Åpne hovedmenyen
Arkiv over Ukeartikkel i Portal:Korea


Gammelt japansk kart fra 1929 over det da okkuperte Korea, komplett med japanske navn på koreanske byer og steder.
Japans kolonialisering av Korea henviser til en periode i Koreas historie som varte fra 22. august 1910 til 15. august 1945, der Korea ble annektert og styrt som en del av Keiserriket Japan.

Det japanske styret under kolonitiden har til den dag i dag kastet en skygge over de koreansk-japanske forholdene i etterkrigstiden, særlig som en følge av de påtvugne traktatene som tvang Korea til å åpne landet for handel, samt utenlandsk politisk og kulturell påvirkning. Selv om den japanske kolonimakten bygde fabrikker, veier og jernbane var livet for den jevne koreaner under okkupasjonen hard. Koreanere ble blant annet tvunget til å bruke japansk språk, og ta japanske navn.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juche er den nordkoreanske statsbærende ideologi, fastslått i landets grunnlov i 1977 da den erstattet marxismen. Direkte oversatt betyr ordet sjølberging, noe som er poenget med ideologien, nemlig å klare seg selv uten hjelp utenfra, og å være uavhengig og opprettholde uavhengighet.

Et annet poeng er at folket både er subjekt og objekt for revolusjonen, noe som betyr at en må endre seg selv for å lede Nord-Korea til det kommunistiske samfunn.

Juche-ideen ble utviklet av Kim Il-sung og anses ikke for å være forbundet med marxismen-leninismen, snarere med stalinismen i kombinasjon med mer tradisjonelle konfusianske idéer og koreansk kultur.

Under den kalde krigen forsøkte Nord-Korea å eksportere Juche til andre stater, i hovedsak i den tredje verden, og Juche skal til en viss grad ha inspirert den rumenske leder Nicolae Ceauşescu.

I Nord-Korea er Juche blitt navnet på en ny tidsregning. Juche 1 er identisk med året da Kim Il-sung ble født, det vil si 1912. 2011 blir dermed Juche 100.

Etter Il-sungs død i 1994, men særlig fra 2003, er Juche ikke lenger alene den viktigste ideologi for det nordkoreanske regimet, men suppleres og til en viss grad erstattes nå av Songun («Militæret først»).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Seouls undergrunnsbane med unntak av den lyseblå vertikale linja til venstre på kartet som er Incheons undergrunnsbane.
Seouls undergrunnsbane er en av verdens mest benyttede undergrunnsbaner med over 8 millioner reisende daglig på et linjenett som omfatter 10 linjer, 266 stasjoner og 287 km med spor. Systemet drives av de tre operatørselskapene Seoul Metro, Seoul Metropolitan Rapid Transit Corporation og Korail (den koreanske jernbanen). Systemet transporterer mennesker i Seoul, Incheon, samt Gyeonggiprovinsen og nordre del av Sør-Chungcheong og er sammenknyttet med Incheons undergrunnsbane. Det er også en forbindelse til Incheon internasjonale lufthavn. Over 70 prosent av skinnene ligger under bakken.

Den første undergrunnslinja ble åpnet i 1974. Undergrunnssystemet er ansett som brukervennlig for utlendinger ettersom alle skilt er skrevet både på koreansk og engelsk. Også all muntlig annonsering av kommende holdeplasser og overgangsmuligheter blir gjort tospråklig. Ett unntak er på line 2 der passasjerer på to overgangsstasjoner blir bedt om å forlate toget og ta neste for å benytte linjas to sidelinjer. Annonseringen om dette skjer bare på koreansk.

Undergeunnsbanenettet utvides stadig både med nye linjer og forlengelse av eksisterende.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Busans undergrunnsbane, kart som viser de reelle avstandene.
Busans undergrunnsbane er en undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Busan. Den første linja åpnet i 1985 med 17 stasjoner. Siste linjeåpning skjedde da linje tre åpnet i november 1985, da de siste av 89 stasjoner stod ferdige, som ligger med et 89,9 km langt spor. En fjerde linje er under bygging og forventes ferdig i løpet av 2010, mens Busan-Gimhae Light Rail Transit er planlagt å åpne i april 2011. Flere mindre utvidelser de neste årene er også planlagt senest 2016, og banen vil da bestå av tilsammen 132 stasjoner.

Alle skilt på banens område er skrevet på hangul og engelsk, og alle høyttalermeldinger inkludert holdeplassopprop skjer på koreansk etterfulgt av engelsk. Ankommende tok annonseres dessuten på japansk og mandarin.

Togene går i perioden 05:00 til 00:40, og frekvensen ligger på mellom 4 og 7 minutter.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Kim Jong-il er velkjent for sin bouffant-frisyre.
La oss klippe håret i samsvar med den sosialistiske livsstilen var tittelen på en nordkoreansk TV-serie på fem deler. Serien inngikk i en større propagandakampanje fra landets regjering som fokuserte på hår og kleskodestandarder.

Serien og kampanjen ble sendt på det statlige kringkastingsselskapet Korean Central Television og klipp fra programmet er senere sendt på BBC One. TV-programmet mente at hårlengden kan påvirke den menneskelige intelligensen, fordi håret fratar kroppen næring som kreves for at håret skal vokse. Dette var en del av en langvarig kampanje fra den nordkoreanske regjeringen som omfattet hårfrisyrer og motestiler som gikk mot den «sosialistiske verden».


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Kumgangfjellet.
Kumgangfjellet turistregion er en av nordkoreas regioner. Den ble opprettet i 2002 etter en fradeling fra Kangwonregionen for å håndtere sørkoreanske turister som reiser på dagsturer til Kumgangfjellet i Nord-Korea.

I 1998 ble sørkoreanske turister tillatt å besøke Kumgangfjellet første gang. De ble først fraktet fra Sør-Korea i skip, men i 2003 ble det åpnet en vei som krysset den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. I juni 2005 offentliggjorde Hyundai Asan at besøkende nummer 1 million ble registrert.

Etter en episode om morgenen den 11. juli 2008 der en 58 år gammel sørkoreansk kvinne ble skutt og drept av nordkoreanske soldater ble alle turistreiser til stedet avlyst.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Himmelsjøen (Chonji).
Paektufjellet (koreansk: Paektusan/Baektusan, kinesisk: Chángbái Shān eller Changbaifjellet) er et vulkansk fjell på grensa mellom Kina og Nord-Korea. Fjellet ligger i Kaemaplatået, et høyfjellsområde i det nordøstre Nord-Korea og Kina. Platået grenser i nord til elvene Yalu og Tumen og har en retning sørvest-nordøst. Området er relativt lite gjestmildt, med svært kalde vintre med en gjennomsnittlistemperatur på under 20 °C. Gjennomsnittshøyde ligger rundt 1000 moh men Paektufjellet rager høyest med 2744 moh.

Fjellet er en stratovulkan, som hadde sitt siste utbrudd i 1903. Siden da har det dannet seg en innsjø på toppen, som dekker det meste av en fem km bred og 850 m dyp kaldera. Innsjøen kalles i Nord-Korea for Chonji (Himmelsjøen), som tømmer seg i nord mot Kina. Nær utløpet finnes en 70 m høy foss. Elvene Songhua, Tumen og Yalu har sine kilder i fjellet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreansk Wikipedias logo.
Koreansk Wikipedia er den koreanske utgaven av Wikipedia. Utgaven ble opprettet 11. oktober 2002 ved opprettelsen av artikkelen Jimmy Carter og nådde 10000 artikler 4. juni 2005. 19. mai 2012 passerte denne språkutgaven 200.000 artikler og er den 20. største wikipediaen målt etter oppslagsord. Koreansk wikipedia er i det store og hele skrevet på hangul, mens hanja bare benyttes for å klargjøre enkelte fraser og da i parantes.

Det eksisterer to koreanske språkstandarder, som deles som de to koreanske statenes grenser, der en standard benyttes i Sør-Korea, mens en annen benyttes i Nord-Korea. Nord-Korea er imidlertid kraftig underrepresentert på koreansk wikipedia som en følge av landets Internett-sensur. Dermed er de fleste artikler på koreansk wikipedia skrevet av sørkoreanere med sørkoreansk språkstandard.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Ordet Hangul skrevet ved hjelp av det koreanske alfabetet Hangul. Leses fra venstre mot høyre fra toppen og ned.
Hangul er et fonetisk koreansk alfabet. Hangul ble introdusert av Kong Sejong Den Store i 1443, som skriftspråk for koreansk. Det brukes for å skrive koreansk i både Nord-Korea og Sør-Korea, men i enkelte sammenhenger kompletteres det i Sør-Korea med kinesiske skrifttegn i form av hanja. Det er verdens eneste tilrettelagte og hyppig brukte fonetiske skriftspråk som med vilje er utformet slik at det skal være enkelt å forstå: Som i indiske skriftspråk, klassifiseres hanguls konsonanter etter hvor i munnen de skal uttales, men det sies at hangul går et skritt videre, ved at tegnene også representerer et skjematisk oppsett av hvordan munnen skal posisjoneres for å uttale lyden. ㄱ [k] representerer at tungen er presset opp mot ganen, ved jekslene, mens ㅋ [kʰ] har i tillegg en strek som viser aspirasjon.

Ved romanisering av koreansk bruker Nord-Korea offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til bruk av en revidert romanisering.

Hanguldagen markeres den 9. oktober i Sør-Korea og 15. januar i Nord-Korea.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Samsung.
Samsung er en av de største forretningsgruppene i Sør-Korea. Det startet som et eksportselskap i 1938, men utvidet seg raskt til andre områder. Samsung Group har godt over 400 000 ansatte over hele verden, og produserer biler, elektronikk, kjemikalier, fly, båter, handelsvarer, driver hoteller, fornøyelsesparker, bygger skyskrapere, produserer tekstiler, mat osv i separate selskaper, bygd opp etter den asiatiske finanskrisen. Suwon i Sør-Korea blir av og til kalt «Samsungbyen» i dagligtale.

Samsung (som betyr «tre stjerner» eller «tristar» på koreansk) ble grunnlagt av Lee Byung-chull.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Hanjeongsik, er et koreansk måltid som består av flere ulike banchan (sideretter).
Det koreanske kjøkken er et resultat av århundrer av sosiale og politiske endringer. Dets røtter kan spores tilbake til tidligere tiders landbruk med sterk påvirkning fra de nomadiske tradisjonene i det søndre Mandsjuria og den nordlige delen av koreahalvøya, i et komplekst samspill mellom natur og kunturelle trender. Måltider som spises av såvel den kongelige familien som vanlige koreanske innbyggere er regulert av kulturelle etiketteregler som er unike for Sør-Korea.

Koreansk mat består som oftest av ris, nudler, tofu, grønsaker og kjøtt. Tradisjonelle måltider innebærer ofte mange sideretter (banchan) og dampkokt ris. Kimchi, er som oftest krydret fermetert kinakål, og som også er Koreas nasjonalrett serveres vanligvis til alle måltider, selv pizza. Koreansk mat inneholder som oftest ris kryddret med sesamolje, doenjang (en gjæret sojapasta}, sojasaus, salt, hvitløk, ingefær og gochujang (chilipasta).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Baechu Kimchi
Kimchi er Koreas nasjonalrett, bestående av fermenterte grønnsaker og iblant reker eller andre små sjødyr. Grønnsakene varierer, men basisen er ofte kinakål sammen med hvitløk, reddik og frisk, rød chilipepper. Kimchi har en sterk smak og duft og er nærmest obligatorisk tilbehør til et koreansk måltid.

Kimchi kan spises direkte, eller tilberedt sammen med andre ingredienser for å lage forskjellige retter. Noen eksempler er kimchistuing (kimchi jjigae) og kimchifritert ris (kimchi bokkeumbap). Fordi kimchi er både smaksrik og sunn, øker rettens populæritet stadig rundt om i verden.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Vogn av modell Tatra T6B5
Trikken i Pyongyang består av tre ulike trikkelinjer i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Før Koreakrigen (1950-1953) eksisterte det tre trikkesystemer i Korea, i Seoul, Busan og i Pyongyang. Under krigen ble trafikken i Pyongyang lagt ned, mens systemene i Seoul og Busan overlevde krigen. De ble imidlertid lagt ned senere ettersom trafikken gradvis ble overført til busser1960-tallet. Behovet for offentlig kollektivtransport er betydelig større i Nord-Korea, sammenlignet med Sør-Korea, blant annet fordi privatbilisme stort sett er ikke-eksisterende. Kollektivtrafikken måtte dessuten på grunn av oljemangel fokusere på elektrifiserte løsninger, som undergrunnsbane og trolleybuss. Etterhvert som bussrutene ble overfylte, ble det bestemt at en skulle bygge ut et trikkenett for å øke kapasiteten. Den første trikkelinja ble åpnet i 1991.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Parti fra elva i 2008.
Imjinelva (koreansk: 임진강 (림진강), Imjin'gang) er en elv som har sitt utspring i Nord-Korea og som renner ut i Hanelva i Sør-Korea, og videre ut i Vesthavet. Elva er den største som passerer den demilitariserte sonen. Elva har vært åsted for to store kriger. Slaget ved Imjinelva (1592) under Imjinkrigen og Slaget ved Imjinelva (1951) under Koreakrigen.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreansk gjenforeningsflagg
Koreansk gjenforening (Koreansk: 조국통일, eller 남북통일 (i Sør-Korea: Sør-Nord gjenforening) og 북남통일 (i Nord-Korea: Nord-Sør gjenforening)) refererer til en mulig fremtidig gjenforening av de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea til en felles stat med en felles regjering.

Prosessen fram mot en gjenforening ble startet med 15. juni-erklæringen som ble signert på det koreanske toppmøtet 15. juni 2000, der de to nasjonene ble enige om å arbeide for en fredelig gjenforening av Korea.

Men det finnes en rekke hinder i veien før en gjenforening kan skje. De to koreanske statene har utviklet seg i motsatt retning etter Koreakrigen, og på det politiske og økonomiske området er det så store forskjeller at mange ser for seg en løs konføderasjon som et første skritt på veien til gjenforening.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreansk toppmøte refererer til to møter mellom de politiske lederne i Sør-Korea og Nord-Korea. Møtene ble avholdt i 2000 og 2007. Møtene er viktige fordi en mangler formell kommunikasjonskanal mellom de to koreanske statene.

På møtene har en blant annet diskutert en fredsavtale for å avslutte Koreakrigen, den store troppekonsentrasjonen ved den felles-koreanske grensa (vel 2 millioner soldater), det nordkoreanske atomvåpenprogrammet og menneskeretter.

Det første koreanske toppmøtet ble avholdt i Pyongyang mellom 13. og 15. juni 2000, mellom den nordkoreanske leder, Kim Jong-il og den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung. Kim Dae-jung fikk senere samme år Nobels fredspris for hans forsøk på å skape dialog med Nord-Korea, blant annet ved å ha tatt initiativ til toppmøtet som en del av sin solskinnspolitikk basert på en tilnærming til nord, en politikk som med varierende hell ble arvet av den senere presidenten Roh Moo-hyun. President siden 2008, Lee Myung-bak, har inntatt en noe tøffere holdning til Nord-Korea.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Sør-Koreas økonomi vokste nesten uavbrutt fra nær null til over en trillion USD på mindre enn 50 år.
Mirakelet ved Hanelva (Koreansk: 한강의 기적, Hangangeui Kijeok) referer til Sør-Koreas sterke økonomiske vekst, blant annet basert på fokus på eksport, rask industrialisering, teknologisk utvikling, sterkt fokus på utdanning, økt levestandard, urbanisering, skyskraperboom, modernisering, det vellykkede Sommer-OL 1988 og VM i fotball 2002, rask demokratisering og globalisering som på en mirakuløs måte har forvandlet landet fra ruiner etter Koreakrigen til en av verdens mest velstående og utviklede land som både har en sterk global økonomi, så vel som velkjente gjobale merkevarer i hovedsak knyttet til chaebolene som Samsung, LG og Hyundai/Kia

Frasen referer mer spesifikt til den økonomiske veksten i Seoul, som Hanelva renner igjennom.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Lee Wan-Yong signerte og satte seglet til Koreas siste keiser, Sunjong av Korea (Lee Cheok, 이척 李坧) med virkning fra 22. august 1910 (隆熙4年). Tradisjonelt signerte ikke den koreanske monarken avtaler med eget navn. Nå var han imidlertid tvunget til å følge japansk skikk som hadde sitt utspring i vestlig skikk.
Den japansk-koreanske annekteringstraktaten ble signert 23. august 1910 av representanter fra Korea og Japan. Traktaten ble gjort gjeldende fra 29. august samme år og offentliggjort samme dag. Traktaten ble starten på den japanske kolonialiseringen av Korea som varte til slutten av den andre verdenskrig. Traktaten hadde åtte paragrafer, der nummer en lød: «Hans Majestet Keiseren av Korea gjør denne fullstendige og permanente overlatelse til Hans Majestet, Keiseren av Japan, av alle suverene rettigheter over hele Korea».

I det moderne Korea er traktaten vanligvis refert til som «Hanil Hapbang Neugyak (한일 합방 늑약),» som betyr påtvunget (og derfor ugyldig) traktat («neugyak»). Hendelsen kalles for «Gyeongsul Gukchi (경술국치),» som betyr «Ydmykelsen av nasjonen i hundens år.» Dagen da dette skjedde, den 29. august, blir referert til som «Gukchi-il (국치일),» som betyr «dagen med nasjonal skam».


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Hodori (koreansk: 호돌이) var maskoten som ble benyttet i forbindelse med Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea. Figuren er stilisert tiger, designet av Kim Hyun som en vennlig og smilende Sibirtiger for å illustrere de vennlige og gjestfrie tradisjonene til det koreanske folket. Navnet Hodori ble valgt fra 2295 forslag sendt inn som en del av en konkurranse.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Chollima, tegning på fjellvegg fra Silla-perioden.
Chollima (천리마) er det koreanske navnet for en mytoligisk hest, tilsvarende som for kulturer i Sibir, som har sin opprinnelse fra Sentral-Asia. Det er sagt om hesten er at den er for rask til at den kan ris av mennesker. Chollima betyr omtrent «tusen-mil-hest», og blir ofte portrettert som en hest med vinger, blant annet i form av utallige statuer i Pyongyang, Nord-Korea.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Den nordlige grenselinja vist i rødt, som fungerer som de facto maritim grense mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
Nordlig grenselinje (eng. Northern Limit Line) er en omstridt maritim delelinje i Vesthavet mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Den har siden Koreakrigens slutt fungert som de facto grenselinje mellom de to koreanske statene. Grensa ble ensidig satt av den USA-ledede FN-kommandoen 30. august 1953 etter at FN-kommandoen i Korea og nordnoreanske representanter ikke kom til enighet.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Kart som viser den demilitariserte sonen som deler Korea. Sonen er farget rosa, mens den militære demarkasjonslinja er svart.
Den demilitariserte sonen i Korea er en landstripe som går tvers over Koreahalvøya, og representerer både en buffersone og en grense mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Sonen passerer den 38. breddegrad på ett sted. Den vestre delen av grensa ligger sør for breddegraden, mens den østlige ligger nord for den. Grensa er 248 km lang og omtrent 4 km bred og er en av verdens mest befestede grenseområder.

Den 38. breddegrad ble valgt som delelinje mellom det FN-kontrollerte Sør-Korea og det Sovjet-kontrollerte Nord-Korea av seiersmaktene etter den andre verdenskrig, som samtidig markerte slutten på Japans kolonialisering av Korea. Høsten 1948 proklamerte Sør-Korea og Nord-Korea seg som selvstendige stater, og den 38. breddegrad ble de facto internasjonal grense mellom statene. På grensa økte spenningen i takt med konfliktnivået under framveksten av den kalde krigen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Incheons undergrunnsbane er den lyseblå vertikale linja til venstre på kartet. Den stiplede linja lengst i sør er en nå åpnet utvidelse. Det øvrige viser Seouls undergrunnsbane.
Incheons undergrunnsbane er en undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Incheon i provinsen med samme navn, på vestkysten av Koreahalvøya, vest for Seoul. Banen ble åpnet for trafikk 6. oktober 1999 og er knyttet til Seouls undergrunnsbane ved Bupyeong undergrunnsstasjon.

Incheons undergrunnsbane består foreløpig en linje med 29 stasjoner fordelt på 29,4 km og opereres av Incheon Metro. To nye linjer er under bygging og vil åpne etappevis fra 2014.

Banen er i drift mellom 5:30 og 01:00, med fire og et halvt minutters frekvens i rushtiden, ellers åtte og et halvt minutters frekvens. Prisen starter på 1150 won for 10 km, deretter 100 won for hver nye 5 km. En oppnår en rabatt på 100 won ved bruk av egne kort, som T-money (inkludert Seoul Citypass), Upass og KB; ungdom får en større rabatt. Barn kjører for halv pris, mens pensjonister og kandikapede kjører gratis. AREX krever egen billett.

Hvert tog består av åtte vogner, og operatørselskapet disponerer tilsammen 25 togsett, hvorav fire er reserve. Hver dag foretas 312 avganger, og daglig passasjertall for denne banen er 220 000 (desember 2010).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Topografisk kart over Korea.
Koreahalvøya er en halvøy i Øst-Asia. Den strekker seg vel 1100 km fra det kontinentale Asia og sørover inn i Stillehavet og er omkranset av Japanhavet i øst og Gulehavet i vest og Koreastredet i sør. Halvøya har en grense på 1 416 km mot Kina og 19 km mot Russland på fastlandet i nord, og har en maritim grense mot Japan i sørøst. Mot Kina fungerer Yalu som grenseelv og renner ut i Koreabukta. I nordøst er grenseelva Tumen. Innenfor disse grensene utgjør halvøya et areal på 220 874 km².

Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er Paektufjellet (2744 moh), som også er en del av grensen til Kina. Fjellområder utgjør over 70 prosent av landarealet.

Politisk var halvøya lenge hjem for den koreanske nasjonen, men er siden 1945 delt i Nord-Korea og Sør-Korea. Denne delingen var ment å være midlertidig, men har blitt permanent som en følge av våpenhvileavtalen som gjorde slutt på Koreakrigen.

Koreansk er det offisielle språket i begge landene. Halvøya kalles for Chosŏn Pando (조선반도) i Nord-Korea og Han Bando (한반도) i Sør-Korea basert på hva en kaller sine respektive land.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950, da nordkoreanske styrker over 38. breddegrad og inn i Sør-Korea. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte, men en våpenhvileavtale tok til å gjelde 27. juli 1953. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale. Nord-Korea erklærte 27. mai 2009 at de ikke lenger ville rette seg etter våpenhvilen.

Konflikten var geografisk begrenset til Koreahalvøya og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke. Norge deltok fra 1951 med et mobilt militærsykehus i Normash som en del av FN-styrken.

Flertallet i FNs sikkerhetsråd, med Sovjetunionens representant fraværende - vedtok allerede samme dag som invasjonen fant sted en henstilling til regjeringen i Pyongyang om å trekke sine tropper tilbake. Det skjedde ikke, og samme dag gikk USA til aksjon for å støtte Sør-Korea. I tillegg kom soldater og medisinsk personell fra nær 20 nasjoner.

Tallene for hvor mange som har omkommet under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. De fleste kildene mener tallet ligger rundt 2,5 millioner. Vel 800 000 soldater døde som følge av krigen (Kina ca. 170 000, Nord-Korea ca. 350 000, Sør-Korea ca. 220 000, FN-styrkene ca. 55 000), mens over halvannen million koreanske sivile ble drept (Nord-Korea mellom 700 000 og 1 000 000 og Sør-Korea ca. 550 000).

Over 7 millioner koreanere lever med kjent eller ukjent familie på den andre siden av grensen. De fleste har ikke hatt kontakt siden våpenhvilen startet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

En norsk sykepleier pleier en amerikansk soldat
Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (forkortet NORMASH) var det norske feltsykehuset i Korea fra 1951 til 1954, som deltok i FNs internasjonale fredsoperasjon i Korea.

Den 29. desember 1950 fikk Norges Røde Kors forespørsel om å sende et hospital for å bistå de stridende styrker i Korea. I løpet av de første dagene på nyåret 1951, skisserte man et opplegg med et feltsykehus etter modell av det amerikanske Mobile Army Surgical Hospital (MASH) med 60 senger og en bemanning på 83. Sykehuset var tenkt administrert av Norges Røde Kors.

Feltsykehuset ble første gang opprettet ved Uijongbu et par mil nord for Seoul, 8-16 km fra frontlinjen. NORMASH mottok totalt 90 000 pasienter til undersøkelse og behandling. 4 317 ble utskrevet som friske. 10 268 ble overført til andre sykehus. 150 døde på sykehuset. Enheten gjennomførte i gjennomsnitt 8 operasjoner per dag.

2 nordmenn ble drept i forbindelse med NORMASH-innsatsen under Koreakrigen. Totalt tjenestegjorde 623 kvinner og menn ved sykehuset.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

MS «Jutlandia», bilde tatt fra MS «Korea» i 1963.
«Jutlandia» (lat.: Jylland) var et skip som ble bestilt av og bygget for Det Østasiatiske Kompagni (ØK) av Nakskov Skibsværft i 1934 som et kombinert passasjer- og fraktskip. Da Koreakrigen brøt ut den 25. juni 1950 gav Danmark tilsagn om å assistere FN med humanitære bidrag til de allierte styrkene i Sør-Korea. 23. januar 1951 ble Jutlandia sendt av sted til Korea.

Selv om «Jutlandia» hadde plass til 350 pasienter, var belegget maksimalt på 250. Gjennomsnittlig belegg lå mellom 200 og 250. Etter at våpenhvileavtalen ble framforhandlet i grensebyen Panmunjom, og trådte i kraft 27. juli 1953, var det ikke lenger behov for sykehusskipet som ble sendt tilbake til Danmark med 229 pasienter og frigitte krigsfanger.

Under skipets tjenestetid hadde besetning og sykehuspersonale sørget for behandlingen av 4981 sårede allierte soldater fra 24 nasjoner og trolig minst 6000 sivile koreanere. I tillegg kom et ukjent antall barn. 29 pasienter døde på sykehusskipet. Blant de som fikk behandling på Jutlandia var Sør-Koreas første president, Syngman Rhee, som gikk til tannlegen.

14. januar 1965 forlot «Jutlandia» København på sin siste reise til Bilbao og skjebnen til en spansk skipshugger.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

To modeller bærer dangui og seuranchima dekorert med geumbak.
Hanbok (eller Chosŏn-ot i Nord-Korea) er Koreas nasjonaldrakt. Den er karakterisert ved sine livlige farger og enkle linjer uten lommer.

Selv om ordet direkte oversatt betyr «koreanske klær», referer begrepet ofte til Joseon-dynastiets semi-formelle eller formelle klesdrakt som ble benyttet i tradisjonelle festivaler eller høytider.

Kvinnens hanbok består av en chima, som betyr et skjørt og jeogori som referer til en jakke. I kombinasjon heter de chima jeogori. Mannens hanbok består av jeogori og vide bukser som kalles baji.

Hanbok er klassifisert etter bruken; hverdagsklær, seremonielle klær eller spesielle klær. Seremonielle klær ble båret under formelle anledninger, som barnets første budsdag, et bryllup eller en gravferd. Spesielle klær ble laget for shamaner og tjenestemenn.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Dolsot bibimbap.
Bibimbap er en populær koreansk matrett. Ordet betyr «ristet eller mikset ris» eller «ristet eller mikset måltid». Ordet skrives på flere måter, blant annet bibimba, bibimbab, b-bop eller bibimbop.

Bibimbap serveres som en bolle med varm ris toppet med namul, som er sesongens grønsaker, samt gochujang (chilipepper-pasta). Et rått eller stekt egg og oppskåret kjøtt (som oftest storfekjøtt legges ofte på toppen. Ingrediensene røres sammen like før de skal spises og retten kan serveres både kald og varm.

Blant grønnsakene som det er vanlig å bruke i bibimbap er tynnt oppskåren agurk, squash, mu (reddik), sopp, doraji (flatklokke-rot), og tang, spinat, soyabønne-spirer og gosari (bregnestammer). Dubu (tofu), enten vanlig eller sautéed, eller et salat-blad kan også legges til. Kylling eller sjømat kan erstatte kjøttet. For utseendets skyld blir grønnsakene plassert slik at fargespillet kommer godt fram.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Taekwondokamp.
Taekwondo (koreansk/hanja: 태권도/跆拳道, refereres også til som Tae Kwon Do, Taekwon-do og Taekwon-Do) er opprinnelig en koreansk selvforsvarsgren og en konkurranseidrett, som i dag er en global internasjonal idrett. Taekwondo er en kampsport med røtter som strekker seg flere tusen år bakover i tiden. Det finnes hovedsakelig to former for taekwondo, organisert i hvert sitt internasjonale forbund: WTF (World Taekwondo Federation) og ITF (International Taekwondo Federation). WTF er offisielt anerkjent av IOC og er det forbundet som organiserer den olympiske grenen. Norges Kampsportforbund er det særforbundet i NIF, som organiserer taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge, og som arrangerer de offisielle Norgesmesterskapene innenfor de ulike idrettene. Taekwondo er en olympisk sport, og er blant de 10 mest utbredte idretter i verden.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Sørkoreansk won-seddler.
Won (eller wŏn) er valutaen i Sør-Korea. En won deles i 100 jeon (eller chŏn). Sørkoreansk won blir utstedt av Sør-Koreas sentralbank.

Navnet er det samme som på valutaen som ble benyttet i Korea mellom 1902 og 1910. Etter den andre verdenskrig ble igjen won benyttet som navn på valutaen i Sør-Korea fram til 1953. Dagens won ble innført i 1962. En won deles videre opp i 100 jeon (전), men jeon benyttes ikke i dag av praktiske årsaker. Det latinske symbolet for won er «» som er laget etter bokstaven «W» med et liktegn («=») over, som som oftest bare skrives med en strek («–»).

Ordet won er et kognat fra kinesisk yuan og japansk yen. Alle de tre ordene betyr «rund form». En wŏn er delt i 100 chŏn (전; 錢; McCune-Reischauer: chŏn; Revidert romanisering: jeon), som betyr «penger».


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreansk jindo
Koreansk jindo (FCI #334) er en urgammel landrase som stammer fra sørkoreanske øya Jindo, sørvest for den koreanske halvøya i Øst-Asia. Den hører til de asiatiske spisshundene og er trolig svært gammel av opprinnelse. Hunderasen regnes som en nasjonalskatt i Sør-Korea.

Ingen vet hvor gammel denne meget sjeldne hunden er, men man antar at den kom til øya Jindo fra fastlandet og ble islolert der. Trolig har den et felles opphav med asiatisk dingo, Ny-Guinea syngehund og de nasjonale japanske spisshundene, så man tenker seg at den må være omkring 3 000 år eller mer av opprinnelse. En opprinnelse til før antikken støttes også av nyere forskning. Det gjør koreansk jindo til en levende urhund.

Man antar at jindohunden har eksistert på Jindo i mange hundre år før den ble oppdaget av utenforstående (japanere) på 1930-tallet. En japansk professor anbefalte straks koreanske myndigheter å føre den opp på listen over nasjonalmonumenter, noe som skjedde i 1938. Jindo er ei svært fjellrik øy som har vært skilt fra fastlandet av sterke havstrømmer.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Pyongyangs undergrunnsbane
Pyongyangs undergrunnsbane er en undergrunnsbane i Pyongyang, Nord-Korea. Konstruksjonsarbeidet startet i 1968 i regi av Den koreanske folkearméen med sovjetisk og kinesisk hjelp. En alvorlig ulykke rammet arbeidet da en forsøkte å bygge en tunnel under Taedongelva ved Ponghwa i 1971. Linja ble så lagt om til Puhung vestover. Noen kilder sier at så mange som 100 arbeidere omkom da tunnelen ble oversvømmet. Denne delen av anlegget ble aldri fullført, slik at undergrunnsbanen i dag bare ligger nord og vest for elva. Det meste av arbeidet ble i stor grad utført ved hjep av manuell arbeidskraft, deriblant mange fanger. Detaljer om konstruksjonen anses som statshemmeligheter.

