemeldinger
• Mal:Kilde artikkel, henvisning til fagartikler i tidsskrifter eller bøker
• Mal:Kilde bok, henvisning til bøker
• Mal:Kilde avhandling, henvisning til akademiske avhandlinger
• Mal:Kilde www, henvisning til kilder som kun finnes online

Kildemalen {{Kilde www}} brukes av [[Wikipedia:Citoid

Disse malene ser slik ut i minimumsutgave:

Type	Wikikode	Utlegg
Henvisning til artikler	{{ Kilde artikkel | fornavn = Ray | etternavn = Blanchard | fornavn2 = Antony F. | etternavn2 = Bogaert | utgivelsesår=2003 | tittel = Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples | publikasjon=American Journal of Human Biology | bind=16 | nummer=2 | side=151-157 | url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT | issn=1042-0533 }}	Blanchard, Ray; Bogaert, Antony F. (2003). «Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples». American Journal of Human Biology. 16 (2): 151-157. ISSN 1042-0533.
	{{ Kilde bok | forfatter=Blum, Deborah | utgivelsesår=1997 | tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women | utgivelsessted=New York | forlag=Viking | side=132-133 | isbn=0-670-86888-4 }}	Blum, Deborah (1997). Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women. New York: Viking. s. 132-133. ISBN 0-670-86888-4.
	{{Kilde avhandling |forfatter=Röndahl, Gerd |type=Doktoravhandling |tittel=Heteronormativity in a Nursing Context |skole=Uppsala Universitet |utgivelsesdato=2005 }}	Röndahl, Gerd (2005). Heteronormativity in a Nursing Context (Doktoravhandling). Uppsala Universitet.
	{{Kilde www |forfatter=Wicks, Maggie |utgivelsesdato=22. april 2004 |tittel=Gay penguins devoted to each other |url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071 |besøksdato=7. mai 2006 }}	Wicks, Maggie (22. april 2004). «Gay penguins devoted to each other». Besøkt 7. mai 2006.

Malene kan enten brukes innenfor <ref>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».

Referanser

Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i Wikipedia:Stilmanual#Referanser.

Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man referanser. I Wikipedia angis dette med <ref> som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. Dette vil se slik ut

<ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref>

(Fordi teksten over er et eksempel så vil det ikke skje noe med den.)

Sammen med en slik ref-tagg brukes <references/> for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter frem til der referansene er satt inn. Elementet plasseres under en overskrift Referanser

==Referanser==
<references />

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du navngi referansen

<ref name="unikt-navn">Denne fotnoten kan nå gjenbrukes.</ref>

Denne referansen kan nå gjenbrukes andre steder ved å bruke formen <ref name="unikt-navn"/>. Det er ikke nødvendig å fylle inn innhold på akkurat den første navngitte referansen, det er tilstrekkelig at en av de navngitte referansene har innhold.

Om det henvises til sider i en bok eller annen tekst med mange sider, kan denne koden for fotnoten brukes

{{Sfn|forfatter(e)s etternavn|år|s=sidenummer}}

I seksjonen som lister opp litteratur (typisk bøker eller tidsskrifter) for hele artikkelen, skal hele forfatternavnet stå, dette er forklart i Trykt litteratur som kilde. Samme referanse (sidetall) kan gjenbrukes mange steder.

Hvis du bruker VisualEditor så har Sitér-verktøyet en arkfane for gjenbruk av referanser. Når du bruker dette så settes det inn et navn med en kolon og et løpende nummer. Verktøyet holder selv greie på hvor referansen med innhold befinner seg, og du kan redigere denne fra hvilken som helst av henvisningene.

Om dette unike navnet inneholder mellomrom, enkle eller doble anførselstegn eller spesialtegnet >, så må det omsluttes av engelske anførselstegnene ("et unikt navn"). Det finnes noen regler for hvordan et slikt navn skal lages, og det enkleste er å holde seg til alfanumeriske tegn, bindestrek og underscore, og ikke starte med et tall. Det brukes også kolon i automatisk genererte navn. Navn som er skrevet annerledes vil ikke lage problemer i Wikipedia, men det kan skape problemer ved gjenbruk.

Wikikode

Utlegg

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Norske middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur.<ref> ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71. </ref> Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre.<ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref> ==Referanser== <references />

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel på romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur. Et forbilde kan være kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt Nidarosdomen i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-århundre. Referanser

En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.

De mest brukte fotnotemalene malene er

• Mal:Ref
• Mal:Sfn
• Mal:SfnRef
• Mal:Efn

Det finnes også en del fotnotemaler til eksterne oppslagsverk

• Mal:Store norske leksikon
• Mal:Norsk biografisk leksikon
• Mal:NAOB (oppslag i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• Mal:Runeberg.org (lenke til Prosjekt Runeberg og videre til forskjellige skandinaviske oppslagsverk)
• Mal:NDB (oppslag i det tyske leksikonet Neue Deutsche Biographie (NDB)
• Mal:SEP (oppslag i Stanford Encyclopedia of Philosophy)

Komplett liste over referansemaler finnes på Referansemaler.

All fotnotetekst i bunnseksjon

I stedet for at fotnotetekstene ligger i løpende tekst som over kan de ved en annen metode samles i bunn. Fordelen ved dette kan være et ryddigere oppsett i redigeringsvinduet. Der selve fotnoten skal settes inn brukes navngitte utgaver av <ref>-elementet

<ref name="Histos" />

selve referansenavnet her er Histos - og det må være identisk med navnet som brukes andre steder, også med små/store bokstaver. Legg merke til at elementet har en foroverslash (/) inne i selve taggen.

