Åpne hovedmenyen
Hunmin Jeongeum
Hangul훈민정음
Hanja訓民正音
Revidert romaniseringHunmin Jeong(-)eum
McCune-ReischauerHunmin Chŏng'ŭm
Første side av Hunmin Jeongeum

Hunmin Jeongeum (eller de korrekte lyder til instruksjon av folket) ble nedskrevet i september eller oktober 1446 som et nytt og eget skriftspråk for den koreanske befolkningen. Skriftspråket ble oppkalt etter navnet på publikasjonen, men ble senere kjent som hangul. Språket ble konstruert av Kong Sejong den store slik at folk som ikke var kjent med koreansk med kinesiske tegn (hanja), fikk en korrekt og enkel måte å lese det koreanske språket på. Han møtte sterk opposisjon fra sine egne boklærde i Jiphyeonjeon samt fra de øvrige skriftlærde på denne tiden.

Den antatte publiseringsdagen, 9. oktober, er i dag markert som Hanguldagen i Sør-Korea.

Innhold

InnholdRediger

Publikasjonen inneholder et forord av forfatteren, samt bokstavene (jamo) og en enkel beskrivelse av hvordan de høres ut. Dette blir senere supplert med et lengre dokument som kalles Hunmin Jeongeum Haerye. For å skille dette fra det opprinnelige dokumentet Hunmin Jeongeum, blir det av og til kalt for «Eksempler og betydning av Hunmin Jeongeum» (훈민정음예의본 ; 訓民正音例義本).

Første avsnitt avslører Kong Sejong motivasjon for å skape hangul. Utdrag fra Eonhaebon:

  • Eldre Hangul:[1]
 
 
  • Oversatt:
Fordi det nasjonale språket høres annerledes ut enn kinesisk, er det ikke samsvar mellom talespråket og de kinesiske tegnene. derfor, når den uvitende vil kommunisere, så kan mange av dem ikke oppnå sine intensjoner. Fordi dette gjør meg trist, har jeg nylig laget 28 bokstaver. Det er min mening at alle skal kunne lære disse bokstavene enkelt slik at de kan bruke de med letthet hver dag.

VersjonerRediger

Manuskriptet til den orgiginale Hunmin Jeongeum bestod av to versjoner:

  • Sju sider med hanja og skrevet i Klassisk kinesisk, unntatt der hangul-bokstavene er beskrevet. Tre kopier har overlevd:
    • Et eksemplar funnet i begynnelsen av Haerye kopi
    • Et eksemplar inkludert i Sejong Sillok (세종실록; 世宗實錄; «Sejong-historien»), Volume 113.
  • Eonhaebon, 36 sider med en oppsummering på hangul og det øvrige på hanja der hangul skrives med noe mindre bokstaver under til høyre for hanja-tegnene. Hangul ble skrevet med både fjærpenn og geometrisk. Fire gjenværende kopier:
    • I begynnelsen av Weorin Seokbo (월인석보; 月印釋譜), et sammendrag av en Buddhist-tekst
    • En hos Park Seungbin
    • En hos Kanazawa, en japaner
    • En hos Japanese Ministry of Royal Affairs

I Kansong kunstmuseum (간송 미술관; 澗松 美術館), er dette Sør-Koreas nasjonalskatt nummer 70, og det har vært en del av UNESCOs «Memory of the World Register» siden oktober 1997.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b KTUG.or.kr. «Hunmin Jeongeum Eonhaebon». Besøkt 14. juli 2006.  Linked from KTUG's Hanyang PUA Table Project. Based on data from The 21st Century Sejong Project

Eksterne lenkerRediger