Baekje

Kongedømmet Baekje
Baekje 백제(百濟)
Tidligere land/nasjon
Grunnlagt		18 f.Kr.
Oppløst		660
Hovedstad		Wirye (18 f.Kr. – 475) Ungjin (476–538) Sabi (538–660)
Befolkning		3 500 000 (600-tallet)
Styreform		Kongedømme
Monark		Onjo 18 f.Kr.–29 Daru 29–77 Giru 77–128 Gaeru 128–166 Chogo 166–214 Gusu 214–234 Saban 234 Goi 234–286 Chaekgye 286–298 Bunseo 298–304 Biryu 304–344 Gye 344–346 Geunchogo 346–375 Geungusu 375–384 Chimnyu 384–385 Jinsa 385–392 Asin 392–405 Jeonji 405–420 Guisin 420–427 Biyu 427–455 Gaero 455–475 Munju 475–477 Samgeun 477–479 Dongseong 479–501 Muryeong 501–523 Seong 523–554 Wideok 554–598 Hye 598–599 Beop 599–600 Mu 600–641 Uija 641–660
Offisielle språk		Baekjespråk (del av Gammelkoreansk)
Religion		Buddhisme, Konfucianisme, Koreansk sjamanisme
Eksisterte		18 f.Kr. – 660
Baekje på Commons

Kongedømmet Baekje var et koreansk monarki som eksisterte mellom 18 f.Kr. og 660 og omfattet områder som i dag er en del av de sørkoreanske provinsene Jeolla og Chungcheong.

Baekje
Bronseforgylt røkelsesbrenner fra Baekje.
Hangul		백제
Hanja		百濟
Revidert romanisering		Baekje
McCune-Reischauer		Paekche

Baekje ble grunnlagt av Onjo, som var den tredje sønnen til Goguryeos grunnlegger Jumong, ved Wiryeseong (dagens Seoul). Det gikk under i 660, etter å ha blitt beseiret av en allianse mellom et annet koreansk monarki, Silla og Tang-Kina.

På høyden av sin makt på 400-tallet behersket Baekje hoveddelen av den vestlige Koreahalvøya, helt opp til Pyongyang og også noen kolonier i Kina. Baekje utviklet seg til en betydelig regional sjømakt, med politiske og handelsmessige forbindelser med både Japan og Kina.

Eksterne lenker

• (en) Three-Kingdom Era: Koreans bring culture to Japan The Korea Times 25. november 2011