I referanseseksjonen brukes dette oppsettet for å generere listen med fotnoter

<references>
  <ref name="Histos"> '''Her kommer en eller annen referansetekst, en tekst eller en lenke til et nettsted''' </ref>
</references>

hvor alle navngitte referanser listes inni <references>. Navnene må være de samme som du brukte tidligere i teksten.

Eksemplet over er hentet fra artikkelen om Slaget på Bergens våg og det kan være nyttig å se på wikikoden artikkelen for å se hvordan det er gjort.

Det er også mulig å bruke tilleggsfunksjonen opprydding i referanser. Hvis fotnoter (ref-elementer) er navngitt så vil denne flytte de til seksjonen for referanser (references-elementet).

Merk at tilleggsfunksjonen ikke fungerer som forventet når en tekst bruker flere references-elementer med samme gruppe. Dette er skjer på flere prosjektsider som viser eksempler.

Trykt litteratur som kilde

Seksjonen som gjerne omtales som litteratur inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på Wikipedia en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte råd om videre lesning.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på kunsthistorie.com. For bruk på wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at litteraturhenvisninger både blir lett å skrive og lese.

Vær oppmerksom når du oversetter en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bøkene er oversatt til norsk, bør du også henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bør du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger på emnet kan listes opp.

Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Det vanligste i referanser er etternavnet først. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk kursiv og «anførselstegn» som angitt på Wikipedia:Stilmanual#Kursiv.

Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med en litteraturliste er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt vertsdokument og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter og så videre kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). Spesielt for utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av m.fl. (med flere).

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Bøker utgitt før 2007 har 10-sifret ISBN, nyere bøker har 13-sifret ISBN. Flere forlag opererer med overgangsløsninger, og nye opplag av eldre bøker får som regel nytt 13-sifret isbn.

Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.

Litteratur

• Bok med én forfatter: Vesaas, Olav: Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995.
• Bok med redaktør(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
• Bok med redaktør(er), alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
• Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjølv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985.
• Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag, dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug, 2003.
• Bok i serie: Lønning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i nærlys, nr. 9.
• Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964.
• Artikkel i bok, alt. 2: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Mæhle, Leif (red.): Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964.
• Artikkel i bok, alt. 3: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre år. Samlaget, 1964.
• Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn, nr. 7. 1970.
• Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også Båten om dagen, 1976)

Lenker til nettsteder som kilde

Litt omtrentlig kan en si at det som havner under «eksterne lenker» er flyktige publikasjoner som kan endres, til forskjell fra trykte publikasjoner som vanskelig kan endres.

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

Eksterne lenker

• Tidningen.aland.net Ålandstidningen, Ålands største dagsavis (svensk)
• Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman Svart. Og Cirka hvitt
• Kritikerlaget.no Espen Stuelands presentasjon av Espen Søbye som Årets litteraturkritiker 2006 (pdf)

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker (permanente lenker) så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker så kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så bør en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

Hvordan bli brukt som kilde

Noen verktøy i Wikipedia forenkler bruk av kilder, spesielt verktøyet for sitering i VisualEditor. Dette verktøyet høster inn metadata på sider som identifiseres av en URL, DOI, PMID, PMCID, eller (senere) andre identifikatorer. For at dette skal fungere så må metadataene gjøres tilgjengelig via kjente industristandarder, slik som Dublin Core, Open Graph, eller Schema.org, eller så må det skrives egne translators for Zotero som den underliggende mekanismen i mw:Citoid. Det er nesten alltid bedre å bruke en eller flere av standardene enn å lage egne translators.

Noen av disse standardene legger opp til at en kan utvide dem, og i noen tilfeller er de også utvidet på ustandard vis. Hvis en ønsker gjenbruk i Wikimedia-universet er det viktig at en holder seg strengt til de aktuelle standardene, uten å legge noe til. Hvis en legger til ekstra felt med nye eller endrede navn så er det ikke sikkert at disse vil bli fanget opp av siteringsverktøyet.

Hvis data kun kan legges til som metadata i head så er Open Graph Protocol ofte det enkleste valget. Sjekk ut hva som finnes av tillegg for datatypen du publiserer informasjon om. For eksempel finnes det egne typer for bøker, artikler, osv. Et alternativ er å bruke Dublin Core, men dette settet er ikke fullt så uttrykksfullt, ikke minst for bøker.

Hvis data kan legges til som JSON-LD i head så er Schema.org et aktuelt alternativ. Også her finnes det egne spesialiserte beskrivelser. Det er også mulig å bruke dette datasettet på en egen alternativ side som RDF. Bruk da content negotiation via en HTTP 303.

Data om det omtalte kun kan legges til i forbindelse med det omtalte i løpende tekst, så kan microdata og RDFa vurderes, men dette er foreløpig lite støttet av siteringsverktøyet.

Hvis det må skrives egne translators så er disse av samme type som for Zotero. Det gjør at de vanlige verktøyene for å lage slike kan brukes. De publiseres deretter oppstrøms, og vil deretter tas ibruk i Citoid.

Se også

• Kildekritikk
• Wikipedia:Gode kilder

Litteratur

• Leth, Göran; Thurén, Torsten (2000). «Källkritik för internet» (PDF). Stockholm. ISSN 1401-2383. 
• Bøe, Jan Bjarne (1943-) (1980). Historisk metode og kildekritikk, kildesamling. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203081274. 
• Vinje, Finn-Erik (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203324568. 
• Gundersen, Dag; Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Håndbok i norsk – Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0562-6. 
• Dysthe, Olga (2000). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 9788279350156. 
• Hornmoen, Harald (1959-) (1999). Vitenskapens vakthunder: innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251839599. 

Eksterne lenker

• Søk og skriv