Det var Kim Jong-il som tok initiativ til prosjektet etter et besøk i Beijing i 1966 der han overvar utbyggingen av første del av byens undergrunnssystem.

Pyongyangs undergrunnsbane er verdens dypeste med et gjennomsnitt på 110 meter under bakken. Under enkelte høyder ligger banen 150 meter under bakken. Stasjonene ligger fra 22 til 100 meter under bakken, der Puhung stasjon er den dypeste.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Ryugyong Hotel er en uferdig skyskraper av betong i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Målet med byggverket var å bruke det som et hotell med planlagt åpning i juni 1989 i anledning Verdensungdomsfestivalen. Bygningen ble inkludert på nordkoreanske kart og frimerker lenge før det var halvferdig.

Hotellets navn kommer fra et av de historiske navnene for Pyongyang; Ryugyŏng, som betyr «Pilhovedstaden». Bygningens 105 etasjer gjør bygningen 330 meter høyt og det inneholder 360.000 m² med golvplass. Selv om byggverket er uferdig, eller kanskje nettopp derfor, utgjør det et landemerke som kan sees fra hele byen og er en del av Pyongyangs skyline. Konstruksjonsarbeidet startet i 1987 og varte fram til 1992 da det ble stanset av økonomiske årsaker.

Planen bak byggingen av hotellet var et svar på at et sør-koreansk selskap ferdigstilte det 226 meter høye Westin Stamford Hotel i Singapore året før. Etter 16 år uten byggeaktivitet, kunne utlendinger i Pyongyang rapportere at det egyptiske teleselskapet Orascom hadde startet vedlikeholdsarbeid i de øverste etasjene i april 2008. En nordkoreansk talsmann har fortalt at bygningen skal stå ferdig i 2012, til 100 årsdagen for Kim Il-sungs fødsel.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Sør-Koreas flagg
Sør-Koreas flagg er hvitt med et Yin og yang-symbol i rødt og blått i midten. Rundt dette merket står fire symbol fra det gamle verket I Ching i hvert hjørne. De fire trigrammene representerer de fire kinesiske filosofiske ideene om universet: harmoni, symmetri, balanse og sirkulasjon.

Flagget ble utformet i 1882 under kong Gojong av Bak Yeong-hyo, den koreanske ambassadøren til Japan. Kongen utropte det som det offisielle flagget for landet den 6. mars 1883. Sør-Korea benytter samme flagg som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.

Flagget ble benyttet som symbol for motstandsbevegelsen under den japanske kolonialiseringen, som henrettet de som var i besittelse av flagget. Etter uavhengigheten i 1945 tok både Nord-Korea og Sør-Korea versjoner av flagget, men Nord-Korea endret senere flagget sitt til et mer Sovjet-inspirert etter tre år.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Sør-Koreansk frimerke med Dangun-året 4289 (1956)
Den koreanske kalenderen er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.

Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen. Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).

Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen. Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av keiserdømmet Korea den 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av kongedømmet Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for sine egne årsperioder inntil den japanske anneksjon av Korea i 1910. Da overtok japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Bulgogi.
Bulgogi er en koreansk matrett, som består av storfekjøtt er en av de mest populære kjøttrettene i landet. Ordet betyr direkte oversatt «mat tilbredt over åpen flamme». Kjøttet marinenes først i en blanding av soyasaus, sukker, sesamolje, hvitløk og andre ingredienser som vårløk eller sopp. Noen ganger supplerer en med nudler avhengig av hvilken region i landet en befinner seg i. Det marinerte kjøttet blir deretter grillet over glødende trekull. I koreanske hjem benyttes ofte en bærbar gassgrill som settes midt på bordet slik at alle kan plukke kjøttet direkte fra grillen. Bordet fylles ellers med skåler med ulike sideretter (banchan), ris og ferske grønsaker og salatblad.

Bulgogi er først og fremst en enkel måte å tilbrede kjøtt på. Den kan forbredes, også i større mengder om nødvendig, blant annet med marinering av kjøtt. I Korea er det ikke uvanlig at en marinerer flere kilo kjøtt samtidig slik at det rekker til flere middager.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Ginseng for salg i Korea
Ginseng (Panax) er en planteslekt i bergflettefamilien, og er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Ekstrakter fra roten av såvel amerikansk ginseng (Panax quinquefolius) og såkalt ekte ginseng (Panax ginseng C. A. Meyer) har lange brukstradisjoner i folkemedisin såvel i Amerika som i Kina og Korea. Det er innholdet av gensinosider (saponiner), steroler, stivelse, pektin, B-vitminer, cholin, fettsyrer og vitaminer som har gjort ginsengroten etterspurt over store deler av verden.

Navnet Panax ginseng er satt sammen av de greske pan (alt) og axos (medisin), mens ginseng henviser til rotens likhet med en menneskekropp (kinesisk: jin-cheng = menneskerot).

Ginseng som kosttilskudd er primært brukt generelt styrkende, til å bedre almentilstanden og mot uopplaghet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Første side av Hunmin Jeongeum.
Hunmin Jeongeum (eller de korrekte lyder til instruksjon av folket) ble nedskrevet i september eller oktober 1446 som et nytt og eget skriftspråk for den koreanske befolkningen. Skriftspråket ble oppkalt etter navnet på publikasjonen, men ble senere kjent som hangul. Språket ble konstruert av Kong Sejong den store slik at folk som ikke var kjent med koreansk med kinesiske tegn (hanja), fikk en korrekt og enkel måte å lese det koreanske språket på. Han møtte sterk opposisjon fra sine egne boklærde i Jiphyeonjeon samt fra de øvrige skriftlærde på denne tiden.

Den antatte publiseringsdagen, 9. oktober, er i dag markert som Hanguldagen i Sør-Korea.

Publikasjonen inneholder et forord av forfatteren, samt bokstavene (jamo) og en enkel beskrivelse av hvordan de høres ut. Dette blir senere supplert med et lengre dokument som kalles Hunmin Jeongeum Haerye


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Kart som viser hvor KTX går.
Korea Train eXpress (KTX) er en høyhastighetsbane i Sør-Korea. Banen forbinder byene Seoul, Busan og Mokpo, og opereres av Korail. Togets teknologi er baseret på det franske TGV/LGV og kan oppnå en topphastighed på 350 km/t, men er regulert ned til 305 km/t for de originale togsettene KTX-I av sikkerhetsmessige grunner.

De nye togsettene, KTX-II er basert på HSR-350x utviklet i Sør-Korea, med en hastighet på over 350 km/t. Landet utvikler neste generasjons testtog, HEMU-400X som skal kunne gå over 400 km/t innen 2012.

Etter tolv års byggevirksomhet ble første del av KTX, Gyeongbulinja, som forbinder Seoul med Busan via Daejeon og Daegu samt Honamlinja, mellom Yongsan, Gwangju til Mokpo åpnet 31. mars 2004.

Da første del av KTX åpnet i 2004 lå daglig passasjerantall på 70.900, eller en tredel av hva en planla for. Imidlertid har passjertallet gradvis steget, og passerte 100.000 i desember 2005. Passasjer nr. hundre millioner ble fraktet etter 1116 dagers virksomhet. I 2007 gikk banen i balanse økonomisk sett. I 2009 lå antall daglige passasjerer fremdeles noe over 100.000, mens rekorden for en dag lå på 183.000 passasjerer, satt 26. januar 2009, dagen som også er koreansk nyttår.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Incheonbrua.
Incheonbrua er ei bru i Sør-Korea, som åpnet 26. oktober 2009, etter fire års konstruksjonsarbeid. Brua ble den andre forbindelsen mellom Yeongjongøya og Incheon, og åpner en direkte transportmulighet mellom Incheon internasjonale lufthavn og New Songdo City. Veiprosjektet på tilsammen 21,38 km, består av offentlig finansierte deler i hver ende og en privatfinansiert del på en lengde av 12,34 km i midten.

Skråkabelbrua er den mest iøynefallende delen av bruprosjektet, men også den delen av prosjektet som var vanskeligst å få til. Hovedtårnet er på 230,5 meter høyde med tilsammen fem spenn, der det lengste er på 800 meter, mens den flankeres av to mindre spenn på henholdsvis 260 og 80 meter. Veiprosjektet kostet 1,4 milliarder USD, og av dette betaler bilistene 5500 won i bompenger for hver passering.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Incheon internasjonale lufthavn.
Incheon internasjonale lufthavn (IATA: ICNICAO: RKSI) er den største flyplassen i Sør-Korea og en av de største i Asia. Den har hvert år 2006 blitt kåret til verdens beste flyplass og har mottatt en fem-stjernes rangering av Skytrax, som er en prestisjefull utmerkelse flyplassen bare deler med to andre; Hongkong internasjonale lufthavn og Singapore Changi Airport.

Flyplassen ligger 30 minutters reise øst for Seoul og er hovedflyplass for de sørkoreanske flyselskapene Korean Air, Asiana Airlines og Polar Air Cargo. Incheon Tiger Airways, som er et nyetablert datterselskap av Tiger Airways i Singapore ønsker å benytte flyplassen som sin base.

Den åpnet 29. mars 2001 og erstattet Gimpo internasjonale lufthavn. Fasilitetene gjør at Incheon internasjonale lufthavn anses som Asias teknogisk mest avanserte flyplass.

Flyplassen er Asias sjette travleste målt etter antall passasjerer, og den femte travleste målt etter godsmengde og den ellevte travleste målt etter antall internasjonale passasjerer.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Nord-Koreas flagg.
Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Koreas arbeiderparti. Sirkelen er muligens knyttet til Yin og Yang, hentet fra koreansk kultur. Hvit er den koreanske nasjonalfargen og betyr verdighet. Den røde fargen betyr patriotisme og de blå stripene skal bety «det koreanske folkets bestrebelser etter å slutte opp under hele verdens revolusjonære folk og slåss for seier for ideen om selvstendighet, vennskap og fred».

Nord-Korea tok opprinneliget flagg av typen «taegukki» etter uavhengigheten i 1945 fra de japanske okkupantene, mer likt det sørkoreanske flagget. Flaggbyttet i 1948 kom som en følge av behovet for et flagg som lignet mer på Sovjetunionens flagg.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Gojoseon i 108 f. Kr..
Gojoseon (koreansk uttale: [kodʑosʌn]) var et gammelt koreansk kongedømme. Ifølge Samguk Yusa og andre nedskrevne kilder fra middelalderen, ble Gojoseon grunnlagt i år 2333 f.Kr. av Dangun Wanggeom, som etter den koreanske skapelsesmyten var barnebarnet til den himmelske skaper, Hwanin. Kongedømmet lå ved Liaoelva og den nordre delen av Koreahalvøya.

Arkeologiske bevis for at Gojoseon har eksistert er funnet i form av kopper og kar fra periodene Jeulmun og Mumun rundt 1500 f. Kr., da halvøya var befolket av små grupper mennesker som livnærte seg av landbruk. Lokal bronseproduksjon begynnte rundt 8. århundre f.Kr.. Basert på datidige kilder, mener moderne historikere at det utviklet seg fra en løs føderasjon til et mektig kongedømme mellom 7. århundre og 4. århundre f.Kr..

Go (고, 古), betyr «tidlig», og ble gitt for å skille det fra det senere koreanske kongedømmet Joseon (romanisert til Chosŏn).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Silla i 576.
Silla (koreansk uttale: [ɕilːa]) var et gammelt koreansk kongedømme, og ett av Koreas tre kongedømmer. Silla er ett av de lengstlevende dynastiene i asiatisk historie. Det ble grunnlagt av kong Park Hyeokgeose, som også er kjent som opphavet til det koreanske familienavnet Park (박, 朴). Silla-dynastiet holdt Gyeongju Kim (김, 金)-klanen ved makten for det meste av sin 992-år lange historie. Det startet som en stamme i Samhan-føderasjonen. Med Kina som alliert erobret Silla de to andre kongedømmene, Baekje i 660 og Goguryeo i 668. Etter dette dominerte Forente Silla eller Det senere Silla det meste av Koreahalvøya, mens detn nordlige delen ble en del av Balhae, en stat som etterfulgte Goguryeo. Etter nesten 1000 år ble riket fragmentert i en kort periode, som kalles Koreas senere tre kongedømmer, før makten til slutt endte hos det etterfølgende dynastiet Goryeo i 935.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreas gjenforeningsflagg.
Koreas gjenforeningsflagg er benyttet som et samlende symbol på Korea når Nord-Korea og Sør-Korea deltar i internasjonale sportsbegivenheter.

Flagget ble først brukt i 1991 da de to nasjonene deltok med felles lag i 41. VM i bordtennis i Chiba, Japan og 6. VM i fotball for ungdom i Lisboa, Portugal.

