Arkiv over Artikkel i Portal:Trøndelag

Portal:Trøndelag/Utvalgt

Dette arkivet har 16 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 23 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å oppdatere. Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.



1

Austrått eller Austråttborgen (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt) er en herregård i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Austrått har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.

Borganlegget slik det står i dag er resultatet av århundrer med utvikling, endringer og tilpasninger fra hver enkelt eier, og de viktigste personene som deltok i utformingen var Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen brant ned i 1916. En restaurering ble påbegynt i 1920-årene, og var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom, men jorden er nå skilt fra. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorgan. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. januar og 23. januar

2

HovedbygningenCampus NTNU Gløshaugen i Trondheim er en av de fire første bygningene som ble oppført for Norges tekniske høgskole (NTH), alle tegnet av arkitekt Bredo Greve. Bygningen ble innviet da NTH åpnet i 1910, selv om bare den ca 105 meter lange hovedfløyen mot nord var ferdigstilt. Den siste av Greves tre planlagte fløyer mot sør sto ferdig i 1915.

Hovedbygningen er resultat av en arkitektkonkurranse. Greves motto for konkurranseprosjektet, «Vis à vis Domkirken», og hans utforming av hovedfasaden, viser at han var inspirert av middelalderarkitektur generelt og Nidarosdomen spesielt. Dette kommer også til syne i interiøret.

Det er kommet til mer enn 30 bygninger på Campus NTNU Gløshaugen etter at Hovedbygningen ble reist, men fortsatt er den i bruk og er et «signalbygg» både for NTNU og Trondheim, der den ligger godt synlig lengst mot nord på Gløshaugen-platået, ut mot byen. Den er et av de nasjonale symbolbyggene som ble bygget for mer enn 100 år siden «for å grunnfeste så vel kulturell selvstendighet og stolthet som internasjonal tilknytning». Hovedbygningen ble fredet i 1994. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 24. januar og 15. februar

3

Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane med både gods og persontrafikk. Jernbanen på Skotfoss bruk ble åpnet i 1892. Hafslundbanen og Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, sistnevnte som forstadsbane uten godstrafikk. Thamshavnbanen var Norges første jernbane med gods-, post- og persontrafikk, drevet med elektrisitet. Thamshavnbanen var i drift mellom 19081974). Linjen ble opprettet som kisbane mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. Kobber- og svovelkisproduksjonen på Løkken Verk var svært viktig for tyskerne under 2. verdenskrig. De allierte syslet derfor med planer om å bombe Løkken Verk. I stedet gjennomførte norske unge menn fra Kompani Linge med røtter i Orkladalføret flere sabotasjeaksjoner. Idag drives Thamshavnbanen som museumsbane, og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 16. februar og 9. mars

4

Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Opprinnelig var Hegra festning fellesnavnet for de tre fortene Ingstadkleven, Klevplassen og Svartåsen. Ingstadkleven var det største av dem, og det eneste som ble bemannet og kom i kamp i 1940. Betegnelsen «Hegra festning» har etter dette festet seg ved dette fortet.

Festningen ble anlagt i perioden 1908 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. Hegra festning fikk en plass i historien i april/mai 1940 da 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando tok den foreldede og nedlagte festningen i bruk og kjempet mot tyske okkupanter i 23 døgn. Festningen mistet helt sin strategiske betydning etter at de øvrige norske og allierte styrkene i Sør-Norge trakk seg ut eller la ned våpnene i begynnelsen av mai. Festningen var på dette tidspunkt helt omringet, og provianten var i ferd med å ta slutt da styrken valgte å kapitulere 5. mai 1940 som den siste i Sør-Norge.

Hegra festning er i dag fortidsminne som forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Det er opprettet museum på stedet. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 10. mars og 1. april

5

Nidarosdomen i Trondheim, egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken, og er nå utstilt i Erkebispegården like ved.

Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin sto bak høyalteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros; selv om den var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet.Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 2. april og 24. april

6

Spillum Dampsag & Høvleri ligger på Spillum om lag 5 kilometer sør for Namsos. Sagbruket ble etablert i 1884 av Peter Torkilsen, et steinkast fra stedet hvor landets første dampsagbruk, Wullum-saga tidligere lå. Spillum Dampsag & Høvleri var et mellomstort sagbruk, hovedsakelig med Nord-Norge som marked, men det ble også solgt til Midt-Norge og Vestlandet. I tillegg ble det eksportert til Storbritannia og Russland. I 1986 ble driften ved bruket nedlagt. Det viste seg imidlertid at sagbruket på Spillum var det best bevarte bruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampmaskiner, og det ble derfor besluttet å bevare Spillum Dampsag & Høvleri som teknisk-industrielt kulturminne. Et omfattende restaureringsarbeid ble igangsatt, og i 1991 kunne Norsk Sagbruksmuseum åpne med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. april og 16. mai

7

Rosenborg Ballklub (RBK) er en norsk fotballklubb fra Trondheim. Klubben ble stiftet under navnet Odd 19. mai 1917, oppkalt etter Odd Skien (som i dag heter Odd Grenland), men skiftet navn til Rosenborg Ballklub i 1927. Klubben var da et lag for bydelen Rosenborg i Trondheim, men anses i dag for å være hele Trøndelags fotballag.

Klubben har imponert både ved at den vant Tippeligaen tretten sesonger på rad, fra 1992 til 2004 (i Europa er det kun latviske Skonto Riga som kan vise til det samme), og ved å kvalifisere seg til Mesterligaen hvert år siden 1995, med unntak av 2003/04- og 2006/07-sesongene, noe som gjør RBK til et av de mest deltakende lag i UEFA Champions League. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 17. mai og 8. juni

8

Trøndersk er benevnelsen på talemålet i Trøndelag. Nært beslektet er også talemålet på Nordmøre, i Bindal i Nordland, i Frostviken i Sverige og på Kvikne og i Helgå i Hedmark. Trøndersk har en del felles med dialektene på Østlandet, som for eksempel jamning, lavtone-setningsmelodi og retroflekse konsonanter, og andre trekk som palatalisering og apokope til felles med nordnorsk. Den svenske nabodialekten jemtsk er også nært beslektet med trøndersk. Idet de trønderske dialektene dekker et forholdsvis stort geografisk område, finnes det også tilsvarende store forskjeller dialektene imellom. Man snakker mer konsekvent trøndersk i bygdene enn i byene, og de største forskjellene finner man mellom enkelte bygdedialekter og det mest utbredte bymålet i Trondheim. Trondheimsmålet er sterkere påvirket av dansk, senere riksmål og bokmål, enn noen annen trønderdialekt, blir gjerne kalt «fintrøndersk», og har en generelt enklere grammatisk struktur. «Fintrøndersk» som språklig begrep har sitt opphav i sosiolekten hos byborgerskapet i Trondheim, men er i dag utbredt på tvers av sosiale lag. «Fintrøndersk» betegnet opprinnelig et talt dansk, senere riksmål, med en tydelig trøndersk aksent. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. juni og 1. juli

9

Falstad fangeleir var en fangeleir i Ekne i Skogn utenfor Levanger, som mest ble brukt for politiske fanger under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for en statlig internatskole, men i august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over området for «SS-Strafgefangenenlager Falstad». Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum, Falstadsenteret.Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 2. juli og 24. juli

10

Røros (sørsamisk Plassje) er en kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Grunnstenen til Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. I Røros kommune har også to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på –50,4 °C, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 grader. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 25. juli og 16. august

11

Steinvikholm slott er en slottsfestningSkatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Steinvikholm ligger i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Slottet ble tidligst påbegynt sommeren 1524 av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. I forhold til øvrige festningsverk i inn- og utland var Steinvikholm meget moderne for sin tid, men militær teknologi og strategi i rask endring gjorde det raskt foreldet. Slottet opplevde et betydelig forfall etter 1575, og både bygdefolket og byggherrer utenbygds benyttet det som et steinbrudd fra 1661. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 17. august og 7. september

12

Stiftsgården er Nordens største trepalé med tilhørende hage i Midtbyen i Trondheim, på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate. Det var det største av de store trepaléene i byen fra siste del av 1700-årene og er også blant de største trebygningane i Norden. Paléet ble oppført i som privatbolig i 1774-78 av geheimerådinne Cecilie Christine von Schøller i en stilart i overgangen mellom rokokko og klassisisme.

I 1800 ble paléet solgt til staten og stiftsamtmannen og stiftsoverretten flyttet så inn. Stiftsgården har vært sentrum ved en rekke kongelige begivenheter, blant dem fire kroninger, to kongevelsignelser og ett prinsessebryllup fra 1818 til 2002. Stiftsgården fungerer i dag som den offisielle kongeresidensen i byen, og Kongen har disposisjonsrett. Den forvaltet av Statsbygg Midt-Norge. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 8. september og 30. september

13

Bakklandet i Trondheim er bebyggelsen langs østsida av Nidelva mellom Bakke bru og Vollafallet. Området ovenfor Gamle Bybro kalles Øvre Bakklandet. Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet. Under beleiringa i 1658 brente svenske tropper ned bebyggelsen, og under Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718 ble Bakklandet påtent igjen; denne gang av norske styrker som et ledd i forsvaret av byen.

1960-tallet forelå planer om en omfattende sanering av bebyggelsen på Bakklandet for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim – «Bakklandstangenten». Etter omfattende protester og aksjoner utover på 1970-tallet, der beboere, studenter og arkitekter gjorde felles sak, ble planene skrinlagt. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 1. oktober og 23. oktober

14

Adresseavisen, ofte bare kalt Adressa, er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer. Avisen utgis i Trondheim og ble utgitt første gang 3. juli 1767 under navnet Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, basert på et kongelig privilegium og enerett som gjaldt for Trøndelag og Nord-Norge. Avisens nåværende dekningsområde er primært Trondheim og Trøndelag; dessuten også tilgrensende deler av Nordmøre og Nord-Østerdalen.

Adresseavisen holder til på Heimdal. Avishuset huser også et trykkeri, en radiokanal, Radioadressa og en tv-kanal, TV-adressa. Dessuten publiserer avisen nyheter på adressa.no. Tidligere ble avisen trykket i fullformat, men gikk fra lørdag 16. september 2006, sammen med Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, over til tabloidformat. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 24. oktober og 15. november

15

Sør-Gjæslingan er et fraflyttet fiskevær i Vikna i Nord-Trøndelag som nå er et vernet kulturmiljø med turistnæring. Området omfatter en samling av circa 80 øyer, holmer og skjær og ligger ytterst i Foldafjorden. Værets storhetstid var mellom 1908 og 1913, og en kunne fiske opptil to millioner skrei på en sesong. I denne perioden var det om lag 4000 fiskere på Sør-Gjæslingan hvert år.

I 1978 gikk væreieren konkurs, og året etter la Namsos trafikkselskap ned den faste båtruten til fiskeværet. Kystmuseet i Nord-Trøndelag utførte fra overtakelsen i 1979 og til 2002 betydelig restaureringsarbeid på de 22 bygningene som nå er i offentlig eie. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 16. november og 8. desember

16

St. Olavs skrin eller Olavsskrinet ble benyttet til å oppbevare Olav den helliges legeme bak høyalteret i Nidaros domkirke. I nær fem århundrer hadde det stor symbolverdi for Norge, Norden og Nord-Europa. St. Olavs skrin både innleder og avslutter middelalderen som historisk epoke i Norge. Det bestod av tre skrin utenpå hverandre, og var den viktigste og aller mest kostbare gjenstanden i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen i 1536-1537 ble Olavsskrinet ødelagt av danske myndigheter, mens Olavs legeme siden 1568 har ligget i en ukjent grav i eller utenfor Nidarosdomen. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon · Vises (+-2 dager) mellom: 9. desember og 30. desember

17

18

19

20

21

22

23

24

25