En bindestrek (-) er et tegn som brukes til binde sammen orddeler og for å holde sammen et ord delt ved linjeskift.[1]

Bindestrek
-
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Bindestreken forveksles ofte med tankestrek, intervallstrek og replikkstrek (–) samt minustegn (−), som alle er lengre. En bindestrek skal være en kvart gefirt lang.

Myk bindestrek rediger

Myk bindestrek brukes inne i ord på elektronisk form for å indikere hvor ordet bør deles ved linjebryting. Ved linjebryting kommer den myke bindestreken til syne som en bindestrek og resten av ordet fortsetter på neste linje. Ellers er den myke bindestreken usynlig.

For å binde sammen ord over flere linjer, bør man bruke myk bindestrek framfor "hard" bindestrek, i tilfelle det senere ikke skulle passe å bryte linjen på samme sted. Skal tekst bli tillatt å brytes etter hard bindestrek i HTML, bruk koden -​, som innskyter vilkårlig null-breddes mykt skillepunkt rett etter bindestreken. Myk bindestrek har i tegnsettet unicode kodepunkt U+00AD og skrives i HTML som ­ (fra engelsk soft hyphen). Det finnes imidlertid nettlesere som ikke støtter denne koden, så den anbefales normalt ikke brukt i HTML[2], skjønt at fordi i slike språk som norsk og tysk lange sammensatte kan ord gjøre HTML tekst stygt tagget på høyre marg, kan ­ brukes for å la nettleseren dele dem.

Skriveregler rediger

Sammensatte ord rediger

Bindestrek kan brukes i sammensatte ord for å lette lesingen. Det er ingen klare regler for slik bruk, men bindestreken er strengt tatt ikke nødvendig. Dette gjelder også for ord der sammensetningen fører til at to like bokstaver står ved siden av hverandre.

  • Weekend-tur eller weekendtur
  • Garanti-instituttet eller garantiinstituttet

Bindestrek brukes i sammensetninger der den ene delen er en bokstav, et tall eller et initialord

  • Stykket går i a-moll.
  • Den ene mynten var en 10-øring.
  • Han var i LSD-rus.

De fleste sammensetninger med «ikke» skal ha bindestrek:

  • Lokalet er åpent bare for ikke-røkere.

Sammensetninger av likestilte ord rediger

Bindestrek brukes i sammensetninger av likestilte ord

  • Han er marxist-leninist.
  • Prisen for en billett tur-retur er kroner 240.

Flerleddet sammensetning rediger

Bindestrek brukes mellom alle leddene i flerleddete sammensetninger der de første delene er likestilte ord:

  • Øre-nese-hals-spesialist
  • Tur-retur-billett

Dette gjelder også dersom første delen er en fast frase eller en ordsammenstilling med konjunksjon eller preposisjon.

  • Vente-og-se-holdning
  • Vegg-til-vegg-teppe

Ved to- eller flerleddete særnavn skal det ikke brukes bindestrek i navnet:

  • Fritjof Nansen-statuen
  • Statfjord A-plattformen

Også i datouttrykk med tall skal en ikke bruke bindestrek og heller ikke ved bruk av tall og en forkortet måleenhet:

  • Han skal holde 17. mai-talen.
  • Han kjørte for fort i en 50 km-sone.

Sideordnede sammensetninger rediger

Bindestrek kan representere fellesleddet i to eller flere sideordenede sammensetninger:

  • Hun løp ned gang- og sykkelveien.
  • Vi har fri alle søn- og helligdager.

Linjeskift rediger

Orddeling markeres med bindestrek sist på linja. Delingen kan for eksempel skje mellom lett kjennelige orddeler.

Bøyningsformer rediger

Bindestrek brukes i bøyningsformer av bokstaver, av initialord og forkortelser, samt i flereleddete særnavn:

  • Koloss skrives med to s-er.
  • Skru på tv-en!
  • Den raskeste båten er MTB-en.
  • Prøvde du Ford Sierra-en?

Også andre substativeringer kan ha bindestrek i bøyd form:

  • Det største men-et med togreiser er de overfylte vognene.

Geografiske navn rediger

I geografiske navn der den første delen er en himmelretning eller en annen form for karakterisering av siste leddet, brukes som regel bindestrek:

  • Han er fra Sør-Amerika.
  • Brasil er et land i Latin-Amerika.
  • Sør-Sudan, Sør-Afrika, Sør-Korea, Nord-Korea, Saudi-Arabia og flere land i både Nord-Afrika og Mellom-Amerika er allerede blant medlemmene i en ny global organisasjon for internasjonalt samarbeid, der blant annet problemene i Vest-Sahara og Øst-Afrika står på agendaen.
  • Nord- og Sør-Trøndelag og Vest- og Aust-Agder er fire av Norges nitten fylker.
  • Mange irriterer seg over folk som kaller de amerikanske statene North Dakota, South Dakota, North Carolina, South Carolina og West Virginia Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nord-Carolina, Sør-Carolina og Vest-Virginia.
  • Store deler av Nord-Jylland i Danmark er teknisk sett en øy, og ikke en del av det europeiske fastlandet.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tankestrek vs. bindestrek
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2014. Besøkt 8. mars 2010. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger