Wullum-saga

Wullum-saga var Norges første dampsag da den ble etablert like sør for Namsos i 1853. Sagbruket lå nær Spillum Dampsag & Høvleri som i dag har status som Norsk Sagbruksmuseum.

Sagbruksbyen Namsos blir til

Namsos by ble grunnlagt i 1845, og det banet veien for ny næringsutvikling i Namdalen. Fiskeriene var av stor betydning for distriktet den gang og var blant de viktigste årsakene til byens etablering. Samtidig eksisterte det lange tradisjoner for trelasthandel i deler av distriktet. I løpet av de neste tiårene skulle trelast- og sagbruksnæringen bli hovedmotoren i utviklingen av Namsos. Slik ble utviklingen skildret i et større oppslag i avisen Nordre Trondhjems Amtstidende 6. desember 1853: ”Den udvidelse Trælastdriften har faaet siden Anlæggelsen af Ladestedet Namsos, har gjort det nødvendig at hidkalle Arbeidere fra forskjellige af Landets Egne, ja endog fra det søndenfjeldske Norge. Saaledes har i løbet af Sommeren noget over 300 indflyttede Personer været i Stadig Sysselsættelse.”

Erik Olsen Wullum

Erik Olsen Wullum.

Erik Olsen Wullum ble født 26. desember 1777 på gården Indre Wollum ved Halsafjorden på Nordmøre. Arbeidet på kystgården i oppveksten var variert: onnearbeid på innmarka, hogst i skogen, drift i sag og kvern og virke i båt på sjøen. Erik Wullum var praktisk anlagt, men viste tidlig også stor forretningssans. Denne kombinasjonen kom til uttrykk da han startet fraktefart mellom Nordmøre og Trondhjem i et selvbygd fartøy i 1806. I 1811 giftet han seg med Kirsten Ust Eggen. Samme år bosatte han seg i Trondhjem og fikk borgerskapsbrev for å drive detaljhandel innenlands. Wullum var haugianer, noe som satte preg på hans liv og virke. Haugianismen, grunnlagt av Hans Nielsen Hauge, la vekt på ”å tjene Gud gjennom praktisk arbeid”. Det oppfylte Wullum til fulle. Etter hvert bygde han en gård i Steinberget utenfor Trondhjem: Wullum-gården. Her reiste han en æresport for kong Karl Johan under hans besøk i byen i 1835. Det sies at dette var en av grunnene til at han ble tildelt Vasaordenen. I 1837 flyttet Wullum ned til Trondhjem by der han anla et bakeri. Driften gikk stadig dårligere, og midt på 1840-tallet ble virksomheten lagt ned.

Norges første dampsag på Spillum

Wullum slo seg ned i Namsos-distriktet i 1847, nærmere bestemt i Spillumsvika. Her bygde han våningshus og oppførte kort tid seinere en dampdreven mølle helt nede ved sjøen. I 1853 anla han landets første dampsag her, drevet i kombinasjon med mølla. I forbindelse med at det ble startet drift i Wullum-saga kunne man lese: ”Det er glædeligt at erfare, at Spekulationsaanden efterhaanden vinder Terræn inden Distriktets Grænser og at Resultater i denne Henseende begynde at vise sig. Saaledes er for kort Tid siden en Dampsaug tilligemed Mølle sat i Gang i Nærheden af Namsos. Denne Indretning er bekostet opført af Hr. Kjøbmand Wullum der fra Trondhjem er hidflyttet, ligesom han derfra medbragte det Maskineri, som nu driver hans Saug- og Møllebrug.”

Med kull fra England

Internasjonalt hadde dampmaskinen for lengst fått sitt gjennombrudd. De grunnleggende prinsippene er kjent helt fra antikken, mens systemet med sleidestyring av dampen vekselvis foran og bak stempelet, ble utviklet av James Watt på slutten av 1760-tallet. Dampmaskinen ved Wullum-saga ble fyrt med kull importert fra England, noe som gjorde driften forholdsvis kostbar. Slik import var imidlertid vanlig, blant annet ble kull fra Skottland brukt på Villa kullblussfyr fra 1839. Vi kjenner ikke til hvor mange mennesker som var ansatt ved Wullum-saga, eller hvor stor kapasiteten var. Produksjonsvolumet var forholdsvis begrenset, skal vi tro et avisoppslag fra 1853: ”Af større betydning for Trælastens Forædling [enn dampsaga] bliver sandsynligvis det af Hr. Jansson paa Gaarden Statland opprettrede saakaldte Silke- og Cirkelsaugbrug med 21 Blade. Denne Indretning tilligemed det dermed forenede Møllebrug drives med Vandkraft.”

Mot ei ny tid

Da dampmaskinen ved Wullum-saga havarerte i 1861, var det ingen som ville garantere for nye innkjøp, delvis på grunn av Wullums tidligere mislykkede foretak, men også fordi han nå var en eldre mann. Enkelte onde tunger formulerte det slik: ”Hvem kunne stole på en 83-årig manns dømmekraft og arbeidskraft?” Wullum ble boende i Namsos og var en kjent skikkelse i bybildet i årene som fulgte. Han døde i 1872, 95 år gammel. Hans yngste datter overtok bolighuset, som ble revet tidlig i 1930-årene. Når den første dampdrevne saga i Norge kom først i 1853, skyldtes det sagbruksprivilegiene av 1688 som begrenset adgangen til å etablere nye sagbruk. Erik Olsen Wullum skal ha fått tillatelsen til å starte dampsaga på grunn av sine personlige forbindelser med kong Karl Johan. Selve tillatelsen ble gitt av Karl Johans sønn, kong Oscar I. Sagbruksprivilegiene ble opphevet ved Lov om Saugbrugsvæsenet av 1854, med virkning fra 1860. Dette rådet grunnen for ei ny tid i sagbruksnæringen.

Dampsagindustrien i Namdalen

Etter opphevingen av sagbruksprivilegiene i 1860 og fram mot 1900, ekspanderte nemlig sagbruksnæringen hurtig i Namdalen, særlig i Namsos-området. En stor del av sagene som kom i denne perioden, var dampdrevne. Den første dampsaga i byen Namsos ble etablert i av Prokurator Fredrik Juell og skogeier, Carl August Gulbranson, ved selskapet, Juell & Gulbranson. Sagen ble etablert i 1862 på Verftstangen der det tidligere hadde ligget et lite skipsverft. I motsetning til Wullum-saga, som ble drevet i beskjeden målestokk, sysselsatte denne saga fra 35 til 40 arbeidere. Snart kom flere sagbruk. I 1884 startet Peter Torkilsen Spillum Dampsag & Høvleri. Trolig tok Torkilsen med seg ideen om dampsag fra Bangdalens Interessentskabs sagbruk (seinere Bangdalsbruket), der han hadde arbeidet fra 1865. Ved Bangdalens Interessentskab hadde man gått over til dampdrift i 1881. Salomon Mørkved overtok Spillum Dampsag & Høvleri i 1933. Seks år seinere startet han en storstilt modernisering av bruket, som ble avsluttet med elektrifisering i 1947. Dette innebar slutten på bruk av dampmaskin her, knapt hundre år etter at Wullum-saga kom i gang.