De to nasjonene masjerte inn med felles tropp under åpningssermoniene til sommer-OL i Sydney i 2000 og i Athen i 2004, Vinter-OL 2006 i Torino i 2006 og Asialekene 2006 i Doha men landene konkurrerte som separate nasjoner under egne flagg.

Flagget er ment å representere hele Korea, bakgrunnen er hvit med den koreanske halvøy i blått i midten. Det har ingen offisiell status verken i Nord-Korea eller Sør-Korea.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Samsungs hovedkontor.
Chaebol er en betegnelse på de sørkoreanske industrikonglomeratene som med myndighetenes velsignelse har spredt seg utover en rekke ulike industriområder. Det koreanske ordet betyr «næringslivsgruppe» eller «tillit» og benyttes ofte på samme måte som «Big business» benyttes på engelsk.

Noen av konglomeratene er kjente internasjonale varemerker som Samsung, Hyundai og LG .

Veksten for Chaebolene skyldtes fremfor alt to faktorer; utenlandske lån og nasjonal favorisering. Tilgang til utenlandsk teknologi var kritisk for veksten helt fram til 1980-tallet. Regjeringen valgte ut selskap som skulle få gjennomføre spesielle prosjekter, og sørget for at dette ble finansiert fra utlandet. Regjeringen garanterte selv for lånene, og bidrog også med mindre tilleggslån fra nasjonale banker. Sent på 1980-tallet dominerte Chaebolene den sørkoreanske industrien.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Den forente familie (engelsk Unification Church, derav også det norske navnet Enhetskirken) er en nyreligiøs bevegelse som ble grunnlagt av Sun Myung Moon i Korea i 1954. Bevegelsen har siden vokst og blitt verdensomfattende. Det er antatt at bevegelsen i dag teller fra rundt 250 000 til 3 000 000 medlemmer i mer en 180 land, skjønt hovedmengden er i Sør-Korea eller i Japan.

I 1954 ble gruppen formelt og legalt etablert i Seoul, Sør-Korea som The Holy Spirit Association for the Unification of World Christianity (HSA-UWC), og reflekterte således Moons opprinnelige visjon om en økumenisk bevegelse. I møte med opposisjon fra de etablerte kristne kirkesamfunn ble den ikke innlemmet blant øvrige kristne, men utviklet seg som en uavhengig bevegelse som ble kjent som Den forente familie.

I løpet av 1990-tallet begynte Moon å etablere flere ulike fredsorganisasjoner, inkludert Family Federation for World Peace and Unification som overtok mye av den åndelige og organiserte funksjonen til kirken. I mange deler av verden ble bevegelsen kjent som HSA-UWC, hvilket er det navn som går igjen på juridiske papirer.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Prosentvis fordeling av de vanligste koreanske etternavnene.

██ Kim, Gim

██ Lee, Yi, Rhee

██ Bak, Park, Pak

██ Choi

██ Jung, Jeong, Chung, Cheong

Kim er det mest benyttede koreanske etternavnet, med nær 10 millioner personer i år 2000, det vil si 21 prosent av befolkningen.

Etter at Sør-Korea reviderte skrivemåten av koreansk på latinske bokstaver i år 2000 er den offisielle rettskrivningen Gim, mens det fremdeles skrives som Kim i Nord-Korea.

Det kinesiske tegnet for navnet (金) betyr «gull». Selv om dette tegnet vanligvis uttales geum (금), så brukes uttalen gim (김) når tegnet brukes som etternavn.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Arirang, en koreansk sang om kjærlighet.
Arirang er den mest populære og best kjente koreanske folkesangen, både innenfor og utenfor Koreas grenser. Arirang er et gammelt koreansk ord som ikke har noen direkte moderne betydning. Ari betyr «vakker», mens rang kan bety «kjær». Disse to ordene gjør at en vanligvis oversetter Arirang til «vakker kjær».

Det eksisterer mange variasjoner av sangen. Orkesterversjonen kan høres i filmen Remo Williams: The Adventure Begins, der koreaneren Chiun, spilt av Joel Grey, synger sangen. På spørsmål om det gjør vondt, svarer Chiun at han synger en gammel koreansk kjærlighetssang.

Den originale Arirang er Jeongseon Arirang, som har blitt sunget i Jeongseon i mer enn 600 år. Men det er versjonen som synges i Seoul som er den mest kjente, og som kalles Bonjo Arirang (bonjo; 본조; 本調; «standard»), selv om den egentlig ikke er standardversjonen. Den kalles stort sett bare for Arirang og er av nyere dato. Den ble populær som tema i filmen Arirang (1926). Denne versjonen av sangen blir av og til refert til som Bonjo Arirang, Sin Arirang (Sin/Shin; «ny»), eller Gyeonggi Arirang, sistevnte fordi Seoul tidligere var en del av Gyeonggiprovinsen. Titlene benyttes også i enkelte tilfeller på andre versjoner av sangen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Koreanske dialekter.
Koreanske dialekter følger i stor grad koreansk geografi og gamle grenser mellom koreas historiske regioner. Koreansk består i hovedsak av ni ulike dialekter som har fått navn fra de tidligere åtte koreanske regionene.

I tillegg kommer de sju regionale dialektene, geografisk fordelt etter de tradisjonelle regionene i Korea, to på begge sider av den koreansk-koreanske grensa.

I tillegg kommer koreanske dialekter utenfor Korea, der en variant benyttes i Russland, en annen i Japan og en tredje i Kina.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Hangul skrevet ved hjelp av hangul.
Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea. Systemet ble tatt i bruk i år 2000 og erstatter det tidligere benyttede systemet McCune-Reischauer som ble tatt i bruk i 1984. Det nye systemet er på mange måter likt det som ble benyttet før 1984, bortsett fra at det gamle systemet ikke representerte konsonanter på en god måte fordi uttalen endres (noe særlig ikke-koreanere merker) avhengig av hvor i ordet de står.

Revidert romanisering bruker ingen ikke-alfabetiske symboler (diakritiske tegn) med unntak av og som oftest valgfritt, bruk av bindestrek.

Utviklingen av systemet startet i 1995 av National Academy of the Korean Language og offisielt lansert 4. juli 2000 av det sørkoreanske departementet for kultur og turisme. Departementet argumenterte for at en med systemet ville redusere bruken av spesielle tegn, noe som skulle gjøre det lettere å bruke eller rettere lettere å ignorere diakritiske tegn på datamaskiner. Men viktigere å asjonalisere koreansk språk med enkel ASCII-tekst i internettdomener.


rediger · flytt · historikk · diskusjon