Japanhavet er et randhav vest i Stillehavet som grenser til Japan, Nord-Korea, Russland og Sør-Korea. I Sør-Korea blir havet kalt for Østhavet.[2][3] Som med Middelhavet er det nesten ikke noe tidevann siden det nesten er helt lukket.[4]

Japanhavet
LandRussland
Japan
Nord-Korea
Sør-Korea
TypeRandhav
Areal 978 000 km²[1]
Dybde3 742 m (maks)[1]
1 752 m (snitt)[1]
TilløpStørste elver: Tumen, Shinano
InnløpFra Øst-Kina-havet
UtløpKanmonsundet, Tsugarusundet, La Pérouse-stredet, Tatarstredet
SkillerØst-Asia og Japan
ForbinderOkhotskhavet og Øst-Kina-havet
ØyerLiancourtøyene, Okiøyene, Sado, Tsushima, Gotōøyene
Del avStillehavet
Posisjon
Japanhavet
Japanhavets utstrekning, basert på Den internasjonale hydrografiske organisasjons definisjon
Kart
Japanhavet
40°N 135°Ø

Geografi rediger

Japanhavet grenser til det russiske fastlandet og øya Sakhalin i nord, Koreahalvøya i vest og de japanske øyene Hokkaidō, Honshū og Kyūshū i øst. Japanhavet har forbindelse til Stillehavet gjennom Tsugarustredet, til Øst-Kina-havet via Koreastredet og til Okhotskhavet gjennom La Pérouse-stredet og Tatarstredet.

Japanhavets dypeste punkt er 3742 meter, og gjennomsnittsdybden er 1752 m. Arealet er på 978 000 km².

Japanhavet er delt inn i tre store basseng: Yamotobassenget i sørøst, Japanbassenget i nord og Tsushimabassenget (Ulleungbassenget) i sørvest. Japanbassenget er den dypeste delen av havet, mens Tsushimabassenget er det grunneste.

På østkysten er kontinentalsokkelen bred, mens den på vestsiden, særlig langs kysten av Korea, er smal, om lag 30 km bred i snitt.

Den varme Tsushimastrømmen, en gren av Kuroshiostrømmen, strømmer nordover gjennom Koreasundet langs kysten av Japan, den kalde Limanstrømmen strømmer sørover gjennom Tartarsundet langs kysten av Russland.

Japanhavet var en gang omgitt av land da det eksisterte en landbru i Øst-Asia.

Avgrensning rediger

International Hydrographic Organization definerer grensene for Japanhavet som følger:[5]

 I sørvest. Den nordøstlige grensen til Øst-Kina-havet [Fra Nomo Saki (32°35′ N) på Kyushu til sørpunktet til Fukue-jima (Goto Retto) og videre gjennom denne øya til Ose Saki (Kapp Goto) og til Hunan Kan, sørpunktet til Saishu To (Quelpart), gjennom denne øya til dens vestlige ytterpunkt og derfra langs parallellen 33°17′ nord til fastlandet] og den vestlige grensen mot Innlandshavet [definert som «Den sørøstre grensen til Japanhavet»].

I sørøst. I Shimonoseki Kaikyo. En linje som går fra Nagoya Saki (130°49′,5 E) på Kyushu gjennom øyene Uma Sima og Muture Sima (33°58′,5 N) til Murasaki Hana (34°01) ′ N) på Honsyû.

I øst. I Tsugaru Kaikô. Fra ytterpunktet av Siriya Saki (141°28′ Ø) til ytterpunktet av Esan Saki (41°48′ N).

I nordøst. I La Pérouse-stredet (Sôya Kaikyô). En linje som forbinder Sôni Misaki og Nishi Notoro Misaki (45°55′ N).

I nord. Fra Kapp Tuik (51°45′ N) til Kapp Susjtsjova. 

Økonomi rediger

Området i nord og sørøst er de rikeste fiskeområdene. Fiske i havet er økonomisk svært viktig, noe som kommer til syne i striden om Liancourtøyene mellom Sør-Korea og Japan. Havet har òg viktige mineralforekomstar, særlig magnetittsand. En mener òg at det kan være naturgass og petroleum under havbunnen. Med vekst i økonomien til Øst-Asia har Japanhavet blitt en stadig viktigere ferdselsåre.

Navnestrid rediger

Navnet på havområdet er omstridt og betegnelsen «Japanhavet» er relativt ny. Japan mener at navnet var i bruk tidlig på 1800-tallet, mens en i Nord-Korea og Sør-Korea mener at navneendringen ble tvunget fram i kolonitiden. Ved en offisiell bekreftelse i 1929 ble ikke havområder, som de fleste andre navn påtvunget nye japanske navn eller navneformer i perioden, tilbakestilt i etterkant.[6]

Både Sør-Korea og Nord-Korea har prøvd å få en slutt på det de mener er en arv fra kolonitiden, og Sør-Korea ønsker å få navnet «Østhavet» tilbake[7] og mener at «Japanhavet» ikke var i bruk før «Koreahavet».[8] Nord-Korea ønsker navnet Øst-Korea-havet tilbake.[9]

Som følge av denne striden benytter enkelte publikasjoner begrepet «Japanhavet (Østhavet)» når de skriver om havstykket.[10][11]

27. august 2008 kom begge de koreanske statene med separate forslag til den niende konferansen om standardisering av geografiske navn hos Forente nasjoner. Konferansen kom ikke med en løsning på konflikten, men oppfordret alle parter til å komme fram til en akseptabel løsning. Ordstyreren for møtet sa at «individuelle land kan ikke påtvinge spesifikke navn på det internasjonale samfunnet, og en standardisering kan bare finne sted når en har fått konsensus».[12] I praksis betyr dette at FN vil fortsette med å benytte «Japanhavet».[13]

Bilder rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger